Barsel- og barnepleie

Denne utdanningen er basert på rammeplanene for fagskoleutdanning av helsepersonell som er utviklet av Helsedirektoratet, samt en kravspesifikasjon for inkluderende arbeidsliv, som er utarbeidet av Trygdeetatens Arbeidslivssenter. St.meld. 49 2003-2004 «Mangfold gjennom inkluderende deltakelse», har gitt føringer for lærestoffet som omhandler flerkulturelle forhold.

Denne planen er en revidert utgave av Folkeuniversitetets Fagskole fagskoleutdanning i barsel- og barnepleie som ble godkjent av NOKUT i 2008. Læringsutbytte etter endt utdanning er samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), nivå 5: fagskole.

Tilbudet er tilpasset organiseringen av folkeuniversitetets Fagskole ved at utdanningsløpet blir avviklet innen rammen av en koordinert plan for denne skolens samlede tilbud

Innholdets krav til en fagskole

Utdanningstilbudet oppfyller fagskolelovens krav til et utdanningstilbud på fagskolenivået ved at

• utdanningens volum tilsvarer ett års fulltidsstudium
• utdanningen ligger på et nivå over fullført videregående skole eller tilsvarende realkompetanse
• utdanningsløpet avvikles på deltid over fire semestre (to år) med avsluttende emneeksamen etter hvert emne og som gir grunnlag for kompetansebevis
• avsluttet og bestått eksamen for emne en legger grunnlaget for å ta en eller flere av fagskoletilbudene
• hovedprosjekteksamen etter emne seks gir grunnlag for vitnemål for fullført fagskoleutdanning

Overordnede kompetansemål

De overordnede kompetansemålene for utdanningstilbudet er definert av Stortingets utdanningskomité i innstillingen til lovproposisjonen, der komiteen bl.a. fastslår at fagskoleutdanningene skal være et alternativ til høyere utdanning, og et reelt alternativ til de lange akademiske utdanningsløpene. De skal ivareta yrkes- og næringslivets behov for omstillings-, og spisskompetanse i en raskt skiftende hverdag. En ettårig fagskoleutdanning gir 60 studiepoeng.

Samfunnet endrer seg raskt, og Helse- og sosialsektoren står overfor store utfordringer med hensyn til kvalitet på tjenestene og rekruttering av kvalifisert personal.

Utdanningstilbudet skal kvalifisere til arbeid med pleie og omsorg til fødende, barselkvinner, friske nyfødte barn, syke barn og deres pårørende.

Mål for studiet er at studenten skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse til å samarbeide, hjelpe, gi omsorg til og støtte til fødende, barselkvinner, friske nyfødte barn, syke barn og deres pårørende. Med utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn, sentrale teorier og aktuelle kunnskaper skal studenten etter endt utdanning utføre målrettede pleie og omsorgsoppgaver.

Studenten skal tilegne seg kunnskap om å kunne mestre ulike kommunikasjonsmetoder og vise gjennom praktisk samhandling evne til å møte den enkelte pasients behov og ønsker.

Studenten skal være bevisst egne kunnskaper og ferdigheter og kunne erkjenne egne grenser både faglig og personlig. Det legges vekt på at studenten utvikler sin forståelse for samarbeid med andre mennesker, gjennom refleksjon over praktisk erfaring, egne verdier og ressurser i møte med pasienten og deres pårørende.

Det er viktig å styrke kompetansen i sykehusene og i den kommunale omsorgen med personer som har faglig kompetanse i barsel og barnepleie. Personer med tilleggskompetanse innenfor dette fagfeltet vil bli viktige bidragsytere i oppbyggingen av faglige gode tilbud i helseregionen og i kommunene i landet i tråd med sentrale føringer og politiske mål. Det er derfor viktig at det over hele landet er hjelpepleier med faglig kompetanse innenfor det aktuelle området som kan mestre dette.

Utdanningstilbudet er i seg selv en integrert del av de helse- og sosialpolitiske handlingsplanene ettersom rekruttering av kvalifisert helsepersonell står på dagsorden i den offentlige utbyggingen av helse- og velferdspolitikken. I St.meld. 25 (2005 - 2006) blir fremtidens omsorgsutfordringer omtalt. Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS) ble etablert i 2006. Den generelle delen, som er felles for alle planene, er utarbeidet av dette utvalget. Ifølge utvalgets mandat skal Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning være ansvarlig for fremtidig revisjoner og eventuelle nye planer.

Utdanningens yrkesrelevants

Denne utdanningen er en fagskoleutdanning for helsepersonell som har fullført yrkesutdanning innen helse- og oppvekstfag på videregående skoles nivå, eller som kan dokumentere tilsvarende realkompetanse. Utdanningen bygger på den fagkompetansen som er utviklet i grunnopplæringen.

