Psykisk helsearbeid og rusarbeid 2023-2025

  • Studiefakta

    • Fagområde
      Helsefag
    • Studiepoeng
      60
    • Studiestad
      Førde, Nordnes
    • Studieform
      Deltid
    • Startsemester
      2023 Haust

Psykisk helsearbeid og rusarbeid 2023-2025

Om studiet

Frå nasjonal plan: «Høyere yrkesfaglig utdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid skal gi kandidatene økt kompetanse for å kunne jobbe med personer med psykiske lidelser, rusmiddelproblematikk og samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelser). Utdanningen skal også ha fokus på det helsefremmende og forebyggende arbeidet innen psykisk helsearbeid og rusarbeid i et folkehelseperspektiv. Helsefremmende og forebyggende innsats innen psykisk helsearbeid og rusarbeid er videre viktig å se i et livslangt perspektiv.

Psykiske lidelser er en viktig årsak til helsetap gjennom livet. Sentrale føringer og strategier fremhever at vi skal legge til rette for et samfunn som fremmer mestring, tilhørighet og opplevelse av mening. Pasientens helsetjeneste forutsetter at pasienten har innflytelse både over egen utredning og behandling og over utviklingen av tjenestene. Opplæring og tilrettelegging for reell brukerinnflytelse er en sentral utfordring både på tjeneste- og brukerorganisasjonsnivå både nå og i fremtiden.

Et stort antall barn og unge vil på ett eller flere tidspunkt i oppveksten oppleve å ha psykiske plager og lidelser. God psykisk helse er en viktig ressurs i oppvekst, utdanning og inn i livet som ung voksen. Barnehager og skoler har en viktig forbyggende rolle ved at de skal bidra til at barn og unge opplever trivsel, mestring og inkludering. Omfanget av psykiske lidelser og tilknyttet sykdomsbyrde gjør helsefremmende og forebyggende arbeid for å sikre barn og unges psykiske helse til et viktig satsingsområde.

Ruslidelser og psykiske lidelser påvirker hverandre gjensidig og krever spesiell oppmerksomhet. Personer med ruslidelser og psykiske lidelser (ROP-lidelser) har mulighet til bedring av både symptomer og livskvalitet dersom man koordinerer utredningen og behandlingen av begge lidelsene.

Samhandlingsreformen (2012) medførte at arbeidsoppgaver ble flyttet mellom spesialhelsetjenesten og primærhelsetjenesten, og økte dermed behovet for kompetanseheving i kommunene.

Nasjonale kompetansestrategier fremholder at tilbud om videreutdanning av personell gjennom fagskoleordningen er spesielt viktig for å øke kompetansen, redusere avgangen fra sektoren og bidra til rekrutteringen til helse- og oppvekstfag i videregående skole. Det er et uttalt mål å bidra til flere tilsatte med videreutdanning innen psykisk helse- og rusfeltet for å styrke kvalitet og kompetanse i det helhetlige og tverrfaglige kommunale arbeidet.

Fortløpende kvalitetsutvikling i tjenestene, der et av tiltakene er kompetanseheving av ansatte gjennom høyere yrkesfaglig utdanning, krever både fleksibilitet og evne til rask og målrettet tilpassing av utdanningstilbud. Dette er grunnlaget for at innholdet i denne planen skal representere et rammeverk som kan tilpasses tidsaktuelle nasjonale, lokale og regionale føringer og behov i utarbeidelse av lokale studieplaner»

 

 

Læringsutbyte

Læringsutbyttebeskrivinga viser dei kvalifikasjonane studenten minst skal ha etter fullført utdanning.

