MAKSD Master i avansert klinisk allmennsykepleie
Master i avansert klinisk allmennsykepleie
- Studiepoeng120
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedElverum
Studiet har en klinisk fagprofil med teoretiske og praktiske emner. Simulering, kritisk tenkning og personsentrert er gjennomgående temaer gjennom hele studieforløpet. De enkelte emnene skal gjøre kandidaten i stand til å være utviklingsorientert, arbeide kunnskapsbasert, kunne samhandle og koordinere, samt arbeide systematisk med klinisk bedømming.
Studiet starter med en introduksjon til avansert klinisk allmennsykepleie hvor studentene får forståelse av den avanserte kliniske allmennsykepleiers funksjonsområder og mandat. Emnet gir inngående kunnskap om og en fordypning i studiets kunnskapsgrunnlag, sentrale begreper og verdier, samt hva rollen som avansert klinisk allmennsykepleier innebærer nasjonalt og internasjonalt.
I emnet Patofysiologi, mikrobiologi og farmakologi tilegner studenten seg inngående kunnskap om patofysiologiske mekanismer ved de vanligste akutte og kroniske sykdomstilstandene i ulike aldersgrupper. Studentene skal ha inngående kunnskap om patofysiologiske prosesser og hvordan sykdomstilstander forebygges, oppstår, utvikles og forverres. I tillegg skal studenten tilegne seg bred kunnskap om mikrobiologi, smittestoffer, smitterisiko og infeksjonsforebyggende tiltak med relevans for kliniske problemstillinger. Emnet danner grunnlaget for å kunne utføre systematiske undersøkelser i emnet systematisk klinisk helsevurdering og beslutningskompetanse. I dette emnet skal studenten videreutvikle sin kompetanse til selvstendig å utøve relevante klinisk vurderinger av komplekse pasienttilstander og akutte situasjoner, inkludert kronisk sykdom og situasjoner hvor psykiske og/eller rusrelaterte helseutfordringer inngår.
Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode skal gi studenten grunnlag for å se sammenhengen mellom vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningstradisjoner og kunnskapssyn. Studentene skal tilegne seg kunnskap om forskningsprosesser, kunne forholde seg kritisk til kunnskapsbasert praksis, metoder, forskningsresultat og forskningsetikk.
I emnet Helsekompetanse, helsepedagogikk, veiledning tilegner studentene seg avansert kunnskap om undervisning og veiledning til pasienter og brukere for at de best mulig kan kunne mestre egne helse- og sykdomsutfordringer. Studenten skal ha inngående kunnskap i å vurdere pasient og pårørendes helsekompetanse i tråd med statlige retningslinjer, samt kunne sikre at egen og annet helsepersonells kommunikasjon og tiltak tilpasses enkeltindivider.
Emnet Faglig ledelse og koordinering retter fokus mot ledelse og sykepleieren som endring- og samfunnsagent ved å bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser. Ledelse og koordinering er sentrale områder i møte med pasienter og pårørende for å kunne arbeide selvstendig, lede eget fag og samarbeide med kollegaer både innen sykepleie og i tverrfaglige team.
Emnet Anvendt forskningsmetoder og prosjektplanlegging bygger videre på det grunnleggende metodeemnet tidligere i studiet og gir inngående kunnskap i aktuelle forskningsmetoder relevant for faget for å kunne planlegging, gjennomføre og rapportere forskningsprosjekter. Eksamen i dette emnet er prosjektplan for eget masterprosjektet som er et selvstendig, avgrenset -vitenskapelig arbeid som gjennomføres under veiledning og i tråd med gledende forskningsetiske normer.
Praksisstudiene vil foregå i primærhelsetjenesten og/eller spesialisthelsetjenesten og skal sette studentene i stand til å gjennomføre reelle helsevurderinger, bli kjent med mandat, rolle og funksjonsområdene for avansert klinisk allmennsykepleie. Det første praksisstudiet har fokus på klinisk kompetanse og helsevurdering, mens det andre fokuserer på ledelse og koordinering av sykepleiefaget.
