BABLU Bachelor - Barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert
Bachelor - Barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert
- Studiepoeng180
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedHamar
Fullført studium gir tittelen Bachelor - barnehagelærer. Studiet går på deltid og er normert til fire år (180 studiepoeng). Studiet er nett- og samlingsbasert med inntil åtte obligatoriske samlinger hvert studieår, på studiested Hamar. Samlingene går over 2-3 dager første, andre og tredje studieår og 4-5 dager fjerde studieår.
Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) er et studietilbud til de som arbeider i barnehage og som ønsker å øke kompetansen sin gjennom å kombinere studier og arbeid. Arbeidsplassen er en viktig læringsarena i utdanningen, og studenten må ha et ansettelsesforhold i minst 40% stilling i barnehage gjennom hele studietiden.
Faglig innhold
Barnehagelærerutdanningen er en pedagogisk lederutdanning. Det faglige innholdet er knyttet til barnehagelæreres profesjonsutøvelse i barnehagen. Pedagogikk er et sentralt og sammenbindende fag og pedagogisk kunnskap inngår i hele utdanningen. Alle kunnskapsområdene er profesjonsrettede og integrerer på ulike måter, og i ulik grad, relevant pedagogisk, faglig og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens gjeldende rammeplan. Hvert kunnskapsområde belyses med fagstoff fra ulike fagområder, og oppfyller samlet læringsutbyttebeskrivelsene i studieplanen. Studentene får egen vurdering i hvert kunnskapsområde.
Enkelte sentrale tema er gjennomgående i hele utdanningen og går på tvers av kunnskapsområdene. Dette gjelder mangfold og likeverd, urfolksperspektiv og samisk kultur, barn med behov for særskilt omsorg og oppfølging, livsmestring og helse, profesjonsfaglig digital kompetanse og bærekraft. Temaene inngår på ulik måte i de ulike kunnskapsområdene, som beskrevet nedenfor.
Gjennomgående temaer
- Mangfold og likeverd
Mangfold omfatter forhold som flerkulturalitet, sosial ulikhet, særskilte behov for omsorg og oppfølging, likestilling, kjønn, etnisitet, religion og livssyn. Likeverd er et tema som behandles i ulike sammenhenger, bl.a. knyttes det til tema om etikk og barns medvirkning. Mangfold og likeverd berøres i alle kunnskapsområdene.
- Urfolksperspektivet og samisk kultur
Utdanningen legger til grunn en bred definisjon på urfolksperspektiv, og i den sammenheng legges det særskilt vekt på norsk kontekst og samiske forhold. Samisk kultur inngår i alle kunnskapsområder.
- Barn med behov for særskilt omsorg og oppfølging
Barnehagelærerutdanningen legger vekt på god innsikt i barns utvikling og ulike livsvilkår for barn. Barnehagelæreres arbeid skal favne barn i ulike aldre og med ulike behov, uttrykksformer, interesser, forutsetninger og kulturell og sosial bakgrunn. Utdanningen tar opp aktuelle muligheter og utfordringer knyttet til det økende mangfoldet i dagens barnehage, og kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner er et tema som inngår i flere kunnskapsområder. Samarbeid med eksterne instanser og tverretatlig samarbeid inngår også i utdanningen.
- Barns livsmestring og helse
De nasjonale retningslinjene og barnehagens rammeplan vektlegger barns livsmestring og helse. Utdanningen har et utvidet perspektiv på barns livsmestring og helse, både individperspektiv, gruppeperspektiv og samfunnsperspektiv. Utdanningen belyser barns livsmestring i et bredt perspektiv, med ulike faglige og teoretiske tilnærminger i flere kunnskapsområder, gjennom for eksempel helse-, relasjons- og vennskapsperspektiv.
