Veiledning

Veiledning

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Høyere yrkesfaglig utdanning, nivå 5.1
    • Fagområde
      Ledelsesfag
    • Studieform
      Nettbasert med samlinger
    • Studieprogram
      Veiledning
    • Studiepoeng
      30
    • Studiested
      Kuben
    • Studieplanansvarlig
      Edutorium Admin
    • Start
      2024 Høst
  • Oppstart
  • Arkiv
Generelt om utdanningen

Formålet med utdanningen er å kvalitetssikre opplæring i bedrift gjennom å tilby en formalisert instruktøropplæring. Målet er at studenten skal kunne utvikle en reflektert holdning til egen veiledningspraksis som gir best mulig læringsutbytte for lærlingene innenfor alle fagretninger, styrker kvaliteten på arbeidsplassbasert opplæring og hever status for instruktører og faglige ledere som veileder lærlinger. 

Utdanningsdirektoratet arbeider med et nasjonalt løft for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen som skal sikre god kvalitet i alle ledd. Bakgrunnen for kompetanseheving for instruktører og faglige ledere i bedrift er nødvendig for å sikre kvalitet på arbeidsplassbasert opplæring.   

Fagopplæringen stiller krav til innhold, dokumentasjon og vurdering av den bedriftsbaserte fag- og yrkesopplæringen. Det stiller derfor krav til at instruktører og faglige ledere har tilstrekkelig kompetanse og kan se opplæringen i et helhetlig perspektiv. En utdanning for instruktører og faglige ledere i regi av fagskolen, hvor bransjene selv var med på utforming av denne studieplan. Kompetanseheving av instruktører og faglige ledere med forankring i praksis skal sikre nødvendig selvstendig yrkesrettet utdanning.   

 

Om studiet

Bakgrunn, formål og karrieremuligheter med fordypning VLÆR

Ved Fagskolen Oslo skal fagskoleutdanningen i «Veiledning av lærlinger – for instruktører og faglige ledere – med ansvar for opplæring i bedrift» gjelde den opplæring som foregår i bedrift.  I det følgende er begrepet lærling brukt som et samlebegrep for lærling, lærekandidat og andre som får opplæring i bedrift. Veiledning er den aktivitet som foregår i samspillet mellom instruktør/faglig leder og lærling for å sikre kvalitet i fag- og yrkesopplæringen med høyest mulig måloppnåelse.

Selvstendig yrkesrettet utdanning 

Arbeidet med veiledning av lærlinger i fag- og yrkesopplæringen må utføres på en måte som ivaretar lærlingens helhetlige opplæringssituasjon og vektlegger utvikling av kvalitet, profesjonalitet og refleksjon i praktisk yrkesutøvelse.    

Studiet er tilrettelagt etter voksenpedagogiske prinsipper, med utgangspunkt i studentaktive arbeidsmåter og læringsformer. Studiet tar sikte på å knytte veiledningsteori til yrkesrettet praksis. Studiet har derfor et hovedprosjekt som er beskrevet som en faglig fordypning i emne 4, der arbeidskravet er en fordypningsoppgave som dokumenterer et endrings/utviklingsarbeid som skal gjennomføres på egen arbeidsplass eller som hospitering. 

Målgruppe for utdanningen 

Målgruppen for utdanningen er personer som er, eller ønsker å bli instruktør eller faglig leder med ansvar for opplæring av lærlinger i bedrift.   

Fagskoleutdanning i” Veiledning av lærlinger – for instruktører og faglige ledere – med ansvar for opplæring i bedrift” gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Kompetanse etter endt utdanningen kan for eksempel benyttes i alle opplæringskontor eller bedrifter med ansvar for opplæring av lærlinger.  

Sentrale styringsdokumenter legger føringer for en satsing på kvalitet og kompetanseheving i fag- og yrkesopplæringen. Opplæringsloven gir føringer for fylkeskommunens ansvar for fag- og yrkesopplæring og veilednings- og oppfølgingsansvar overfor lærebedrifter.  

