BABFA Bachelor i film og audiovisuelle kunstformer
Bachelor i film og audiovisuelle kunstformer
- Studiepoeng180
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedLillehammer
Studiet er et kunstfaglig, heltids bachelorstudium tilpasset det nasjonale og europeiske kvalifikasjonsrammeverket.
For tiden består spesialiseringene av syv spesifikke fagområder innenfor fagområdet film og audiovisuelle kunstformer:
- Manus (engelsk: Screenwriting)
- Regi (engelsk: Directing)
- Produsent (engelsk: Producing)
- Foto (engelsk: Cinematography)
- Produksjonsdesign (engelsk: Production Design)
- Klipp (engelsk: Editing)
- Lyd (engelsk: Sound)
Den norske filmskolens utdanninger er bygget på det grunnleggende prinsipp at for å utvikle sine kunstneriske og håndverksmessige ferdigheter er man nødt til å arbeide med disse i praksis. Dette betyr at skolens utdanninger anvender en kombinasjon av erfaringsbasert læring, prosjekt-basert læring og situert læring, som samlet sett handler om at studentene vil møte en rekke workshops og øvelser som er egnet for å la dem arbeide praktisk med fagene sine og utvikle kunstnerisk og håndverksmessig kompetanse i situasjoner som vil forberede dem til å lage film.
Det er veldig lite teoretisk undervisning på skolen som ikke knyttes direkte til praktisk arbeid. Videre er alle praktiske øvelser bygget opp med økende kompleksitet og krav til ferdighetsmestring, som krever kontinuerlig tilstedevær, aktiv deltakelse og arbeid.
BFA i film består av flere emner. År 1 og 2 består av et emne hver, som dekker et helt skoleår og avsluttes med en muntlig eksamen basert på en mappevurdering. Emnene er gitt hver sin overskrift for å synliggjøre fokusområdene for studiene.
År 3 finnes flere valgmuligheter. I semester 5 kan studentene velge mellom flere emner på 15 eller 30 studiepoeng. Semester 6 består av et emne — bacheloroppgave — på 30 studiepoeng.
Emner semester 1-4
Emne 1: Innsikt — 60 sp (semester 1 og 2)
Første skoleår legger til rette for at studentene skal oppnå innsikt i og en felles forståelse for både eget og hverandres fagområder innenfor film. De skal utvikle et felles språk for å diskutere og reflektere rundt arbeidet de gjør, og få innsikt i prosesser og metoder for å skape filmkunst og begynne å utvikle en holdning til både eget kunstneriske ståsted og etiske problemstillinger som hører med filmfeltet. Videre skal de introduseres til profesjonelle standarder for filmarbeid samt metoder for samarbeid i kunstneriske prosesser.
På spesialiseringene vil studentene introduseres til grunnleggende både tekniske og kunstneriske verktøy for sine fagfelt, samt starte utforskningen av hva slags utøver og kunstner de vil bli. Videre skal de introduseres til noen av de etiske vurderingene som hører med de forskjellige spesialiseringene.
I løpet av emne 1 vil studentene samarbeide på en praktisk filmøvelse som gir dem mulighet til å erfare teamsamarbeid mellom alle spesialiseringene i praksis.
Emne 2: Utvikling — 60 sp (semester 3 og 4)
Da studentene skal, i løpet av første skoleår, ha oppnådd en felles forståelse og felles språk for å lage film skal de i andre skoleår utvikle disse ferdighetene gjennom tverrfaglige og felles workshops og øvelser. Videre skal en del fellesundervisning gi innblikk i det bredere filmfeltet, både som kunstfelt, kulturpolitisk område og fremtidig arbeidsmarked for studentene i tillegg til at de introduseres til noen nyvinninger og eksperimentelle områder innenfor audiovisuelle kunstformer.
I arbeid med spesialiseringene har studentene fått en grundig innføring i de viktigste verktøyene for fagfeltet i løpet av første året. I dette andre året videreutvikler de sine evner til å anvende disse verktøyene til å forløse en kunstnerisk intensjon, i tillegg til at de introduseres til mer avanserte verktøy og teknikker.
Gjennom både fellesaktiviteter, tverrfaglig arbeid og spesialisering skal også studentene øke sin innsikt i eget kunstnerisk ståsted samt få en dypere forståelse av sammenheng mellom eget fagfelt og de andre i en kollektiv prosess. Videre skal de ha fått erfaring med samarbeid i kunstneriske prosesser.
