Rehabilitering, kvardagsmestring og velferdsteknologi - 2026 Haust

Høgare yrkesfagleg utdanning i rehabilitering og velferdsteknologi skal bidra til å styrke kompetansen i møte med brukarar som har behov for rehabilitering og/eller kvardagsmeistring. Mål for utdanninga er å utdanne reflekterte yrkesutøvarar med høg yrkesetisk forståing som tar initiativ til, kan kartleggje, planleggje, iverksette og evaluere tiltak i samarbeid med brukarane, deira pårørande, frivillige  medarbeidarar og andre yrkesgrupper. Det skal bli lagt til rette for at brukarane kan oppleve meistring i kvardagen uansett funksjonsnivå og leve meiningsfulle liv sjølv om dei har alvorlege sjukdomar og lidingar. Fagskoleutdanninga Rehabilitering, kvardagsmeistring og velferdsteknologi skal fyrst og fremst bidra til å styrke kompetansen i direkte arbeidet med brukarar og pårørande. Det er ofte dei mest sårbare og vanskelegstilte brukarane som har størst behov for å bli møtt av ein heiltalig helse- og omsorgsteneste.

Kompetanse om velferdsteknologi og universell utforming er viktig for å klare og sjå teknologien i ein helse- og omsorgskontekst og i samhandling med pasient/brukar og pårørande. “Velferdsteknologi har i Norge og internasjonalt fått auka fokus dei siste åra. Nasjonalt velferdsteknologiprogram skal bidra til at velferdsteknologi blir ein integrert del av helse- og omsorgstenestene”. (Helsedirektoratet) 

Fagskoleutdanninga i Rehabilitering, kvardagsmeistring og velferdsteknologi skal sikre at den enkelte-, samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse, er i tråd med dagens og framtidas oppgåver og utfordringar innan helse- og omsorgstenesta.   

Hensikten med utdanninga er å utdanne reflekterte yrkesutøvarar som har høg yrkesetisk forståing, tar initiativ til, organiserer og iverksett tiltak for nedsett funksjonsevne i samarbeid med barn, unge, vaksne og eldre, deira pårørande, frivillige medarbeidarar og andre yrkesgrupper. 

Kvardagsrehabilitering kan vera eit av fleire tiltak for å bidra til betre helse, kvardagsmeistring og eit aktiv livslaup. Rehabilitering og kvardagsmeistring er førebyggjande mens brukaren bur i heimen. Eit sentralt spørsmål er: Kva er viktig for deg? Erfaring visar at tidleg kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarande tidleg og intensiv opptrening aukar meistringsevna og redusera hjelpebehovet.  

Emna i studiet er:

"Etikk kommunikasjon og samhandling" som vil gje 10 studiepoeng

"Nedsatt funksjonsevne, rehabilitering og kvardagsmestring" som vil gje 10 studiepoeng

"Velferdsteknologi Yrkesutøving og tenestetilbod" som vil gje 10 studiepoeng

"Praksis og fordjuping" som vil gje 20 studiepoeng

Det er også mogleg at emna a 10 studiepoeng kan takast enkeltvis.

Læringsutbyttebeskrivinga viser dei kvalifikasjonane studenten minst skal ha etter fullført utdanning.

Studenten:

•          har kunnskap om rehabilitering, kvardagsmeistring og velferdsteknologi i samarbeid med bruker, pårørande og nettverk for å bidra til økt funksjons -og  meistringsevne. 
•          har kunnskap om rehabiliteringsprosessen og brukarmedverknad 
•          har kunnskap om kommunikasjon i samhandling.    
•          har innsikt i relevante lover/forskrifter, samt yrkesetiske retningslinjer og FN - konvensjon som regulerer tenesteyting i kommune - helsetenesta 
•          har kjennskap til relevant forsking og utviklingsarbeid i rehabiliteringsfeltet 
•          ha kunnskap om migrasjonshelse og minoritetane sine tilleggsutfordringar og barrierar ved nedsett funksjonsevne og deira behov for rehabilitering 
•          har kunnskap om kartlegging til person med nedsett funksjonsevne 
•          har kunnskap om studieteknikk og studiets arbeidsformer 
•          har kjennskap til e-helse og universell utforming 

