Observasjon og vurdering ved akutt forverret helsetilstand

Fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag har som samfunnsoppdrag og dekke arbeidslivets kompetansebehov. Fagskoleutdanningen er en høyere yrkesfaglig utdanning i Norge, og utdanningen reguleres av Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanningen har som overordnet mål å utdanne reflektere yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere, brukere / pasienter og pårørende. Studentene skal etter endt utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet.

I henhold til lov om høyere yrkesfaglig utdanning, er innhold og bestemmelser i denne fagskoleutdanningen vedtatt av styret i Fagskolen Diakonova. Nivået er i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). 

Fagskoleutdanningen Observasjon og vurdering ved akutt forverret helsetilstand er en 60 studiepoengs utdanning som gir studentene kompetanse i systematisk observasjon og vurdering av pasienter med akutt forverret helsetilstand. Utdanningen retter seg mot fagarbeidere i helsetjenesten som ønsker kompetanseheving og fordypning innen dette feltet.

Tilbudet innen høyere yrkesfaglig utdanning i Norge er mangfoldig og skal være tilpasset samfunnets behov for kompetanse. Denne utdanningen er utviklet for å møte dagens krav til kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, og retter seg mot arbeid i både spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Utdanningen har fokus på systematiske observasjoner, vurderings- og handlingskompetanse ved tidlig oppdagelse av forverret tilstand hos akutt og kronisk syke pasienter. Studiet tar for seg ABCDE-metodikken, bruken av kartleggingsverktøy og praktiske ferdigheter og prosedyrer. Videre tar studiet for seg konsekvenser av sykdom og behandling og iverksettelse av tiltak. Betydningen av en helhetlig tilnærming og omsorg vektlegges.

Studieplanen i observasjon og vurdering ved akutt forverret helsetilstand har fem emner:

Emne 1 Etikk, samhandling og kommunikasjon

Emne 2 Systematisk observasjon og kartlegging av helsetilstand

Emne 3 Vurdering av særlig sårbare pasientgrupper

Emne 4 Sykdomslære og handlingskompetanse ved akutte tilstander

Emne 5 Praksis i observasjon og vurdering ved akutt forverret helsetilstand

Utdanningen legger vekt på simulering og ferdighetstrening. Studier viser at simulering hjelper studentene til å se kompleksiteten og etablere en forståelse av læringen. Ferdighetstrening og simulering i akutte og ikke-akutte pasientsituasjoner vil bidra til at helsearbeideren kan bidra på et høyere nivå på pleie og omsorg av pasienter som mottar helsetjenester.

Gjennom utdanningen vil studentene utvikle kompetanse i å gjenkjenne tidlige tegn på sykdom eller forverret helsetilstand og iverksette nødvendige tiltak. Dette vil kunne bidra til tidligere igangsetting av behandling der pasienten er, og dermed hindre unødvendig innleggelse i spesialisthelsetjenesten.

Utdanningen er relevant for arbeid i både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og vil gi studentene en etterspurt kompetanse innen observasjon og vurdering ved akutt forverret helsetilstand.

Utdanningen bygger på oppdatert kunnskap innen helsefag, med særlig fokus på systematisk observasjon, vurdering og handling ved akutte helseforandringer. Den integrerer kunnskap fra ulike medisinske fagområder, sykdomslære, farmakologi, og akuttmedisin. Etikk, kommunikasjon og relevant lovverk danner grunnlaget for profesjonell yrkesutøvelse. Utdanningen legger vekt på evidensbasert praksis og oppdatert kunnskap innen klinisk observasjon, vurdering og handlingskompetanse. Studentene vil tilegne seg både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter gjennom en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid, simulering og praksisstudier. 

Verdigrunnlag og bærekraft

Fagskolen Diakonova forholder seg til verdigrunnlaget utformet i tråd med FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter, FNs klimakonvensjon og ILO- konvensjonene (International Labour Organization). Det er preget av demokrati, likeverd og inkludering for å fremme læringsprosesser og samfunnsbevissthet.