I løpet av emne 2 vil studentene samarbeide på en praktisk filmøvelse som utfordrer deres kreative evner innenfor eget fagfelt og til å samarbeide med samtlige andre spesialiseringer i arbeide med en felles kunstnerisk visjon.
Emner semester 5-6
Emne 3: Utveksling — 30 sp (valgemne, semester 5)
I semester 5 kan studentene velge et utenlandsopphold ved en annen filmskole som HINN / Dnf har utvekslingsavtale med. Utveksling knyttes direkte til spesialiseringen og tilbud vil variere avhengig av spesialiseringen studenten går på.
Skolen vil gjennomgå alternativene mot slutten av semester 3, slik at studenter kan planlegge eventuell utreise.
Emne 4: Praksis — 15 sp (valgemne, semester 5)
Studenter kan velge forskjellige former for praksisarbeid i semester 5, knyttet til egen spesialisering. For mange spesialiseringer vil arbeid på Filmskolens masterproduksjoner være et godt alternativ, hvor det kan legges til rette for faglig utfordrende oppgaver under veiledning. For andre vil et opphold hos et produksjonsselskap eller etterarbeidshus kunne arrangeres.
Skolen vil gjennomgå alternativene mot i løpet av andre skoleår, slik at studenter kan planlegge eventuell praksis.
Emne 5: Faglig fordypning — 15 / 30 sp (valgemne, semester 5)
Faglig fordypning kombinerer undervisning og veiledning i spesialisering med enkelte praktiske øvelser både i spesialiseringen og tverrfaglig.
Emnet kan taes som 15 sp og kombineres med et annet 15 sp. emne i løpet av semesteret, eller det kan taes som 30 sp over hele semesteret.
Dette emnet er også Filmskolens tilbud for eventuelle innreisende studenter på utveksling, og kan dermed bli gjennomført på engelsk.
Hvilke spesialiseringer som tilbys vil avhenge av både etterspørsel og tilgjengelighet av fagansatte.
Emne 6: Prosjektutvikling — 15 sp (valgemne, semster 5)
Emnet er hovedsakelig rettet mot spesialiseringer i Manus, Regi og Produsent, men kan også velges av andre spesialiseringer. Emnet omfatter undervisning og veiledning i prosjektuvikling i film og tv-drama, og studentene vil arbeide selvstendig for å utvikle egne prosjekt.
Et mulig utfall er at studentene utvikler prosjektene som skal gjennomføres som bacheloroppgave i team.
Emnet kombineres med et av de andre 15 sp emnene i semester 5.
Emne 7: Bacheloroppgave — 30 sp (semester 6)
Innholdet i bacheloroppgaven kan variere fra spesialisering til spesialisering, men hovedvekten er på en eksamensfilm laget i team bestående av 1 student fra hver spesialisering. For enkelte spesialiseringer vil dette strekke over hele semesteret — typisk for regi og produsent som er involvert i alle filmens faser — mens for andre vil det bety intensivt arbeide i bestemte perioder og mulighet til å utvikle og gjennomføre et personlig fordypningsprosjekt som del av bacheloroppgaven.
Bacheloroppgaven fyller semester 6 i sin helhet.
Delemner
Hvert emne i år 1 og 2 er delt opp i 3 delemner som gjentas, men vekting mellom dem er forskjellig fra år til år. Delemnene er:
- Felles (30 sp)
- Spesialisering (50 sp)
- Produksjon i team (40 sp)
I praksis vil alle delemnene måtte inngå i vurderingen av læringsutbytte for emnene i år 1 og 2: Innsikt og Utvikling. Arbeidet i delemnene skal samlet sett bidra til at studentene oppnår det overordnede læringsutbyttet for studiet.
Felles
Delemnet Felles gir studentene et grunnlag for å kunne ha en bevissthet rundt kreative prosesser, og dermed være i bedre stand til å utforme intensjoner, planer og refleksjoner som kan løfte det enkelte prosjekt. Her utvikles studentenes refleksjonsevne og evnen til å sette eget kunstnerskap i en større kontekst. I tillegg til dette utvikler studentene et felles språk som setter dem bedre i stand til å samarbeide om en kunstnerisk intensjon.
