64HH83C Velferdsteknologi - 2027 Vår

3a Velferdsteknologi og tenesteinovasjon

•         Velferdsteknologi –kva, korleis og kvifor?
•          E-helse og digitalisering
•          Brukarstyrt behov, «Kva er viktig for deg?»
•          Personsentrert tilnærming og brukarmedverkad
•          Tilrettelegging av miljø i heim og nærmiljø
•          Universell utforming
•          Tjenesteinovasjon, implementering og drift av velferdsteknologi
•          Tverrfaglig- og flerfaglig samhandling i alle ledd
•          Sikre bruker- og personellopplæring

3b Fagleg, etisk og juridisk vurderingar knytt til velferdsteknologi

•          Kartlegging av behov, vurdering og anskaffing av velferdsteknologi
•          Etiske og juridiske perspektiv ved bruk av velferdsteknologi
•          Informasjonssikkerhet og personvern
•         Hjelpemidlar og tilpassing

Studenten:

•          har kunnskap om systematisk kartlegging av brukarens behov for og anskaffing av velferdsteknologi
•          har innsikt i lover og forskrifter knytta til anskaffing og bruk av velferdsteknologi
•          har kjennskap til velferdsteknologiske løysningar innen rehabiliteringsfeltet
•          kan oppdatere sin kunnskap om korleis velferdsteknologi kan styrka brukaren sin sjølvstende og oppleving av meistring
•          har kunnskap om tverrfagleg- og flerfagleg samarbeid, med fokus på samhandling av helse- og omsorgstenester

Studenten:

•          kan anvende kunnskap om velferdsteknologi til å informere om og bistå brukarar med anskaffing av velferdsteknologiske løysningar
•          kan kartlegge og identifisere ressursar og behov for velferdsteknologiske løysningar hos brukarar med nedsatt funksjonsevne
•          kan kartlegge situasjonen til brukaren med behov for velferdsteknologi og identifisere juridiske og etiske problemstillingar og behov for å iverksette tiltak

Studenten:

•          har forståing for betydningen av tjenesteinovasjon og implementering av velferdsteknologi for å utvikle helsetjenesten til brukere med nedsatt funksjonsevne
•          har forståing for korleis velferdsteknologi og universell utforming påverkar meistring og livskvalitet til personar med nedsatt funksjonsevne
•          har utvikla en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk ved ivaretakelse av brukermedvirkning og faglig forsvarlighet ved bruk av velferdsteknologi
•          kan delta i tjenesteinovasjon, implementering og drift av velferdsteknologi for å utvikle og skape bedre tjenester
•          kan bidra til å utvikle arbeidsmetodar og tenestetilbod på arbeidsplassen, gjennom kunnskapsdeling og etisk refleksjon

Læringsformer

Det vil vera obligatoriske læringsaktivitetar som må vera godkjent for å få bestått emna. Dette kan eksempelvis vera gruppeoppgåve, presentasjon, individuell oppgåve, læringsnotat. I tillegg vil ein ha læringsaktivtetar gjennom skulens læringsplattform for å oppnå læringsutbyttebeskrivingane. Studentane må sjølv ta ansvar for at alle læringsutbytta er lest og forstått. 

Dei ulike emna vil ha forskjellig læringsaktivitetar tilpassa pensum studentane skal gjennom. Nokre av emna vil ha fysisk, praktisk undervisning i form av simuleringar. Her får studentane rettleiing i praktiske prosedyrar og gjennom simulering.  

Undervisningsformer

Fleksibel læring – IKT-støtta undervisning

Fleksible undervisnings- og læringsformer er viktige i studiet, og digitale verktøy blir mykje brukt i undervisning, rettleiing, gruppearbeid og eksamensavvikling. Alle studentar blir tilknytt fagskulen si læringsplattform It’s learning. Studiet nyttar Teams og Zoom til undervisning og veiledning. Læringsplattform It`s Learning er nytta for å administrere studiet, gje studentane planer, ressurser og oppgåver. Dette krev at studentane har eller tileignar seg naudsynt digital kompetanse og har tilgang til pc og internett under studiet.