Studiet er samlings- og campusbasert.
eides videre med i andre teoretiske og praktiske emner. Det hele vil benyttes videre i en avsluttende masteroppgave.
Høgskolen Innlandet tilbyr masterstudium i avansert klinisk allmennsykepleie i tråd med Forskrift om nasjonale retningslinjer for avansert allmennsykepleie av 01.02.20 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-01-03-45. Ved fullført studium oppnås graden Master i avansert klinisk allmennsykepleie (120 studiepoeng).
Avansert klinisk allmennsykepleie er «En autorisert sykepleier som har tilegnet seg kunnskaper på ekspertnivå, ferdigheter i kompleks beslutningstaking, samt klinisk kompetanse til en utvidet funksjon som utformes av konteksten og/eller autorisasjonskrav i det aktuelle land» (ICN, 2004). Sykepleiere med norsk autorisasjon og fullført mastergrad i avansert klinisk allmennsykepleie kan søke Helsedirektoratet om spesialistgodkjenning (Forskrift om spesialistgodkjenning for sykepleiere gjeldende fra 01.02.2020).
Master i avansert klinisk allmennsykepleie bygger på forskrift om nasjonal retningslinje fra 2020 og skal bidra til å styrke kvaliteten på helse- og omsorgstjenester i kommunene. Studiet retter seg mot nyutdannede sykepleiere og sykepleiere med arbeidserfaring som ønsker å styrke sin kliniske vurderings- og handlingskompetanse, og som ønsker å bidra til å håndtere fremtidige utfordringer i en helsetjeneste i endring.
Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie vektlegger behovet for breddekompetanse og avanserte allmennsykepleiere (AKS) beskrives som en viktig faggruppe for å bidra til å ivareta de samlede behov for sykepleie i spesialist, - og kommune helsetjenesten på individ-, gruppe- og systemnivå. Det innebærer blant annet spesialisert kompetanse til å håndtere akutt og kronisk sykdom, somatiske helseproblemer i kombinasjon med psykisk sykdom og rus, personer med komorbiditet og sammensatte behov for oppfølging.
Utdanningen skal sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle grupper i samfunnet, deriblant kompetanse om minoriteter og urfolks status og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.
AKS skal yte personsentrert sykepleie ut fra helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende perspektiver. De skal bidra til helhetlige pasientforløp, ivareta pasienten og pårørende i overganger og bidra til trygge, virkningsfulle og samordnede tjenester med god ressursutnyttelse. Videre skal de også bidra til innovasjon, endrings- og forbedringsarbeid og brukermedvirkning på individ- og systemnivå.
AKS skal kjennetegnes ved å inneha omfattende klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse for å ivareta roller med funksjons- og ansvarsområde i tråd med beskrevet kompetanse. De skal arbeide selvstendig i tråd med egen kompetanse og gjeldende regelverk og i nært samarbeid med leger og annet helsepersonell. AKS kan ha oppgaver som omfatter undervisning og veiledning av pasienter og pårørende slik at de kan mestre helseutfordringer og sykdom, samt være veileder for kolleger slik at de kan støtte pasienter og pårørende.