Prinsipper for opplæringen 

Instruktører og faglige lederes kompetanse og rolle er konkretisert slik: Som tydelige ledere skal de skape forståelse for formålet med opplæringen og stå fram som dyktige og engasjerte. De skal arbeide for at lærlingen utvikler interesse og engasjement i arbeidet og bidra til verdiskaping i bedriften. Den samlede kompetansen til veiledere/instruktører er sammensatt der faglig dyktighet, evne til å formidle faget, evne til å organisere læringsarbeidet og kunnskap om vurdering og veiledning står sentralt. Behov for kompetanse må hele tiden vurderes ut fra krav og forventninger i lov og forskrift inkludert læreplaner i fag og utvikling i fagene. Instruktører og faglige ledere skal kunne oppdatere og fornye sin faglige og pedagogiske kompetanse.  

Læringsutbytte

Yrkesutøvere med fagskole i” Veiledning av lærlinger” skal ha fått innsikt i lover og forskrifter som regulerer lærlingordningen, kommunikasjons- og veiledningsmetoder samt kunnskap om prinsipper for god dokumentasjons- og vurderingspraksis. Kandidaten skal kunne anvende verktøy for

kvalitetsutvikling og kartlegging, samt ulike veiledningsmetoder som kan bidra til lærlingers opplevelse av medvirkning, mestring og motivasjon. Etter endt studium skal kandidaten ha utviklet en etisk grunnholdning til egen rolle som veileder og kunne utføre veiledningsarbeidet i tråd med yrkespedagogiske prinsipper og utvikle relevante metoder og verktøy.  

Læringsutbytte for kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i de enkelte emnene er beskrevet under kapittel 6 i studieplanen. Fagskoleutdanningen i” Veiledning av lærlinger” bygger på et helhetlig menneskesyn, der grunnholdningene respekt, ansvarlighet og profesjonalitet står sentralt. Studiet vektlegger et læringsutbytte som skal utvikle studentens yrkesutøvelse i tråd med dette.

Studieplanen for «Veiledning av lærlinger for instruktører og faglige ledere med ansvar for opplæring i bedrift» har et omfang på 30 studiepoeng. Overordnet læringsutbyttebeskrivelse er tilpasset dette:

Kunnskaper

Studenten:

  • har innsikt i lov- og rammeverk som angår veileders rolle og krav til kvalitet i opplæring i bedrift.
  • forstår veileders rolle og oppgaver ut fra lærlingens læreforutsetninger, verdiskaping i bedriftens og samfunnets perspektiv
  • har kunnskap om begreper og prosesser knyttet til vurdering av og for læring samt gjennomgående dokumentasjon
  • har kunnskap om kommunikasjon og veiledningsmetoder i et yrkes pedagogisk perspektiv og om hvordan konflikter kan forebygges og håndteres
  • Kandidaten skal oppdatere sin veiledningskunnskap som angår veiledning av lærlinger, lærekandidater og andre som får opplæring i bedrift
Ferdigheter

Studenten:

  • kan anvende verktøy for kvalitetsutvikling og veiledningsmetoder etter yrkespedagogiske prinsipper
  • kan anvende kunnskap om kommunikasjon og samarbeid knyttet til veiledning av lærling i bedrift
  • kan anvende læreplanverket og vurderingsprinsipper for å lage opplæringsplaner, sette mål, vurdere og dokumentere opplæringen i bedrift
  • kan kartlegge lærlingens læreforutsetninger for deretter å identifisere behov for tiltak som bidrar til økt motivasjon og mestringsfølelse hos lærlingen
  • kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger knyttet til veiledning av lærlinger, lærekandidater og andre som får opplæring i bedrift
Generell kompetanse

Studenten:

  • har utviklet en etisk grunnholdning til egen rolle som veileder av lærlinger i bedrift
  • har forståelse for læreplanverket og vurderingsprinsipper knyttet til veiledning av lærlinger i egen bransje
  • kan utføre veiledningsarbeidet etter yrkespedagogiske og bransjeetiske prinsipper tilpasset lærlingens behov 
  • kan bygge relasjoner med instruktører i egen og andres bransje samt eksterne samarbeidspartnere
  • skal utvikle veiledningsmetoder og verktøy som er relevante for veiledning av lærlinger, lærekandidater og andre som får opplæring i bedrift 
Opptakskrav

For utfyllende regler se Lokal forskrift for Fagskolen Oslo - Kapittel 2

    1. Realkompetanse

Søker som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all relevant kompetanse en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring.

    1. Betinget opptak

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av påfølgende semester.

    1. Søkere med utenlandsk utdanning

Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de fellesfag tilsvarende VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.

    1. Relevante fag-/svennebrev

Alle utdanninger som er avsluttende med fag- eller svennebrev kan søke på dette studiet.