- Profesjonsfaglig digital kompetanse, herunder digital dømmekraft
Profesjonsfaglig digital kompetanse er en integrert del av utdanningen og inngår både som praktiske ferdigheter og med teoretiske perspektiv. En barnehagelærer skal inneha profesjonsfaglig digital kompetanse, blant annet gjennom å tilegne seg, bearbeide og produsere informasjon og kommunisere i digitalt format. Utdanningen vektlegger innsikt i perspektiver på digital utvikling og digitale mediers betydning og funksjon i dagens samfunn, herunder også etisk problemstillinger knyttet til digital dannelse og deltakelse i det digitale og demokratiske samfunnet. Utdanningen skal bidra til at studenten kan vurdere kritisk hvordan den digitale utviklingen endrer og utvider det pedagogiske arbeidet med barn, samt utøve digital og kritisk pedagogisk dømmekraft i digitale læringsprosesser som omfatter barn.
- Bærekraft
Bærekraft og bærekraftig utvikling handler om likeverd, helse, ansvarlig forbruk, rettferdighet, redusering av ulikheter, solidaritet, å ta vare på miljøet og mangfoldet i verden, helse, likestilling, etiske relasjoner med hverandre og omverdenen. Bærekraftig utvikling knyttes videre både til politiske, økonomiske, økologiske, sosiale og kulturelle dimensjoner. Alle kunnskapsområdene i utdanningen tematiserer bærekraft og bærekraftig utvikling.
Studiemodell
Studiet er organisert i 6 kunnskapsområder (emner), en forsterkning, en fordypning og en bacheloroppgave:
|
|
Barns utvikling, lek og læring BULL1 |
20 studiepoeng |
|
|
Samfunn, religion, livssyn og etikk SRLE |
20 studiepoeng |
|
|
Språk, tekst og matematikk STM |
20 studiepoeng |
|
|
Kunst, kultur og kreativitet KKK |
20 studiepoeng |
|
|
Natur, helse og bevegelse NHB |
20 studiepoeng |
|
|
Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid LSU |
15 studiepoeng |
|
Forsterkning |
Barns utvikling, lek og læring BULL2 |
20 studiepoeng |
|
Fordypning: |
2 - 4 valgmuligheter |
30 studiepoeng |
|
Bacheloroppgave: |
Profesjonsrettet |
15 studiepoeng |
Studentene skal gjennomføre 100 dager praksis i barnehage, hvorav 5 dager har fokus på overgang barnehage/skole. Praksis er integrert i alle kunnskapsområder. 75 dager praksis gjennomføres over de tre første studieårene, og de gjenværende 25 dagene med praksis gjennomføres i fjerde studieår. I første og i fjerde studieår har studentene praksis i barnehagen der de har et ansettelsesforhold. I andre og tredje studieår har studentene praksis i en annen partner- eller praksisbarnehage som høgskolen inngår avtale med. Fjerde studieår velger studentene en fordypningsenhet på 30 studiepoeng på høsten. Høgskolen tilbyr 2–4 fordypninger (inkl. internasjonalt semester). De tre første studieårene har en oppbygging som muliggjør mobilitet og overflytting til en annen utdanningsinstitusjonen etter tredje studieår.
Samarbeidet med barnehagene hvor studentene har et ansettelsesforhold er viktig. Barnehagene skal fungere som en læringsarena i utdanningen, bl.a. gjennom veiledning, samtaler, og faglige refleksjoner med styrer og andre pedagoger. Barnehagene der studentene har et ansettelsesforhold skal være en kilde til erfaringer som det forventes at studentene skal benytte aktivt i studiet.
Progresjon
Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidatene ha til sammen 180 studiepoeng (120 studiepoeng første til tredje studieår, 60 studiepoeng i fjerde studieår). Studenter i deltidsstudier må normalt ha fullført:
- 20 studiepoeng for å kunne gå videre til andre studieår
- 60 studiepoeng for å kunne gå videre til tredje studieår
- 80 studiepoeng for å kunne gå videre til fjerde studieår
Praksis er en integrert del av kunnskapsområdene og tas i tilknytning til disse.
Praksis fra én praksisperiode må være bestått for å kunne starte på neste studieår. Studenter som ikke består praksis, må påberegne ett ekstra studieår for å komme à jour i studieprogrammet.