Fagskoleutdanningen er yrkesrettet og praksisrelatert. Opplæringen foregår i et samspill mellom teori og praksis. Den skal bidra til å utdanne reflekterte yrkesutøvere med et kompetansegrunnlag som er i stand til å møte de utfordringer som allerede finnes i dag.

 Etter endt utdanning skal studentene

• inneha høy yrkesetisk forståelse
• ha utviklet gode evner og praktiske ferdigheter knyttet til faget
• inneha bred yrkesfaglig kompetanse

Folkeuniversitetets Fagskole følger LOV 2018-06-08-28 Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (Fagskoleloven), lovens sentrale forskrift FOR 2019-07-11-1005, samt skolens lokale forskrift 2019-12-19-2180 Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Folkeuniversitetets Fagskole AS.

For opptak til fagskoleutdanning i barsel- og barnepleie kreves fullført og bestått videregående opplæring, programområde helse- og oppvekstfag med vitnemål/fagbrev som hjelpepleier, omsorgsarbeider, helsefagarbeider eller ambulansearbeider.

Det er et tilleggskrav av søkere har autorisasjon i hht. Helsepersonelloven §48.

Det er ikke mulig å søke om opptak på grunnlag av realkompetansevurdering til dette tilbudet.

Opptak for søkere med utenlandsk utdanning/annet morsmål enn norsk 

Søkere med utenlandsk utdanning må ha kvalifikasjoner på nivå 4 i NKR. De faglige kvalifikasjonene må tilsvare kvalifikasjonene i utdanningsprogrammet for videregående opplæring som kreves for opptak til denne utdanningen.  

Søkere med annen utdanning enn norsk eller nordisk videregående opplæring må i tillegg dokumentere kunnskaper i norsk tilsvarende Norsk vg1 studieforberedende, Norsk vg2 yrkesfaglige studieprogram eller bestått Test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»).

Etter skriftlig søknad kan en student få innpasset tidligere utdanning eller gis fritak for deler av et utdanningstilbud.

Søkere som har avbrutt tidligere fagskoleutdanning eller har ønske om å bytte studiested kan søke om å få godkjent deler av tidligere utdanning. Utdanningen må oppfylle de faglige kravene for emnet eller emnene det søkes om innpassing for å være på samme eller nært beslektet fagområde og nivå. Med emnet menes minste resultatbærende enhet som det gis karakter for, gir uttelling i form av studiepoeng og som føres på vitnemålet.

Søkere som har annen relevant utdanning eller realkompetanse som del av en fagskoleutdanning kan søke om fritak. Annen relevant utdanning kan for eksempel være: utenlandsk utdanning, folkehøgskole, voksenopplæring eller høyere utdanning på samme eller beslektet nivå

Søknad om innpassing eller fritak må inneholde nødvendig dokumentasjon av omfang og innhold og oppnådd læringsutbytte i emnet/emnene som ønskes godskrevet. Innpasningen eller fritak gis på grunnlag av dokumentert oppnådd likeverdig læringsutbytte for den aktuelle utdanning eller emnet og studiepoeng eller andre vurderinger av omfang, nivå og arbeidskrav.

Fagskolene skal i henhold til fagskoleloven § 26 foreta skikkethetsvurdering av studenter som gjennom sin fagskoleutdanning eller fremtidig yrkesutøvelse vil komme i kontakt med barn og unge med omsorgsbehov. Hensikten med skikkethetsvurderingen er at man avdekker og sikrer at barn og unge, som er brukere av helse- og omsorgtjenesten, møter personell som er skikket til å utøve sitt yrket.

Studenter, som i sin fagskoleutdanning, viser atferd som kan utgjøre en mulig fare for barn og unges psykisk og fysisk helse, deres rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket til å utøve et fremtidig yrket innen helse- og omsorgstjenesten.

Skikkethetsvurderingen skal foregå gjennom hele studieløpet, og er en helhetsvurdering av personens faglige og personlige forutsetninger til å utøve yrket jf. § 26 Fagskoleforskriften.

Skikkethetsvurderingen foregår både gjennom den teoretiske delen av undervisning, praksisgjennomføringen og i samhandling med medstudenter, lærere og andre ved skolen.

De som har kontakt med studenten, som lærere, medstudenter, praksisveiledere, fagpersoner og administrativt ansatte har derfor et ansvar for å foreta løpende vurderinger.

Fagskolen har fastsatt i lokal forskrift hvilke utdanninger som skal ha løpende skikkethetsvurdering. Utdanningen Barsel- og barnepleie er en av utdanningene hvor det blir foretatt skikkethetsvurdering av studentene.

