Rehabilitering, kvardagsmestring og velferdsteknologi

Om studiet

Høgare yrkesfagleg utdanning i rehabilitering og velferdsteknologi skal bidra til å styrke kompetansen i møte med brukarar som har behov for rehabilitering og/eller kvardagsrehabilitering. Mål for utdanninga er å utdanne reflekterte yrkesutøvarar med høg yrkesetisk forståing som tar initiativ til, kan kartleggje, planleggje, iverksette og evaluere tiltak i samarbeid med brukarane, deira pårørande, frivillige medarbeidarar og andre yrkesgrupper. Det skal bli lagt til rette for at brukarane kan oppleve meistring i kvardagen uansett funksjonsnivå og leve meiningsfulle liv sjølv om dei har alvorlege sjukdomar og lidingar. Fagskoleutdanninga Rehabilitering, kvardagsmeistring og velferdsteknologi skal fyrst og fremst bidra til å styrke kompetansen i direkte arbeidet med brukarar og pårørande. Det er ofte dei mest sårbare og vanskelegstilte brukarane som har størst behov for å bli møtt av ein heiltalig helse- og omsorgsteneste.

Kompetanse om velferdsteknologi og universell utforming er viktig for å klare og sjå teknologien i ein helse- og omsorgskontekst og i samhandling med pasient/brukar og pårørande. “Velferdsteknologi har i Norge og internasjonalt fått auka fokus dei siste åra. Nasjonalt velferdsteknologiprogram skal bidra til at velferdsteknologi blir ein integrert del av helse- og omsorgstenestene”. (Helsedirektoratet)

Fagskoleutdanninga i Rehabilitering, kvardagsmeistring og velferdsteknologi skal sikre at den enkelte-, samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse, er i tråd med dagens og framtidas oppgåver og utfordringar innan helse- og omsorgstenesta.

Hensikten med utdanninga er å utdanne reflekterte yrkesutøvarar som har høg yrkesetisk forståing, tar initiativ til, organiserer og iverksett tiltak for nedsett funksjonsevne i samarbeid med barn, unge, vaksne og eldre, deira pårørande, frivillige medarbeidarar og andre yrkesgrupper.

Kvardagsrehabilitering kan vera eit av fleire tiltak for å bidra til betre helse, kvardagsmeistring og eit aktiv livslaup. Kvardagsrehabilitering og rehabilitering er førebyggjande mens brukaren bur i heimen. Eit sentralt spørsmål er: Kva er viktig for deg? Erfaring visar at tidleg kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarande tidleg og intensiv opptrening aukar meistringsevna og redusera hjelpebehovet.

Læringsutbyte

Læringsutbyttebeskrivinga viser dei kvalifikasjonane studenten minst skal ha etter fullført utdanning.

Kunnskap

Studenten:

· har kunnskap om rehabilitering, kvardagsmeistring og velferdsteknologi i

samarbeid med bruker, pårørande og nettverk for å bidra til økt funksjons -og meistringsevne.

· har kunnskap om rehabiliteringsprosessen og brukarmedverknad

· har kunnskap om kommunikasjon i samhandling.

· har innsikt i relevante lover/forskrifter, samt yrkesetiske retningslinjer og FN - konvensjon som regulerer tenesteyting i kommune - helsetenesta

· har kjennskap til relevant forsking og utviklingsarbeid i rehabiliteringsfeltet

· ha kunnskap om migrasjonshelse og minoritetane sine tilleggsutfordringar og barrierar ved nedsett funksjonsevne og deira behov for rehabilitering

· har kunnskap om kartlegging til person med nedsett funksjonsevne

· har kunnskap om studieteknikk og studiets arbeidsformer

· har kjennskap til e-helse og universell utforming

Ferdigheter

Studenten:

· kan finne og anvende relevant fagstoff i teori og praksis

· kan anvende kommunikasjon med brukarar, pårørande og medarbeidarar

· kan kartlegge rehabiliteringsbehov i samarbeid med andre fagpersonar

· kan anvende kunnskap om faglag forsvarleg i yrkesutøvinga

· kan anvende kunnskap om velferdsteknologi og universell utforming, samhandling med brukar, pårørande og helsepersonell