Felles inneholder en rekke praktisk-teoretiske elementer som både gir studentene et felles språk og grunnlag til å lage film samt verktøy til å sette både eget virke og filmen som kunstform i en større og samfunnsmessig sammenheng.
Dette emnet inneholder en kombinasjon av klasseromsundervisning, filmvisninger, master classes, seminarer, eget arbeid og øvelser som gir studentene mulighet til å teste teoretiske elementer i praksis.
De 30 studiepoengene tildelt delemnet Felles fordeles slik:
- År 1 — Innsikt: 15 sp. i Felles
- År 2 — Utvikling: 15 sp. i Felles
Hvor delemnet omfatter en del arbeidskrav som må leveres for å kunne gå opp til eksamen.
Spesialisering
Delemnet Spesialisering dekker de fagfunksjonene som utdannes ved Den norske filmskolen: manus, regi, produsent, foto, produksjonsdesign, klipp og lyd. Det er åpning for å legge til nye spesialiseringer i fremtidige kull. Spesialiseringene, også kjent som linjer, deles videre opp i inndelinger som synliggjør fagspesifikke områder på samme måte som emnene i dagens studieplan beskriver innholdet i de forskjellige linjene.
Spesialiseringene har en sentral plass i skolens utdanning, da studentene er tatt opp på grunnlag av deres søknad til den enkelte spesialisering og det er spesialiseringene som kommer sammen i team for å arbeide på filmøvelser. Gjennom studieforløpet vil studentene både utforske egen spesialisering gjennom linjeundervisning, samt utøve sin disiplin i tverrfaglige og felles praktiske øvelser med studenter fra andre spesialiseringer.
Det er viktig å erkjenne det vil finnes forskjeller mellom spesialiseringene når det gjelder deres totale tidsforbruk i en produksjonsøvelse i teams hvor noen kan ha en stor arbeidsmengde over en relativt kort tidsperiode (typisk de linjene som er i praksis ferdig med hoveddelen av sitt kunstneriske bidrag når innspillingen er slutt) og de som har kanskje en mindre intensiv arbeidsbyrde som strekker seg over lengre tid (typisk etterarbeid). Denne skjevheten vil alltid eksistere til en viss grad.
De 50 studiepoengene tildelt delemnet Spesialisering fordeles slik:
- År 1 — Innsikt: 30 sp. i Spesialisering
- År 2 — Utvikling: 20 sp. i Spesialisering
Hvor delemnet omfatter en del arbeidskrav som må leveres for å kunne gå opp til eksamen.
Produksjon i team
Produksjonsøvelser i team er produksjonsøvelser med gitte rammer (premisser og begrensninger) som har til hensikt å la studentene øve seg innen bestemte områder i filmproduksjon. Disse produksjonsøvelsene er eksplisitte øvelser i å lære å lage film og ikke nødvendigvis ferdige filmer.
Enhver produksjonsøvelse vil ha rammer som definerer både praktiske forhold, som tid, utstyr, teamsammensetting, budsjett, øvelsens lengde, osv., i tillegg til læringsfokus for studentene. Etter hvert som studentene tilegner seg mer erfaring vil rammene bli friere og det forventes at studentene tar større ansvar i å sette egne premisser og begrensninger.
De 40 studiepoengene tildelt delemnet Produksjon i team fordeles slik:
- År 1 — Innsikt: 15 sp. i Produksjon i team
- År 2 — Utvikling: 25 sp. i Produksjon i team
Hvor delemnet omfatter en del arbeidskrav som må leveres for å kunne gå opp til eksamen.
Den norske filmskolen ble opprettet som følge av et Stortingsvedtak i 1991, som la grunnlaget for at en skole med følgende mandat:
- Den er Norges nasjonale kunstfaglige utdanning innenfor film og audiovisuelle kunstformer,
- Skolen skal sikre at filmen får samme vilkår for utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid som alle andre kunstformer i Norge og
- Skolen skal tilby utdanning på så høyt nivå at det ikke er nødvendig å reise til utlandet for å få kunstfaglig utdanning innenfor film.
Skolen forvalter et stort ansvar for forvaltning og utvikling av kunstfaglig utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor filmfeltet.
