Sterilforsyning og smittevern i helsetenesta

Den medisintekniske utviklingen i helsevesenet utvikler seg raskt, og det benyttes stadig mer avansert teknologi, instrumenter og utstyr i pasientbehandling og kirurgi. Faget sterilforsyning er et viktig kunnskapsområde i infeksjonsforebyggende arbeid og pasientsikkerhet Jfr Forskrift om smittevern i Helse- og omsorgstjenesten  

Sterilforsyning innebærer rengjøring, desinfeksjon, sterilisering, anskaffelse, lagring og distribusjon av sterile medisinske forbruksvarer i aktuelle deler av helsetjenesten.

Flere stortingsmeldinger og rapporter viser til økende behov for kompetanse hos personell som arbeider med dekontaminering av medisinsk gjenbruksutstyr. Folkehelseinstituttet beskriver i Situasjonsbeskrivelse av smittevern i Norge (2018) sterilforsyningens viktige rolle i det infeksjonsforebyggende arbeidet.

Denne fagskoleutdanningen tar mål av seg at yrkesutøveren sin kompetanse etter gjennomført utdanning kan nyttes ved ulike avdelinger i somatiske sykehus, for eksempel operasjonsavdeling, anestesiavdeling, intensivavdeling, akuttmottak, poliklinikker, sterilsentral, isolasjonsavdeling, mikrobiologisk avdeling, reinholdsavdeling m.fl. Kompetansen vil også kunne være til stor nytte innen kommunehelsetjeneste og tannklinikker. Dette, sammen med erkjenning av økt kompleksitet og kvalitetskrav knyttet til behandling av utstyr er bakgrunn for Helse-Bergen sitt engasjement i og samarbeid om vedlagte sudieplan.

Hovedmålsettingen med fagskoletilbud i Sterilforsyning og smittevern er å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og sette i verk tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Hovedfokus i studieplanen er å kvalifisere yrkesutøvere til å mestre spesialrenhold av lokale, instrument og utstyr, og gjennom dette også ha kompetanse i hvordan smitteveier kan brytes, smittespredning hindres og sterilforsyning sikres. Utdanningen krever at studenten forstår verdien av teamarbeid og også egen funksjon i det pasientretta arbeidet.

Læringsutbyttebeskrivinga viser dei kvalifikasjonane studenten minst skal ha etter fullført utdanning.

Studenten:

·                     har kunnskap om etiske teoriar, prinsipp, dilemma, lovverk, konflikthandtering, kommunikasjon og samarbeid i eit arbeidsfellesskap.   

·                     har kunnskap innan mikrobiologi, smittevern, hygiene og sterilforsyning i helsetenesta

·                     har kjennskap til spesialavdelingar si fysiske utforming og ventilasjonens rolle for miljøet i spesialavdelinga

·                     har bransjekunnskap og kjennskap til smittevern og spesialreinhald i helsetenesta

·                     har innsikt i lov- og regelverk og standarder som regulerer smittevern og spesialreinhald i helsetenesta og forstår eigen funksjon og rolle i eit folkehelseperspektiv

·                     har kunnskap om kva krav som vert stilt til spesialreinhald i helsetenesta og kan oppdatera sin yrkesfaglege kunnskap om smittevern og spesialreinhold i helsetenesta

·                     har kunnskap om steriliseringsmetodar og steriliseringskontroll og om korleis instrument og utstyr av ulike material og med ulike funksjonar skal behandlast, desinfiserast, reingjerast og vedlikehaldast.

·                     Har kunnskap om sterilt lagerhold og logistikk og forstår krav til sporing av instrument og vareflyt.

·                     Har kunnskap om organisering av helsetenesta, og organisering av sterilforsyningstenesta- roller og funksjon.

Studenten:

·                     kan gjenkjenna etiske dilemma og reflektera fagleg rundt desse, samt nytta kunnskap om kommunikasjon for å bidra til eit godt tverrfagleg arbeidsmiljø, og bidra til gode gruppeprosessar

·                     kan nytta kunnskap om smittevern og spesialreinhald og bruka relevant spesialutstyr

·                     kan nytta ulike steriliseringsmetodar og steriliseringskontrollar

·                     kan nytta relevante metodar, prinsipp og strategiar innan smittevern og sterilforsyning i helsetenesta

·                     kan finna informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillingar knytta til smittevern og sterilforsyning i helsetenesta

·                     kan kartlegga ein smittevernssituasjon og identifisera faglege problemstillingar og behov for iverksetting av nødvendige tiltak

Studenten:

·                     Studenten kan utvikla arbeidsmetodar, produkt og/eller tenester av relevans for smittevern og sterilforsyning i helsetenesta

·                     kan identifisera etiske utfordringar og dilemma, reflektera over eigen praksis og grunngje vurderingar fagleg og etisk.

·                     kan utføra arbeidet med smittevern og sterilforsyning etter utvalde målgrupper sine behov

·                     kan byggja relasjonar med kollegaer og på tvers av avdelingar og etatar i samarbeidet om smittevern og sterilforsyning

Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er at søkjar skal ha fullført og bestått vidaregåande opplæring med relevant fagbrev/sveinebrev.

Søkjarar som kan dokumentere at dei skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve.

For studiet Sterilforsyning og smittevern i helsetenesta er relevante fagbrev/sveinebrev som dannar grunnlag for opptak:

• Ambulansefag 
• Barne- og ungdomsarbeidarfag
• Helsearbeidarfaget
• Apotekteknikk 
• Fotterapi 
• Helsesekretær 
• Hudpleie
• Ortopediteknikkfaget
• Portørfaget
• Reinhaldsoperatørfaget
• Tannhelsesekretær

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

Dette er ei eittårig utdanning på deltid over to år. Studiet er nettbasert med samlingar.

Timebelastninga for eit studium på heiltid er 1700 timar per studieår. Det inkluderer all lærarstyrt rettleiing/undervisning, praksis, eksamensførebuing og berekna eigearbeid for studentane.

Opplæringa sitt omfang er 38 veker.  Eit års studium på full tid utgjer 60 fagskulepoeng, og har eit omfang på 10 månader.  Dette tilbodet gir teoriundervisninga på deltid og praksis (10 veker fulltid).  Utdanninga si lengd blir 66 veker.

Undervisninga er nettstøtta, dvs. at undervisninga blir gjeven på fysiske eller digitale samlingar (synkront = sanntid) og  digitalt asynkront (ikkje i sanntid, studenten kan følga desse på eit passande tidspunkt). Ein del av lærestoffet må studenten tileigna seg gjennom sjølvstudium.

Utdanninga er bygd opp av emne. Kvart  emne har studiepoeng etter den relative vekta det har i arbeidsbelastning for studentane og læringsutbytte innanfor utdanninga.

Studiepoeng skal nyttast ved vurdering av innpassing av utdanning mellom fagskular og i karakterutskrift for gjennomførte emne frå fagskoleutdanning

Læringsplattform

Microsoft Teams og it’slearning vert brukt som læringsplattform for å administrere studiet, og til å formidle oppgåver og prosjekt til studentane.

Vurderingsuttrykket A til F, eller Bestått/Ikkje bestått vert nytta.

I emna er det fastsett ulike obligatoriske arbeidskrav som studenten må gjennomføre for å kunne få sluttvurdering.

Kva type sluttvurdering og kva arbeidskrav som vert nytta i dei einskilde emna kjem fram av emneoversikta.

Fullført og bestått fagskuleutdanning på 60 stp gir vitnemål og ein fagskulegrad.