Studenten:

•          kan finne og anvende relevant fagstoff i teori og praksis 
•          kan anvende kommunikasjon med brukarar, pårørande og medarbeidarar 
•          kan kartlegge rehabiliteringsbehov i samarbeid med andre fagpersonar 
•          kan anvende kunnskap om faglag forsvarleg i yrkesutøvinga 
•          kan anvende kunnskap om velferdsteknologi og universell utforming, samhandling med brukar, pårørande og helsepersonell 
•         kan anvende fagleg kunnskap om samfunnsskapt barrierar og rehabiliteringsbehov for å sikra inkludering og deltaking 
•          kan anvende relasjon- og rettleiingskompetanse 

Studenten:

•          har utvikla forståing for etiske utfordringar i møte med brukar og pårørande 
•          kan utføre og utvikle egen rehabiliteringskompetanse gjennom, rettleiing og etisk refleksjon i praksis 
•          har forståing for ulike nivå, arena og organisering i rehabiliteringsfeltet 
•          kan bygga relasjonar og samhandlar med brukarar, pårørande og helsepersonell både fleirfagleg -og tverretatleg i rehabiliteringsfeltet 
•          har forståing for at ein rehabilitering bidrar til verdiskaping i samfunnet 
•          har forståing for etiske og juridiske vurderingar knytt til velferdsteknologi 
•          kan utøve endrings- og utviklingsarbeid innan eit valt tema, formulere ei problemstilling, innhenta og bearbeida teori, samt drøfte samanheng mellom teori og praksis 

Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er at søkjar skal ha fullført og bestått vidaregåande opplæring med relevant fagbrev/sveinebrev.

Søkjarar som kan dokumentere at dei skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve.

For studium Rehabilitering, kvardagsmeistring og velferdsteknologi er relevante fagbrev/sveinebrev som dannar grunnlag for opptak:

1. Vitnemål: Hjelpepleiar
2. Fagbrev: Helsefagarbeidar/helsearbeidarfaget, Omsorgsarbeidar, Barne- og ungdomsarbeidarfag, og Aktivitør  

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Realkompetanse er all den relevante kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

Skikkethetsvurdering

For denne utdanninga gjennomførast det ei skikkavurdering. Skikkavurdering skal finne stad gjennom heile utdanninga, jf. fagskoleloven § 26 første ledd.

Ei skikkethetsvurdering skal avdekka om studenten har dei nødvendige forutsetningane for å kunne utøve yrket. Ein student som i utdanninga eller i framtidig yrkesutøvelse kan utgjera fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerheit til born, unge eller vaksne i sårbare situasjonar, er ikkje skikka for yrket.

Fagskulen Vestland gjennomfører skikkavurdering i tråd med reglane i fagskoleloven § 26 og fagskoleforskriften kapittel 5.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

I utdanningar der studentar kan kome i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksis må studenten levere politiattest i hht politiregisterloven § 39 første ledd. For denne utdanninga krevjast politiattest. 

Dette er ei eittårig utdanning på deltid over to år.

Studiet er nettbasert med samlinger

Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og er inndelt i 5 emne.  Utdanninga er organisert som et deltidsstudium/heiltidsstudium over 2/1 år. Det er også mogleg og kun ta enkelt emne. 

Timebelastninga for eit studium på deltid er 1600 timar fordelt over to studieår jmf. § 2-2 Forskrift om akkreditering av og tilsyn med høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoletilsynsforskrifte…Det inkluderer all lærarstyrt rettleiing/digital undervisning, praksis, eksamensførebuing og berekna eigearbeid for studentane. 

It`s learning vert brukt læringsplattform, i tilleg kan microsoft Teams og zoom bli brukt for å administrere studiet.

Det vil vera obligatoriske læringsaktivitetar som må vera godkjent for å få bestått emna. Dette kan eksempelvis vera gruppeoppgåve, presentasjon, individuell oppgåve, læringsnotat. I tillegg vil ein ha læringsaktivtetar gjennom skulens læringsplattform for å oppnå læringsutbyttebeskrivingane. Studentane må sjølv ta ansvar for at alle læringsutbytta er lest og forstått. 

