64HH83D Yrkesutøving og tenestetilbod - 2027 Haust

Emne tek for seg 

4a Aktørar, organisering og samhandling i tenestetilbodet   

•          Rehabilitering i spesialisthelsetenesta
•          Rehabilitering og kvardagsrehabilitering i den kommunale helse- og omsorgstenesta
•         Rehabilitering i overgangane mellom tenester og tenestenivå
•         Førebyggjande heimebesøk
•          Lærings- og meistringssentre
•          Næringsliv, interesse- og brukarorganisasjonar
•          Frisklivsentral
•          Frivillige aktørar
•          Samhandling og koordinering av tenester
•          Pasient tilpassa forlaup, «Kva er viktig for deg?»
•          Individuell plan og koordinator

4b Yrkesutøvelse, kommunikasjon- og rettleiingskompetanse

•          Relasjon- og rettleiingskompetanse
•          Tverrfagleg samarbeid
•          Bruker- og pårørandeerfaring - likemannsarbeid/utvikling av tenester  
•          Samarbeid med pårørande og frivillige aktørar
•          Barn og unge som pårørande
•          Rettleiing av brukare, pårørande og frivillige 
•          Grunnleggande pedagogiske prinsipp og undervisning
•          Dokumentasjon 
•         Endrings- og utviklingsarbeid     

Studenten:    

•          har kunnskap om profesjonell kommunikasjon i møte med brukara som har behov for rehabilitering, deira pårørande og kollegaer
•          har kunnskap om rettleiing og pedagogiske prinsipp i yrkesutøvinga
•          har kunnskap om det rehabiliterande tenestetilbodet i den kommunale helse- og omsorgstenesta og spesialisthelsetenesta
•          har innsikt i pasienttilpassa forlaup for brukarar som har behov for rehabilitering
•          har kjennskap til ulike aktørar og samarbeidspartars ansvar og oppgåver knytt til brukarar med behov for rehabilitering
•          har kunnskap om tverrfagleg samarbeid og koordinering av helsetenester til brukarar med behov for rehabilitering
•          har kunnskap om frivillige aktørar og interesse- og brukarorganisasjonar
•          har kunnskap om fagutvikling og innovasjon i helse- og omsorgssektoren

Studenten:

•       kan anvende relasjon -og rettleiing til brukara som har behov for velferdsteknologi, rehabilitering, deira pårørande og kollegaer
•          kan anvende relasjonskompetanse i samarbeid med brukarar, pårørande, frivillige aktørar og interesse- og brukarorganisasjonar
•          kan finne informasjon og fagstoff til å kunne delta i fagutvikling på arbeidsplassen
•          kan anvende kunnskap om tverrfagleg- og fleirfagleg samarbeid ved rehabilitering 
•          kan finne informasjon om lærings- og meistringssentre  
•          kan finne informasjon om forsking - og utviklingsarbeid 
•          kan anvende dokumentasjon i endrings- og utviklingsarbeidet

Studenten:

•          kan bygge relasjonar og delta i tverrfagleg samarbeid med kollegaer på tvers av fag, avdelingar og tenestenivå
•          har innsikt i utfordringar med overgangane mellom tenester og tenestenivå
•          kan gjennom kunnskapsdeling, rettleiing og etisk refleksjon på arbeidsplassen, bidra til å utvikle arbeidsmetodar og tenestetilbod til brukara med behov for velferdsteknologi, rehabilitering
•          kan utøve arbeid i tråd med fagleg forsvarleg og yrkesetikk 
•          kan bygge relasjonar med brukara og pårørande for å ivareta brukarmedverknad og meistring 

​

Læringsformer

Det vil vera obligatoriske læringsaktivitetar som må vera godkjent for å få bestått emna. Dette kan eksempelvis vera gruppeoppgåve, presentasjon, individuell oppgåve, læringsnotat. I tillegg vil ein ha læringsaktivtetar gjennom skulens læringsplattform for å oppnå læringsutbyttebeskrivingane. Studentane må sjølv ta ansvar for at alle læringsutbytta er lest og forstått. 

Dei ulike emna vil ha forskjellig læringsaktivitetar tilpassa pensum studentane skal gjennom. Nokre av emna vil ha fysisk, praktisk undervisning i form av simuleringar. Her får studentane rettleiing i praktiske prosedyrar og gjennom simulering.  

Undervisningsformer

Fleksibel læring – IKT-støtta undervisning

Fleksible undervisnings- og læringsformer er viktige i studiet, og digitale verktøy blir mykje brukt i undervisning, rettleiing, gruppearbeid og eksamensavvikling. Alle studentar blir tilknytt fagskulen si læringsplattform It’s learning. Studiet nyttar Teams og Zoom til undervisning og veiledning. Læringsplattform It`s Learning er nytta for å administrere studiet, gje studentane planer, ressurser og oppgåver. Dette krev at studentane har eller tileignar seg naudsynt digital kompetanse og har tilgang til pc og internett under studiet.