Studentene bør fortrinnsvis ha ansettelsesforhold i samme barnehage i hele studieperioden, men det er ikke et absolutt krav. Dersom arbeidsforholdet i en barnehage opphører i løpet av et påbegynt studieår og studentene ikke får en ny arbeidskontrakt i en annen barnehage, kan studentene fullføre studieåret på ABLU. I slike tilfeller må studenten søke seg inn på annen, ordinær barnehagelærerutdanning for å fullføre utdanningen (ordinær campus- eller samlingsbasert barnehagelærerutdanning). Dette gjøres ved ordinært opptak. Emner som er gjennomført og bestått, vil kunne innpasses i nytt studie.
Kunnskapsdepartementet har fastsatt Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen. Lærerutdanningsinstitusjonene er ansvarlige for å utvikle utdanningen i tråd med denne og Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning. Studieplanen for arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning ved Høgskolen i Innlandet bygger på følgende nasjonale grunnlagsdokumenter:
- Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
- Merknader til nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
- Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning
- Lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr. 15
- Lov om barnehager av 10. juni 2022 og gjeldende forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
- Nasjonal forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
- Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring
I tråd med den nasjonale forskriften har utdanningsinstitusjonene anledning til å velge en faglig eller tematisk profil (20 studiepoeng). Høgskolen i Innlandet har valgt en pedagogisk profil med fokus på barns utvikling, lek og læring.
Læringsutbytte
Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen har fastsatt læringsutbytte for utdanningen. Studenten skal i løpet av utdanningen tilegne seg kunnskapene, ferdighetene og den generelle kompetansen som er beskrevet i læringsutbytteformuleringene.
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
- har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser
- har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold
- har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale-, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale-, lese-, skrive- og matematikkferdigheter
- har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø
- kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet
Kandidaten
- kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring og utvikling, og til å begrunne sine valg
- kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
- kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
- kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger
- kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring
- kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
- kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak
- kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning
- kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling
Kandidaten
- har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver
- kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
- mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
- kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid
- har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage
- kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
Barnehagelærerutdanningen er et deltidsstudium som er nett- og samlingsbasert. Aktiv studentdeltakelse er avgjørende for læringsmiljøet. Det forventes engasjement og aktiv deltakelse i alle studieaktiviteter, også mellom samlingene på campus. Når det gjelder undervisning og andre faglige aktiviteter, er det 75 % obligatorisk frammøte i henhold til undervisningsplan. Obligatoriske krav spesifiseres detaljert i hver enkelt emnebeskrivelse og framgår også i undervisningsplaner. Samarbeid er viktig barnehagelærerkompetanse. Studiet legger derfor opp til stor grad av faglig samarbeid mellom studentene. Studentene deles i grupper som fungerer som studiegrupper for faglig samarbeid og gruppeinnleveringer for obligatoriske arbeidskrav. Nettaktivitetene vil romme ulike læringsaktiviteter, slik som skriftlige innleveringer til praktiske oppgaver som skal filmes og dokumenteres, videoforelesninger, lesekollokvier, nettdiskusjoner, multiple choice-oppgaver, podcastproduksjoner, osv.
All praksis er obligatorisk. Undervisning knyttet til praksisgjennomføring og kurs må tas igjen uansett grunn for fravær. Ved fravær knyttet til praksisforberedelser må studenten gjennomføre et opplegg med lærer før studenten kan gå ut i praksis.
Det stilles også krav til studentenes selvstendighet i studiet. Å ta ansvar for egen, men også andres læring er en viktig profesjonskunnskap. Undervisning og veiledning er støttefunksjoner til egen studieinnsats. Studiet tar i bruk et mangfold av studieformer som utfordrer og bevisstgjør studentene i forhold til samarbeid, ansvarlighet, forpliktelse, selvstendighet, punktlighet og evne til å planlegge.
Veiledning er et sentralt redskap i det pedagogiske arbeidet i barnehagen, både overfor barn, medarbeidere og foreldre. Det er derfor viktig at studenten både har kunnskaper og praktiske ferdigheter i veiledning. Studenten vil få erfaring med veiledning av barn i forbindelse med praksis, og erfaring med veiledning av voksne vil skje gjennom praktiske øvelser på høgskolen og gjennom oppgaver knyttet til praksisstudiet.