Kunnskap

Studenten:

·       har kunnskap om psykiske lidingar, psykisk helsearbeid og rusarbeid og kva for omgrep, prosessar og verktøy som er sentrale innanfor dette arbeidsområdet

·       har innsikt i sentrale lover, forskrifter og rettleiarar som regulerer rettar og plikter og gir anbefalingar innan psykisk helsearbeid og rusarbeid

·       har bransjekunnskap og kjennskap til korleis tenester er organiserte innan psykisk helsearbeid og rusarbeid i helse-, omsorgs- og oppvekstsektoren

·       kan oppdatera sin yrkesfaglege kunnskap om psykisk helsearbeid og rusarbeid

·       forstår betydninga av arbeid med psykisk helse og rus i eit folkehelse- og samfunnsperspektiv

 

Ferdigheter

Studenten:

·       kan anvenda fagsleg kunnskap og samhandlingskompetanse ved prakstiske  og teoretiske problemstillingar innan psykisk helsearbeid og rusarbeid

·       kan anvenda relevante faglege verktøy og teknikkar for å fremma psykisk helse, førebygga rusproblemstikk og bidra til meistring hos ulike aldersgrupper

·       kan finna informasjon og fagstoff innan psykisk helsearbeid og rusarbeid som er relevant for ei yrkesfagleg problemstilling

·       kan kartlegga ein situasjon og identifisera faglege problemstillingar inna psykisk helsearbeid og rusarbeid og behov for iverksetting av tiltak

Generell kompetanse

Studenten:

·       har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipp, utfordringar og dilemma innan psykisk og rusarbeid

·       har utvikla ei etisk grunnhaldning i utøving av yrket som kjem til syne gjennom refleksjon og handling, samt i møte med mangfald, migrasjonshelse, ulike kulturar og urfolk

·       kan utføra arbeidet etter utvalde målgruppers behov

·       kan bygga relasjonar med pasient/brukar, pårørande, fagfeller, tverrfagleg og med eksterne målgrupper innan psykisk helsearbeid og rusarbeid

        kan utvikla arbeidsmetodar for å vidareutvikla beste praksis på eigen arbeidsstad

Opptak

Opptak av studentar til skjer gjennom Samordna opptak for fagskule. Opptak av studentar skjer på grunnlag av poengutrekning og rangering.

Ordinær søknadsfrist til fagskuleutdanning er 15. april. Sjå retningsliner for søking heimesida. Avvikande søknadsfrist blir kunngjort på heimesida.

Formelle opptakskrav

Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er at søkjar skal ha fullført og bestått vidaregåande opplæring med relevant fagbrev/sveinebrev.

Søkjarar som kan dokumentere at dei skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve.

For studium Psykisk helsearbeid og rusarbeid er relevante fagbrev/sveinebrev som dannar grunnlag for opptak:

 

  • Helsefagarbeidar
  • Barne- og ungdomsarbeidar
  • Ambulansefag
  • Aktivitør

Opptak på grunnlag av realkompetansevurdering

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

Andre bestemmelser

Skikkethetsvurdering

Fagskulen Vestland har i lov om høgare yrkesfagleg utdanning har ein eigen paragraf om å vera skikka.

§ 26.Vurdering av skikkethet

Departementet kan gi forskrift om at fagskolene skal vurdere om de enkelte studentene i bestemte utdanninger er skikket for yrket. Studentenes skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen.

Et vitnemål for fullført og bestått utdanning innebærer at kandidaten er vurdert som skikket for yrket.

Styret kan vedta at en student ikke er skikket for yrket. Blir det fattet et slikt vedtak, kan styret også vedta at studenten skal utestenges fra utdanningen i inntil fem år.

Et vedtak om at en student ikke er skikket for et yrke og et vedtak om å utestenge en student fra en fagskoleutdanning fordi studenten ikke er skikket for yrket skal fattes med minst to tredels flertall. En student har rett til å uttale seg før det fattes vedtak i en sak om skikkethet eller utestenging.

Studenten kan klage på vedtaket. Departementet eller det nasjonale klageorganet for fagskoleutdanning er klageinstans, jf. § 20 femte ledd.

Departementet kan gi forskrift om vurderingskriterier og saksbehandlingen i saker om skikkethet og klage på vedtak om vurdering av skikkethet.

Organisering av studiet

Dette er ei eittårig utdanning på deltid over to år. Studiet er nettbasert med samlingar.

Timebelastninga for eit studium på heiltid er 1700 timar per studieår. Det inkluderer all lærarstyrt rettleiing/undervisning, praksis, eksamensførebuing og berekna eigearbeid for studentane. Dette tilsvarer ca 2,5 dag per veke i emne 1-4 og 6, og full veke i emne 5.