Dei ulike emna vil ha forskjellig læringsaktivitetar tilpassa pensum studentane skal gjennom. Nokre av emna vil ha fysisk, praktisk undervisning i form av simuleringar. Her får studentane rettleiing i praktiske prosedyrar og gjennom simulering

Fleksible undervisnings- og læringsformer er viktige i studiet, og digitale verktøy blir mykje brukt i undervisning, rettleiing, gruppearbeid og eksamensavvikling. Alle studentar blir tilknytt fagskulen si læringsplattform It’s learning. Studiet nyttar Teams og Zoom til undervisning og veiledning. Læringsplattform It`s Learning er nytta for å administrere studiet, gje studentane planer, ressurser og oppgåver. Dette krev at studentane har eller tileignar seg naudsynt digital kompetanse og har tilgang til pc og internett under studiet.

Døme på arbeids- og undervisningsformer:

• Ressursførelesning
• Ferdigheitstrening/simulering
• Audiovisuell undervisning
• Refleksjonsgrupper og gruppearbeid
•  Oppgåver
• Sjølvstudium/ eigeninnsats
• Rettleiing

Obligatoriske læringsaktiviteter og vurderingskrav

I alle emna er det fastsett obligatoriske læringsaktiviteter og eit vurderingskrav. 

Utganspunktet for all vurdering er læringsutbytteskildringane, både på overordna nivå og på emnenivå.

Vurderingsform kjem an på formålet med vurderinga og vil kunne variere mellom ulike emne og studieforløp.

Vurderingsuttrykket Bestått/Ikkje bestått vert nytta.

I emna er det fastsett ulike obligatoriske læringsaktivitetar som studenten må gjennomføre for å kunne få sluttvurdering.

Kva type vurdering og kva obligatoriske læringsaktivitetar som vert nytta i dei einskilde emna kjem fram av emneoversikta.

Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre emneplanen fastset ein annan gyldigheitsperiode under.

For å ha rett til å gå opp til vurdering i emnet, så må obligatoriske læringsaktiviteter vere fullført og godkjent. Obligatoriske læringsaktivitetar er ikkje ein del av karaktergrunnlaget i emnet, men må vere godkjente for at studenten skal kunne framstille seg for vurdering, jf. § 6-4 første ledd.

Vurdering er all prøving av studentane som verkar inn på den endelege karakteren i emnet. Formålet med vurdering er å fremme læring, og etterprøve den kunnskapen, ferdigheita og kompetansen som studentane skal ha tileigna seg i emnet. Sjå forskrift om studium ved Fagskulen Vestland kapittel 6. Vurdering lovdata.no.

Sluttvurdering

Bestått

Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både tilfredsstillende vurderingsevne og selvstendighet.

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Sjå § 3-2 i forskrift om studium ved Fagskulen Vestland: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-09-17-3061

Vurderingsuttrykket A til F, eller Bestått/Ikkje bestått vert nytta.

I emna er det fastsett ulike obligatoriske læringsaktiviteter som studenten må gjennomføre for å kunne få sluttvurdering.

Kva type sluttvurdering og kva læringsaktiviteter som vert nytta i dei einskilde emna kjem fram av emneoversikta.

Fullført og bestått fagskuleutdanning på 60 stp gir vitnemål og ein fagskulegrad.

Vitnemålet skal innehalda:

• Emne som inngår i utdanninga.
• Omfang av emne og oppnådd karakter.
• Overordna læringsutbytte.
• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.2 og kvalifikasjonen som ble oppnådd.
• Karaktersystemet som blir brukt og tal på studiepoeng.
• Namn på utdanning og tittel på hovudprosjektet.

Omgrepet Vocational Diploma (VD) brukast på vitnemålet for å sikre at det også kan nyttast internasjonalt.

 Studentar som ikkje har fullført heile utdanninga, kan be om eit kompetansebevis som visar fullførte og beståtte emne og eventuelt eksamenar.