Fagskolen har opprettet egen skikkethetansvarlig som mottar eventuelle tvilsmeldinger. Videre saksgang er beskrevet i rutiner som er tilgjengelig for studenten på læringsportalen

Skolen krever politiattest fra studenter i utdanninger hvor studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av praksisopplæringen. I de tilfeller det er gitt særlige regler om politiattest for et yrke, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring i utdanningen. Skolen krever på bakgrunn av ovennevnte politiattest for søkere som får plass til utdanningen Barsel- og barnepleie.

Alle søkere som får tilbud om plass ved utdanningen Barsel- og barnepleie skal sende politiattest til utdanningsstedet innen fire uker fra tilbudet om opptak kommer frem. Politiattesten må ikke være eldre enn tre måneder på tidspunktet for fremleggelse av attesten.

Skolens behandling av politiattest følger bestemmelsene Fagskoleforskriften, kapittel 4 og § 2-9, Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Folkeuniversitetets fagskole, Det blir gitt nærmere informasjon om kravet om politiattest og skolens behandling av politiattesten i opptaksbrevet samt på skolens hjemmesider for studenter som er tatt opp.

Fagskoleutdanning i barsel- og barnepleie ved Folkeuniversitets Fagskole har som mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk forståelse tar initiativ til, organiserer og iverksetter tiltak i samarbeid med pasientene /brukerne, deres pårørende, frivillige medarbeidere og andre grupper innen fagfeltet. Fagskoleutdanningen skal ha et klart brukerperspektiv og knytter teori sammen med praksis til beste for pasientene/brukerne.

Barsel- og barnepleierens funksjonsområder

• assistere jordmor før, under og etter fødsler.
• veiledning i stell og amming / ernæring av nyfødte og premature barn.
• orden og renhold i føde- og barselavdelinger, neonatalavdelinger og i barneavdelinger.
• assistere barneleger ved undersøkelse av nyfødte og premature barn.
• kunne observere, gi pleie og ha omsorg for nyfødte og premature barn som behandles med fototerapi.
• gjennomføre avdelingens prosedyrer i forbindelse med blant annet pleieplaner, mottak og utskrivning av barn og unge, primærkontaktoppgaver osv.
• observasjon, stell og pleie av syke barn i alle aldre.
• assistere helsesøster og gi råd og veiledning til foreldre og barn.

Fagskoleutdanningen er inndelt i 5 emner. Det utstedes kompetansebevis etter hvert emne som er bestått.

Læringsutbytte etter endt utdanning

Etter fullført utdanning skal yrkesutøveren ha økt sin kunnskap om barsel- og barnepleie og hvordan møte den enkelte pasients/brukers behov. Yrkesutøveren med Fagskoleutdanning i barsel- og barnepleie skal med utgangspunkt i det humanistiske menneskesyn delta aktivt i et forpliktende samarbeid medpasient/ bruker og ulike yrkesgrupper innen aktuelle fagfelt. Yrkesutøveren skal etter fullført studie inneha kvalifikasjoner til å arbeide med barn og deres foreldre innenfor den kommunale helse- og sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Yrkesutøveren med Fagskoleutdanning i barsel- og barnepleie skal, med høy yrkesetisk standard og refleksjon inneha gode holdninger, praktiske ferdigheter og teoretisk kunnskap.

Aktuelle arbeidsplasser.

• føde og barselavdelinger.
• nyfødt og nyfødt intensiv avdelinger.
• barneavdelinger.
• kommunehelsetjenesten, arbeid med barn med omsorgsbehov.
• barneboliger.