Døme på arbeids- og undervisningsformer:

• Ressursførelesning
• Ferdigheitstrening/simulering
• Audiovisuell undervisning
• Refleksjonsgrupper og gruppearbeid
•  Oppgåver
• Sjølvstudium/ eigeninnsats
• Rettleiing

Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er at søkjar skal ha fullført og bestått vidaregåande opplæring med relevant fagbrev/sveinebrev. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve innan første semester etter opptak.

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse. Relevant realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

Språkkrav for søkarar med utanlandsk utdanning For informasjon om språkkrav sjå Forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskaleforskriften) § 9.Utfyllende regler om språkkrav for søkjarar med utanlandsk utdanning Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) - Kapittel 2. Opptakskrav - Lovdata

Timebelastninga for eit studium på deltid er 1600 timar fordelt over to studieår jmf. § 2-2 Forskrift om akkreditering av og tilsyn med høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoletilsynsforskriften) - Kapittel 2. Krav til fagskoleutdanning - Lovdata Det inkluderer all lærarstyrt rettleiing/digital undervisning, vurderingsarbeid og berekna eigearbeid for studentane.

Eit emne inkluderer synkron og asynkron undervisning og selvstudie som pensumlitteratur, obligatoriske læringsaktiviteter og vurderingskrav.

Obligatoriske læringsaktiviteter og vurderingskrav

I alle emna er det fastsett obligatoriske læringsaktiviteter og eit vurderingskrav. ​

Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre emneplanen fastset ein annan gyldigheitsperiode under. 

For å ha rett til å gå opp til vurdering i emnet, så må obligatoriske læringsaktiviteter vere fullført og godkjent.  Obligatoriske læringsaktivitetar er ikkje ein del av karaktergrunnlaget i emnet, men må vere godkjente for at studenten skal kunne framstille seg for vurdering, jf. § 6-4 første ledd. 

Vurdering er all prøving av studentane som verkar inn på den endelege karakteren i emnet. Formålet med vurdering er å fremme læring, og etterprøve den kunnskapen, ferdigheita og kompetansen som studentane skal ha tileigna seg i emnet. Sjå forskrift om studium ved Fagskulen Vestland kapittel 6. Vurdering lovdata.no.

Sluttvurdering

Bestått

Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både tilfredsstillende vurderingsevne og selvstendighet.

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Sluttdokumentasjon

Fullført og bestått fagskuleutdanning på 60 stp gir vitnemål og ein fagskulegrad. 

Vitnemålet vil innehalda:

• Emne som inngår i utdanninga.
• Omfang av emne og oppnådd vurdering
• Overordna læringsutbytte.
• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.1 og kvalifikasjonen som ble oppnådd.
• Karaktersystemet som blir brukt og tal på studiepoeng.
• Namn på utdanning og tittel på hovudprosjektet.

Omgrepet Vocational Diploma (VD) brukast på vitnemålet for å sikre at det også kan nyttast internasjonalt.

Studentar som ikkje har fullført heile utdanninga, kan be om eit kompetansebevis som visar fullførte og beståtte emne og eventuelt eksamenar.

For å ha rett til å gå opp til vurdering i emnet, så må obligatoriske læringsaktiviteter vere fullført og godkjent.  Obligatoriske læringsaktivitetar er ikkje ein del av karaktergrunnlaget i emnet, men må vere godkjente for at studenten skal kunne framstille seg for vurdering, jf. § 6-4 første ledd. 

Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre emneplanen fastset ein annan gyldigheitsperiode under.

Eide & Eide (2019). Kommunikasjon i relasjoner. Personorientering, samhandling, etikk. Oslo: Gyldendal. ISBN: 9788205500563.

