Forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommer og bygg (FDV)

Forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommer og bygg (FDV)

Studieprogram
Forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommer og bygg (FDV)
Fagområde
Bygg, anlegg, KEM og FDV
Studiested
Gjøvik
Studiepoeng
60
Studieform
Nettbasert med samlinger
Studienivå
Fagskole, nivå 5.2
Studieplanansvarlig
Anne Jørgensen Rørvik
Introduksjon

Om utdanningen innen Forvaltning drift og vedlikehold

Tilbudet av fagskoleutdanning i Norge er omfattende og skal være tilpasset samfunnets behov for svært mange typer kompetanse på fagskolenivå. Utdanningene er organisert i en rekke fagretninger med fordypninger.

Utdanningen gir 60 studiepoeng og består av 5 emner som gjennomføres som undervisning på deltid over to år. Alle som fullfører og består utdanningen får tittelen teknikker FDV.

I Lov om fagskoler slås det i § 1. Formål og virkeområde, fast hva som menes med fagskole-utdanning:

- - - Med fagskoleutdanning menes korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår.

Etter gjennomført ettårig teknisk fagskole i FDV skal studentene kunne ivareta teknisk drift og vedlikehold av større bygg.

Bakgrunn

Private og offentlige eiere av store bygg har stort behov for kompetanse innen forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen de disponerer. Med utgangspunkt i dette behovet har skolen utviklet studiet i nært samarbeid med Oppland og Hedmark fylkeskommuner som store eiendomsforvaltere, og i samarbeid med store private eiendomsbesittere.

Målgruppe

Studiet retter seg mot personer som

- har forvaltningsansvar for bygg

- som står for den daglige driften av bygg

- som har ansvar for vedlikehold av bygg

- har ansvar for utvikling av bygningsmassen

- har behov for økt kompetanse innen disse fagområdene.

Om planverket

Planverket for denne utdanningen er denne studieplanen utarbeidet ved Fagskolen Innlandet.

Læringsutbytte
Kunnskap

Kandidaten:

  • har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes i forbindelse med forvaltning drift og vedlikehold av større bygg og eiendommer (FDV)
  • har kunnskaper om de ulike fagfelt som kreves for å ivareta FDV for større bygg.
  • har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet FDV
  • har innsikt i lover, forskrifter, veiledninger og andre myndighetskrav, samt standarder som regulerer arbeidet i bransjen
  • kan vurdere eget arbeid i forhold til å ivareta helse, miljø og sikkerhet i forbindelse med FDV
  • har kunnskap om driftsoptimalisering med tanke på energibruk
Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan planlegge og utføre teknisk drift og vedlikehold av større bygg
  • kan anvende aktuelle lover, forskrifter og standarder for eiendomsdrift og arbeide etter prinsippene i forskrift om systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. (Internkontrollforskriften)
  • kan kartlegge faglige problemstillinger, iverksette tiltak som optimaliserer drift og vedlikehold, redusere miljøbelastning og sikre tilfredsstillende innemiljø i bygg.
  • kan anvende gjeldende relevant lovverk, veiledninger, standarder og normer i relevante problemstillinger knyttet til FDV
  • kan benytte relevant IKT verktøy
  • kan være ansvarlig for egen og andres sikkerhet i FDV relaterte aktiviteter
  • kan kommunisere internt, med kunder, leverandører, offentlige myndigheter og andre samarbeidspartnere
Generell kompetanse

Kandidaten:

  • har forståelse for etiske prinsipper som gjelder i bransjen og har utviklet en etisk grunnholdning i sin yrkesutøvelse
  • har utviklet gode holdninger til effektiv og miljøriktig drift av bygg.
  • er bevisst på at energikrav ikke skal gå på bekostning av funksjon, et godt inneklima eller andre viktige kvaliteter
  • kan kommunisere og bygge relasjoner med fagpersoner på tvers av fag, samt med byggeier, entreprenører og myndigheter.
  • kan omstille seg raskt og kan heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utvikling og kan jobbe innovativt
  • kan kombinere teori og praksis og utføre sitt arbeid på en teknisk og økonomisk forsvarlig måte
  • kan bidra til å utvikle et godt og trygt arbeidsmiljø
  • har holdninger som bevisstgjøres og synliggjøres gjennom arbeid i relasjoner med kolleger, ledelse og faglig miljø
  • kan utføre FDV for en bygningsmasse på en rasjonell og effektiv måte i tråd med eiers interesser, leietagers behov og i henhold til gjeldende lover og forskrifter
Opptakskrav