Emne 1-4 har ca 1 undervisningsdag pr veke, emne 5 går på full tid, og emne 6 har to skuledagar og rettleiing på fordjupingsoppgåva/utviklingsprosjektet. Det er viktig at studenten er budd til undervisningsdagane og har nytta lærestoffet som er lagt ut/presentert på læringsplattforma i forkant av samlingane, og at studenten investerer tid i sjølvstudie (sjå tabell under kapittel 8)

Microsoft Teams og it’slearning vert brukt som læringsplattform for å administrere studiet, og til å formidle oppgåver og prosjekt til studentane.

 

 

Arbeidsmengde i Psykisk helsearbeid og rusarbeid 2023-2025

EmnebeskrivelsePraksisAsynkron
undervisning
UndervisningSjølvstudiumSum
64HH95A Etikk, samhandling og kommunikasjon011154116281
64HH95B Helsefremmande og sjukdomsforebyggande arbeid0893693218
64HH95C Psykiske lidingar og ruslidinga, symptom og behandling011154116281
64HH95D Målretta miljøarbeid- brukarmedverknad og relasjonskompetanse i praksis011154116281
64HH95E Praksis3005200352
64HH95F Fagleg fordjuping0618263287
Sum3004802167041700

Psykisk helsearbeid og rusarbeid 2023-2025

Sluttvurdering

Vurderingsuttrykket A til F, eller Bestått/Ikkje bestått vert nytta.

I emna er det fastsett ulike obligatoriske arbeidskrav som studenten må gjennomføre for å kunne få sluttvurdering. Desse arbeidskrava er både individuelle og i grupper.

Kva type sluttvurdering og kva arbeidskrav som vert nytta i dei einskilde emna kjem fram av emneoversikta

Sluttdokumentasjon

Fullført og bestått fagskuleutdanning på 60 stp gir vitnemål og ein fagskulegrad.

 

Emneinnhold i Psykisk helsearbeid og rusarbeid 2023-2025

EmnebeskrivelseInnholdStudiepoeng
64HH95A Etikk, samhandling og kommunikasjon

1 a. Etikk

• Etiske teoriar og prinsipp

• Etiske dilemma

• Etikk og teknologi

• Heilheitleg menneskesyn

 

1b. Kommunikasjon og samhandling

• Brukarperspektivet

• Relasjonskompetanse og relasjonsbygging

• Kommunikasjon i samhandling med tenestemottakar og samarbeidspartnarar

• Gruppeprosess og konflikthandtering

 

1c. Lover og forskrifter

• Relevante lover, forskrifter og offentlege dokument for utdanningas studentar

og tenestemottakarar

 

1d. Sosiologi og psykologi

• Utviklingspsykologi

• Sosiale roller

• Migrasjonshelse, kultur, mangfald og urfolk

64HH95B Helsefremmande og sjukdomsforebyggande arbeid

Emnet omhandlar helsefremmande og sjukdomsførebyggande arbeid både på individ- og samfunnsnivå. Emnet gir også ei innføring i relevant lovverk som regulerer yrkesfeltet og fagarbeidarens yrkesutøving.

Tema i emnet er:

• Folkehelseperspektivet

• Helsefremmande arbeid

• Sjukdomsførebyggande arbeid

• Aktørar i det helsefremmande og   sjukdomsførebyggande arbeidet og organiseringa av dette

• Helsefremmande og sjukdomsførebyggande tiltak

• Relevante lover, forskrifter og føringar i folkehelse og helsefremmande arbeid

8
64HH95C Psykiske lidingar og ruslidinga, symptom og behandling

Emnet gir innsikt i ulike forståingsmodellar, samt kunnskap om kva som kan påverka den psykiske helsa i ulike utviklingsfasar. Emnet gir også kunnskap om ulike psykiske lidingar og ruslidingar i eit livsløpsperspektiv.