Eide T & Aadland E. Etikkhåndboka i kommunenes helse og omsorgstjenester. Etikkhandboka.pdf (unit.no)

Nakrem, S., Sigurjonsson, J.B. (Red.). (2018). Velferdsteknologi i praksis. Oslo: Cappelen Damm AS. ISBN: 9788202532369

Nettressurser:

e-helse. (2022). Norm for informasjonssikkerhet og personvern innen helse- og omsorgssektoren. Versjon 6.1 Normen – Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren - ehelse

Helsedirektoratet. (2023). Temaside for velferdsteknologi. https://www.helsedirektoratet.no/tema/ velferdsteknologi

Helsedirektoratet (2012): «Fagrapport om velferdsteknologi. Implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030.»

Helsedirektoratet. (2014). Anbefaling på valg av standarder/rammeverk for velferdsteknologi. Rapport IS-2200. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/832/Anbefaling-pa-valg-avstandarder-rammeverk-for-velferdsteknologi-IS-2200.pdf.

Lov om behandling av personopplysninger (Personopplysningsloven) Lov om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven)

Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (Helseregisterloven).

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven)

Lov om pasient- og brukerrettigheter (Pasient- og brukerrettighetsloven)

Meld. St. 24 (2022–2023) Melding til Stortinget Fellesskap og meistring Bu trygt heime; https://www.regjeringen.no/contentassets/a8280e2548c04d3ea6898078480bfa0c/nn-no/pdfs/stm202220230024000dddpdfs.pdf

Målrettet grep for å inkludere fleire, sosialt og digitalt (2022): https://ehealthresearch.no/nyheter/2022/malrettede-grep-for-a-inkludere-flere-sosialt-og-digitalt

Najonal e-helse strategi 2023 https://www.ehelse.no/strategi/nasjonal-e-helsestrategi-for-helse-og-omsorgssektoren/_/attachment/inline/e1d4dc61-9158-4bde-baec-62aeb75c9215:420e028dd18e45cc32e84b3e55d13c716290cab2/Nasjonal%20e-helsestrategi%20v.1.0.pdf

Nasjonal e-helsestrategi for helse og omsorgssektoren  (2023-2030): https://www.ehelse.no/strategi/nasjonal-e-helsestrategi-for-helse-og-omsorgssektoren

Nasjonalt senter for aldring og helse. Kartlegging av behov for velferdsteknologi: Kartlegging av behov for velferdsteknologi - Nasjonalt senter for aldring og helse

Nasjonalt senter for E-helseforskning: Hjem | Ehealthresearch.no (NO)

Nasjonalt velferdsteknologi program: https://www.helsedirektoratet.no/tema/velferdsteknologi/velferdsteknologi

Normen for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgsektoren:

https://www.ehelse.no/normen/normen-for-informasjonssikkerhet-og-personvern-i-helse-og-omsorgssektoren/_/attachment/inline/ab1b230b-eb1f-47f8-b716-aae86ed34a8f:05521e32ff2f7453249ab1dca79d074517ed862f/Normen%20v.%206.1.pdf

NOU: 2023. Tid for handling Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste: NOU 2023: 4 (regjeringen.no)

Pasientjournalforskriften Forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften) - Lovdata

Personopplysningsloven (2018). Lov om behandling av personopplysninger (LOV-2018-06-15-38). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38?q=personopplysningsloven

Rotvold, G. H., Knarvik, U., Trondsen, M. V. (2018) Innføring av velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser: https://helsedirektoratet.no/Documents/Velferdsteknologi/NSE-rapport_2018- 01_Innforing_av_velferdsteknologi.pdf

Slik kan ny teknologi gi økt trygghet i hjemmet. Sykepleien 2019 (107). https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2019.76626

 Veikart for tjenesteinnovasjon: KS - KS

Velferdsteknologi for personer med demens https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/3072628/Velferdsteknologi%20for%20personer%20med%20demens.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Studie har også andre nettressursar som fagartikler, forskningsrapporter, lovar, forskriftar, offentlige dokument, mm. på læringsplattforma.