Studiets varighet og omfang

Forskerutdanningen er lagt opp slik at den skal kunne fullføres innen normert tidsramme som er tre års fulltidsstudium (180 studiepoeng). Ett års heltidsstudium svarer til om lag 1800 timers arbeidsinnsats. For kandidater som tilsettes i stipendiatstillinger i en fireårsperiode med 25 % annet karrierefremmende arbeid, fordeles doktorgradsstudiet over de fire årene.

Doktorgradsstudiet har en opplæringsdel som inneholder emner tilsvarende 30 studiepoeng.

Innhold, oppbygging og organisering

Doktorgradsutdanningen omfatter:

• et selvstendig forskningsarbeid under veiledning
• en opplæringsdel som også omfatter faglig formidling
• deltakelse i aktive forskermiljøer­ – lokalt, nasjonalt og internasjonalt
• doktorgradsprøver (prøveforelesning og disputas)

Oppbyggingen av programmet ivaretar både bredde og fordypning. Opplæringsdelen ivaretar breddeperspektivene gjennom obligatoriske emner og kandidatenes arbeid med emnene (litteraturstudier og emnenes arbeids- og vurderingsformer). De obligatoriske emnene gir innsikt i sentrale vitenskapsteoretiske og forskningsmetodologiske emner, i forskningsetiske problemstillinger og i et utvalg tematiske innganger som belyser ph.d.-programmets teoretiske perspektiver. Opplæringsdelen gir også erfaring med akademisk skriving på doktorgradsnivå og faglig formidling til ulike grupper gjennom både selvstendig arbeid og samarbeid.

Tematisk, teoretisk og metodisk fordypning ivaretas først og fremst gjennom arbeidet med avhandlingen og de avsluttende doktorgradsprøvene. Kandidatens fordypning understøttes av blant annet veiledning på avhandlingsarbeidet, inklusiv søk og bruk av forskningslitteratur, arbeid med forskningsetiske problemstillinger og fagspesifikke krav til akademisk tekst. Andre deler av doktorgradsprogrammet som understøtter fordypning, er emner i opplæringsdelen, kandidatens arbeid med å presentere eget arbeid i ulike fora, erfaringene fra midtveis- og sluttlesing samt deltakelse i forskergruppe og nasjonale og internasjonale nettverk.

Gjennom hele doktorgradsutdanningen skal ph.d.-kandidaten ha tilgang til karriereveiledning.

Om arbeidet med avhandlingen

Krav til selvstendig arbeid

Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder innen fagområdet. Arbeidet med avhandlingen utgjør 2,5 års fulltidsstudium. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. Arbeidet med avhandlingen foregår under individuell veiledning. Avhandlingen kan skrives som monografi eller være artikkelbasert. Krav til avhandlingen er nærmere beskrevet i Forskrift for graden ph.d. ved Høgskolen i Innlandet og Supplerende retningslinjer for Ph.d.  i utdanningsvitenskapelige fag.

Deltakelse i aktivt forskningsmiljø

Doktorgradskandidaten får tildelt en hovedveileder og en eller flere medveiledere. Hovedveileder skal normalt være tilsatt ved fakultetet. Doktorgradsstipendiatene skal ha jevnlig kontakt med sine veiledere og ta del i et aktivt forskningsmiljø. Ved fakultetet inngår stipendiatene i en forskergruppe. Gjennom veilederteamet og forskergruppen skal stipendiatene også bli del av relevante nasjonale og internasjonale nettverk og legge fram arbeidet i ulike nettverksarrangementer.

Også fellesskapet med de andre ph.d.-kandidatene på programmet er en viktig del av det å delta i et aktivt forskningsmiljø. Ph.d.-programmet har et eget stipendiatforum der nye stipendiater inviteres inn i et sosialt fellesskap samtidig som forumet arrangerer seminarer som adresserer ulike faglige temaer relevante for avhandlingsarbeidet og videre karriere.

Arbeid med kvalitet i avhandlingen

Jevnlig veiledning er en helt sentral del av arbeidet med kvalitet i avhandlingsarbeidet. Stipendiat og hovedveileder rapporterer halvårlig om framdrift til ph.d.-utvalget. Midtveisevaluering og sluttevaluering (90 %) er sentrale milepæler i den enkelte ph.d.-kandidatens læring og bidrar til kvalitetssikringen. I disse evalueringene leser en ekstern fagperson tekstutkast. Ekstern vil si utover ph.d.-studentens veilederteam, normalt en UINN-intern midtveisleser og en UINN-ekstern sluttleser. Kandidatenes arbeid framlegges videre i den lokale forskergruppen, på nasjonale og internasjonale forskningskonferanser og i ulike forskernettverk. Arbeid med forskningsetiske spørsmål inngår i veiledningen, men tematiseres også i alle emner i opplæringsprogrammet, i et eget kurs ved oppstarten og ved at stipendiaten legger fram forskningsdesign og forskningsetiske refleksjoner i sin forskergruppe før datainnsamling igangsettes.

Opplæringsdelen

Oppbygging

Opplæringsprogrammet har en obligatorisk del på 22 studiepoeng, mens åtte studiepoeng velges i samråd med hovedveileder. Ph.d.-kandidaten kan velge blant de valgemnene høgskolen tilbyr, eller blant aktuelle forskerkurs ved andre høyere utdanningsinstitusjoner akkreditert for ph.d.-utdanning, nasjonalt eller internasjonalt. Det søkes da om innpass for en del av opplæringsprogrammet.

Valgemner tilbys under forutsetning av at det er tilstrekkelig antall påmeldte. Hvis det ikke er tilfelle, og hvis det ikke tilbys tilsvarende emner ved andre institusjoner, kan den enkelte doktorgradskandidat i samråd med hovedveileder legge opp et lesekurs. Et lesekurs er et veiledet selvstudium med pensum som er relevant for hver enkeltes faglige spesialisering og fordypning. For lesekurs er pensum og essayet noe utvidet sammenliknet med andre valgbare emner. Muligheten til å ta lesekurs skal godkjennes i hvert enkelt tilfelle av studieansvarlig. Hver doktorgradskandidat kan bare få godkjent ett lesekurs.   

Opplæringsdelens hovedområder

Opplæringsdelen består av følgende hovedområder:

Emnegruppene omtales nærmere under avsnittet Emneplaner.