64HH83E Praksis og fordjuping - 2028 Vår

Praksis

Praksis er ein obligatorisk del av utdanninga, og skal ha eit omfang på 225 timar, organisert samanhengande over 8 veker. Praksisplass og gjennomføring skal alltid vera godkjent av skulen.

Det er mogleg å velgje mellom to ulike former for gjennomføring:

Praksisutplassering på ein arbeidsplass innanfor helse- og omsorgstenesta:

Denne form for praksis blir anbefalt for studentar som ikkje har sitt daglege arbeid innan fagfeltet og trenger praktisk erfaring frå slike arbeidsplassar. Studenten skal gjennomføre en fordjuping.

Praksis på eigen arbeidsplass:

Dette er aktuelt for studentar som har sitt daglege arbeid innanfor fagfeltet. Studenten skal gjennomføre fordjuping som et utviklingsarbeid på eigen arbeidsplass med sjølvvalgt tema frå læringsuttbytta i emna.

Utviklingsarbeid skal bli gjennomført etter fastlagte retningslinjer og har som målsetting å bidra til fagutvikling i praksisfeltet som også kommer pasientar og pårørande til gode.

Det er viktig at det blir gjort ein formell avtale mellom studenten og arbeidsgjevar, slik at studenten får tilstrekkeleg tid til sitt utviklingsarbeid.

Alle studentar som er ute i praksis – enten det er på egen eller en ekstern arbeidsplass, skal ha rettleier på praksisplassen. Rettleinga er ein forutsetning for å nå læringsutbytta for praksisstudiet. Målet med rettleiing er at studenten lærer å reflektere over eigen fagleg utvikling og der igjennom bygger opp sin kompetanse i arbeidet med pasientar og pårørande innanfor fagområdet.

Fordjuping:

Studentane skal gjennomføra ein obligatorisk fordjuping, med sjølvvalde tema frå emne 1-4.

Praksis:

Studenten:

• har kunnskap om fagfeltet for utdanninga og tilstrekkeleg kunnskap om bruker til å arbeide som yrkesutøvar.  
• har kunnskap om rehabilitering og tiltak som fremmer kvardagsmeistring  

Fordjuping:

Studenten:

•          har innsikt i kunnskapsbasert praksis
•         har kunnskap om eit sjølvvalgte tema frå læringsutbytta frå emna i Rehabilitering,kvardagsmeistring og velferdsteknologi i sin fordjuping
•          har kunnskap om oppgåvetekniske kriterium i studiet
•          har kunnskap om fagutvikling og kan oppdatere sin kunnskap om nasjonale planer, utviklingsprosjekt og innovasjon i helse- og omsorgssektoren
•          kan oppdatere sin kunnskap om velferdsteknologi, rehabilitering til brukara med nedsatt funksjonsevne

Praksis:

Studenten:

• kan anvende refleksjon over samanheng mellom teori og praksis. 
• kan anvende yrkesetiske retningslinjer, opplysningsplikt og overhalda teieplikta 
• kan anvende kunnskap om rehabiliteringsprosessen til å planlegge og iverksette rehabiliterende tiltak i samarbeid med brukaren 
• kan anvende kommunikasjon i samarbeidet med brukare, pårørande, frivillige, kollegaer og andre yrkesgrupper 
• kan kartlegge situasjonar i praksis og identifisere faglege og etiske problemstillingar og behov for å iverksette tiltak 
• kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillingar knytta til rehabilitering i praksis
• Kan anvende fagleg forsvarlighet i praksis og yrkesutøving  

Fordjuping:

Studenten:

