ÅRINTHIS Årsstudium i internasjonale studier
Årsstudium i internasjonale studier
- Studiepoeng60
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk/Engelsk
- UndervisningsstedLillehammer
Studiet gir kunnskap om sentrale internasjonale forhold. Gjennom studiet lærer studentene å stille og analysere praktiske og teoretiske spørsmål på bakgrunn av metoder innen historie, statsvitenskap og filosofi.
Studiet gir samlet en forståelse av filosofisk bakgrunn for vitenskapelig aktivitet og normative vurderinger, den historiske utviklingen av samfunnet og internasjonal politikk fram til i dag, samt betraktninger fra politisk teori om hvordan samfunnet bør være organisert, nå og i fremtiden. Den faglige utviklingen i årsstudiet er som følger:
- Først gis en grunnleggende innføring i filosofisk teori om erkjennelse, vitenskap og etikk (Examen philosophicum).
- Deretter gis en historisk innføring i global historie (global historie I og II).
- Til slutt rettes fokuset på statsvitenskapelige emner innen internasjonal politikk og politisk teori.
- Studieprogrammet er ettårig studium i historiske, statsvitenskapelige og filosofiske emner som gir totalt 60 studiepoeng.
- Studieprogrammet er sammensatt av fem emner som undervises delvis sekvensielt og delvis parallelt.
- Studiet er organisert som et campusbasert heltidsstudium, med ukentlig undervisning på dagtid ved campus Lillehammer.
Årsstudiet i internasjonale studier gir innsikt i sentrale internasjonale forhold gjennom en flerfaglig kombinasjon av historie, statsvitenskap og filosofi. Studiet tar for seg:
- sentrale hendelser og prosesser i global historie fra det Osmanske rikets erobring av Konstantinopel frem til i dag.
- fokus på fremveksten og organiseringen av verden i det 20. århundre.
- statsvitenskapelige teorier, begreper og institusjoner i internasjonal politikk.
- klassiske politisk teoretiske temaer som autoritet og makt, demokratisk styring og sosial rettferdighet.
- grunnleggende innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, språk og argumentasjon, samt vitenskapsteori gjennom Examen philosophicum.
Med fordypning i disse fagområdene får du verktøy til å analysere dagens verden og å forstå historiske linjer som kan forklare internasjonale vilkår og hendelser i dag.
Høgskolen i Innlandet tilbyr et studiemiljø med tett kontakt mellom studenter. Dette fører til et unikt fagmiljø med sterkt faglig og sosialt samhold. Hos oss jobber fagansatte i statsvitenskap, historie og filosofi nært sammen. Dette gir studentene en helhetlig forståelse av fremveksten og organiseringen av verden, slik den fremstår i dag.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Studenten
- har kunnskap om sentrale tema, teorier og problemstillinger om globale historiske prosesser og hendelser som har preget internasjonal samfunnsutvikling.
- har kunnskap om historiefagets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet, spesielt med tanke på prosesser og hendelser i global historie.
- har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innenfor global historie.
- har kunnskap om sentrale tema, teorier og problemstillinger innen internasjonal politikk og politisk teori.
- har kunnskap om internasjonal politikk og politisk teori sin historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.
- har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innenfor internasjonal politikk og politisk teori.
- kjenner til temaer, teorier og problemstillinger fra filosofiens historie, med vekt på epistemologi, vitenskapsfilosofi og etikk samt språk og argumentasjon.
- har kunnskap om faglig nytenkning og innovasjonsprosesser i fagområdets historie.
- har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innenfor studiets fagområder.
- kan oppdatere sin kunnskap innen global historie og internasjonal politikk og politisk teori.
Studenten
- kan anvende faglig kunnskap fra historie, statsvitenskap og filosofi på praktiske og teoretiske problemstillinger og gjøre rede for sine valg.
- kan reflektere historisk, statsvitenskapelig og filosofisk over temaer og spørsmål i internasjonale studier.
- kan gjøre faglige refleksjoner over egne og andres arbeider.
- kan justere egen faglig praksis under veiledning.
- kan finne fram til relevant litteratur for å tilegne seg og oppdatere kunnskap om studiets fagområder.
- kan utvise kildekritikk og følge faglige normer for henvisningsskikk.
- er bevisst i forhold til språklig presisjon i sine egne arbeider, både skriftlig og muntlig.
- kan anvende relevante faglige verktøy, metoder og formidlingsformer.
Studenten
- kan planlegge og gjennomføre faglige oppgaver og mindre prosjekter på egen hånd.
