EOPSH Videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse
Videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse
- Studiepoeng60
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedElverum, Kongsvinger
Studiet er en nett- og samlingsbasert videreutdanning som har et omfang på 60 studiepoeng, og er organisert som deltidsstudium over 2 år.
"Videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse" er organisert i seks emner. Det enkelte emne er beskrevet nærmere under emnebeskrivelsene.
Det er lagt vekt på å utvikle en sammenheng i studiet med en klar progresjon som forutsetter at hvert emne tas i den rekkefølge som er skissert i tabellen. Grunnlagstenkningen skal relateres både til individ-, gruppe- og systemnivå i utviklingen av en faglig og vitenskapelig reflektert forståelse av eldreomsorg.
Studentene skal i løpet av studiet gis forutsetninger for å kunne bidra til en bevisstgjort faglig og etisk yrkespraksis. Videre skal studenten settes i stand til å arbeide kunnskapsbasert. Dette skal synliggjøres i fordypningsoppgaven.
Fagplanen er basert på Rammeplan og forskrift for Videreutdanning i Aldring og eldreomsorg fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005.
"Videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse" er en tverrfaglig videreutdanning som bidrar til å møte de komplekse hjelpebehovene til en stadig aldrende befolkning i regionen og landet forøvrig. Samhandlingsreformen ( St.meld. nr. 47, 2008-2009) krever at helse- og omsorgstjenestene arbeider for felles mål, samt gjennomfører de ulike oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. Dette krever blant annet et tverrfaglig samarbeid hvor ulike grupper bidrar med sin fagkompetanse for å belyse og iverksette tiltak på et bredt grunnlag. Utdanningen er et studium med fokus på eldre menneskers spesielle situasjon og hjelperens ansvar og funksjon i forhold til denne aldersgruppen.
Avdelingen har en overordnet folkehelseprofil. Folkehelsearbeid betyr å ha fokus på å fremme helse og forebygge sykdom, samt å fokusere på en jevnere fordeling av faktorer som påvirker helsen i befolkningen. Kompetanse i folkehelsearbeid og bevissthet på strategier som velges og verdier som legges til grunn for folkehelsearbeidet er av stor betydning for å arbeide sammen mot felles mål. Psykiske lidelser og demens sykdommene er blant de store folkehelseutfordringene i Norge. Med den kommende økningen i antall eldre, er kompetanse i folkehelsearbeid av stor betydning. I Omsorgsplan 2015 (St. meld. nr 25, 2005 – 2006) pekes det på fremtidens omsorgsutfordringer. Økningen i andelen eldre over 80 år vil gi økt antall gamle mennesker med kroniske sykdommer og funksjonssvikt. Nye generasjoner brukere av omsorgstjenester forventes å kreve et mer mangfoldig tjenestetilbud. Samtidig vil flere friske gamle kunne nyttiggjøre seg avansert behandling når sykdom rammer. Realiseringen av målsettingen for norsk eldreomsorg krever personell med gode fagkunnskaper og med fordypningskunnskap knyttet til eldre generelt og gruppen syke gamle og deres behov spesielt. Utdanningen er basert på det fremste innen forskning og erfaringskunnskap innen fagfeltet.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte:
Kandidaten
- har inngående kunnskap om eldres helse og mestring i eldre år
- har inngående kunnskap og forståelse for hvordan ulike former for såbarhet, belastninger og sosiokulturelle faktorer kan påvirke psykisk helse hos eldre
- har inngående kunnskap om gerontologi, og naturlig aldring
- kan beskrive de spesielle utfordringene som knytter seg til medikamentell behandling av eldre
- har grundig kunnskap om de meste brukte vitenskapelige metoder for datainnsamling og analyse innen kvalitativ og kvantitativ forskning
Kandidaten
- kan drive helsefremmende og forebyggende arbeid ved å vurdere og påvirke ulike faktorer som virker inn på eldres livssituasjon
- kan iverksette rehabiliterende tiltak på person- og samfunnsplan, i samarbeid med andre yrkesgrupper
- kan drøfte og anvende kunnskaper om gerontologi og geriatri i behandling, omsorg og veiledning av eldre og deres pårørende.
- kan vurdere, og anvende ulike metoder og verktøy for utredning av geriatriske problemstillinger og psykiske lidelser hos eldre, herunder demens.
- kan gjøre rede for,- og anvende ulike former for miljøbehandling i demensomsorgen
- har evne til tverrfaglig samarbeid ved å anerkjenne og gjøre bruk av andre faggruppers kompetanse og frivillige medarbeidere på en hensiktsmessig og fleksibel måte
- kan planlegge og dokumentere egen virksomhet
- har avansert kompetanse i kildesøk, og kan kritisk vurdere og anvende forskningsresultater i arbeid med faglige problemstillinger
Kandidaten
- har evne til å sette seg inn i det enkelte menneskets opplevelser og konsekvenser av sykdom i eldre år.