Læringsutbytte
Samlet læringsutbytte for BFA i film er:
- har bred kunnskap om sentral kunstnerisk praksis, metoder, retninger, diskusjoner og verktøy innenfor filmfeltet og egen spesialisering
- kjenner til kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor filmfeltet og egen spesialisering
- har bred kunnskap om metoder for samarbeid i kreative prosjekt
- kan oppdatere sin kunnskap innenfor filmfeltet og egen spesialisering
- har kunnskap om filmens historikk, tradisjon, egenart og plass i samfunnet
- kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra kunstnerisk praksis- og utviklingsarbeid innenfor filmfeltet på problemstillinger knyttet til eget arbeid ut fra begrunnede valg
- kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
- kan anvende metoder for samarbeid i forskjellige relasjoner og kunstneriske prosjekt
- kan finne, vurdere og henvise til kunnskap og kunstnerisk praksis innenfor filmfeltet og kan bruke dette slik at det belyser en problemstilling
- kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer for å skape fortellinger innenfor film og audiovisuelle kunstformer
- har innsikt i ulike etiske problemstillinger knyttet til filmproduksjon
- kan planlegge og gjennomføre arbeid i teambaserte og varierte filmprosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer
- behersker metoder for samarbeid som løfter teammedlemmers bidrag til det kunstneriske prosjektet
- kan formidle kunnskap om sentrale filmfaglige problemstillinger og løsninger, gjennom relevante uttrykksformer
- kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor filmfeltet og egen spesialisering og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
- har kunnskap om nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor filmfeltet
Den kunstfaglige utdannelsen i film ved Den norske filmskolen vektlegger historiefortelling med levende bilder og lyd. I bachelorstudiet er det størst vekt på spillefilmen, kortfilmen og tv-drama, og de utviklings- og produksjonsmetoder knyttet til disse. Samtidig introduseres studentene til nye plattformer og teknologi som legger til rette for bruk av filmatiske uttrykk og teknikker til å skape nye former for fortellinger.
Undervisningsopplegget er bygget opp for å utvikle den enkelte students kompetanse og studentene lærer å anvende både tradisjonelle og innovative metoder og verktøy for å oppnå en kunstnerisk intensjon i samarbeid med andre teammedlemmer. Film er en teknisk krevende kunstform, og skolens tilnærming er at studentene må beherske relevante tekniske verktøy og arbeidsformer for sitt fagfelt for å kunne forløse sitt kreative og kunstneriske potensiale.
Pedagogisk tilnærming
Filmskolens utdanninger er fundert i noen sentrale prinsipper som har avgjørende betydning for planlegging av studieforløpet og skolens forventninger til studentene. Kort oppsummert er disse:
- Ved Filmskolen jobbes det i team, hvor filmen behandles som en kollektiv kunstform og både studenter og ansatte er gjensidig avhengig av hverandre for å lykkes. Mye utvikling og læring skjer i samarbeidsprosesser.
- Skolen vektlegger kombinasjonen av praktisk arbeid i kunstneriske prosesser, satt i kombinasjon med teori og kritisk refleksjon som sikrer at lærdom fra erfaringer kan videreføres i nye situasjoner.
- Film er en teknisk- og ressurskrevende kunstform, som krever gode ferdigheter og håndverksmessige evner for at den enkelte skal kunne utrykke seg selv kunstnerisk. Det er derfor en del undervisning i håndverk og teknikk på spesialiseringene, men studentens progresjon måles basert på hvordan de bruker opparbeidede evner til å uttrykke seg i praktiske øvelser.
Produksjonsøvelser
Produksjonsøvelsene er normalt ikke selvstendige filmproduksjoner, men øvelser i å lære å lage film, og er samtidig velegnede til å lære metoder for samarbeid. Slike øvelser kan både omfatte tradisjonelle arbeidsmetoder og formater og introdusere nye plattformer og ny teknologi. Studentens intensjoner og personlige og profesjonelle utvikling vektlegges mye mer enn resultatet. Arbeidsmetoder valgt er i høy grad hentet fra det virkelige liv i film- og tv-bransjen.
En del mindre øvelser kan involvere 2 eller flere spesialiseringer, mens noen utvalgte øvelser i studieforløpet vil involvere alle spesialiseringer som utøver sin fagfunksjon.