• har god kjennskap til felles kunnskapsgrunnlag, referanseramme, verdier og lovverk for helse og oppvekstfagene.
• har kunnskap om sikre og usikre tegn på graviditet, om alternative befruktningsmetoder og vanlige årsaker til ufrivillig barnløshet.
• har kunnskap om normalt svangerskap.
• kjenner til de vanligste komplikasjonene som kan oppstå i svangerskapet, om alminnelige plager som oppstår og komplikasjoner som kan oppstå i svangerskapet, og kjenner til aktuelle former for behandling og virkningene av disse.
• har kunnskap om kjennetegn på at fødselen er i gang og den naturlige fødselsprosess.
• har kunnskap om hygieniske prinsipper i forbindelse med fødsel og om aktuelle smittsomme sykdommer og kjenne til prosedyrene rundt disse.
• har kjennskap til aktuelle smertestillende tiltak som er aktuelle i forbindelse til fødsler.
• har kunnskap om de vanligste komplikasjoner som kan oppstå i forbindelse med fødsel.
• har kunnskaper om sorg og krisesituasjoner som kan oppstå i forbindelse med dødfødsler.
• har kunnskap om anatomiske og fysiologiske forhold hos det nyfødte barnet og om normale fysiologiske forandringer i barseltiden.
• har kjennskap til de vanligste komplikasjoner, sykdommer og tilstander som kan oppstå hos det nyfødte barnet, og kjenne til hvilke behandlinger som kan iverksettes.
• har kunnskap om morsmelkens innhold og betydning.
• har kunnskap om årsaker til prematuritet og om hvordan man skal observere og pleie kvinner som står i fare for å føde premature barn.
• har kunnskap om hvordan man skal observere og pleie premature barn og om ernæring og ernæringsmetoder for premature barn.
• har kunnskap om barns normale, motoriske, intellektuelle, språklige og psykososiale utvikling og om faktorer som kan true barns helse og normale utvikling.
• har kunnskap om de vanligste kirurgiske og medisinske sykdommer som rammer barn, og kjenne til behandlingen av disse.
• har kunnskap om hvordan man observerer og pleier ut fra barnets ressurser, behov og tilstand.
• har kjennskap til virkninger og bivirkninger av aktuelle medikamenter for fødende og for barn som har behov for medikamentell behandling.
• har kunnskap om konflikthåndtering.

• kommuniserer profesjonelt med brukere, pårørende og medarbeidere og tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet og hjelpebehov og virkning av tiltak.
• kan bruke kommunikasjon bevisst i samhandling med pasient/bruker og deres pårørende.
• kan observere, pleie og igangsette tiltak rettet mot gravide som er innlagt i sykehus.
• kan samhandle profesjonelt og etablere relasjoner med respekt.
• kan ivareta far/partner profesjonelt.
• kan være med på å ivareta behovene til pasient og pårørende i forbindelse med dødfødsler.
• kan gi råd og veiledning i forhold til amming og kjenner til aktuelle hjelpemidler i forbindelse med amming.
• har kjennskap til at pasienter og pårørende kan ha ulike kulturelle bakgrunner og kan møte dette profesjonelt.
• kan observere og gi pleie ut fra pasient/ pårørendes ressurser, behov og tilstand.
• kan samarbeide tverrfaglig med andre aktuelle yrkesgrupper.

• kan identifisere etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk.
• har kjennskap til aktuelt lovverk og aktuelle forskrifter.
• kan samarbeide med pasient og pårørende profesjonelt.
• kan vise empati og sosial kompetanse i sin yrkesrolle.
• kan ta medansvar for å skape et godt arbeidsmiljø som er preget av åpenhet.
• kan samarbeide med pasient og deres pårørende på en måte som ivaretar pasients og pårørendes grunnleggende behov, medvirkning og mestring.
• har kompetanse til å ivareta daglig ledelse av mindre arbeidsgrupper og enheter.

Organisering av emner, valgt progresjon

Gjennom valgte progresjon vil studentene, på bakgrunn av tidligere ervervede kunnskaper tilegne seg nye kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Gjennom å være nysgjerrig, kreativ, samarbeids- og lærevillig vil studenten få økt sin faglige kompetanse gjennom teori, obligatoriske oppgaver og praksis. Fagskoleutdanningen i barsel- og barnepleie er delt inn i 6 emner. Teori og refleksjoner i emne 1., 2., 3. og 4 danner grunnlaget for den videre progresjonen. Å tilegne seg ny kunnskap danner grunnlaget for dypere faglig innsikt og evnen til å anvende denne i daglig arbeid med aktuelle pasienter/brukere. Studenten vil gjennom hovedprosjektet arbeide med hensiktsmessig planlegging, systematisk tenkning og problemløsning. Videre vil studenten få opparbeidet evnen til å gå inn i mellommenneskelige forhold ved å ha gode kommunikasjonsevner og selvinnsikt.

Emne 1

Grunnlagsemne er en felles innholdsdel for alle fagskoletilbud innen helse- og oppvekstfag. Grunnlagsemne skal bidra til at studenten tilegner seg kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse – og oppveksttjenesten. Gjennom dette emne skal studenten kunne reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til overordnede faglige og etiske perspektiver og se sin egen yrkesrolle i et kritisk lys.

Emne 2, 3, og 4

Emner med fagspesifikk fordypning:

Gjennom den fagspesifikke delen av utdanningen skal studenten utvikle sin evne til å anvende kunnskap og forståelse fra de ulike emnene, fagspesifikke teorier og arbeidsmåter, personlige yrkes- og livserfaringer, og personlig kompetanse i samspill med pasient/bruker, pårørende og system.