Tema som inngår i emnet:

Normalitet og avvik

  •  Psykiske lidingar og ruslidingar i eit heilheitleg perspektiv (biologiske, psykologiske og sosiologiske forståingsmodellar)
  •  Psykiske lidingar og ruslidingar;

·                     Diagnosegrupper

·                     ROP-lidingar

·                     førebyggingsstrategiar og behandlingsmetodar

  •  Sjølvmord, sjølvmordsforsøk og sjølvskading
  •  Utviklingsforstyrringar, atferdsforstyrringar og kjenslemessige forstyrringar som oppstår i barndom og ungdomsalder
  •  Vald og seksuelle overgrep
  •  Barn som pårørande
  •  Aldring og sårbarheit for psykiske lidingar og ruslidingar, inklusive demens

 

10
64HH95D Målretta miljøarbeid- brukarmedverknad og relasjonskompetanse i praksis

Emnet omhandlar bruk av målretta miljøarbeid for å fremma helse, forebygga psykiske lidingar og ruslidingar. Emnet gir også innsikt i ulike metodar, tiltak, rettar og plikter knytt til arbeid med psykisk helsearbeid og rusarbeid.

Tema som inngår i emnet:

Brukarmedverknad

  •  Aktuelle lovverk, styringsdokument og rettleiarar
  •  Tvang og makt
  •  Målretta miljøarbeid

·                     Metodar, strategiar og tiltak i miljøarbeid

  •  Utvikling av relasjonskompetanse/refleksjon
  •  Kommunikasjon og samhandling

·                     Rettleiing av pasient/brukar og pårørande

·                     Fleirkulturell forståing i kommunikasjon og samhandling – bruk av tolk

·                     Tverrsektorielt, tverretatleg og tverrfagleg samarbeid

  •  Brukarorganisasjoner og frivilligheit
  •  Likemannsarbeid og sjølvhjelpsgrupper

 

10
64HH95E Praksis

Emnet omhandlar utdanningas praksisdel. Praksis kan gjennomførast på eigen arbeidsplass som eit utviklingsarbeid, eller på annan relevant arbeidsstad. Hensikten med praksis er at studenten skal sjå teori i sammanheng med praktiske problemstillingar og oppgåver i yrkesfeltet. Det er det overordna læringsutbyttet som skal vurderast i praksisemnet.

Gjennom praksis skal studentane få eit læringsutbyte som speglar innhaldet i teoriemna. Praksis er ein obligatorisk del av utdanninga, og skal ha eit omfang på 10 veker (300 timer). Praksis skal gjennomførast etter emne 4.

Praksisplass og plan for gjennomføring må alltid godkjennast av skulen. Det er mogleg å velja mellom to ulike former for gjennomføring: 

A Praksisutplassering på ein arbeidsplass 

som tilbyr helse- og omsorgstenester til menneske med psykiske og/eller ruslidingar; tenester som omfattar førebyggjande tiltak, rehabilitering/habilitering etc. Denne praksisforma vert tilrådd for studentar som ikkje har sitt daglege arbeid innan fagfeltet og treng praktisk erfaring frå slike arbeidsplassar. Denne praksisforma kan ikkje avviklast på tidlegare arbeidsstad. 

B Praksis gjennomført som prosjektarbeid på eigen arbeidsplass. 

Dette er aktuelt for studentar som har sitt daglege arbeid innan fagfeltet. Prosjektarbeidet skal gjennomførast i samsvar med fastlagte retningslinjer. Prosjektarbeidet har som målsetting å bidra til fagutvikling i praksisfeltet som også kjem pasienten/ brukaren til gode. 

Det er viktig at det vert gjort formell avtale mellom studenten og arbeidsgjevar, slik at studenten får tilstrekkeleg tid til sitt prosjektarbeid. Alle studentar som er ute i praksis – anten det er på eigen eller ein annen arbeidsplass, skal ha rettleiing. Målet med rettleiinga er at studenten lærer å reflektera over eigen faglege utvikling og der igjennom byggjer opp sin kompetanse i arbeidet med pasientar/brukarar i fagfeltet 

Praksis er ein viktig del av opplæringa, innhaldsmessig ein del av emne 2-4, og skal bidra til å styrkja studentens sjølvkjensle og motivasjon for eiga utvikling og utvikla evne til refleksjon kring eiga og andre si yrkesrolle. 

12
64HH95F Fagleg fordjuping

Den faglege forjupinga skal vera praksisretta, og studenten skal anvenda kunnskap frå samtlege emne i utdanninga. Det er det overordna læringsutbyttet som skal vurderast i fordjupingsemne.

for oppgåva skal vera praksisretta, og konkret vera knytt til praksis og eit eller fleire tema i utdanningas emne. Studentane skal gjennom fordjupingsarbeidet visa refleksjon og bruka både teori og røynsler frå praksis. 

