Rehabilitering, kvardagsmestring og velferdsteknologi

Antall studieplasser

Om studiet

Høgare yrkesfagleg utdanning i rehabilitering og velferdsteknologi skal bidra til å styrke kompetansen i møte med brukarar som har behov for rehabilitering og/eller kvardagsrehabilitering. Mål for utdanninga er å utdanne reflekterte yrkesutøvarar med høg yrkesetisk forståing som tar initiativ til, kan kartleggje, planleggje, iverksette og evaluere tiltak i samarbeid med brukarane, deira pårørande, frivillige medarbeidarar og andre yrkesgrupper. Det skal bli lagt til rette for at brukarane kan oppleve meistring i kvardagen uansett funksjonsnivå og leve meiningsfulle liv sjølv om dei har alvorlege sjukdomar og lidingar. Fagskoleutdanninga Rehabilitering, kvardagsmeistring og velferdsteknologi skal fyrst og fremst bidra til å styrke kompetansen i direkte arbeidet med brukarar og pårørande. Det er ofte dei mest sårbare og vanskelegstilte brukarane som har størst behov for å bli møtt av ein heiltalig helse- og omsorgsteneste.

Kompetanse om velferdsteknologi og universell utforming er viktig for å klare og sjå teknologien i ein helse- og omsorgskontekst og i samhandling med pasient/brukar og pårørande. “Velferdsteknologi har i Norge og internasjonalt fått auka fokus dei siste åra. Nasjonalt velferdsteknologiprogram skal bidra til at velferdsteknologi blir ein integrert del av helse- og omsorgstenestene”. (Helsedirektoratet)

Fagskoleutdanninga i Rehabilitering, kvardagsmeistring og velferdsteknologi skal sikre at den enkelte-, samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse, er i tråd med dagens og framtidas oppgåver og utfordringar innan helse- og omsorgstenesta.

Hensikten med utdanninga er å utdanne reflekterte yrkesutøvarar som har høg yrkesetisk forståing, tar initiativ til, organiserer og iverksett tiltak for nedsett funksjonsevne i samarbeid med barn, unge, vaksne og eldre, deira pårørande, frivillige medarbeidarar og andre yrkesgrupper.

Kvardagsrehabilitering kan vera eit av fleire tiltak for å bidra til betre helse, kvardagsmeistring og eit aktiv livslaup. Kvardagsrehabilitering og rehabilitering er førebyggjande mens brukaren bur i heimen. Eit sentralt spørsmål er: Kva er viktig for deg? Erfaring visar at tidleg kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarande tidleg og intensiv opptrening aukar meistringsevna og redusera hjelpebehovet.

Læringsutbyte

Læringsutbyttebeskrivinga viser dei kvalifikasjonane studenten minst skal ha etter fullført utdanning.

Kunnskap

Studenten:

· har kunnskap om rehabilitering, kvardagsmeistring og velferdsteknologi i

samarbeid med bruker, pårørande og nettverk for å bidra til økt funksjons -og meistringsevne.

· har kunnskap om rehabiliteringsprosessen og brukarmedverknad

· har kunnskap om kommunikasjon i samhandling.

· har innsikt i relevante lover/forskrifter, samt yrkesetiske retningslinjer og FN - konvensjon som regulerer tenesteyting i kommune - helsetenesta

· har kjennskap til relevant forsking og utviklingsarbeid i rehabiliteringsfeltet

· ha kunnskap om migrasjonshelse og minoritetane sine tilleggsutfordringar og barrierar ved nedsett funksjonsevne og deira behov for rehabilitering

· har kunnskap om kartlegging til person med nedsett funksjonsevne

· har kunnskap om studieteknikk og studiets arbeidsformer

· har kjennskap til e-helse og universell utforming

Ferdigheter

Studenten:

· kan finne og anvende relevant fagstoff i teori og praksis

· kan anvende kommunikasjon med brukarar, pårørande og medarbeidarar

· kan kartlegge rehabiliteringsbehov i samarbeid med andre fagpersonar

· kan anvende kunnskap om faglag forsvarleg i yrkesutøvinga

· kan anvende kunnskap om velferdsteknologi og universell utforming, samhandling med brukar, pårørande og helsepersonell