Dnf har på de enkelte spesialiseringene en rekke andre læringsformer som er avgjørende momenter i den enkeltes utdannelse og personlige utvikling: workshops, seminarer og forskjellige kurs. Hensikten er å sikre at den enkelte utvikler seg som (med)forteller og tilegner seg nødvendige håndverksmessige ferdigheter for å kunne utøve sin kunstneriske uttrykkskompetanse. Felles for disse læringsformene er at gjennom utvikling av den enkeltes faglige, kunstneriske og tekniske ferdigheter skal studentene settes i stand til å inneha en mer presis kunstnerisk uttrykkskompetanse.
I de fleste produksjonsøvelser benytter skolen en intensjonserklæring. Dette er et arbeidsdokument som tydeliggjør studentens egne utviklingsmål i arbeidet med den spesifikke øvelsen. Den omfatter både hvilke kunstneriske og fortellermessige intensjoner studenten har med øvelsen for egen del, og hvilke håndverksmessige grep studenten akter å bruke for å oppnå disse intensjonene. Intensjonserklæringen utvikles med veiledning fra hovedlærer og skal samsvare med andre teammedlemmers intensjoner – dvs. det skal komme frem fra intensjonserklæringene at alle medlemmer av et team «lager samme film».
I evalueringen av den ferdige øvelsen baseres alle tilbakemeldinger og kommentarer på intensjonserklæringen for å sikre at det blir studentens faglige arbeid som står i fokus og ikke den enkeltes subjektive inntrykk av filmen.
Den norske filmskolen er tett koblet til nasjonal og internasjonal bransje gjennom ulike nettverk og samarbeidsformer. Dette sikrer både at studentene opplever bransjenære arbeidsformer i studieforløpet og at de får god kontakt med en rekke filmskapere som kan bli deres fremtidige arbeidsgivere og kolleger / samarbeidspartnere. Videre har skolen lenge har tradisjon for korte praksisopphold for en rekke spesialiseringer, og for kull 14 planlegger skolen for muligheter for lengre praksisopphold i norsk filmbransje eller på masterproduksjoner i semester 5.
Bachelorstudiet i film og audiovisuelle kunstformer henvender seg til motiverte studenter som ønsker å utvikle sine håndverksmessige og kunstneriske evner innenfor en faglig spesialisering i filmfeltet. Motivasjon til å jobbe i team er viktig.
I dag finnes ingen studier på videregående nivå i Norge som forbereder elever til å arbeide kunstfaglig med film. Studiet henvender seg derfor til kandidater som har laget film gjennom skoleprosjekt, på fritiden og eventuell annen utdanning som folkehøgskole og fagskole. Alternativt de som har noe arbeidserfaring fra film eller audiovisuelle kunstformer og ønsker å tilegne seg en utdanning innenfor en bestemt spesialisering.
Søkere til Den norske filmskolens bachelor må være forberedt på mye obligatorisk undervisning og perioder med lange dager og ekstraordinær innsats.
Opptakskrav
og godkjent opptaksprøve.
Kravet til generell studiekompetanse kan fravikes i spesielle tilfeller etter §3-6 i den nasjonale Forskrift om opptak til høyere utdanning.
Organisering og krav til opptaksprøvene er forskjellig for hver spesialisering og de konkrete krav offentliggjøres i forkant av hvert opptak.
Endelig rangering baseres på en kombinasjon av innsendt dokumentasjon og arbeidsprøver, gjennomført opptaksprøve og intervju.
Gjennomført BFA i film ved Den norske filmskolen kvalifiserer til arbeid i egen spesialisering på profesjonelle norske film- og tv-dramaproduksjoner og for produksjonsselskaper. Uteksaminerte kandidater vil også være i stand til å planlegge og gjennomføre egne kunstneriske prosjekt innenfor film og audiovisuelle kunstformer.
Bachelorstudiet kvalifiserer til opptak til Dnfs masterstudium i film og audiovisuelle kunstformer (MFA i film) og lignende kunstfaglige masterstudier i film internasjonalt. Enkelte spesialiseringer kan også kvalifisere til mastergrader innenfor andre kunstformer, som for eksempel lydkunst eller scenografi.
Film, fjernsyn og beslektede medier er i dagens verden, internasjonale bransjer. Samarbeidspartnere, finansiering og inspirasjon hentes på tvers av landegrenser, samtidig som audiovisuelle fortellinger er viktige for å fremme en nasjonal kultur og identitet. Den norske filmskolen tar begge disse realitetene på alvor. Studiene har sterke bånd til den norske film- og tv-bransjen, samtidig som skolen går inn i et Skandinavisk og internasjonalt fellesskap.