Organisering og oppbygging av studiet - fordeling av arbeidstimer

Studiet VEILEDNING av lærlinger, for instruktører og faglig ledere i bedrift har et omfang på 30 studiepoeng. Det samme time antall for de som går nettbasert studium uten samlinger, men øktene er kortere. Her egen tidsplan, men samme faglige innhold. Den indre sammenhengen i utdanningen framgår av beskrivelsen av gjennomføringsmodell, undervisningsformer og læringsaktiviteter.

Arbeidet med veiledning av lærlinger i fag- og yrkesopplæringen må utføres på en måte som ivaretar lærlingens helhetlige opplæringssituasjon og vektlegger utvikling av kvalitet, profesjonalitet og refleksjon i praktisk yrkesutøvelse.  Studenten har selv ansvar for å søke veiledning. 

Underviser har ansvar for å gjennomføre kvalitativ veiledning individuelt eller i grupper.

Studiet er tilrettelagt etter voksenpedagogiske prinsipper, med utgangspunkt i studentaktive arbeidsmåter og læringsformer.

Studiet tar sikte på å knytte veiledningsteori til yrkesrettet praksis. Studiet har derfor et hovedprosjekt som er beskrevet som en faglig fordypning i emne 4, der arbeidskravet er en fordypningsoppgave som dokumenterer et endrings-/utviklingsarbeid som kan gjennomføres på egen arbeidsplass eller som hospitering.

Hver samling gjennomføres over 3 dager av 8 timer per dag, totalt 24 timer.

Emne 1: 24 undervisningstimer, hvorav 2 uketimer legges til begynnelsen av neste samling for gjennomgang av arbeidskrav). 6 timer IKT innføringskurs. 

Emne 2: 24 undervisningstimer, hvorav 2 uketimer legges til begynnelsen av neste samling for gjennomgang av arbeidskrav. 

Emne 3: 32 undervisningstimer, hvorav 8 uketimer legges til begynnelsen av neste samling for gjennomgang av arbeidskrav. 

Emne 4: 16 undervisningstimer og eksamen 10 timer

Veiledning mellom samlingene

Emne 1: Minimum en individuell veiledningstime per student samt 28 veiledningstimer ovf. basisgrupper (4 timer per uke mellom samling 1 og 2) og 28 nettbaserte veiledningstimer.

Emne 2: Minimum en individuell veiledningstime per student samt 28 veiledningstimer ovf. basisgrupper (4 timer per uke mellom samling 2 og 3) og 28 nettbaserte veiledningstimer.

Emne 3: Minimum en individuell veiledningstime per student samt 36 veiledningstimer ovf. basisgrupper (4 timer per uke mellom samling 3 og 4) og 36 nettbaserte veiledningstimer.

Emne 4: Minimum to individuelle veiledningstimer per student samt 44 veiledningstimer ovf. basisgrupper (4 timer per uke mellom samling 4 og eksamen) og 44 nettbaserte veiledningstimer. 

Emnekode

Emnenavn

Studiepoeng

Lærerstyrt aktivitet/ undervisning

Veiledning

Selvstudium

SUM

timer

10AL03A

Veileders rolle og oppgaver

 

6

 

30

 

57

 

78

 

165

10AL03B

Læreplanverket, vurdering og dokumentasjon

6

 

24

 

57

 

78

 

159

10AL03C

Veiledning i praksis

 

8

 

32

 

73

 

105

 

210

10AL03D

Faglig Fordypning og Eksamen

 

10

 

26

 

90

 

150

 

266

 

SUM

30

112

277

411

800

Studiemodeller
Veiledning
Arbeidsformer og læringsaktiviteter

Læringsformene skolen benytter skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå best mulig læringsutbytte. Læringsaktivitetene skal gi trening i å søke kunnskap og utvikle evne til kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.

Bruk av ulike læringsformer skal legge til rette for:

  • aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
  • arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
  • fagforståelse og refleksjon over egen praksis som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
  • studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
  • tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt

Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.

    1. Ansvar for egen læring:

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.

    1. Veiledning

Veiledning blir gitt både individuelt og i gruppe, og foregår lærerstyrt i samlingene for at studentene kan gjennomføre sine oppgaver og nå sine læringsmål. Veiledningen blir gitt muntlig i samlingene. Mellom samlingene blir individuell veiledning gitt på digitale plattformer etter den enkelte students behov.

Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Det er derfor et arbeidskrav at studenten skal levere et refleksjonsnotat etter å ha fullførte et emne.

    1. Selvstudium

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.

    1. Lærerstyrt undervisning og forelesninger

I hvert emne organiseres det lærerstyrt undervisning/forelesninger. Dette kan gjennomføres samlingsbasert eller nettbasert. Hensikten er å presentere et tema for videre praksisorientert arbeid. Det skal det vekke interesse, sammenfatte et tema og lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema.

    1. Basisgrupper/kollegagrupper

Arbeidsformen skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing i samarbeid med medstudenter i grupper.

    1. Digital læringsplattform

Fagskolen anvender det til enhver tid gjeldende system for LMS (Learning Management System) som læringsplattform, og studentene benytter skolens og eget IKT-utstyr i undervisningen og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere, veiledere, innleveringer, utveksling av dokumenter, tilgang til ulike læringsressurser som artikler, nettsteder, gruppesamarbeid etc. foregår på relevante digitale plattformer.

Innlevering av oppgaver, veiledning og underveisvurdering skjer i plattformen. Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen.  Lærers responstid på henvendelser er en virkedag.

Studentene læres opp til å være nettstudenter og aktive brukere av plattformen. Innledningsvis i første samling undervises det og gis praktiske øvelser i studieteknikk og bruk av digital læringsplattform.

    1. Problembasert læring og prosjektarbeid

Problembasert læring (PBL) er en læringsform innen prosjektbasert undervisning som innebærer et samarbeid mellom veileder/lærer og student, og som skal gi økt forståelse for egen læring og faglig tilnærming. PBL tar utgangspunkt i et bestemt problem eller utfordring. Pedagogisk entreprenørskap er et eksempel på PBL og er en tverrfaglig læringsform. Selve kjernen ligger i det å ha evnen til å se løsninger ut fra bredden i ens eget erfaringsgrunnlag og kunne anvende dette i nye sammenhenger. Formålet er å knytte undervisningen og fagstoff nærmere studentenes yrkespraksis. Det sentrale i PBL er ikke selve løsningen, men metoden som tas i bruk for å komme frem til svaret.I dette studiet er prosjekt kalt: «Arbeidskrav» og er beskrevet under hvert emne. I emne 4 er det faglig fordypning etter Yrkesrettet Utviklingsarbeid med Aksjonsforskning (YUP) på egen arbeidsplass

    1. Teori i praksis 

Studier av teori har til hensikt å gi studenten kunnskaper som er nødvendig for at han/hun skal utvikle ferdigheter innen fagområdet. Formålet er også å utvikle holdninger til egen yrkesutøvelse gjennom en refleksjon rundt forholdet mellom teori og praksis. Emnene i studiet er valgt i tråd med dette. Kunnskaper om lov- rammeverk, vurderingspraksis, veileders rolle, kommunikasjon og er vektlagt i de to første emnene og veiledningsmetoder i det tredje.  Ferdigheter og holdninger kommer til uttrykk i arbeidskravene til hvert emne. Siste emnet er en fordypningsoppgave der studenten formulerer problemstilling knyttet til øvrige emner i studieplanen.

  1. Presentasjoner

I Emne 3 er det individuell presentasjon om kommunikasjonsteorier, utarbeidet i basis gruppene. Denne skal presenteres for klassen.

  1. Andre arbeidsformer

Dialogbasert undervisning med refleksjon.
Øvelser i praktisk veiledning
Refleksjonsnotat er obligatorisk etter hvert emne (Se vedlegg)

For å sikre fagskoleutdanningens yrkesretting, kan skolen inngå avtale med ansatte fra ulike praksisfelt som eksterne forelesere i ulike emner. Foreleserne samarbeider med lærerne. 

Vurdering

Fagskolestudiet i VEILEDNING av lærlinger, for instruktører og faglig ledere i bedrift benytter bokstavkarakter på en skala fra A til F som vurderingsuttrykk. Se tabellen nedenfor.

Karakterskala med generell beskrivelse

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

 

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg.

Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon.

Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.

Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.

Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.

Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.

Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Kriterier for vurdering av arbeidskravene

Vurderingskriteriene skal sikre rettferdighet og en vurdering som er faglig begrunnet. Kriteriene skal være en støtte for studentene når de arbeider med egne besvarelser, eller eventuelt gir respons til medstudenter.

