Forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommer og bygg (FDV)
Forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommer og bygg (FDV)
- Studiefakta
- FagområdeBygg, anlegg, KEM, FDV og VA
- StudieprogramForvaltning, drift og vedlikehold av eiendommer og bygg (FDV)
- StudienivåFagskole, nivå 5.1
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng60
- StudiestedGjøvik
- StudieplanansvarligAnne Jørgensen Rørvik
- Startsemester2024 Høst
Om utdanningen innen Forvaltning drift og vedlikehold
Tilbudet av fagskoleutdanning i Norge er omfattende og skal være tilpasset samfunnets behov for svært mange typer kompetanse på fagskolenivå. Utdanningene er organisert i en rekke fagretninger med fordypninger.
Denne utdanningen gir 60 studiepoeng og består av 11 emner som gjennomføres som nettbasert tilbud med fysiske samlinger over to år. Alle som fullfører og består utdanningen får tittelen FDV -tekniker.
I Lov om fagskoler slås det i § 1. Formål og virkeområde, fast hva som menes med fagskole-utdanning:
Med fagskoleutdanning menes korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår.
Etter gjennomført teknisk fagskole i FDV skal studentene kunne ivareta teknisk drift og vedlikehold av større bygg.
Bakgrunn
Private og offentlige eiere av store bygg har stort behov for kompetanse innen forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen de disponerer. Med utgangspunkt i dette behovet har skolen utviklet studiet i nært samarbeid med Innlandet fylkeskommune som stor eiendomsforvalter, og i samarbeid med store private og offentlige eiendomsbesittere.
Målgruppe
Studiet retter seg mot personer som
- har forvaltningsansvar for bygg
- som står for den daglige driften av bygg
- som har ansvar for vedlikehold av bygg
- har ansvar for utvikling av bygningsmassen
- har behov for økt kompetanse innen disse fagområdene.
Om planverket
Planverket for denne utdanningen er denne studieplanen utarbeidet ved Fagskolen Innlandet.
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Kandidaten
- har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes i forbindelse med forvaltning drift og vedlikehold av større bygg og eiendommer (FDV)
- har kunnskaper om de ulike fagfelt som kreves for å ivareta FDV for større bygg.
- har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet FDV
- har innsikt i lover, forskrifter, veiledninger og andre myndighetskrav, samt standarder som regulerer arbeidet i bransjen
- kan vurdere eget arbeid i forhold til å ivareta helse, miljø og sikkerhet i forbindelse med FDV
- har kunnskap om driftsoptimalisering med tanke på energibruk
Kandidaten
- kan planlegge og utføre teknisk drift og vedlikehold av større bygg
- kan anvende aktuelle lover, forskrifter og standarder for eiendomsdrift og arbeide etter prinsippene i forskrift om systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. (Internkontrollforskriften)
- kan kartlegge faglige problemstillinger, iverksette tiltak som optimaliserer drift og vedlikehold, redusere miljøbelastning og sikre tilfredsstillende innemiljø i bygg.
- kan anvende gjeldende relevant lovverk, veiledninger, standarder og normer i relevante problemstillinger knyttet til FDV
- kan benytte relevant IKT verktøy
- kan være ansvarlig for egen og andres sikkerhet i FDV relaterte aktiviteter
- kan kommunisere internt, med kunder, leverandører, offentlige myndigheter og andre samarbeidspartnere
Kandidaten
- har forståelse for etiske prinsipper som gjelder i bransjen og har utviklet en etisk grunnholdning i sin yrkesutøvelse
- har utviklet gode holdninger til effektiv og miljøriktig drift av bygg.
- er bevisst på at energikrav ikke skal gå på bekostning av funksjon, et godt inneklima eller andre viktige kvaliteter
- kan kommunisere og bygge relasjoner med fagpersoner på tvers av fag, samt med byggeier, entreprenører og myndigheter.
