PHD2PRLU Ph.d. i profesjonsrettede lærerutdanningsfag (PROFF)
Ph.d. i profesjonsrettede lærerutdanningsfag (PROFF)
- Studiepoeng180
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsspråkNorsk/Engelsk
- UndervisningsstedHamar, Lillehammer
3. syklus/doktorgradsnivå. Fullført ph.d-utdanning gir rett til graden Philosophiae doctor.
På HINNs nettsider finner du mer informasjon om ph.d. i profesjonsrettede lærerutdanningsfag.
Forskerutdanningen er lagt opp slik at den skal kunne fullføres innen normert tidsramme som er tre års fulltidsstudium. For kandidater som tilsettes i stipendiatstillinger i en fireårsperiode med 25 % arbeidsplikt, fordeles doktorgradsstudiet over de fire årene.
Doktorgradsutdanningen omfatter:
- Gjennomføring av et selvstendig forskningsarbeid under veiledning
- En godkjent opplæringsdel som også omfatter faglig formidling
- Deltakelse i aktive forskermiljøer, nasjonalt og internasjonalt
- Doktorgradsprøver (prøveforelesning og disputas)
Mer informasjon om doktorgraden finnes i PROFFs studieplan.
I denne doktorgradsutdanningen utvikles ny kunnskap om utdanning og læring. Lærerutdanningsfagene er flerfaglige i den forstand at de integrer disiplinfaglig, fagdidaktisk og utdanningsvitenskapelig teorier og metodologier.
Et forskningstyngdepunkt i programmet er humanistiske lærerutdanningsfag (musikk, norsk, engelsk og KRLE) og pedagogikk.
Stipendiatenes prosjekter springer ut av problemstillinger som utforsker temaer relevante for lærerutdanning eller for profesjonspraksiser i barnehager, skole, voksenopplæring, høyere utdanning og kulturskoler. På tvers av de ulike områdene er tematikker knyttet til mangfold, inkludering og likeverd sentrale.
Ph.d.-programmets formål er å bidra til å styrke det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for lærerutdanningene og profesjonspraksiser. På denne måten understøtter ph.d.-programmet fakultetets egne utdanninger og bidrar samtidig til nasjonal og internasjonal utdanningsvitenskapelig forskning. Gjennom programmet styrkes også tverrvitenskapelige samarbeid om lærerutdanningsfagene og om temaer på tvers av barnehagen og skolens arbeidsområder som bærekraft og digitalisering.
Programmet er akkreditert av NOKUT og ble etablert i 2012. Fagmiljøet som underviser og veileder på programmet, består av mer enn 20 professorer og 20 førsteamanuensiser. Alle stipendiatene er tilknyttet en av fakultetets forskergrupper. Forskergruppene forvalter flere større forskningsprosjekt med internasjonalt samarbeid.
Læringsutbytte
Læringsutbyttet til kandidater som har fullført ph.d. i profesjonsrettede lærerutdanningsfag er resultat av arbeidet med avhandlingen, opplæringsdelen, deltakelse i et aktivt forskningsmiljø og de avsluttende doktorgradsprøvene (prøveforelesning og disputas).
Læringsutbyttet er beskrevet i overensstemmelse med ph.d. (3. syklus) i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet i 2009 og seinere innlemmet som syklus 8 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring.