Fagskoleutdanning i barsel- og barnepleie har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard som deltar aktivt i samfunnsdebatten, tar initiativ til å høyne standarden på omsorgstjenestene og tar initiativ til å planlegge å igangsette tiltak i samarbeid med pasient/bruker og tjenesteyter.

Faglig fundament og praksisstudier skal brukes i arbeidet med hovedprosjektet/ fordypningsarbeidet.

Emne 5

Hovedprosjekt/fordypningsoppgave er et eget emne som gjennomføres mot slutten av studiet (emne 5). Hovedprosjektet kan ikke igangsettes før emne 1, 2, 3 og 4 er bestått, og praksis er gjennomført og praksisrapport er vurdert til bestått. Studenten skal fordype seg i et selvvalgt tema som tar utgangspunkt i praksis. Problemstillingen er hele grunnlaget for hovedprosjektet/fordypningsoppgaven og skal godkjennes av Folkeuniversitetets Fagskole

Praksis

Praksis er en obligatorisk del av studiet og en viktig metode for å oppnå fagskoleutdanningens målsetting. Praksis skal utgjøre 60 dager/vakter (tilsvarende fulltid). Praksis skal være relevant, og studenten skal ha studentstatus.

Praksisplassen og gjennomføringen av praksis skal godkjennes av Folkeuniversitetets Fagskole.

Læringsutbytte i praksis gjenspeiler innholdet i teorimodulene. Folkeuniversitetets Fagskole skaffer praksisplass for barsel- og fødepraksis. Praksis for emne 4 (syke barn), må studenten forsøke å finne selv. Studenter som går nettbasert skal selv praksisplass. Om studenten selv har skaffet egnet praksisplass skal denne godkjennes av fagskolen.

Praksis organiseres slik:

• 25 vakter på fødeavdeling (avvikles i avgrensede uker i emne 3)
• 25 vakter på barselavdeling (avvikles i avgrensede uker i emne 3)
• 10 vakter på avdeling/bolig med syke barn (avvikles i avgrensede uker i 4 semester)

Studenter som allerede arbeider på føde- barsel- eller barneavdeling kan søke fritak for praksis etter gitte retningslinjer. Retningslinjene er beskrevet i Studentveileder og Praksisguide. 

Veiledning i praksis er en forutsetning for å nå målet med praksis. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse i arbeidet med mennesker utviklingshemning.  Veileder på praksisplassen må ha tilsvarende eller høyere utdanning.

Hver student vil få besøk av faglærer i praksisperioden, i forbindelse med halvveisvurdering og ved sluttvurdering. I tillegg vil det holdes et telefonmøte i forbindelse med studentens oppstart på praksisplassen. Det vil også holdes oppfølging via telefon (telefonmøter) med veileder på praksisstedet og studenten når dette er nødvendig. 

Folkeuniversitetets fagskole vurderer studenten opp mot læringsutbyttebeskrivelsene for praksis. Det er utarbeidet eget vurderingsskjema. Læringsutbyttebeskrivelsene for praksis er like for begge perioder, studenten skal ha fokus på disse beskrivelsene underveis i begge praksisperiodene

Studenten skal i tillegg utvikle egne mål for praksisperioden med utgangspunkt i utdanningens læringsutbyttebeskrivelser for praksis. Målene er tenkt som hjelp til å strukturere praksisperioden. Studenten anbefales å skrive loggbok underveis.

Vurderingen av studentens progresjon blir vurdert ved halvveisvurderingen og ved sluttvurderingen i hver praksisperiode.  Ved halvveisvurderingen og sluttvurderingen blir læringsutbyttebeskrivelsene satt i fokus, både de overordene og studentens egen mål.

Studenten har et selvstendig ansvar for å ta opp eventuelle problemer underveis, primært med praksisveilederen, sekundært med skolens studieledelse.

Etter siste praksisperiode forventes det at studenten kan vurderes opp imot læringsutbyttebeskrivelsene i sin helhet og at studenten kan vise at han/hun har utviklet sine ferdigheter og sin generelle kompetanse gjennom praksisperiodene.

Praksisstedene og studentene får utdelt en Praksisguide hvor all informasjon om praksis står. Hva som forventes av studenten, og hva som forventes av praksisstedet, samt læringsutbyttebeskrivelser, vurderingsskjema, skjema for taushetsplikt, forventet tilstedeværelse osv. er innholdet i Praksisguiden.

Praksis må være gjennomført i løpet emnene 3 og 4, alle obligatoriske krav må være vurdert til bestått for at studenten kan gå videre til emne 5.