En bærekraftig helsetjeneste handler om sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Økonomisk bærekraft handler om bevissthet rundt ressursbruk, effektive helsetjenester og organisering og at de ansatte bruker arbeidstiden hensiktsmessig og effektivt. Sosial bærekraft handler om trivsel og gode arbeidsfellesskap for de ansatte og at brukerne tilbys gode trivselsfremmende arenaer. Miljømessig bærekraft vil si at man arbeider for å minimere klimaavtrykk, både når det gjelder innkjøp, forbruk og avfall.

Fagskolen Diakonova er en ideell fagskole innenfor helse og omsorgssektoren. Fagskolen Diakonova har en diakonal, verdibasert og inkluderende profil. Fagskolen skal bidra til å styrke kompetanse, kapasitet og rekruttering til tjenester. Ambisjonen er at utdanningen vil gjøre deg til en etterspurt medarbeider, med en utviklende jobb innenfor helse og omsorgssektoren.

Internasjonalisering

For å øke kvaliteten i utdanningen tilstreber Fagskolen Diakonova at studentene bevisstgjøres på globale og flerkulturelle problemstillinger og presenteres for internasjonale perspektiver og utviklingsområder i fagfeltet, innenfor de ulike emnene. Fagskolen har gjennom sine eiere og deres virksomheter relasjoner til samarbeidende institusjoner innenfor helse og omsorg i Norden og i Europa. I løpet av studiet blir det tilrettelagt for at studentene skal kunne avlegge studiebesøk eller hospitere ved aktuelle institusjoner, bedrifter eller virksomheter i både inn- og utland.

Store deler av helse- og omsorgstjenestene har i dag yrkesutøvere med ulik kulturell bakgrunn og internasjonale erfaringer. Det gjenspeiler seg også i studentgruppene. Gjennom å møte og diskutere ulike perspektiver på sentrale tema innenfor helse, sykdom, medbestemmelse og etiske spørsmål i læringsgrupper og -aktiviteter, skal studenter forberedes til å arbeide profesjonelt i et flerkulturelt miljø.

Ansvars- og funksjonsområde

Fagskoleutdanningen Observasjon og vurdering ved akutt forverret helsetilstand gir deg oppdatert og spesialisert kompetanse, som er aktuell i kommunal- og spesialisthelsetjenesten ved helseinstitusjoner som sykehjem, helsehus, sykehus, omsorgsboliger og i hjemmebaserte tjenester. 

Utdanningen retter seg mot fagarbeidere i helsetjenesten som ønsker kompetanseheving og fordypning innenfor Observasjon og vurdering ved akutt forverret helsetilstand.

Opptak til utdanningen skjer på grunnlag av fullført og bestått videregående opplæring innen helsefag med:

• fagbrev i helsearbeiderfaget
• fagbrev i omsorgsarbeiderfaget
• fagbrev i ambulansearbeiderfaget
• vitnemål i helsesekretærfaget
• vitnemål som hjelpepleier (1963-2006)

Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse, jf. § 15 i lov av 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven).

Betinget opptak ved sen fagprøve

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve innen første semester etter opptak.

Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning

Søkere med utenlandsk fag- eller yrkesopplæring kan gis opptak på grunnlag av formell kompetanse dersom opplæringen er godkjent som sidestilt med norsk vitnemål og fagbrev.

Språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.

Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk. Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:

a) Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring

b) Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene

c) Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter

d) Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009

e) Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B1 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.

Fagskolen Diakonova har et lovpålagt ansvar for å foreta skikkethetsvurdering av studenter som under utdanning og i framtidig yrkesutøvelse kommer i kontakt med og kan utgjøre en fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet for barn, unge og voksne i sårbare situasjoner. Vurderingen er underlagt forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) kap. 5 om skikkethet. Skikkethetsvurderingen skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.

Studiet krever politiattest etter politiregisterloven §39 første ledd. Søker vil få tilsendt informasjon om krav til politiattest i brev om tilbud om studieplass. Politiattesten må ikke være eldre enn tre måneder på tidspunktet for fremleggelse av attesten. Og skal sendes Fagskolen Diakonova  innen fire uker fra tilbudet kommer frem. Er studentene siktet eller tiltalt for et straffbart forhold som omtalt i politiregisterloven §39 første ledd eller i regler om krav til politiattester som nevnt i andre ledd, kan studenten utestenges fra praksisstudier eller klinisk undervisning til en rettskraftig dom foreligger eller at saken er henlagt. 