En kandidat med fullført doktorgradsstudium skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har gjennom eget forskningsarbeid gitt et vesentlig bidrag til utvikling av ny kunnskap av betydning for profesjonsrettede lærerutdanningsfag og kan bidra til utvikling av kunnskap, teorier og metoder innenfor fagområdet
- har omfattende systematisk kunnskap på høyeste internasjonale nivå innenfor forskningsområdet
- har systematisk kunnskap om og kan vurdere metodebruk, forskningsdesign og sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner som grunnlag for forskning og utviklingsarbeid innenfor profesjonsrettede lærerutdanningsfag
Kandidaten
- kan selvstendig, og i samarbeid med andre, formulere problemstillinger, designe, igangsette og gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå
- kan vurdere og kritisk analysere teorier og metoder innenfor fagområdet og på et vitenskapelig grunnlag utfordre etablert kunnskap og praksis
Kandidaten
- kan gjennomføre forskning med høy grad av etisk bevissthet og faglig integritet
- kan formidle forskningsresultater gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale publiseringskanaler og delta i faglige diskusjoner nasjonalt og internasjonalt
- kan formidle forskning til ulike brukergrupper og bidra til å utbre forståelse for bruk av vitenskapelige metoder og resultater, særlig innenfor utdanningssektoren
- kan vurdere, ta initiativ til og drive forskningsbaserte innovasjonsprosesser
- kan samarbeide med andre om utvikling og gjennomføring av komplekse tverrfaglige forsknings- og utviklingsprosjekter
Arbeids- og undervisningsformer i opplæringsdelen
Seminaret er den sentrale arbeids- og undervisningsformen i opplæringsdelen. Seminarene skjer normalt som fysiske seminarer, men emner kan også gjennføres digitalt helt eller delvis. Seminarene inneholder forelesninger men også faglige diskusjoner og kritiske refleksjoner. Arbeidet med emnene forutsetter en høy grad av egeninnsats av ph.d.-stipendiatene.
Krav til selvstendig arbeid
Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder innen fagområdet. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. Arbeidet med avhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Doktorgradsstudenten skal ha jevnlig kontakt med sine veiledere og skal inngå i et aktivt forskningsmiljø. Avhandlingen kan skrives som monografi eller være artikkelbasert. Krav til avhandlingen er beskrevet i Forskrift for graden ph.d. ved Høgskolen i Innlandet og i Supplerende retningslinjer for ph.d. i profesjonsrettede lærerutdanningsfag.
Ph.d.-programmet er et tilbud om forskerutdanning som retter seg mot kandidater fra fagdidaktiske og pedagogiske mastergradsstudier, kandidater som har pedagogiske profesjonsutdanninger med integrert mastergrad, samt for lærerutdanningskandidater med master i for eksempel engelsk språk, nordisk språkvitenskap, norsk som andrespråk, litteraturstudier, musikkvitenskap eller pedagogikk.
På HINNs nettsider finner du studieplanen for PROFF som beskriver doktorgradsprogrammet i detalj.
Opptakskrav
For å bli tatt opp på doktorgradsprogrammet må søkeren normalt ha:
A. Lærerutdanning og mastergrad (hovedfag) i ett av programmets fagområder
Eller
B. Mastergrad (hovedfag) i pedagogiske fag (for eksempel master i tilpasset opplæring, pedagogikk eller spesialpedagogikk) eller i fagdidaktikk med fordypning i ett av lærerutdanningsfagene som inngår i programmet.
På HINNs nettsider finnes det mer informasjon om oppktakskrav og hvordan man søker.
Nærmere regler for opptak er beskrevet i Forskrift for graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Innlandet og Supplerende retningslinjer for ph.d. i profesjonsrettede lærerutdanningsfag.
Arbeid med internasjonalisering i tilknytning til ph.d.-programmet tar mange former. Forskergruppene og veilederteamenes internasjonale arbeid er grunnleggende både for å invitere stipendiater inn i internasjonale nettverk, men også i kraft av at man inviterer gjesteforskere og arrangerer seminarer og konferanser på campus. Flere forskergrupper har internasjonale professor-II-stillinger tilknyttet seg.
Det er om lag 40 professorer og førsteamanuensiser fra fakultetets fagmiljø som bidrar aktivt i ph.d.-programmet gjennom veiledning, undervisning og vurdering. Både vitenskapelig ansatte og stipendiater har tilhørighet i en av fakultetets forskergrupper, til forskningssenteret Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SEPU) eller til Senter for samarbeidslæring for bærekraftig utvikling (CCL).
På HINNs nettsider kan du lese mer om fagmiljø og faglige nettverk.
Ph.d.-programmet finansieres gjennom utlyst stipendiatstilling eller annen ekstern finansiering, f.eks. offentlig sektor ph.d. Merk at søknader må være fullfinansiert for at de skal vurderes for opptak.
Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:
- godkjent vitenskapelig avhandling
- godkjent gjennomføring av opplæringsdelen
- godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
- godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)