Opptak til tekniske studier:

  1. fullført og bestått videregående opplæring med relevant fagbrev/svennebrev eller
  2. realkompetanse
     

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag-/svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve.

For utdanning innen forvaltning, drift og vedlikehold kreves fagbrev/svennebrev fra utdanningsprogram bygg- og anleggsteknikk, elektrofag eller tilsvarende.

Realkompetansevurdering

Søker må ha minst fem års relevant yrkespraksis eller skolegang. Vurderingen baseres på gjeldende utdanningsprogram for utdanningen. Det må også kunne dokumenteres tilstrekkelig grunnlag i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Poengberegning og rangering ved opptak

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3.

Søknad

Utdanningen er organisert gjennom Samordna opptak som fastsetter regler for søkning, søknadsfrister og kunngjøring av opptak, se www.samordnaopptak.no.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsformer

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå det ønskede læringsutbyttet for utdanningen.

Dette innebærer at studenten i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studenten skal videre utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

 

Det forutsettes at studenten viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, samtidig som han viser en konstruktiv holdning til studieopplegget.

Studenten har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne erfaringen tar han med seg inn i erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer.

 

Gjennom det pedagogiske opplegget trekkes studenten aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess.

 

Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Prosjekt, herunder tverrfaglig prosjektarbeid, gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studenten til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene.

 

Organisering

Det skal foreligge en plan for opplæringen hvor det framgår hvilke emner og temaer som gjennomføres i hvilke perioder, hvilke aktiviteter som skal skje inkludert de vurderings- og evalueringskriterier som skal benyttes. Dette skal gjøres kjent for studentene. Alle arbeidskrav skal være definert og skal inngå i planen og gjennomgås med klassen.  Minst ett tverrfaglig prosjektarbeid skal gjennomføres hvert halvår.

 

Timeplaner

Timeplanen består som hovedregel av få emner pr dag og lange arbeidsøkter i samme emne, der en økt med undervisning etterfølges av en økt med veiledning. Minimum en dag pr uke benyttes til prosjektarbeid. Alle lærere som er involvert i prosjektet er tilgjengelige for studentene denne dagen.

Læringsformer

Skolen legger til rette for varierte læringsformer. Dette vil si at man blant annet benytter: 

  • gruppearbeid med logg og refleksjon
  • prosjektarbeid med tverrfaglig fokus
  • forelesning
  • praksisorientert undervisning
  • veiledning
  • individuelle arbeidsoppgaver
  • presentasjoner
  • nettstøttet læring
  • problembasert læring (PBL)

 

Med utgangspunkt i studieplanen er det utarbeidet detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Arbeidskrav kan være tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg, refleksjonsnotater osv.   Dokumentasjon i forhold til disse kravene samles for hver student, jfr. kapittel om mappevurdering.

 

Redskapsfag og fellesfag blir i størst mulig grad trukket inn i caseoppgaver og prosjekter i både grunnlags- og fordypningsemnene. På denne måten sikres en helhetlig kompetanse med god relevans for yrkesutøvelsen.

 

Studentlogg og refleksjon har en sentral plass i opplæringen.

Skolen skal søke å fremme studentens læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at vi tilstreber gode relasjoner mellom lærer og studenter en tydelig og effektiv undervisning tilrettelegging for og ledelse av gode læringsprosesser underveisvurdering - regelmessig bruk av tilbakemelding sammenheng mellom læringsutbytte, innhold og arbeidsmåter og forventninger til studentens prestasjoner og kontroll av disse.