· kan anvende fagleg kunnskap om samfunnsskapt barrierar og rehabiliteringsbehov for å sikra inkludering og deltaking

· kan anvende relasjon- og rettleiingskompetanse

Generell kompetanse

Studenten:

· har utvikla forståing for etiske utfordringar i møte med brukar og pårørande

· kan utføre og utvikle egen rehabiliteringskompetanse gjennom, rettleiing og etisk refleksjon i praksis

· har forståing for ulike nivå, arena og organisering i rehabiliteringsfeltet

· kan bygga relasjonar og samhandlar med brukarar, pårørande og helsepersonell både fleirfagleg -og tverretatleg i rehabiliteringsfeltet

· har forståing for at ein rehabilitering bidrar til verdiskaping i samfunnet

· har forståing for etiske og juridiske vurderingar knytt til velferdsteknologi

· kan utøve endrings- og utviklingsarbeid innan eit valt tema, formulere ei problemstilling, innhenta og bearbeida teori, samt drøfte samanheng mellom teori og praksis

Opptak

Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er at søkjar skal ha fullført og bestått vidaregåande opplæring med relevant fagbrev/sveinebrev.

Søkjarar som kan dokumentere at dei skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve.

Formelle opptakskrav

For studium Rehabilitering, kvardagsmeistring og velferdsteknologi er relevante fagbrev/sveinebrev som dannar grunnlag for opptak:

Vitnemål: Hjelpepleiar
Fagbrev: Helsefagarbeidar/helsearbeidarfaget, Omsorgsarbeidar, Barne- og ungdomsarbeidarfag, og Aktivitør

Opptak på grunnlag av realkompetansevurdering

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

Andre bestemmelser

Skikkethetsvurdering

Etter fagskuleforskrifta skal ei skikkavurdering gjerast ved utdanninga. Det blir stilt krav til skikkethetsvurdering gjennom heile utdanninga jf. § 28 Kap. 5 i Forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskuleforskrifta). Skikkethetsvurdering skal inngå i ein totalvurdering av studenten sine forutsetningar for å kunne fungere i yrket.

Politiattest

Etter § 27 Lov om høgare yrkesfageig utdanning og jf. § 20 og 23 Kap 4 i Forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskuleforskrifta). Må studentane leggje fram politiattest. Studentane har obligatorisk praksis i studiet i helse og omsorgsyrke

Organisering av studiet

Dette er ei eittårig utdanning på deltid over to år

Ein kan ta studiet som eit reint nettbasert studium eller stadbasert

Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og er inndelt i 5 emne. Utdanninga er organisert som et deltidsstudium/heiltidsstudium over 2/1 år.

Oversikt over emne og studiepoeng

Emnekode	Emnenavn	Studiepoeng
64HH83A	Emne 1: Etikk, kommunikasjon og samhandling	10
64HH83B	Emne 2: Nedsatt funksjonsevne, rehabilitering og kvardagsmeistring	10
64HH83C	Emne 3: Velferdsteknologi	10
64HH83D	Emne 4: Yrkesutøving og tenestetilbod	10
64HH83E	Emne 5: Praksis og fordjuping	20
Til saman		60

Timebelastninga for eit studium på heiltid er 1700 timar per studieår. Det inkluderer all lærarstyrt rettleiing/undervisning, praksis, eksamensførebuing og berekna eigearbeid for studentane.

Microsoft Teams og it’slearning vert brukt som læringsplattform for å administrere studiet, og til å formidle oppgåver og prosjekt til studentane.

Arbeidsmengde i Rehabilitering, kvardagsmestring og velferdsteknologi

Emnebeskrivelse	Praksis	Asynkron undervisning	Undervisning	Sjølvstudium	Rettleiing	Sum
64HH83A Etikk, kommunikasjon og samhandling	0	111	54	117	0	282
64HH83B Nedsatt funksjonsevne, rehabilitering og kvardagsmestring	0	111	54	117	0	282
64HH83C Velferdsteknologi	0	111	54	117	0	282
64HH83D Yrkesutøving og tenestetilbod	0	111	54	117	0	282
64HH83E Praksis og fordjuping	240	0	10	254	6	510
Sum	240	444	226	722	6	1638