Følgende undervisnings- og arbeidsmetoder er valgt:

• gruppearbeid
• prosjektarbeid med tverrfaglig fokus (PBL)
• praksisorientert undervisning
• praksisopplæring (veiledet praksis)
• lærerstyrt undervisning
• individuelle arbeidsoppgaver
• presentasjoner (rollespill, fremlegg i gruppe og individuelt)
• digital arbeidsmappe
• IKT (nettstøttet læring)
• refleksjonsnotater (logg)
• veiledning i forhold til arbeidskrav og praksis

Problembasert læring

PBL stimulerer studenten til egen aktivitet, refleksjon rundt faglige temaer og samarbeid med medstudenter. Gruppene arbeider med aktuelle temaer og legger frem sitt resultat for medstudenter og faglærer. Det vil være opp til gruppen å velge presentasjonsform som er egnet for det aktuelle temaet.

Presentasjoner

Rollespill er en form for presentasjon som kan brukes ved at studentene selv må utforme og skape roller underveis; en type rollespill som kan anvendes er i kombinasjon med ferdighetstrening – er øvelse i kommunikasjonsferdigheter. Fremlegg med bruk av Power Point for medstudenter og faglærer, i gruppe, eller individuelt gir studentene trening i å formidle kunnskap til andre, som for eksempel kolleger, lærlinger osv. ved senere anledninger.

IKT

Å beherske IKT er viktig for gjennomføringen av studiet. Ved Folkeuniversitetets Fagskole benyttes Moodle som er en digital læringsplattform. Denne plattformen er et web-basert system for kommunikasjon og fleksibel læring. I emne 1 står opplæring i IKT sentralt, og studentene vil få grunnleggende opplæring i den valgte læringsplattformen. Dette vil danne grunnlaget for den videre bruken av IKT gjennom hele studiet.

Arbeidsmappe

Arbeidsmappe er en systematisk samling av alle arbeider som til sammen gir et inntrykk av studentens læring og utvikling gjennom studiet ved at student og lærer går gjennom innholdet av arbeidsmappen to ganger i løpet av hvert emne. Studenten samler sine arbeider med studiekrav i sin personlige digitale mappe.

Dette gjelder:

• individuelle oppgaver
• gruppeoppgaver
• refleksjonsnotater fra samlingene i emne 2, 3 og 4.
• praksisoppgave

Veiledning

Studentene vil gjennom hele utdanningen få veiledning av faglærer på individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. Det er satt av en dag i hver samling hvor studentene arbeider i grupper, eller individuelt, denne dagen vil faglærer være tilgjengelig for veiledning. Studentene får fortløpende veiledning av faglærer mellom samlingene på læringsplattformen Moodle via mail og på telefon.  Skolen plikter å svare på mail fra studentene innen to (2) dager. Det kan også avtales veiledning med faglærer på skolen mellom samlingene

I emne 5 skal studenten gjennomføre en fordypningsoppgave/ hovedprosjekt. Gjennom denne prosessen skal studenten møte til tre (3) obligatoriske veiledninger.

Praksis er en obligatorisk del av studiet og en viktig metode for å oppnå fagskoleutdanningens læringsutbytte. Veiledning i praksis er en forutsetning for at studenten skal nå sine mål i praksisperioden. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse i sitt arbeid med denne brukergruppen.

Kravet til veileder på praksisplassen er at vedkommende må ha tilsvarende eller høyere utdanning. Faglærer vil også besøke studenten to ganger i løpet av hver praksisperiode, dette for å følge opp at studenten får den veiledningen han/hun har krav på.

Aktiv gjennom læringsprosessen

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er at studentene har ansvar for egen progresjon. Det innebærer at studenten selv er aktiv og må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Fagskolens rolle blir i større grad å tilrettelegge for læring og veilede studenten i læringsprosessen. Ansvar for egen progresjon stiller store krav til studenten om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Det er ikke det samme som selvstudium, men ansvar for egen progresjon som pedagogisk prinsipp innebærer i større grad aktiv samhandling med andre i læringsmiljøet for å kunne hente ut og nyttiggjøre seg læringspotensialet.

Etter hvert emne (1-4) avholdes en tverrfaglig eksamen. Eksamen skal gi studenten en mulighet til å vise i hvilken grad kunnskapene er tilegnet og hvordan disse anvendes i forhold til egen yrkesrolle. Eksamensformene som benyttes er forskjellige og velges ut i fra fagets egenart og emnets innhold. Følgende eksamensformer benyttes:

• tverrfaglig skoleeksamen, varighet 4 timer
• tverrfaglig hjemmeeksamen, varighet 2 ½ dag
• tverrfaglig, muntlig eksamen med presentasjon av oppgave med bruk av digitalt verktøy (power point). Varighet 2 dager til forberedelse av oppgaven samt 20 min presentasjon

Eksamen i emne 1-4 er tverrfaglige og praktisk rettede og tar opp temaer fra emnet.  Vi har valgt eksamensformer som gir studenten mulighet til å vise sin faglige og kunnskap gjennom både skriftlige og muntlige metoder. Av erfaring vet vi at studenten har ulike formidlingsevner. Ved å benytte forskjellige eksamensformer gjennom utdanningen vil den enkelte student få en mulighet til å vise sitt faglige nivå med forskjellige typer eksamensform.