•          kan finne relevant tema og formulere ein problemstilling relatert til fordjupinga
•          kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for ein valgt problemstilling knytta til velferdsteknologi
•          kan finna fram til og anvende kunnskap til å belyse, gjere rede for, vurdere og reflektere fagleg, etisk og juridisk over ein valgt problemstilling og fordjuping knytta til rehabilitering, kvardagsmestring og velferdsteknologi
•          kan innanfor eige ansvars- og arbeidsområde kartlegge situasjonar og identifisere behov for, og planlegge, iverksette og evaluere tiltak knytta til rehabilitering og/eller kvardagsrehabilitering av brukarar med nedsatt funksjonsevne

Praksis:

Studenten:

•          har utvikla ein etisk grunnhaldning som kjem til uttrykk ved ivaretaking av brukarens integritet, brukermedverknad og fagleg forsvarlighet i praksis
•          kan utøve rehabiliterende tiltak som fremmar ressursar og ivaretar individuelle behov hos brukara med nedsatt funksjonsevne
•          kan bygge relasjonar med kollegaer og på tvers av avdelingar og tenestenivå i det rehabiliterande tenestetilbodet til brukara med nedsatt funksjonsevne
•          kan gjennom kunnskapsdeling, bevisstgjering og etisk refleksjon på arbeidsplassen, bidra til kvalitetsforbetring i tenestetilbodet til brukara med behov for rehabilitering og/eller kvardagsrehabilitering
•          har forståing for tydinga av fagleg rettleiing og vilje til å ta imot fagleg rettleiing på konkrete arbeidsoppgåver og for i fagleg utvikling
•          kan utøva kritisk ulike kjelder for informasjon og fagstoff
•          har forståing for betydning av fagleg rettleiing
•          har forståing for yrkesetiske retningslinjer som regulerer yrkesutøvinga i helsetenesta
•          har utvikla ein etisk grunnholdning som kjem til uttrykk ved refleksjon rundt korleis integritet, brukermedverknad og faglig forsvarlighet blir ivaretatt hos brukara med behov for velferdsteknologi og rehabilitering

Fordjuping:

Studenten:

• har utvikla ein fagleg kunnskaps fordjuping i eitt selvvalgt tema

•  kan utøva kritisk ulike kjelder for informasjon og fagstoff  

• har forståing for betydning av fagleg rettleiing 

• har forståing for yrkesetiske retningslinjer som regulerer yrkesutøvinga i helsetenesta

•  har utvikla ei etisk grunnhaldning som kjem til uttrykk ved refleksjon rundt korleis integritet, brukermedverknad og faglig forsvarlighet blir ivaretatt hos brukara med behov for velferdsteknologi og rehabilitering

Praksis:

•          Refleksjon i praksis

Rettleiing

Fordjuping:

• Fordjupinga skal bli vurdert etter vurderingskriterier gitt frå Fagskulen Vestland, avdeling helse
• Fordjupinga har 6 timar rettleiing per student/gruppe.  

Studenten har ansvar for å avtale rettleiingstidspunkt og forberede konkrete spørsmål til rettleiing og sende inn i førekant. 

Fordjuping i Rehabilitering, kvardagsmeistring og velferdsteknologi, med munnleg eksamen   

Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er at søkjar skal ha fullført og bestått vidaregåande opplæring med relevant fagbrev/sveinebrev. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve innan første semester etter opptak.

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse. Relevant realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

Språkkrav for søkarar med utanlandsk utdanning For informasjon om språkkrav sjå Forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskaleforskriften) § 9.Utfyllende regler om språkkrav for søkjarar med utanlandsk utdanning Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) - Kapittel 2. Opptakskrav - Lovdata

Timebelastninga for eit studium på deltid er 1600 timar fordelt over to studieår jmf. § 2-2 Forskrift om akkreditering av og tilsyn med høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoletilsynsforskriften) - Kapittel 2. Krav til fagskoleutdanning - Lovdata Det inkluderer all lærarstyrt rettleiing/digital undervisning, vurderingsarbeid og berekna eigearbeid for studentane.