- kan samarbeide om faglige oppgaver og mindre prosjekter.
- kan vurdere og gi konstruktive tilbakemeldinger på andres arbeider.
- kan presentere sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante formidlingsformer.
Et grunnleggende prinsipp bak studiets arbeids- og undervisningsformer er at læring skjer gjennom deltakelse og i dialog med andre mennesker, i et flerkulturelt læringsfellesskap.
- Et heltidsstudium innebærer en arbeidsinnsats på omtrent 40 timer pr. uke, primært på dagtid.
- Gjennom studentaktive læringsformer skal studentene ta ansvar for egen og medstudenters faglige utvikling.
Studiet har varierte studie- og arbeidsformer for å legge til rette for aktiv læring:
- forelesninger
- seminarer
- muntlig og skriftlig fremstilling av fagstoff
- obligatoriske arbeidskrav
- ulike former for gruppearbeid
- kritisk refleksjon og tilbakemeldinger på andre studenters arbeid
- selvstudium
- studentstyrte kollokviegrupper
- innsikt i aktiv fagutvikling gjennom kunnskap om fagansattes forskningsprosjekter
Detaljert informasjon om undervisningsformer er gitt i emneplanen for det enkelte emnet.
- Studiet er først og fremst rettet mot søkere med generell studiekompetanse som enten ønsker en innføring i internasjonale forhold eller vurderer videre studier innen internasjonale studier, historie eller statsvitenskap.
- Studiet vil også være nyttig for de som ønsker å arbeide med internasjonale problemsstillinger i privat eller offentlig sektor.
Opptakskrav
Samfunnet vi lever i blir i stadig større grad påvirket av internasjonale og globale forhold, både politisk, fysisk og i normative henseende. Vi treffer på disse forhold på alle områder og i alle livets faser.
- I arbeidslivet og i videre studier trenger unge mennesker analytiske evner, både med hensyn til å bruke eksisterende kunnskap og til å sette seg raskt inn i nye saksfelt.
- Du må vite hva som er troverdige kunnskapskilder, hvordan du kan nyttiggjøre deg slike kilder og skille viktige poeng fra uvesentligheter.
- På arbeidsmarkedet får du også nytte av evnen til å analysere og å oppsummere komplekst materiale og å skrive klart og presist.
Årsstudium i internasjonale studier er tilsvarende første året på Bachelor i internasjonale studier. Det passer for deg som vil finne ut om du ønsker å studere internasjonale studier videre. Etter avsluttet årsstudium kan du søke opptak til bacheloren gjennom Samordna opptak. Ved opptak får du da søke om innpass for første studieår.
Internasjonale studier fokuserer tematisk på internasjonale forhold.
- Pensum, arbeidskrav, eksamener etc. har et internasjonalt og globalt perspektiv.
- Pensum er i hovedsak på engelsk.
- All undervisning og evaluering i emnet “International Politics” foregår på engelsk.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i sine faglige arbeider. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring.
- I samarbeid med fagmiljøene tilbyr biblioteket vårt undervisning i fagspesifikk søking, referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk.
- Studentene øves opp i informasjons- og kildekompetanse gjennom samtlige emner på studiet.
- Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet.
Reglene om kildebruk, inkludert reaksjoner ved brudd på disse, reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
- Foreleserne er aktive forskere og vil ta med seg forskningen inn i undervisningen. Slik får studentene innblikk i relevante forskningsprosjekter for de ulike emnene på studiet.
- Arbeidsformene på studiet er bygd opp slik at studentene trenes i forskningsarbeid og akademisk skriving.
Vurderingsformene, og da særlig de obligatoriske arbeidskravene, skal gi støtte og motivasjon i studentenes læringsprosess og dokumentere studentens læringsutbytter.
Arbeidskrav
Det vil bli gitt obligatoriske arbeidskrav i alle emner.
- Skriftlige innlevering på de fleste emner.
- Muntlige presentasjoner eller innlegg på noen emner.
Eksamen
Eksamensformer varierer etter de ulike læringsmålene i studiets emner. Vurderingsformene er beskrevet nærmere i de ulike emnebeskrivelsene.
- For vurdering av noen læringsmål er det mest hensiktsmessig at studentene blir testet gjennom skoleeksamen.
- I andre emner vil det bli gjennomført individuell hjemmeeksamen der studenten får lengre tid til å utarbeide helhetlige akademiske tekster.
- Hjemmeeksamen vil i noen tilfeller bli kombinert med mappeinnleveringer.
Ordinær eksamen avholdes i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes. Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) arrangeres normalt senest i løpet av påfølgende semester.