Praksis er en sentral læringsarena i barnehagelærerstudiet. Praksisstudiet skal være veiledet, variert og vurdert og ha tydelig progresjon. Praksisstudiet omfatter 100 dager, 75 dager er lagt til de tre første studieårene, 25 dager til det fjerde studieåret. I løpet av praksisperiodene har 5 dager fokus på overgangen barnehage-skole.
Praksis er en integrert del av barnehagelærerutdanningen og inngår som en del av alle kunnskapsområder. Dette betyr at komponentene ses på som deler av en helhet. Helheten ivaretas på flere måter, bl.a. gjennom et systematisert trepartssamarbeid mellom studenten, praksisfeltet (praksislærer) og høgskolen (pedagogikklærer og faglærer). Før hver praksisperiode avholdes det et førpraksismøte som en del av trepartssamarbeidet. Videre avholdes det under det første året én oppfølgingssamtale mellom pedagogikklærer og praksislærer, samt to profesjonssamtaler mellom student og pedagogikklærer, den første individuell, den andre i gruppe. Hensikten med samtalene er å følge opp og veilede enkeltstudenters profesjonsdannelse. Under det andre og det tredje året avholdes det en oppfølgingssamtale mellom pedagogikklærer og praksislærer, samt en felles veiledning med student hvor både praksislærer og pedagogikklærer deltar. I fjerdeåret gjennomføres det praksismøte i gruppe med både praksislærer og pedagogikklærer. I etterkant av praksis har studenter og lærere en oppsummering med fokus på læring og erfaringer fra praksis.
Praksis første og fjerde studieår gjennomføres i barnehagen hvor studenten har et ansettelsesforhold. Et tett og nært samarbeid mellom høgskolen og barnehagen sørger for veiledet, vurdert, og variert praksis når man har praksis på egen arbeidsplass. Studentene kan ikke gjennomføre sine ordinære oppgaver som ansatt, men skal være student og ha fullt fokus på læringsutbytte for gjeldene praksisperiode.
Høgskolen har egne føringer for praksisstudiet. Disse føringene tydeliggjør forventninger og ansvar til de involverte partene: https://www.inn.no/for-studenter/praksis-i-studiene/praksis-i-barnehagelererutdanningen/
Barnehagelærerutdanningen er rettet mot studenter i alle aldre med interesse for barn og deres livsvilkår. Målgruppen for studiet er personer som ønsker å arbeide som barnehagelærer i barnehagen.
Det arbeidsplassbaserte studiet er rettet mot de som arbeider i barnehage som ønsker å øke kompetansen gjennom å kombinere studier og arbeid.
Opptakskrav
Opptakskravet er generell studiekompetanse eller opptak på bakgrunn av realkompetanse.
Når studentene søker opptak må følgende dokumenteres på eget skjema:
1) ansettelsesforhold i minst 40 % stilling
2) barnehagen bekrefter at de kan være en læringsarena for studenten
3) styrer og minimum en pedagogisk leder i barnehagen har fullført og bestått barnehagelærerutdanning.
Ved studiestart må studentene legge fram gyldig politiattest.
Kandidaten får ved fullført utdanning yrkestittelen barnehagelærer. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i barnehagen som styrer, pedagogisk leder og som barnehagelærer. Studiet danner grunnlag for videre kompetanseutvikling og gir mulighet for videre studier på master- og Ph.d.-nivå. For Høgskolen i Innlandet gjelder dette Master i tilpasset opplæring, Master i utdanningsledelse, Master i pedagogikk, Master i spesialpedagogikk og Ph.d. i profesjonsrettede lærerutdanningsfag.
Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle kunnskapsområder i utdanningen. Alle studenter vil gjennom studiet få kunnskaper om internasjonale perspektiver gjennom forskning på profesjonsutøvelse og barnehagefeltet i andre land, internasjonal pensumlitteratur og ulike temaer i utdanningen (for eksempel barnehagesektoren i internasjonalt perspektiv og flerkulturell tematikk).