Overordnet læringsutbyttebeskrivelsene (O-LUB) for høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 5.1, i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR).

Studenten:

• har kunnskap om systematisk observasjon og vurdering av helsetilstand hos voksne og eldre pasienter, med fokus på akutte forverringer 
• har kunnskap om ABCDE-prinsippet, NEWS2, legemiddelhåndtering og HHLR for akutte tilstander 
• har kunnskap om kartleggingsverktøy og prosedyrer for observasjon og vurdering ved akutt forverret helsetilstand 
• har kunnskap om etikk, kommunikasjon og samhandling i helsefaglig arbeid 
• har kunnskap om særlig sårbare pasientgrupper og deres behov for observasjon og vurdering 
• har kunnskap om vanlige akutte og kroniske sykdommer, deres symptomer og behandlingsprinsipper 
• har innsikt i lover, forskrifter og retningslinjer som regulerer helsepersonells ansvar i akutte situasjoner 
• har kunnskap om organiseringen av akuttmedisinske tjenester og helsefagarbeiderens rolle ved akutt forverret helsetilstand 
• kan oppdatere sin kunnskap om observasjon og vurdering ved akutt forverret helsetilstand gjennom faglitteratur og praksiserfaring 
• forstår betydningen av systematisk observasjon og vurdering for pasientsikkerhet og kvalitet i helsevesenet

Studenten:

• kan anvende faglig kunnskap om observasjon og vurdering på praktiske og teoretiske problemstillinger ved akutt forverret helsetilstand
• kan anvende faglig kunnskap for å gjenkjenne symptomer, vurdere alvorlighetsgrad og iverksette relevante tiltak ved akutte medisinske tilstander og infeksjonssykdommer, inkludert bruk av ABCDE-prinsippet og NEWS2
• kan anvende faglig kunnskap om kommunikasjon og samhandling for å skape trygghet og tillit i møte med pasienter, pårørende og kolleger
• kan anvende relevante kartleggingsverktøy for systematisk observasjon og vurdering av helsetilstand
• kan finne informasjon og fagstoff om observasjon og vurdering ved akutt forverret helsetilstand
• kan kartlegge helsetilstand og dokumentere observasjoner, vurderinger og tiltak i tråd med faglige og juridiske krav

Studenten:

• har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper innen observasjon og vurdering ved akutt forverret helsetilstand
• har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av observasjon og vurdering som ivaretar pasientens integritet og sikkerhet
• kan utføre observasjon, vurdering og handling ved akutt forverret helsetilstand etter pasientens behov og gjeldende retningslinjer
• kan samarbeide med fagfeller, tverrfaglig, pasienter og pårørende for å sikre helhetlig observasjon, vurdering og omsorg
• kan bidra til kvalitetsforbedring innen observasjon og vurdering ved akutt forverret helsetilstand gjennom kunnskapsdeling og erfaringsbasert læring

Utdanningen er nettbasert med fysiske samlinger. 

Studiet inkluderer 8 uker med praksisstudier (30 timer per uke x 8 uker = 240 timer), innenfor relevante helseinstitusjoner. Praksis gjennomføres i emne 5. Gjennom praksisperioden veiledes studentene i av medarbeider med minimum videreutdanning for helsefagarbeidere.

Det gis i tillegg læreroppfølging knyttet til evaluering av studentens ferdigheter. For studenter som er i lønnet arbeid i relevant omsorgstjeneste, kan praksis gjennomføres på eget arbeidssted. Praksis kan gjennomføres på annen avdeling/enhet enn der hvor man til daglig jobber og studenten skal gjennomføre et utviklingsarbeid. Rammer som regulerer praksis er beskrevet i Plan for praksis. Praksis er en egen obligatorisk del av studiet og er en viktig læringsarena for å oppnå utdanningens læringsutbytter. Praksis skal bidra til å styrke studentens bevissthet og motivasjon knyttet til egen utvikling.