Vurdering

Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.

Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremover melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.

Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover meldinger. Mappevurdering kan benyttes.

Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI.

 

Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn,

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet.

 

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg.

Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon.

Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.

Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.  Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

 

 

Emnekaraktere

I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelse. Det skal være en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. Vurderingsgrunnlag og -kriterier er beskrevet i denne studieplanen. For å kunne få en emnevurdering må alle arbeidskrav i emnet være godkjent.

Eksamensordning

Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan:

 

  • Minst ett av emnene trekkes ut til en eksamen.

 

Skolen har utfyllende bestemmelser for organisering av eksamen.

Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Studiets struktur og oppbygning

Organisering av studiet

Utdanningen ved Fagskolen Innlandet kan tas som heltids eller nettbasert studium. Fagretningen består normalt av flere fordypninger og bygges opp av emner. Et emne består av ett eller flere temaer. Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng i et poengsystem som er særskilt for skoleslaget. Et fullt studieår på heltid er normert til 60 studiepoeng, mens et fullt studieår på nettbasert er normert til 30 studiepoeng.

 

Fagskoleutdanningen i forvaltning, drift og vedlikehold har en samlet normert studietid på ett år på heltid og to år på nettstøttet. Studentens arbeidsbelastning er delt i undervisning, veiledning og selvstudier (seg fig 2.3 Gjennomføringsmodell s 8). Total arbeidsbelastning vil utgjøre ca. 1750 timer.

 

For den nettbaserte utdanningen strekkes den enkelte halvårsenhet over ett skoleår, med i alt 6 samlinger á 3 dager, totalt 18 dager pr år. I de nettbaserte utdanningene er den reelle klasseromsundervisningen redusert med ca. 25 % i forhold til heltidsstudiet, og det krever derfor større grad av selvstudium, spesielt mellom samlingene.

For alle gjennomføringsmodeller brukes Fronter som læringsplattform, og for nettbaserte studier vil mer av både undervisning, veiledning og tilbakemeldinger foregå via nettplattformen Fronter.

 

Skjematisk gjennomføringsmodell for fagskoleutdanningen i FDV

20TB55K

Kommunikasjon og ledelse

10 studiepoeng

Sum 60 studiepoeng 

             

 

20TB55N

Administrativ FDV

10 studiepoeng

20TB55B

Energi og miljø i bygg

10 studiepoeng

20TB55D

Byggeteknikk og utvendige anlegg

10 studiepoeng

20TB55J

Tekniske installasjoner i bygg

20 studiepoeng

Emneoversikt for fordypningen

Emne

Tema

Omfang

 

20TB55K

Kommunikasjon og ledelse

  • ledelse / personaladministrasjon / gruppedynamikk
  • kommunikasjon – skriftlig og muntlig
  • aktuelle kommunikasjon- og informasjonsverktøy som: Internett, tekstbehandling, presentasjonsverktøy, PDF-dokumenter, regneark, mappestruktur, arkivering på egen PC, epost, bruk av interaktive kommunikasjonsverktøy
  • prosjektplanlegging, styring og gjennomføring
  • avtaler og regelverk – innkjøp, leieavtaler /SLA

5 SP

 

20TB55N

Administrativ FDV

  • innføring i begreper, lover, forskrifter og standarder innen FDV
  • systematisk HMS arbeid (internkontroll)
  • praktisk sikkerhetsarbeid og risikoanalyse
  • administrativt brannarbeid
  • byggherreforskriften
  • renhold
  • riktig utført bygg (RUB)
  • tilstandsanalyse
  • vedlikeholdsplanlegging
  • eiendomsøkonomi (LCC) – budsjett og regnskap
  • FDV-dokumentasjon
  • sikring av bygg og eiendommer
  • prosjekt

15 SP

 