· kan anvende fagleg kunnskap om samfunnsskapt barrierar og rehabiliteringsbehov for å sikra inkludering og deltaking

· kan anvende relasjon- og rettleiingskompetanse

Generell kompetanse

Studenten:

· har utvikla forståing for etiske utfordringar i møte med brukar og pårørande

· kan utføre og utvikle egen rehabiliteringskompetanse gjennom, rettleiing og etisk refleksjon i praksis

· har forståing for ulike nivå, arena og organisering i rehabiliteringsfeltet

· kan bygga relasjonar og samhandlar med brukarar, pårørande og helsepersonell både fleirfagleg -og tverretatleg i rehabiliteringsfeltet

· har forståing for at ein rehabilitering bidrar til verdiskaping i samfunnet

· har forståing for etiske og juridiske vurderingar knytt til velferdsteknologi

· kan utøve endrings- og utviklingsarbeid innan eit valt tema, formulere ei problemstilling, innhenta og bearbeida teori, samt drøfte samanheng mellom teori og praksis

Opptak

Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er at søkjar skal ha fullført og bestått vidaregåande opplæring med relevant fagbrev/sveinebrev.

Søkjarar som kan dokumentere at dei skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve.

Formelle opptakskrav

For studium Rehabilitering, kvardagsmeistring og velferdsteknologi er relevante fagbrev/sveinebrev som dannar grunnlag for opptak:

Vitnemål: Hjelpepleiar
Fagbrev: Helsefagarbeidar/helsearbeidarfaget, Omsorgsarbeidar, Barne- og ungdomsarbeidarfag, og Aktivitør

Opptak på grunnlag av realkompetansevurdering

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

Andre bestemmelser

Skikkethetsvurdering

For denne utdanninga gjennomførast det ei skikkavurdering i samsvar med Forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning §27 (1).

Ei skikkavurdering skal sikra at studenten har dei nødvendige føresetnadane for å utøve yrket. Ein student som i utdanninga eller i framtidig yrkesutøving utgjere fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheitar og sikkerheit til born, unge eller vaksne i sårbare situasjonar, er ikkje skikka for yrket.

Politiattest

I utdanningar der studentar kan kome i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksis må studenten levere politiattest i hht politiregisterloven § 39 første ledd. For denne utdanninga krevjast politiattest.

Organisering av studiet

Dette er ei eittårig utdanning på deltid over to år

Ein kan ta studiet som eit reint nettbasert studium eller stadbasert

Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og er inndelt i 5 emne. Utdanninga er organisert som et deltidsstudium/heiltidsstudium over 2/1 år.

Oversikt over emne og studiepoeng

Emnekode	Emnenavn	Studiepoeng
64HH83A	Emne 1: Etikk, kommunikasjon og samhandling	10
64HH83B	Emne 2: Nedsatt funksjonsevne, rehabilitering og kvardagsmeistring	10
64HH83C	Emne 3: Velferdsteknologi	10
64HH83D	Emne 4: Yrkesutøving og tenestetilbod	10
64HH83E	Emne 5: Praksis og fordjuping	20
Til saman		60

Timebelastninga for eit studium på heiltid er 1700 timar per studieår. Det inkluderer all lærarstyrt rettleiing/undervisning, praksis, eksamensførebuing og berekna eigearbeid for studentane.

Microsoft Teams og it’slearning vert brukt som læringsplattform for å administrere studiet, og til å formidle oppgåver og prosjekt til studentane.