- har forståelse og respekt for de eldres livserfaring og livssituasjon
- har innsikt i, og forståelse for ulike perspektiver i møte med personer med demens og deres pårørende
- har evne til kritisk og etisk refleksjon i arbeid med eldre mennesker
- kan begrunne sine vurderinger og beslutninger på et rettslig og etisk holdbart grunnlag og være kritisk til egen yrkesrolle
- kan analysere og handle i samsvar med de rammebetingelser og offentlige føringer som til en hver tid styrer helse- og sosialpersonells yrkesutøvelse
- kan delta i utformingen av helsetjenestetilbud og omsorgstilbud til eldre ved å ivaretar forebygging, helsefremming, behandling og rehabilitering
- kan tale eldres sak og påvirke i beslutningsprosesser i offentlig og privat sektor
Arbeidsformene i studiet skal ivareta mangfold, personlig uttrykksform og faglig forståelse for å fremme den enkelte kandidats yrkes- og samhandlingskompetanse innen eldreomsorg. Som overordnet prinsipp for læring vektlegges tverrfaglighet, samarbeid, refleksjoner, erfaringslæring og studentaktive arbeidsformer.
Læringsmodellen er nettbasert og desentralisert. Studiet består av 2 samlinger a 2 dager pr. semester; En samling på Campus Elverum og en samling på det lokale studiestedet. På samlingene vil det skje utveksling av kunnskap og erfaring mellom medstudenter, lærere og veiledere, det vil være gruppediskusjoner og grupperefleksjoner. Mellom samlingene arbeider studentene med studieoppgaver, flervalgsoppgaver, refleksjonsoppgaver, case, setter seg inn i kunnskap som legges ut på video, stream, leser pensum, deltar på diskusjonsforum og i arbeidsgrupper. En time hver annen uke på kveldstid vil lærer være tilgjengelig på nett. Denne timen er fast og benyttes til undervisning, spørsmål mm.
Et obligatorisk krav i utdanningen er å delta på veiledningsgrupper 4 ganger pr. semesteret. Gruppene ledes av fagpersoner fra praksisfeltet som er godkjent av høgskolen.
Mellom samlingene, og for å oppnå erfaringsutveksling, har studentene et medansvar for å følge opp de obligatoriske arbeidskravene i de ulike emnene (se emnebeskrivelsene).
Videreutdanningen er rettet mot en tverrfaglig målgruppe fra helse- og sosialtjenesten på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. Utdanningen forutsetter at studentene møter eldre mennesker i sitt daglige arbeid og/eller har erfaring fra arbeid med helsetjenester for eldre.
Opptakskrav
innen helse- og omsorgsfag samt minst 1 års relevant yrkespraksis på heltid etter fullført grunnutdanning.
Studiet kvalifiserer for stillinger på ulike nivå i statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet, hvor arbeid med utfordringer i møte med syke eldre, og eldre med psykiske helseproblemer er sentralt. Dette omfatter forebyggende og rehabiliterende helsearbeid, behandling av syke eldre i kommune- og spesialisthelsetjenesten, pleie og omsorg til eldre i institusjon og eget hjem og lindrende omsorg ved livets slutt. Utdanningen gir kandidaten kompetanse til å delta i planlegging av et variert og tilpasset omsorgstilbud til eldre mennesker. Studiet skal dessuten øke kandidatens forutsetninger for å delta i kvalitetsutvikling på eget arbeidssted.
Fullført og bestått "Videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse" gir grunnlag for å søke om å få godkjent 60 studiepoeng i Master i psykisk helsearbeid.
Utenlandsopphold og utveksling er ikke relevant for dette studiet. I undervisningen og litteraturen legges det vekt på internasjonal forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
Opplæring i informasjonskompetanse kommer inn som tema i teoriundervisningen for obligatoriske oppgaver og metodekurs. Studentene får opplæring i å søke etter relevant informasjon og nyere forskning. De må kunne vurdere de ulike informasjonskildene kritisk, vite hva slags krav som stilles til sitering og annen bruk av kildene samt kjenne krav til kildeopplysning i skriftlige fremstillinger. Det legges vekt på at studentene skal forstå behovet for oppdatering og ny kunnskap og være i stand til å innhente og anvende denne informasjonen. Det legges vekt på kunnskapsbasert praksis, dvs. bruk av forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap. Høgskolen forutsetter at studentene har grunnleggende datakunnskap når de starter studiet.
Det er en forventning om, og et krav til at studentene aktivt søker og anvender forskning i de fleste arbeidskrav og eksamensoppgaver. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet
Det brukes ulike vurderingsformer. Vurderingsarbeidet har blant annet som formål at studentene skal få tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets målsetninger. Godkjente obligatoriske arbeidskrav er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i samtlige emner. Omfang, antall og form varierer mellom emnene. Hovedvekten er på skriftelige innleveringer, men arbeidskrav kan også være i form av presentasjoner. I noen tilfelle kan arbeidskrav innebære obligatorisk tilstedeværelse.
Hjemmeeksamen er valgt i emner der man ønsker å gi kandidaten større mulighet til å vise faglig forståelse og modenhet ved en flere dagers hjemmeeksamen enn ved en skoleeksamen.