Læringsformene skolen benytter skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå best mulig læringsutbytte. Læringsaktivitetene skal gi trening i å søke kunnskap og utvikle evne til kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.

Bruk av ulike læringsformer skal legge til rette for:

• aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
• arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
• fagforståelse og refleksjon over egen praksis som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
• studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
• tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt

Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.

1. 1. Ansvar for egen læring:

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.

1. 2. Veiledning

Veiledning blir gitt både individuelt og i gruppe, og foregår lærerstyrt i samlingene for at studentene kan gjennomføre sine oppgaver og nå sine læringsmål. Veiledningen blir gitt muntlig i samlingene. Mellom samlingene blir individuell veiledning gitt på digitale plattformer etter den enkelte students behov.

Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Det er derfor et arbeidskrav at studenten skal levere et refleksjonsnotat etter å ha fullførte et emne.

1. 3. Selvstudium

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.

1. 4. Lærerstyrt undervisning og forelesninger

I hvert emne organiseres det lærerstyrt undervisning/forelesninger. Dette kan gjennomføres samlingsbasert eller nettbasert. Hensikten er å presentere et tema for videre praksisorientert arbeid. Det skal det vekke interesse, sammenfatte et tema og lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema.

1. 5. Basisgrupper/kollegagrupper

Arbeidsformen skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing i samarbeid med medstudenter i grupper.

1. 6. Digital læringsplattform

Fagskolen anvender det til enhver tid gjeldende system for LMS (Learning Management System) som læringsplattform, og studentene benytter skolens og eget IKT-utstyr i undervisningen og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere, veiledere, innleveringer, utveksling av dokumenter, tilgang til ulike læringsressurser som artikler, nettsteder, gruppesamarbeid etc. foregår på relevante digitale plattformer.

Innlevering av oppgaver, veiledning og underveisvurdering skjer i plattformen. Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen.  Lærers responstid på henvendelser er en virkedag.

Studentene læres opp til å være nettstudenter og aktive brukere av plattformen. Innledningsvis i første samling undervises det og gis praktiske øvelser i studieteknikk og bruk av digital læringsplattform.

1. 7. Problembasert læring og prosjektarbeid

Problembasert læring (PBL) er en læringsform innen prosjektbasert undervisning som innebærer et samarbeid mellom veileder/lærer og student, og som skal gi økt forståelse for egen læring og faglig tilnærming. PBL tar utgangspunkt i et bestemt problem eller utfordring. Pedagogisk entreprenørskap er et eksempel på PBL og er en tverrfaglig læringsform. Selve kjernen ligger i det å ha evnen til å se løsninger ut fra bredden i ens eget erfaringsgrunnlag og kunne anvende dette i nye sammenhenger. Formålet er å knytte undervisningen og fagstoff nærmere studentenes yrkespraksis. Det sentrale i PBL er ikke selve løsningen, men metoden som tas i bruk for å komme frem til svaret.I dette studiet er prosjekt kalt: «Arbeidskrav» og er beskrevet under hvert emne. I emne 4 er det faglig fordypning etter Yrkesrettet Utviklingsarbeid med Aksjonsforskning (YUP) på egen arbeidsplass

7. 8. Teori i praksis 

Studier av teori har til hensikt å gi studenten kunnskaper som er nødvendig for at han/hun skal utvikle ferdigheter innen fagområdet. Formålet er også å utvikle holdninger til egen yrkesutøvelse gjennom en refleksjon rundt forholdet mellom teori og praksis. Emnene i studiet er valgt i tråd med dette. Kunnskaper om lov- rammeverk, vurderingspraksis, veileders rolle, kommunikasjon og er vektlagt i de to første emnene og veiledningsmetoder i det tredje.  Ferdigheter og holdninger kommer til uttrykk i arbeidskravene til hvert emne. Siste emnet er en fordypningsoppgave der studenten formulerer problemstilling knyttet til øvrige emner i studieplanen.

9. Presentasjoner

I Emne 3 er det individuell presentasjon om kommunikasjonsteorier, utarbeidet i basis gruppene. Denne skal presenteres for klassen.

10. Andre arbeidsformer

Dialogbasert undervisning med refleksjon.
Øvelser i praktisk veiledning
Refleksjonsnotat er obligatorisk etter hvert emne (Se vedlegg)

For å sikre fagskoleutdanningens yrkesretting, kan skolen inngå avtale med ansatte fra ulike praksisfelt som eksterne forelesere i ulike emner. Foreleserne samarbeider med lærerne.