Emne D inkluderer praksis

Praksis

Alle som skal ut i praksis skal ha lest og underteikna teieplikta, i tillegg til å levere tre loggar på læringsplattforma i løpet av praksis perioden

Det er eit krav at antall praksis timar er fullført og må ev ta igjen dersom ein ikkje har fått utført timane.

Fordjuping oppgåva er basert på at det skal vera formålstenleg både for student og praksisplass. Det er valfritt kva tema studenten vel å fordjupa seg i, men det skal vera innan eit av læringsutbyttebeskrivingane i studiet.

Praksis oppgåva/fordjupinga skal vera eit utviklingsprosjekt (iht til gitte vurderings kriterium) som er utgangspunkt for eksamen.

Eksamen

Eksamen er todelt og består av ein presentasjonsdel med skriftleg innhald og ein munnleg forsvaring del. (20 minutter + 10 minutter).

Praksis:

Fordjuping:

Vurdering

Obligatoriske læringsaktiviteter og vurderingskrav

I alle emna er det fastsett obligatoriske læringsaktiviteter og vurderingskrav. ​

Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre emneplanen fastset ein annan gyldigheitsperiode under. 

For å ha rett til å gå opp til vurdering i emnet, så må obligatoriske læringsaktiviteter vere fullført og godkjent.  Obligatoriske læringsaktivitetar er ikkje ein del av karaktergrunnlaget i emnet, men må vere godkjente for at studenten skal kunne framstille seg for vurdering, jf. § 6-4 første ledd. 

Vurdering er all prøving av studentane som verkar inn på den endelege karakteren i emnet. Formålet med vurdering er å fremme læring, og etterprøve den kunnskapen, ferdigheita og kompetansen som studentane skal ha tileigna seg i emnet. Sjå forskrift om studium ved Fagskulen Vestland kapittel 6. Vurdering lovdata.no.

Sluttvurdering

Bestått

Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både tilfredsstillende vurderingsevne og selvstendighet.

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Karakter (A-F)

Fagleg fordjupning blir vurderingsuttrykket A-F nytta på den munnlege eksamen.

Sjå § 3-2 i forskrift om studium ved Fagskulen Vestland: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-09-17-3061

Sluttdokumentasjon

Fullført og bestått fagskuleutdanning på 60 stp gir vitnemål og ein fagskulegrad. 

Vitnemålet vil innehalda:

• Emne som inngår i utdanninga.
• Omfang av emne og oppnådd vurdering
• Overordna læringsutbytte.
• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.1 og kvalifikasjonen som ble oppnådd.
• Karaktersystemet som blir brukt og tal på studiepoeng.
• Namn på utdanning og tittel på hovudprosjektet.

Omgrepet Vocational Diploma (VD) brukast på vitnemålet for å sikre at det også kan nyttast internasjonalt.

Studentar som ikkje har fullført heile utdanninga, kan be om eit kompetansebevis som visar fullførte og beståtte emne og eventuelt eksamenar.

For å ha rett til å gå opp til vurdering i emnet, så må obligatoriske læringsaktiviteter vere fullført og godkjent.  Obligatoriske læringsaktivitetar er ikkje ein del av karaktergrunnlaget i emnet, men må vere godkjente for at studenten skal kunne framstille seg for vurdering, jf. § 6-4 første ledd. 

Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre emneplanen fastset ein annan gyldigheitsperiode under.

Innlevering på læringplattforma: Tre logger frå praksis perioden

Krav om 90% oppmøte i praksis

Dalland, Olav, (2020). Metode og oppgaveskriving. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN: 9788205543089

Thorenfeldt, Anne: Prosjektnøkkelen ISBN: 9788256273263

Tuntland, H. & Ness, N.E. (red.). (2014). Hverdagsrehabilitering. Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN: 9788205458864

I tillegg: Sjølv litteratur frå Emne 1-4 til Fordyping

Studie har også andre nettressursar som fagartikler, forskningsrapporter, lovar, forskriftar, offentlige dokument,  mm. på læringsplattforma.

Med atterhald om endring.