MAHE Årsstudium i mat, ernæring og helse

Årsstudium i mat, ernæring og helse

    • Studiepoeng
      60
    • Heltid/deltid
      Heltid
    • Startsemester
      2024 Høst
    • Undervisningsspråk
      Norsk
    • Undervisningssted
      Elverum
Introduksjon

Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng som går på heltid med normert studietid på 1 år.

Studiets oppbygging og innhold

Undervisningen foregår på studiested Elverum, med unntak av ekskursjoner.

 

Studiemodeller
Bakgrunn for studiet

Mat og måltider er sentralt for alle. Et sunt kosthold er en viktig forutsetning for god helse og en helsefremmende livsstil. Et variert kosthold og jevn måltidsrytme bidrar til konsentrasjon, prestasjon, velvære og god helse. Matproduksjon og daglig matforbruk har en miljøeffekt og helsemessige og etiske konsekvenser. Enkeltindivider og samfunnet kan bidra til bedre folkehelse og bærekraftig matproduksjon gjennom sine daglige valg som forbrukere.

I samfunnet er det behov for tilgang til forskningsbasert opplysning og kunnskapsformidling innen mat og helse. Mat er en del av vår identitet og skaper kulturell tilhørighet både i et historisk og framtidsrettet perspektiv.

Læringsutbytte

  • En student med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytter definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap

Studenten

  • har forståelse for kostens betydning for helse
  • har kunnskap om faktorer som påvirker bærekraftig matforbruk og måltidsmønster
  • kjenner til sentrale lover og regelverk, samt aktuelle planer, strategier og befolkningsrettete tiltak som er relevante til fagområdet
  • har kjennskap til forsknings- og erfaringsbasert kunnskap innenfor fagområdet
  • kan oppdatere sin kunnskap innenfor mat og helse
Ferdigheter

 Studenten

  • kan anvende sin faglige kunnskap gjennom utprøving, eksperimentering og samhandling
  • kan søke, vurdere og henvise til informasjon og kunnskap innenfor fagområdet
  • kan bruke relevante faglige begrep, redskap, metoder og uttrykksformer
Generell kompetanse

 Studenten

  • har innsikt i relevante faglige- og etiske problemstillinger
  • kan benytte faglige begreper i teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer.
  • kan formidle sentralt faginnhold.
  • kan utveksle kunnskap og erfaringer med andre innen fagområdet, og gjennom dette bidra til utvikling av godt læringsmiljø
Arbeids- og undervisningsformer

Studiet er basert på en forståelse av at studenter og lærere har et felles ansvar for å utvikle kunnskap og bidra til gode læringsprosesser. Lærerne har et spesielt ansvar for å motivere og stimulere til faglig utvikling gjennom undervisning, veiledning og praktisk arbeid på kjøkkenet. Studentene har ansvar for egen og medstudenters læring gjennom selvstudium og ulike gruppeaktiviteter. Det benyttes aktive undervisningsformer i alle emner, for eksempel gruppe- og individuelt arbeid, samtaler og forelesninger, skriftlige og muntlige oppgaver og ekskursjoner. Det benyttes digitale læringsplattformer for å støtte studenters læring og utvikling.

Praksis

Det er 5 dagers obligatorisk praksis i studiet. 

Målgruppe

Studiet retter seg mot personer som er interessert i å øke sin kompetanse i mat, ernæring og helse. Det har en tverrfaglig tilnærming til kunnskapsområde og introduserer til grunnleggende kunnskaper, ferdigheter, og kritisk holdning til matrelaterte utfordringer i samfunnet. I tillegg retter studiet seg også mot profesjonsutøvere som ønsker utdanning innenfor mat, ernæring og helse, og/eller vil ta studiet som videreutdanning.

 

Opptakskrav

Generell studiekompetanse - eller godkjent realkompetanse
Rangering
Søkere rangeres etter forskrift om opptak til høgare utdanning kapittel 7
Krav om politiattest
Annet studie der studenten kan komme i kontakt med mindreårige i klinisk undervisning eller praksisstudier (PBOA)
Relevans for arbeidsliv og videre studier

Samfunnet har stort behov for personer som har kunnskap om mat, ernæring og helse innenfor ulike sektorer, blant annet innen folkehelsearbeid, offentlige- og private helse- og utdanningsinstitusjoner, reiseliv og matkulturformidling og media. Med fullført og bestått årsstudium i mat, ernæring og helse kan studenter søke seg direkte inn på andre studieår i Bachelor i folkehelsearbeid.

Internasjonalisering

Studiet inneholder internasjonale og globale perspektiver i enkelte emner.

Informasjons- og kildekompetanse

Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Plagiering er å fremstille andres arbeid som sitt eget og det anses som fusk når korrekt kildehenvisning ikke angis. Høgskolebiblioteket tilbyr kurs ”Kilder og kildebruk” til alle nye studenter. Kurset gir følgende læringsutbytte:

 

  • kan finne, vurdere og henvise til informasjon og faglig kunnskap
  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse

 

En deloppgave i informasjonskompetanse vil være en del av et obligatorisk arbeidskrav i første semester.

 

Høgskolebibliotekets læringsplattform er tilgjengelig for alle studenter og ansatte. Det inneholder ressurser om kilder og kildebruk.

Forskningsbasert undervisning

Studiet gir en bred innføring i sentrale begrep, teorier og metoder innen flere fagområder der mat inngår. Studentene skal arbeide med teoretiske, praktiske, estetiske og etiske problemstillinger som er knyttet til trygg og bærekraftig mat, ernæring, matkultur og matpedagogikk. Studiet bygger på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.  

Eksamensformer

Vurderingsarbeid er en integrert del av studiet, og har blant annet som formål at studentene skal få tilbakemelding på egen utvikling knyttet til studiets målsetninger. Godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i samtlige emner. 

Det brukes varierte vurderingsformer. Individuell praktisk muntlig eksamen er valgt på et innføringsemne der studentene skal vise at de har tilegnet seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, samt kan arbeide selvstendig og i gruppe. Skoleeksamen er valgt på det emne som har et innføringspreg til et spesifikt fagområde.  Det er lagt opp til hjemmeeksamen i emnet på vårsemestret der studentene får større mulighet for å vise faglig forståelse og modenhet. Praktisk og muntlige eksamener brukes i emnene der studentene skal vise at de kan formidle og vise sammenhengen mellom ulike kunnskapsformer.

Fakultet
Fakultet for helse- og sosialvitenskap
Institutt
Institutt for folkehelse- og idrettsvitenskap