Internasjonaliseringen vil også synliggjøres ved at deler av pensum i utdanningen vil omfatte tekster og faglitteratur på engelsk.
Studenten kan velge å ha et internasjonalt semester i Namibia i 7. semester i studiet.
Høgskolen samarbeider også med lærerutdanningsinstitusjoner i andre land, og det vil være muligheter for studenter å søke om å ta deler av studiet ved institusjoner som høgskolen har avtaler med. Studenter som søker om å ha et internasjonalt semester som en del av sin barnehagelærerutdanning, må i løpet av studiet ha fulgt normal studieprogresjon og ha bestått tidligere eksamener og praksisperioder. Emner ved utenlandsk institusjon må velges slik at studiets overordnede læringsutbytte nås. Studenter som planlegger å avlegge deler av sin grad i utlandet, må få det planlagte oppholdet godkjent på forhånd.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i sine faglige arbeider. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikk søking, referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
I emner hvor skriftlig oppgaveinnlevering er et obligatorisk krav, vil studenter bli vurdert i informasjonskompetanse, blant annet riktig referanseteknikk og kritisk bruk av kilder.
Studiet har en progresjon i arbeidet med akademisk lesing og skriving, herunder hvilke kurs studentene må følge. Progresjonen framgår i dokumentet Veileder for akademisk lesing og skriving på barnehagelærerutdanningen.
I løpet av studiet vil det gjennomføres obligatoriske kurs i kilder og kildebruk.
Barnehagelærerutdanningen er forankret i og bygger på oppdatert, forskningsbasert kunnskap. Dette innebærer at studentene skal ha kjennskap til relevant forsknings- og utviklingsarbeid som er relevant for framtidig profesjonsutøvelse. De fagansatte jobber aktivt med forskning og utvikling knyttet til profesjons- og praksisfeltet. Dette formidles gjennom faglæreres eget FoU-arbeid, gjennom andres FoU-arbeider og gjennom forskningsbasert litteratur.
Studentene skal få erfaring med å anvende grunnleggende elementer ved forskningsprosessen i utdanninga og i selve profesjonsutøvelsen. Gjennom hele studieløpet utvikler studentene en selvstendig, analytisk, etisk og utforskende holdning til eget og andres arbeid i barnehagen. Studentene skal for eksempel kunne bruke forsknings- og utviklingsarbeid til å planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere samt reflektere over pedagogisk arbeid i barnehagen. I den grad det er mulig, kobles studenters arbeid til faglæreres FoU-arbeider.
Studiet avsluttes med en bacheloroppgave der studentene får erfaring med et selvstendig arbeid som er basert på relevant, barnehagefaglig teori og forskningsmetoder. Gjennom arbeidet med bacheloroppgaven i åttende semester utfører studentene et større individuelt forskningsarbeid under veiledning. Der det er mulig, vil studentene vil få tilbud om å knytte sin bacheloroppgave til relevante forskningsprosjekter ved fakultetet.
Det benyttes varierte vurderingsformer. Studenten skal prøves i begge målformer, og prøves både muntlig og skriftlig, individuelt og i gruppe.
Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet regulerer alt som gjelder oppmelding, avmelding, sykdom og gjennomføring av eksamen i kunnskapsområdene, fordypningen og bacheloroppgaven og i praksisstudiet.
Obligatoriske krav må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen, jfr. http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15 og Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet. Det framkommer av hver emneplan hvilke obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent.
Ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering, benyttes graderte bokstavkarakterer fra A-F, der er E er laveste ståkarakter, eller Bestått/Ikke bestått.
Praksisstudiet vurderes til Bestått/Ikke bestått.
Skikkethet
Studiet er underlagt skikkethetsvurdering jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (nr 859) med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 sjette ledd. http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html
Høgskolen foretar en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som barnehagelærer. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studietiden, både i den teoretiske og den praktiske delen av utdanningen.
Forskrift om skikkethetsvurdering blir gjennomgått ved studiestart.