Som student er man automatisk oppmeldt til eksamen i hvert emne. Det kan søkes om utsettelse eller om særskilt tilrettelegning ved fremleggelse av dokumentasjon fra sakkyndig. Ved stryk er det mulig og kontere to ganger. Samtlige eksamensbesvarelser vurderes av to sensorer.

Beskrivelse av eksamen i emne 5 er nærmere omtalt i kap. 8.5

Vurdering

Vi har valgt vurderingsformer som vil gi både studenten og faglærer et grunnlag til å vurdere i hvilken grad studenten viser sitt faglige kunnskapsnivå og hvordan kunnskapen anvendes. Vurderingsformene viser også grad av selvstendighet og ansvarlighet i arbeidsprosessen.

Vurdering av studentens faglige prestasjoner i refleksjonsnotater, gruppearbeider og eksamener har både til hensikt å gi en beskrivelse av studentens oppnådde læringsutbytte, både for hvert enkelt emne (1-4), og gi informasjon underveis i utdanningen som utgangspunkt for videre læring og forbedring. Etter emne 5 vurderes læringsutbytte etter endt utdanning.

Vurdering av arbeidskrav og eksamen i emnene 1 – 2 – 3 - 4

Studenten skal gjennomføre et gruppearbeid i hvert emne. Arbeidene vil bli avsluttet med fremlegg og egenrefleksjoner. Det skal leveres refleksjonsnotat på Moodle etter hver samling. Oppgaver og refleksjonsnotater vil bli vurdert til bestått/ikke bestått. Studenten samler alle skriftlige arbeider i egen digital arbeidsmappe.

Temaer fra emnene inngår i en avsluttende tverrfaglig individuell eksamensoppgave som vurderes med gradert karakter. Dersom alle oppgaver er vurdert til bestått utstedes kompetansebevis.

Vurdering av eksamen skjer av to sensorer. Studentens oppnådde læringsutbytte i emne som avsluttes samt aktuelle tema, som er naturlig å ta med i besvarelsene fra de foregående emner, legger grunnlag for karakter.

Det er utarbeidet Studentveileder der det fremkommer egne kriterier for oppgaveskriving og eksamener.

Vurdering i Emne 5

Hovedprosjektet/fordypningsoppgaven utgjør i hovedsak den skriftlige delen av eksamen. I tillegg kommer en individuell muntlig høring, med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Studentene har i forkant blitt gjort kjent med sensuren (gradert karakter) for skriftlig del, og får kun gjennomføre den muntlige delen dersom skriftlig del er bestått. Det settes en samlet eksamenskarakter for muntlig og skriftlig del.

Tema for fordypningsoppgaven skal være praksisrettet og konkret, være knyttet til gjennomgått praksis, og ett eller flere temaer i utdanningens emner. Studenten skal gjennom fordypningsarbeidet bruke teori og erfaringer fra praksis. Fordypningsoppgaven gjennomføres individuelt eller i gruppe på maks 3 studenter. Innen fastsatt tidspunkt må studenten/studentene ha levert forslag til problemstilling. Denne skal inneholde: foreløpig problemstilling med begrunnelse og litteraturoversikt samt fremtidsplan. Folkeuniversitetes Fagskole har utarbeidet kriterier for fordypningsoppgaven/hovedprosjektet. Disse kriteriene inneholder både hva oppgaven skal inneholde, hva som forventes osv.  Disse kriteriene blir studentene gjort kjent med og gjennomgått på samlingen som holdes i oppstart av emne 5.

Fordypningsoppgaven oversendes ekstern sensor og faglærer for vurdering. Når fordypningsoppgaven er vurdert til bestått skal den presenteres muntlig for ekstern sensor og faglærer på eksamensdagen. Studenten skal individuelt forsvare muntlig oppgavens innhold knyttet opp til fagskoleutdanningens læringsutbytte etter endt utdanning, fordypningstema knyttet til den selvvalgte litteraturen og praksis. Den skriftlige oppgaven og muntlig eksamen vurderes med gradert karakter.