20TB55B

Energi og miljø i bygg

  • Globale og nasjonale miljøutfordringer, Klimadata
  • inneklima / inneklimamålinger
  • Energitekniske krav til bygg
  • Energi- og effektberegninger
  • Energimerking, energivurdering og energitiltak (ENØK)
  • Energipriser, fleksibilitet og samspill
  • Energiledelse/ energioppfølgingssystemer
  • Støtteordninger
  • Termografering og tetthetskontroll

10 SP

 

20TB55D

Byggeteknikk og utvendige anlegg

  • drift og vedlikehold av bygg
  • bygningshistorie, stilretninger og byggeskikk
  • bransjekunnskap, aktører og roller i byggeprosesser.
  • regelverk, tekniske standarder, avtaler og kvalitetskrav
  • bygninger – bæresystemer, vegger, dekker, inventar mv. arealberegninger
  • universell utforming
  • bygningstekniske brannkrav
  • tegnings- og dokumentasjonsforståelse, bygg og anlegg
  • byggematerialer, bruksområder og egenskaper
  • Fuktmekanikk – bygningsfysikk – klimaskjerm –termografering og tetthetskontroll
  • Tele- og fuktutfordringer
  • utendørs konstruksjoner, bearbeiding og anlegg

10 SP

 

20TB55J

Tekniske installasjoner i bygg

  • Luftbehandling og komfortkjøling
  • Varmeanlegg
  • Sanitæranlegg
  • Varmepumpe og kuldesystemer
  • Elkraftinstallasjoner
  • Styring og regulering/ byggautomasjon
  • System og tegningsforståelse
  • Heiser, rulletrapper, heise - og løfteinnretninger
  • Brannslukking. Brannanlegg og utstyr

20 SP

Sum

 

60 SP

 

         

 

Gjennomføringsmodell heltid

Emnekode

Emnenavn

Omfang

Undervisning

Veiledning

Selvstudium

SUM

20TB55K

Kommunikasjon og ledelse

10 SP

150

50

100

300

20TB55N

Administrativ FDV

10 SP

150

50

100

300

20TB55B

Energi og miljø i bygg

10 SP

150

50

100

300

20TB55D

Byggeteknikk og utvendige anlegg

10 SP

150

50

100

300

20TB55J

Tekniske installasjoner i bygg

20 SP

300

80

170

550

 

Sum

60 SP

900

280

570

1750

 

 

Gjennomføringsmodell nettbasert

Emnekode

Emnenavn

Omfang

Under-visning/veiledning på samling

 Lærerstyrte aktiviteter og veiledning mellom samlinger

Selv-studium

SUM

20TB55K

Kommunikasjon og ledelse

10

40

70

180

290

20TB55N

Administrativ FDV

10

40

70

180

290

20TB55B

Energi og miljø i bygg

10

40

70

180

290

20TB55D

Byggteknikk, brann og utvendige anlegg

10

40

70

180

290

20TB55J

Tekniske installasjoner i bygg

20

80

140

360

580

 

Sum

60 STP

240

420

1080

1740

 

 

 

 

 

 

 

FDV - Forvaltning, drift og vedlikehold
Studiemodell: 
EmneEmnetype2021 Høst2022 Vår2022 Høst2023 Vår
10
10
10
10
20
Emnene gjennomføres over de to årene.
Innpassing og fritak

Studiet er delt inn i emner. Det er mulig å søke om fritak for en eller flere emner dersom man kan dokumentere at man har tilsvarende emner fra før, se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.

Mulighet for å ta enkeltemner

Søkere kan ta hvert emne for seg, og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift for det gjennomførte emnet.

Sluttdokumentasjon

Vitnemål

Etter fullført og bestått teknisk fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).

På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme. Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen. Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd. Der hovedprosjekt er en del av studiet, skal tittel og beskrivelse av dette framgå.

Karakterutskrift

For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning, utstedes det også karakterutskrift.

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført utdanning, må minst 30 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget være avlagt ved fagskolen. Det er normalt den siste fagskolen som har en student før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet. Ved innpassing mellom fagskoler kan det avtales særskilte ordninger for utstedelse av vitnemål mellom de berørte fagskolene. (Forskrift om fagskoleutdanning,§ 2)