Masterstudiet i avansert klinisk allmennsykepleie skal gi fordypet kunnskap om forskningsmetode og sentrale vitenskapelige og etiske teorier og begreper med relevans for avansert klinisk allmennsykepleie.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har avansert kunnskap om kunnskapsgrunnlaget for å gjennomføre systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og bruk av standardiserte vurderingsverktøy for alle pasientgrupper
- har avansert kunnskap om faglig ledelse, samhandling, tverrsektorielt samarbeid og tjenestekoordinering relevant for yrkesutøvelsen
- har inngående kunnskaper om overganger i pasientforløpet og hvordan disse kan sikres på en god måte
- har inngående kunnskap om veiledning, helsepedagogikk og forhold som påvirker helsekompetanse
- har avansert kunnskap om personsentrert sykepleie til voksne pasienter med akutte og langvarige helseproblemer, og deres pårørende
- har avansert kunnskap om hvordan levekår, sosioøkonomiske og kulturelle forhold påvirker helse og sykdom
- har inngående kunnskap om innvandrerbefolkningen, minoritets- og samers rettigheter og helsetilstand, og deres syn på helse, sykdom, behandling og pleie
- har inngående kunnskap i vitenskapelige metoder for å kunne initiere og gjennomføre relevant forskning og fagutvikling innen sykepleiefaget
Kandidaten
- kan anvende relevante kommunikasjonsmetoder for å kunne undervise og veilede pasienter og deres pårørende
- kan bruke relevante metoder og verktøy for å kartlegge og vurdere pasienters helsetilstand gjennom systematiske helsevurdering
- kan bruke relevante metoder for å støtte pasienters mestring og behov for opplæring
- kan utføre kunnskapsbasert sykepleietjeneste utfra et helhetsperspektiv i medvirkning med pasient og pårørende
- kan anvende relevant kunnskap for å begrunne faglig forsvarlige prioriteringer av helsehjelp i lys av nytte, tilgjengelige ressurser og alvorlighetsgrad
- kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset utviklings- og/eller forskningsprosjekt i tråd med relevante vitenskapelige metoder og forskningsetiske regler
Kandidaten
- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter som kreves til rollen som avansert klinisk allmennsykepleier, og beslutte og gjennomføre sykepleietiltak, samt kunne iverksette tiltak i samarbeid med andre og følge opp etter at diagnostikk og behandling er fastsatt
- kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i den avanserte kliniske sykepleiers rolle og plass i helsetjenesten
- kan innhente spesialisert kunnskap fra relevante fagområder, og tilpasse og anvende kunnskapen i utøvelsen av yrkesrollen og i tverrfaglig team
- kan analysere system- og rammefaktorers innvirkning på helsetjenester og foreslå nødvendige endringer som ivaretar sykepleiefaglige verdier og kvalitet på sykepleietjenesten
- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å lede og koordinere pasientrettede tjenester som bidrar til å sikre pasientmedvirkning
- kan formidle egen og andres forskning for å delta i sykepleiefaglige og helsepolitiske diskusjoner i helsetjenesten
- kan identifisere og analysere faglige og etiske problemstillinger for å initiere og iverksette relevante faglige prosjekter for å utvikle sykepleietjenesten
- kan bidra til nytenkning og innovasjon i sykepleie ved å designe et forsknings- eller kvalitetsarbeid
Arbeids- og undervisningsformer gjennom studiet består av forelesninger og seminarer med studentpresentasjoner. Simulering og veiledning foregår gjennom hele studiet både i teoretiske og praktiske emner, og selvstudium er også en vesentlig arbeidsform gjennom alle emner. I tillegg vil studentene skrive oppgaver og gjennomføre oppgaver på læringsplattform. Studiet avsluttes med masteroppgave.
Gjennom studiet gjennomfører studentene 2 veiledede praksisperioder som hver er på 6 uker. Den første praksisperioden vektlegger kliniske kompetanse rettet mot å analysere og vurdere ulike pasienter og brukeres helsesituasjon og behov for sykepleie i samarbeid med pårørende og annet helsepersonell. Den andre praksisperioden er rettet mot den avanserte kliniske sykepleiers ansvar for faglig ledelse og koordinering av sykepleie til samme grupper som nevnt over.
Aktuelle praksisarenaer vil være kunne være hjemmesykepleie, sykehjem, omsorgsbolig, legekontor, intermediær enhet og akuttenheter i kommunehelsetjeneste og avdelinger i spesialisthelsetjenesten. Den siste praksisperioden kan også gjennomføres helt eller delvis på tjenestekontor e.l.