Simuleringsøvelser og ferdighetstrening inngår utdanningen og er en viktig læringsarena for å oppnå læringsutbyttet. Praksisemnet innledes med en teoretisk innføring til emnet, medikamenthåndtering og opplæring i HHLR. I praksisperioden anvender studentene kunnskaper og ferdigheter de har tilegnet seg i foregående emner i programmet. Det knyttes ulike obligatoriske aktiviteter og veiledning til praksisperioden. Praksisemnet avsluttes med en fordypningsoppgave relatert til praksis. I tillegg til klinisk arbeid inngår det nærværspliktige aktiviteter i vurderingsgrunnlaget for å få bestått praksisperiode. Obligatoriske aktiviteter og krav er beskrevet i emnebeskrivelsene. 

Fagskolen vil legge til rette for et inspirerende læringsmiljø hvor studentene får mulighet til både å nyttiggjøre seg og bygge videre på egen yrkes- og utdanningsbakgrunn. Det legges opp til studentmedvirkning i undervisning og andre læringsaktiviteter. Studiet baserer seg på en tillit til at enhver student er en motivert og aktiv medarbeider. Det legges derfor til rette for en kontinuerlig dialog mellom lærere og studenter om undervisning og læring, noe som på sikt gir grunnlag for kvalitetsforbedring i studiet og i praksisfeltet. Første studieuke gis en introduksjon med innføring i studie- og arbeidsformer, studieteknikk og oppgaveskriving.

Studentaktive læringsmetoder

Variasjon mellom ulike metoder, oppgaver og læringsarenaer er sammen med høy grad av studentaktivitet sentralt i fagskolens forståelse av faktorer som fremmer læring. Undervisnings- og arbeidsformer veksler mellom oversiktsforelesninger, seminarer, gruppearbeid, simulering, ferdighetstrening, veiledning, praksisstudier, arbeid med ulike obligatoriske læringsaktiviteter og selvstudium. I løpet av utdanningen utfordres studentene til kritisk tenkning ved å delta i refleksjon og diskusjoner i ulike sammenhenger på campus, i læringsgrupper på nett og i praksisfeltet. Et viktig premiss er et læringsmiljø hvor studenter, lærer og andre involverte aktører behandler hverandre med respekt, samarbeider og deler ulike perspektiver, kunnskap og erfaringer. Studentene blir dermed en ressurs både for seg selv og andre, og medansvarlige for hverandres læring. Eksempler på arbeids- og undervisningsformer:

• ressursforelesning
• seminarer
• ferdighetstrening
• simulering
• audiovisuell undervisning
• refleksjonsgrupper og gruppearbeid
• problembasert læring (PBL)
• flipped classroom
• praksisstudier
• oppgaver, selvstudier, egeninnsats

Gruppearbeid og veiledning

Fagskolen ønsker å utdanne fagarbeidere som ser nytten av å arbeide sammen for å sikre kvalitet i oppgave- og problemløsning, og at de har kunnskaper og erfaring om samarbeid i grupper. Det legges derfor til rette for at studentene får innføring i gruppeprosesser i tillegg til at de deltar i ulike former for gruppearbeid i både i teoretiske og praktiske studier. Det er 15 timer obligatorisk gruppe- og individuell veiledning gjennom hele studieprogrammet. Veiledningen er knyttet til både teoretiske studier og praksis. Hensikten med veiledning er å hjelpe studentene med å tilegne seg lærestoff, og til å integrere lærestoff. Gruppeveiledningen ledes av veileder tilknyttet fagskolen.

Fleksibel læring – IKT- støttet undervisning

Fleksible undervisnings- og læringsformer står sentralt i studiet gjennom utstrakt bruk av digitale verktøy i undervisning, veiledning, gruppearbeid og eksamensavvikling. Alle studenter blir tilknyttet fagskolens læringsplattform. Dette krever at studentene har eller tilegner seg nødvendig digital kompetanse og at de har tilgang til pc og internett både under samlingsuker på fagskolen og hjemme.