Arbeidskravene og fordypningsoppgaven vurderes i forhold kriteriene 1 - 6 nedenfor:

Kriterier

Krav

1. Faglig profil

Besvarelsen skal vise praktiske arbeidsoppgaver belyst og faglig begrunnet med relevant teori. Studenten skal beskrive egne funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger i yrkesutøvelsen. 

2. Kunnskap

Besvarelsen viser at studenten kan finne frem i relevant litteratur og vise forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis. 

3. Metodisk redegjørelse

Studenten skal vise selvstendig bruk av relevante kilder og utøve nødvendig kildekritikk. Besvarelsen må ivareta etiske retningslinjer som for eksempel anonymisering av data.

4. Utforming

Besvarelsen skal ha god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med generelle retningslinjer for oppgaveskriving. Litteratur refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i egen litteraturliste.

5. Selvstendighet og drøfting

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og begrunnelser slik at problemstillingen behandles saklig og kritisk. Besvarelsen skal vise evne til å analysere, drøfte og tolke på bakgrunn av faglige og etiske vurderinger.

Sammenheng mellom teori og praksis skal belyses ved hjelp av praksiseksempler. 

6. Oppgavelikhet

 

Besvarelsen må ikke ha stor likhet med andre besvarelser, eller annet publisert materiale. 

Prosjektoppgaven eller fordypningsoppgaven utgjør i hovedsak den skriftlige delen av utdanningens avsluttende eksamen. Den er obligatorisk og gjennomføres individuelt. Erfaringer fra egen arbeidssituasjon/hospitering skal knyttes til fordypningsoppgaven. Innen fastsatt tidspunkt må studenten ha levert forslag til fremdriftsplan med foreløpig problemstilling, metodevalg og litteratur. Dette godkjennes av veileder innen 14 dager. Besvarelsen innleveres til fastsatt tid før muntlig eksamen.

Regler og vilkår for eksamen

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 6 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-04-02-762#KAPITTEL_6

  • Vilkår for å avlegge eksamen skal fremgå av eksamensplan. Denne offentliggjøres senest 6 uker før eksamen på skolens læringsplattform og/eller hjemmeside.
  • For å kunne avlegge eksamen må alle emner i studiet være bestått/godkjent.
  • Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for den enkelte eksamensavvikling.
  • Krav om obligatorisk fremmøte til undervisning, gruppesamlinger og obligatoriske arbeidskrav fremgår av studieplanen.
  • Studentavgift for gjeldende skoleår skal være betalt innen 01.10. Slutter studenten studiene etter 01.10, kan studenten ikke kreve studentavgiften tilbakebetalt.
  • Studenter som er tatt opp til et studieprogram blir automatisk oppmeldt til eksamen.
  • Ved mistanke om fusk eller forsøk på fusk, gjelder § 8.3 i fagskolens forskrift.
  • Vurdering av muntlig prestasjon eller lignende som ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages, jfr. 9-3 pkt. 1 i fagskolens forskrift, og Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 22.
Evaluering av studiet

For utfyllende informasjon se skolens kvalitetssikringssystem på hjemmesiden under fanen «om skolen». https://fagskolen-oslo.no/

Tilbakemelding om utdanningskvaliteten fra relevante aktører er et grunnleggende element i systemet for kvalitetssikring. Skolen innhenter informasjon om studietilbudet fra studentene gjennom Studiebarometeret.  Det er en nettbasert portal for en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst og gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skolen innhenter også informasjon fra undervisningspersonalet, sensorene (sensorrapport), tidligere studenter og fagutvalg. Underveisevalueringer benyttes for å kunne gjøre raske justeringer i pågående utdanninger.

Dokumentasjon
    1. Vitnemål

Vitnemål utstedes for fullført og bestått studium. Vitnemålet dokumenterer det overordnede læringsutbyttet og emner som inngår i utdanningen, vurderingen som er oppnådd, og antall studiepoeng for det enkelte emne.

    1. Karakterutskrift

En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser emnekarakterer og eksamener.

    1. Godskriving og fritak

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-04-02-762#KAPITTEL_2

Søknad om godskriving eller fritak må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.

Utgifter

Alle utdanningene ved Fagskolen Oslo er gratis for deg som student. Du dekker kun utgifter til Studentavgift (som bl.a. inneholder medlemskap i SiO, kopipenger, etc.), læremidler og egen PC. Alle studiene er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Lånekassen