Studentane skal velja tema for oppgåva og laga ei problemstilling innan temaet. Vidare må det utarbeidast ein framdriftsplan som inneheld metodeval og litteraturliste. Dette skal godkjennast innan ein tidsfrist. Dersom studentane skal innhenta data skal dette tillatast på førehand. Kvar gruppe/student vil få rettleiing av ein lærar. Kvar gruppe/student får 6 timars rettleiing totalt. 

Studentane må avtala rettleiingstid og vera budd til rettleiingstimane. Gruppene kan få rettleiing på skulen eller digitalt. 

10
Sum50

Pensumliste

Psykisk helsearbeid og rusarbeid 2023-2025

EmnebeskrivelsePensumliste
64HH95A Etikk, samhandling og kommunikasjon

Etikk, samhandling og kommunikasjon

Grasaas, K.K., Sjursen, M. og Stordalen, J. (2019) Fag, Etikk og kommunikasjon. Oslo, Cappelen Damm akademisk

Håkonsen, K.M. (2014) Psykologi og psykiske lidelser. Gyldendal Akademiske ( del 2, 3, 4 og 5)

64HH95B Helsefremmande og sjukdomsforebyggande arbeid

Helsefremmande og sjukdomsforebyggande arbeid

Eide, H., og Eide, T. (2017) Kommunikasjon i relasjoner -Personorientering, samhandling, etikk.Oslo, Gyldendal akademiske

Evjen, R., Kielland, K. B. og Øiern, T. (2018) Dobbelt opp. Oslo, Univ.forla. Kap 1

Lauveng, A. (2020) Grunnbok i psykisk helsearbeid, Universitetsforlaget

Mæland, J.G. (2021) Forebyggende helsearbeid: folkehelsearbeid i teori og praksis. Universitetsforlaget

Lingås, L. og Herheim, Å. (2008) Kommunikasjon og samarbeid – utvikling av relasjonskompetanse.

Cappelen Damm -1 Kap 4 og 9

64HH95C Psykiske lidingar og ruslidinga, symptom og behandling

Evjen, R., Kielland, K. B. og Øiern, T. (2018) Dobbelt opp. Oslo, Univ.forlaget

Fekjær, H.O. (2016) Rus ,4.utg., Oslo, Gyld. Akademiske, Del 4 KOMPENDIUM (ikkje kjøp)

Håkonsen, K.M. (2014) Psykologi og psykiske lidelser. Gyldendal Akademiske

(del  6)

Lossius, K. red. (2021) Håndbok i rusbehandling, Oslo, Gyldendal akademiske

Rokstad, A.M.M og Smebye K.L. red (2020) Personer med demens, Oslo, Cappelen Damm

Grøholt, B., Garløv, I., Weidle, B. og Ramleth, RK. (2022) Lærebok i barne- og ungdomspsykiatri. 6. utg. Oslo, Universitetsforlaget.

 

64HH95D Målretta miljøarbeid- brukarmedverknad og relasjonskompetanse i praksis

Evjen, R., Kielland, K. B. og Øiern, T. (2018) Dobbelt opp. Oslo, Univ.forlaget

Lauveng, A. (2020) Grunnbok i psykisk helsearbeid, Universitetsforlaget.

Håkonsen, K.M. (2014) Psykologi og psykiske lidelser. Gyldendal Akademiske (kap 19)

Kunnskapssenteret: Modell for kvallitetsforbedring (10 s) http://www.helsebiblioteket.no/kvalitetsforbedring/slik-kommer-du-i-gang/modell-for- kvalitetsforbedring

Lingås, L. og Herheim, Å. (2008) Kommunikasjon og samarbeid – utvikling av relasjonskompetanse.

Cappelen Damm, (Kap 3-10)

Skau, G.M. (2013) mellom makt og hjelp. Oslo, Universitetsforlaget, 4. utg. Kap 1-7

Strand, L. (1990) Fra kaos mot samling, mestring og helhet, Oslo, Gyldendal akademisk kap. 3-

 

64HH95E Praksis
64HH95F Fagleg fordjuping