Faglig skriving, fag- og utviklingsarbeid

I Norge forventes det at alt helsepersonell, inkludert helsefagarbeidere, kan skrive og uttrykke seg godt på norsk, har kjennskap til aktuelt lovverk og arbeider i henhold til det, og har kunnskap om helsepolitiske føringer og kan dokumentere aktiviteter i tråd med det. I tillegg til dokumentasjon av egne gjøremål i praksis skal studentene utforme/besvare og levere arbeidskrav, faglig refleksjonsnotat eller studieoppgaver. Det forventes at skriftlig arbeid gjøres i henhold til gjeldende retningslinjer for oppgaveskriving.

Læring og dannelse gjennom refleksjon

Refleksjon er en vesentlig del av studentenes læreprosess. Utdanningen innebærer at studenten gjennomgår en lærings- og dannelsesprosess både faglig og personlig. Studenten oppfordres til å reflektere over egen læringsprosess, holdninger, verdier og relasjoner gjennom hele utdanningen. Gjennom refleksjon bevisstgjøres studentene blant annet på den kompetansen de går inn i utdanningen med, hva de har lært, hvilke læringsstrategier som fungerer best for egen læring og hvordan de kan arbeide videre for å nå det forventede læringsutbyttet. Refleksjon kan bidra til å se sammenhenger på tvers av temaer og mellom emner. Refleksjon kan også være et verktøy for verdiarbeid og for å kunne stå i krevende situasjoner og dilemmaer, med bevissthet om ulike strategier og tilnærminger. Refleksjonsnotater, både individuelt og i grupper, inngår derfor som ett av flere arbeidskrav i studiet.

Fagskolen har utarbeidet egne retningslinjer for gjennomføring av emneeksamen og eksamen/fordypningsprosjekt i fordypningsemne. Eksamen/fordypningsprosjekt skal være praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens fagspesifikke emner. Studenten skal gjennom fordypningsprosjektet vise refleksjon og anvende relevant teori og erfaringer fra praksisfeltet. Gjennom forberedelse og planlegging skal studenten utarbeide og levere en prosjekt- og framdriftsplan med problemstilling, relevante overordnede læringsutbyttebeskrivelser og forslag til aktuell litteratur.

Eksamensform omtales i emnebeskrivelsene. Vurderingskriterier gjøres kjent for studentene i starten av hvert emne. Eksamen avholdes i henhold til forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Fagskolen Diakonova.

Vurderingsformer

Fagskolen Diakonova praktiserer både underveis- og sluttvurdering. Underveisvurderingen er prosessorientert og støtter opp under studentenes læring, mens sluttvurdering sier noe om hvilken sluttkompetanse studenten har oppnådd. Studentene ved fagskolen får underveisvurdering i alle emner ved at de får tilbakemelding på det de leverer av fagstoff og personlige innspill i arbeidskrav, grupper, simulering og i praksis. Sluttvurdering gis i form av karakteruttrykk A til F og bestått/ikke bestått på eksamener i teoretiske emner og i praksis.

Eksamen avholdes i henhold til forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Fagskolen Diakonova. Det vektlegges at vurderingsformen bygger på studentenes arbeid i det enkelte emnet. Vurderingsformene er knyttet til læringsutbytter i de enkelte emner. Vurderingsformene vil kunne være både individuelle og gruppebaserte.

I emner med nærværsplikt må studentene ha vært til stede i henhold til krav som er stilt for tilstedeværelse i det enkelte emne for å kunne ta eksamen. Dette er krav som er nødvendige da utdanningen kombinerer ferdighetstrening, praksisstudier, seminarer og gruppearbeid. I praksisstudier og i ferdighetstrening er nærværsplikten alltid 90%.

Vurderingsuttrykk

Karakterskala er A – F iht. § 5-2.Vurderingsuttrykk i forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Diakonova.

Vitnemål

Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system. For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.

Etter studiestart, midtveis i studiet og ved slutten av studiet avsettes det tid til prosessevaluering for å fremme videre læring og utvikling. Evaluering gjennomføres på fagskolens digitale læringsplattform. Evalueringen er beskrevet i fagskolens kvalitetssystem. Hensikten med evalueringsordningen er å gi studenten, læreren og fagskolen regelmessig informasjon om undervisningens kvalitet i forhold til studentens faglige og personlige utvikling.