Begge praksisperioder er veiledet og blir vurdert av faglærer fra høgskolen og klinisk veileder. De praktiske studiene organiseres av høgskolen, og det er utarbeidet egen plan for innholdet.
Studiet retter seg mot nyutdannede sykepleiere og sykepleiere med arbeidserfaring som ønsker å styrke sin kliniske vurderings- og handlingskompetanse, og som ønsker å bidra til å håndtere fremtidige utfordringer i en helsetjeneste i endring.
Opptakskrav
Bachelor eller tilsvarende avsluttet utdanning i sykepleie med karaktersnitt C eller bedre, samt autorisasjon som sykepleier.
En kandidat med Master i avansert klinisk allmennsykepleie vil kvalifisere for selvstendige og avanserte kliniske funksjoner i spesialist, - og kommunehelsetjenesten i tråd med nasjonale føringer.
Master i avansert klinisk allmennsykepleie er en masterutdanning etter § 3 i Forskrift om krav til mastergrad. Studiet kvalifiserer for videre doktorgradsstudier innen fagområdet både i norske og utenlandske utdanningsinstitusjoner.
I studieprogrammet legges det til rette for internasjonalisering både hjemme (Internationalisation at home - IaH) og ute. Studiet skal bidra til utvikling av internasjonal forståelse og interkulturell kompetanse hos alle studenter.
Det legges til rette for internasjonal utveksling i løpet av studiet. Dette kan være knyttet til klinisk studier i 3. eller 4. semester, samt i forbindelse med masteroppgavearbeidet i siste studieår.
Studenter som planlegger å avlegge deler av sin grad i utlandet må få det planlagte oppholdet godkjent av høgskolen på forhånd.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikke avanserte søk, kildekritikk, referanseteknikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Studiet er tilknyttet et sykepleiefaglig miljø med vitenskapelig personale med klinisk kompetanse og forskerkompetanse. Undervisningen bygger på forskningsbasert kunnskap som innebærer vitenskapelig erfarings- og brukerkunnskap. Den forskningsbaserte kunnskapen er dermed gjennomgående tema. Det legges til rette for at studentene kan delta i pågående forsknings- og utviklingsprosjekter.
Studiet har ulike vurderingsformer for å teste ulike typer av kompetanse. Eksamensformene er både gruppeeksamen og individuell eksamen og har en naturlig progresjon fra individuelle eksamensformer til eksamener i gruppe for å styrke evnen til samarbeid.
I første semester er det individuelle eksamener. Det starter først med en individuell hjemmeeksamen som tester studentenes kompetanse i innføringsemnet til studiet som all følgende undervisning bygger på. De etterfølgende eksamener i første semester er individuelle skoleeksamener for å teste grunnleggende ferdigheter i naturvitenskapelig kunnskap og metodekunnskap. I andre semester gjennomføres en praktisk-muntlig eksamen for å teste grunnleggende ferdigheter i helsevurdering før første praksisperiode etterfulgt av gruppeeksamen i helsekompetanse, helsepedagogikk og veiledning. Eksamen i faglig ledelse og tjenesteforbedring er også gruppeeksamen da disse to sistnevnte emnene er viktig for tverrfaglig kompetanse der samarbeid om et arbeid er en naturlig del. De to siste eksamenene er begge knyttet til masteroppgaven der prosjektplanen som danner grunnlaget for gjennomføring av masteroppgaven testes ut individuelt eller i gruppen avhengig av om masteroppgaven velges å skrive individuelt eller i gruppe. Masteroppgaven forsvares i muntlig høring (digitalt).
Vurderingsformen for hvert emne er angitt i emnebeskrivelsene. I tillegg er det knyttet obligatoriske krav både individuelt og i gruppe til hvert emne som må være godkjent før man kan avlegge eksamen.
Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter foregår gjennom hele studiet, og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger (Lov om universiteter og høgskoler av 01. 04.2005 nr. 15, § 4-10,- og Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 14.07.2006).