Vurdering av praksis 

Folkeuniversitetets Fagskole praktiserer både halvveisvurdering, og sluttvurdering av studentene når de er i praksis. Studenten skal også levere en praksisoppgave på bakgrunn av logg og egne refleksjoner som er gjort gjennom praksisperioden. Både halvevaluering, sluttevalueringen og praksisoppgaven skal knyttes til egne arbeidsmål for praksis og studentens læringsutbytte. Dette vurderes til bestått/ikke bestått. Resultatet av vurderingen av praksis og praksisoppgaven vil komme frem på vitnemålet.

Kriterier for å få praksisperioden vurdert til bestått er:

• fremmøte, minimum 90 %
• studenten må møte til oppsatt veiledning
• praksis er vurdert til bestått, vurdert opp mot læringsutbyttebeskrivelsene og egne mål for praksis
• praksisoppgaven er vurdert til bestått

Studenten skal varsles så tidlig som mulig både skriftlig og muntlig hvis det er fare for «ikke bestått» i praksis. Veileder skal gi beskjed til Folkeuniversitetets Fagskole ved faglærer så tidlig som mulig. Studenten blir innkalt til ekstraordinær veiledningssamtale og vil få mulighet til å rette opp evt. mangler hvis dette er forsvarlig. Dersom det viser seg at studenten ikke klarer å rette opp evt. mangler og praksis vurderes til ikke bestått, vil veileder redegjøre for dette i siste avsluttende veiledningssamtale. Folkeuniversitetets Fagskole vil bli orientert. Det er faglærer, i samarbeid med studentens veileder i praksis, som avgjør om praksis skal vurderes til bestått/ikke bestått.

Spesielle forhold som kan påvirke vurderingen

Folkeuniversitetets Fagskole fører fremmøteprotokoll, dvs. at det er obligatorisk fremmøte til undervisningen og til deltakelse i gruppesamlingene og praksis. Studenter med for mye fravær vil bli varslet.

Av erfaring vet vi at vi nesten hvert skoleår har studenter med spesielle helsemessige problemer, funksjonshemminger eller omsorgsoppgaver i familien. Dette innebærer at enkelte studenter i perioder kan ha problemer med å delta i undervisningen. Disse vil i slike perioder få anledning til personlig studieavtale, der studentens studieaktivitet reguleres for gjeldende periode. En slik avtale vil omfatte hvordan/i hvilken grad studieperioden skal avsluttes med innlevering av oppgave som grunnlag for vurdering.

Vitnemål

Det er grunnlag for Folkeuniversitetets Fagskole å utstede vitnemål når studenten har bestått alle obligatoriske arbeider, eksamen i emne 1- 5, og emne 6, praksis og praksisoppgave. På vitnemålet påføres alle karakterene fra de 4 emneeksamenene, en samlet karakter for emne 5, og bestått på emne 6, praksis og praksisoppgave.

Det kan utstedes kompetansebevis per emne på forespørsel.

Karakterskala

Folkeuniversitetets Fagskole benytter følgende karakterskalaer i samsvar med internasjonale karakterstandarder (ECTS-skala – European Credit Transfer System).

Karakterbeskrivelse

Skalaen blir benyttet ved teorieksamenene i emnene 1, 2, 3 og 4 samt ved vurdering av hovedprosjektet i emne 5.

Evalueringsordningene er i samsvar med Folkeuniversitetets Fagskole godkjente kvalitetssikringssystem. Studenter, lærere, sensorer, eksterne, praksisbedrifter og ledelsen deltar i evalueringsarbeidet. Studentrettigheter, innsatsfaktorer, undervisningen, læringsmiljø, yrkesrelevants, resultater og gjennomstrømning og administrasjon og omdømme er områder som blir evaluert.  Hvert evalueringsområde har eget mål. Studentene deltar i underveisevaluering og sluttevaluering. Til hvert utdanningstilbud blir det opprettet et klasseråd og en representant som deltar fagskolens studentutvalg. Evalueringsarbeidet ledes av rektor.

Underveisevaluering

Underveis i fagskoleutdanningen deltar studentene i individuelle evalueringer etter emne 1 og emne 3. Innsatskvalitet, undervisningen og læringsmiljø inngår i kvalitetsevalueringen. Som et ledd i underveisevalueringen inngår også referater fra møter i studentutvalget.  

Sluttevaluering

Etter endt fagskoleutdanning deltar studentene i en individuell sluttevaluering. I tillegg til områder som er nevnt, vil det bli gjennomført underveisevalueringer hvor studentene blir spurt i forhold til utdanningens yrkesrelevants. Ett år etter endt fagskoleutdanning får studentene igjen mulighet til å evaluere utdanningens yrkesrelevants samt områder som eventuelle endringer av arbeidsoppgaver eller økt lønn. Folkeuniversitetets Fagskoles omdømme er også eget område i sluttevalueringen og evalueringen ett år etter endt fagskoleutdanning.