Filmskolen inngår i det internasjonale nettverket CILECT / GEECT, og inngår i utvekslingsavtaler med flere medlemmer samt enkelte andre internasjonale film- og kunstutdanninger. Studenter som er interessert i utveksling i semester 5 vil bli introdusert til mulighetene i løpet av semester 3/4.
Film handler om å skape nye og unike verk som skal møte et publikum. Samtidig bygger en filmproduksjon på åndsverket til mange personer og inneholder ofte referanser til tidligere verk. I løpet av BFA i film skal studentene få innblikk i det komplekse feltet rundt opphavsrett, åndsverk og intellectual property rights (IPR) og hvordan det angår både dem selv og deres samarbeidspartnere. Studenter på spesialisering Produsent vil også få opplæring i håndtering av juridiske avtaler på dette området.
Videre vil studentene få innføring i juridiske og etiske normer for bruk av eksisterende materiale i eget verk.
Kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) er i norsk lov sidestilt med forskning, og kunstutdanning skal dermed være KU-basert på samme måte som annen utdanning er forskningsbasert. KU setter kunstutøvelsen i sentrum, gjennom synliggjøring av kunstneriske prosesser og metoder som kommer til uttrykk i et kunstnerisk verk i tett kobling til en eksplisitt kritisk refleksjon. Ved Den norske filmskolen, som ved flere andre kunstutdanninger, er kjernen i KU at det er en kombinasjon av kunstnerisk prosess og metode som fører til et kunstnerisk produkt som møter et publikum med en kritisk refleksjon rundt prosess, metode og resultat som deles med omverden.
En sentral del av KU-basert undervisning er møtet mellom studentene og fagansatte som har en aktiv kunstnerisk praksis. Dette krever en lærerstab med god og oppdatert kjennskap til bransjen, både profesjonelt og kunstnerisk. Det har derfor vært, og fortsetter å være, prioritert å hente undervisningspersonale fra norsk og skandinavisk film og tv-bransje.
De fleste øvelser på Filmskolens BFA, inklusive eksamensfilmen, skal vurderes på grunnlag av den enkelte students intensjonserklæring. Dette dokumentet skriver studenten i samråd med faglærer(e), og det omfatter både egen kunstneriske intensjon innenfor oppgavens ramme og en beskrivelse av hvilke håndverksmessige og faglige grep som skal benyttes for å oppnå denne intensjonen. Den individuelle intensjonserklæring skal også henge sammen med teamets felles intensjon i felles produksjonsøvelser.
Bachelorstudiet i film og audiovisuelle kunstformer er bygget opp slik at den enkelte må beherske fagfunksjonens stipulerte kunnskap og ferdigheter for å inneha god nok håndverksmessig kompetanse til å kunne utvikle og vise frem sitt kunstneriske talent. Gjennom studiet utvikles studentenes evner til å bruke opparbeidede kunnskap og ferdigheter til å uttrykke seg kunstnerisk, i tillegg til evne til refleksjon over egen kunstnerisk praksis; det er denne som vurderes jevnlig underveis i studiet gjennom evalueringer av øvelsesproduksjoner og individuelle samtaler med hoved- og faglærere, og er i tillegg fokus i sluttevalueringen ved eksamen.
Gjennom skoleår 1 og 2 samler studenten sitt arbeid i praktiske øvelser på spesialiseringen og i produksjonsøvelser i team sammen med intensjonserklæringer, logger og refleksjoner i en mappe.
Sluttvurdering i år 1 og 2 gjennomføres som en muntlig eksamen basert på den enkelte students innleverte mappe.
I år 3 skal alle studenter samarbeide på en eksamensfilm som del av sin bacheloroppgave. Dette er en mer omfattende filmøvelse som utfordrer dem til å anvende opparbeidede ferdigheter og kunnskap i en selvstendig teamoppgave. I tillegg vil enkelte spesialiseringer ha mulighet til å gjennomføre en selvstendig fordypningsoppgave utviklet i dialog med faglig veileder. Disse øvelsene, sammen med intensjonserklæring, logger og kritisk refleksjon over eget arbeid og kunstnerisk utvikling, danner grunnlag for en muntlig sluttvurdering med intern og ekstern sensor.