Arbeidsmengde i Rehabilitering, kvardagsmestring og velferdsteknologi

Emnebeskrivelse	Praksis	Asynkron undervisning	Undervisning	Sjølvstudium	Rettleiing	Sum
64HH83A Etikk, kommunikasjon og samhandling	0	111	54	117	0	282
64HH83B Nedsatt funksjonsevne, rehabilitering og kvardagsmestring	0	111	54	117	0	282
64HH83C Velferdsteknologi	0	111	54	117	0	282
64HH83D Yrkesutøving og tenestetilbod	0	111	54	117	0	282
64HH83E Praksis og fordjuping	225	0	10	254	6	495
Sum	225	444	226	722	6	1623

Rehabilitering, kvardagsmestring og velferdsteknologi

Studiemodell

Rehabilitering, kvardagsmestring og velferdsteknologi

Emne	2023 H	2024 V	2024 H	2025 V	Sum
64HH83A Etikk, kommunikasjon og samhandling	10				10
64HH83B Nedsatt funksjonsevne, rehabilitering og kvardagsmestring		10			10
64HH83C Velferdsteknologi		10			10
64HH83D Yrkesutøving og tenestetilbod			10		10
64HH83E Praksis og fordjuping				20	20
Sum	10	20	10	20	60

Sluttvurdering

Vurderingsuttrykket A til F, eller Bestått/Ikkje bestått vert nytta.

I emna er det fastsett ulike obligatoriske arbeidskrav som studenten må gjennomføre for å kunne få sluttvurdering.

Kva type sluttvurdering og kva arbeidskrav som vert nytta i dei einskilde emna kjem fram av emneoversikta.

Sluttdokumentasjon

Fullført og bestått fagskuleutdanning på 60 stp gir vitnemål og ein fagskulegrad.