Døme på arbeids- og undervisningsformer:

•         Stadsbasert undervisning eller nettsamlingar
•          Gruppearbeid
•         Presentasjon av gruppearbeid
•          Lesing av fagstoff på læringsplattform
•         Relevant informasjonsinnhenting på internett
•         Fagleg diskusjonar
•          Rollespel
•          Refleksjon
•          Ekskursjonar og eksterne forelesarar
•          Fagleg oppgåver og ev. vidareutvikling av dem
•          Individuelle læringsnotat
•         Rettleiing

Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er at søkjar skal ha fullført og bestått vidaregåande opplæring med relevant fagbrev/sveinebrev. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve innan første semester etter opptak.

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse. Relevant realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

Språkkrav for søkarar med utanlandsk utdanning For informasjon om språkkrav sjå Forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskaleforskriften) § 9.Utfyllende regler om språkkrav for søkjarar med utanlandsk utdanning Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) - Kapittel 2. Opptakskrav - Lovdata

Timebelastninga for eit studium på deltid er 1600 timar fordelt over to studieår jmf. § 2-2 Forskrift om akkreditering av og tilsyn med høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoletilsynsforskriften) - Kapittel 2. Krav til fagskoleutdanning - Lovdata Det inkluderer all lærarstyrt rettleiing/digital undervisning, vurderingsarbeid og berekna eigearbeid for studentane.

Eit emne har omfang 267 timer som inkluderer synkron og asynkron undervisning og selvstudie som pensumlitteratur, obligatoriske læringsaktiviteter og vurderingskrav.

Vurdering

Obligatoriske læringsaktiviteter og vurderingskrav

I alle emna er det fastsett obligatoriske læringsaktiviteter og eit vurderingskrav. ​

Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre emneplanen fastset ein annan gyldigheitsperiode under. 

For å ha rett til å gå opp til vurdering i emnet, så må obligatoriske læringsaktiviteter vere fullført og godkjent.  Obligatoriske læringsaktivitetar er ikkje ein del av karaktergrunnlaget i emnet, men må vere godkjente for at studenten skal kunne framstille seg for vurdering, jf. § 6-4 første ledd. 

Vurdering er all prøving av studentane som verkar inn på den endelege karakteren i emnet. Formålet med vurdering er å fremme læring, og etterprøve den kunnskapen, ferdigheita og kompetansen som studentane skal ha tileigna seg i emnet. Sjå forskrift om studium ved Fagskulen Vestland kapittel 6. Vurdering lovdata.no.

Sluttvurdering

Bestått

Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både tilfredsstillende vurderingsevne og selvstendighet.

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Sluttdokumentasjon

Fullført og bestått fagskuleutdanning på 60 stp gir vitnemål og ein fagskulegrad. 

Vitnemålet vil innehalda:

• Emne som inngår i utdanninga.
• Omfang av emne og oppnådd vurdering
• Overordna læringsutbytte.
• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.1 og kvalifikasjonen som ble oppnådd.
• Karaktersystemet som blir brukt og tal på studiepoeng.
• Namn på utdanning og tittel på hovudprosjektet.

Omgrepet Vocational Diploma (VD) brukast på vitnemålet for å sikre at det også kan nyttast internasjonalt.

Studentar som ikkje har fullført heile utdanninga, kan be om eit kompetansebevis som visar fullførte og beståtte emne og eventuelt eksamenar.

For å ha rett til å gå opp til vurdering i emnet, så må obligatoriske læringsaktiviteter vere fullført og godkjent.  Obligatoriske læringsaktivitetar er ikkje ein del av karaktergrunnlaget i emnet, men må vere godkjente for at studenten skal kunne framstille seg for vurdering, jf. § 6-4 første ledd. 

Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre emneplanen fastset ein annan gyldigheitsperiode under.

Iversen, Anita og Haugsdottir, Nanna (red) (2020) Tverrprofesjonell samhandling og teamarbeid. Kjernekompetanse for fremtidens helse- og velferdstjenester. Oslo: Gyldendal ISBN: 9788205516717

Tveiten, S. (2019) Veiledning – meir enn ord. Fagbokforlaget ISBN: 9788245028515

Nettressurser

Barn som pårørende får ikkje den oppfølging de trenger https://sykepleien.no/sites/default/files/pdf-export/pdf-export-88379.pdf

FHI Gode pasientforløp - Kva er viktig for deg https://www.fhi.no/kk/forbedringsarbeid/pasientforlop/eldre-og-kronisk-s...

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven)

Lærings og mestringssenteret Tromsø. https://unn.no/avdelinger/nevro-ortopedi-og-rehabiliteringsklinikken/reh...

Studie har også andre nettressursar som fagartikler, forskningsrapporter, lovar, forskriftar, offentlige dokument,  mm. på læringsplattforma.