Emneinnhold i Rehabilitering, kvardagsmestring og velferdsteknologi

Emnebeskrivelse	Innhold	Studiepoeng
64HH83A Etikk, kommunikasjon og samhandling	Tema: Etikk kommunikasjon i samhandling Lover og Forskrifter Sosiologi og psykologi 1a Etikk · Etisk teoriar og prinsipp · Etisk dilemma · Etikk og teknologi · Heilskapande menneskesyn 1b Kommunikasjon i samhandling · Brukerperspektivet. Brukars behov – Kva er viktig for deg? · Relasjonkompetanse og relasjonsbygging · Kommunikasjon i samhandling med tjenestemottakar og samarbeidspartnar · Gruppeprosess og konflikthandtering 1c Lover og forskrifter · Relevante lover, forskrifter og offentlege dokumenter for utdanninga studentar og tenestemottakar 1d Psykologi og sosiologi Utviklingspsykologi Sosiale roller Migrasjonshelse og mangfold	10
64HH83B Nedsatt funksjonsevne, rehabilitering og kvardagsmestring	Tema i emne er: Nedsatt funksjonsevne Deltaking og inkludering rehabilitering kvardagsmestring og kvardagsrehabilitering 2a Nedsatt funksjonsevne Konvensjon om rettighetane til menneskjer med nedsatt funksjonsevne Forståing av funksjonshemming/nedsatt funksjonsevne i et historisk- og fremtidsretta perspektiv Nedsatt funksjonsevne hos barn, unge, voksne og eldre, med fokus på overgangane Nedsatt funksjonsevne av fysisk, sansemessig, miljømessig, kognitiv, psykisk og sosial karakter Sammenhengen mellom samfunnsskapte barrierar og rehabiliteringsbehov 2b Deltaking og innkludering Empowerment Pasient- og bruker styring Bruker- og pårørendemedvirkning Samvalg Inkludering og integrering Ekskludering og diskriminering Språklig og kulturell tilrettelegging. Minoritetshelse ved nedsatt funksjonsevne og rehabilitering 2c Rehabilitering Rehabilitering og habilitering i eit historisk- og framtidsretta perspektiv Rehabilitering Rehabiliteringspyramiden Tverrfaglig og- flerfaglig samarbeid Rehabiliteringsprosessen, 24/7 Systematisk kartlegging av ressurser og muligheter Målsettings- og planarbeid, iverksetting av tiltak, evaluering og videre oppfølging Rettleiingskompetanse Enkle tekniske hjelpemidler fra NAV 2d Kverdagsmeistring og kvardagsrehabilitering Tidleg innsats Kva er viktig for deg? Initiativ og brukeransvar Kvardagsmeistring Kvardagsrehabilitering Mestringsstrategier Forebygga tap av snikende funksjonssvikt og nedsatt funksjonsevne Kvardagsaktivitet og målretta bruk av trening Aktiv omsorg og livskvalitet	10
64HH83C Velferdsteknologi	3a Velferdsteknologi og tenesteinovasjon Velferdsteknologi –kva, korleis og kvifor? E-helse og digitalisering Brukarstyrt behov, «Kva er viktig for deg?» Personsentrert tilnærming og brukarmedverkad Tilrettelegging av miljø i heim og nærmiljø Universell utforming Tjenesteinovasjon, implementering og drift av velferdsteknologi Tverrfaglig- og flerfaglig samhandling i alle ledd Sikre bruker- og personellopplæring 3b Fagleg, etisk og juridisk vurderingar knytt til velferdsteknologi Kartlegging av behov, vurdering og anskaffing av velferdsteknologi Etiske og juridiske perspektiv ved bruk av velferdsteknologi Informasjonssikkerhet og personvern Hjelpemidlar og tilpassing	10
64HH83D Yrkesutøving og tenestetilbod	Emne tek for seg 4a Aktørar, organisering og samhandling i tenestetilbodet Rehabilitering i spesialisthelsetenesta Rehabilitering og kvardagsrehabilitering i den kommunale helse- og omsorgstenesta Rehabilitering i overgangane mellom tenester og tenestenivå Førebyggjande heimebesøk Lærings- og meistringssentre Næringsliv, interesse- og brukarorganisasjonar Frisklivsentral Frivillige aktørar Samhandling og koordinering av tenester Pasient tilpassa forlaup, «Kva er viktig for deg?» Individuell plan og koordinator 4b Yrkesutøvelse, kommunikasjon- og rettleiingskompetanse Relasjon- og rettleiingskompetanse Tverrfagleg samarbeid Bruker- og pårørandeerfaring - likemannsarbeid/utvikling av tenester Samarbeid med pårørande og frivillige aktørar Barn og unge som pårørande Rettleiing av brukare, pårørande og frivillige Grunnleggande pedagogiske prinsipp og undervisning Dokumentasjon Endrings- og utviklingsarbeid	10
64HH83E Praksis og fordjuping	Praksis Praksis er ein obligatorisk del av utdanninga, og skal ha eit omfang på 225 timar, organisert samanhengande over 8 veker. Praksisplass og gjennomføring skal alltid vera godkjent av skulen. Det er mogleg å velgje mellom to ulike former for gjennomføring: Praksisutplassering på ein arbeidsplass innanfor helse- og omsorgstenesta: Denne form for praksis blir anbefalt for studentar som ikkje har sitt daglege arbeid innan fagfeltet og trenger praktisk erfaring frå slike arbeidsplassar. Studenten skal gjennomføre en fordjuping. Praksis på eigen arbeidsplass: Dette er aktuelt for studentar som har sitt daglege arbeid innanfor fagfeltet. Studenten skal gjennomføre fordjuping som et utviklingsarbeid på eigen arbeidsplass med sjølvvalgt tema frå læringsuttbytta i emna. Utviklingsarbeid skal bli gjennomført etter fastlagte retningslinjer og har som målsetting å bidra til fagutvikling i praksisfeltet som også kommer pasientar og pårørande til gode. Det er viktig at det blir gjort ein formell avtale mellom studenten og arbeidsgjevar, slik at studenten får tilstrekkeleg tid til sitt utviklingsarbeid. Alle studentar som er ute i praksis – enten det er på egen eller en ekstern arbeidsplass, skal ha rettleier på praksisplassen. Rettleinga er ein forutsetning for å nå læringsutbytta for praksisstudiet. Målet med rettleiing er at studenten lærer å reflektere over eigen fagleg utvikling og der igjennom bygger opp sin kompetanse i arbeidet med pasientar og pårørande innanfor fagområdet. Fordjuping: Studentane skal gjennomføra ein obligatorisk fordjuping, med sjølvvalde tema frå emne 1-4.	20
Sum		60

Pensumliste