- kan omstille seg raskt og kan heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utvikling og kan jobbe innovativt
- kan kombinere teori og praksis og utføre sitt arbeid på en teknisk og økonomisk forsvarlig måte
- kan bidra til å utvikle et godt og trygt arbeidsmiljø
- har holdninger som bevisstgjøres og synliggjøres gjennom arbeid i relasjoner med kolleger, ledelse og faglig miljø
- kan utføre FDV for en bygningsmasse på en rasjonell og effektiv måte i tråd med eiers interesser, leietagers behov og i henhold til gjeldende lover og forskrifter
Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet
Denne beskriver blant annet:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:
- Betongfaget
- Brannforebygger
- Byggdrifterfaget
- Elektrikerfaget
- Energimontørfaget
- Feierfaget
- Heismontørfaget
- Industrimalerfaget
- Industrirørleggerfaget
- Industrisnekkerfaget
- Kulde- og varmepumpemontørfaget
- Maler- og overflateteknikkfaget
- Malerfaget
- Murer- og flisleggerfaget
- Murerfaget
- Renholdsoperatørfaget
- Renholdsoperatørfaget
- Rørleggerfaget
- Stillasbyggerfaget
- Tak- og membrantekkerfaget
- Trevare- og bygginnredningsfaget
- Tømrerfaget
- Ventilasjons- og blikkenslagerfaget
- Ventilasjonsteknikkfaget
Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.
Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Arbeidsformer
Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå det ønskede læringsutbyttet for utdanningen.
Dette innebærer at studenten i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studenten skal videre utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studenten viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, samtidig som han viser en konstruktiv holdning til studieopplegget.
Studenten har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne erfaringen tar han med seg inn i erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer.
Gjennom det pedagogiske opplegget trekkes studenten aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess.
Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Prosjekt, herunder tverrfaglig prosjektarbeid, gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studenten til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene.
Organisering
Det skal foreligge en plan for opplæringen hvor det framgår hvilke emner og temaer som gjennomføres i hvilke perioder, hvilke aktiviteter som skal skje inkludert de vurderings- og evalueringskriterier som skal benyttes. Dette skal gjøres kjent for studentene. Alle arbeidskrav skal være definert og skal inngå i planen og gjennomgås med klassen. Minst ett tverrfaglig prosjektarbeid skal gjennomføres hvert skoleår.
Timeplaner
Utdanningen tilbys som nettbasert utdanning med samlinger. Timeplanen består som hovedregel av få emner pr dag og lange arbeidsøkter i samme emne, der en økt med undervisning etterfølges av en økt med veiledning. Mellom samlingene legges det opp til undervisning/veiledning via nettbaserte løsninger gruppevis eller for hele klassen samtidig.
Læringsformer
Skolen legger til rette for varierte læringsformer. Dette vil si at man blant annet benytter:
- gruppearbeid med logg og refleksjon
- prosjektarbeid med tverrfaglig fokus
- forelesning
- praksisorientert undervisning
- veiledning
- individuelle arbeidsoppgaver
- presentasjoner
- nettstøttet læring
- problembasert læring (PBL)
Med utgangspunkt i studieplanen er det utarbeidet detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Arbeidskrav kan være tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg, refleksjonsnotater osv. Dokumentasjon i forhold til disse kravene samles for hver student, jfr. kapittel om mappevurdering.
Redskapsfag og fellesfag blir i størst mulig grad trukket inn i caseoppgaver og prosjekter i både grunnlags- og fordypningsemnene. På denne måten sikres en helhetlig kompetanse med god relevans for yrkesutøvelsen.
Studentlogg og refleksjon har en sentral plass i opplæringen.
Skolen skal søke å fremme studentens læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at vi tilstreber gode relasjoner mellom lærer og studenter en tydelig og effektiv undervisning tilrettelegging for og ledelse av gode læringsprosesser underveisvurdering - regelmessig bruk av tilbakemelding sammenheng mellom læringsutbytte, innhold og arbeidsmåter og forventninger til studentens prestasjoner og kontroll av disse.
I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet. Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.
Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.
«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremover melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover meldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI.
Emnekaraktere
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelse. Det skal være en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. Vurderingsgrunnlag og -kriterier er beskrevet i denne studieplanen. For å kunne få en emnevurdering må alle arbeidskrav i emnet være godkjent.
Eksamensordning
Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan:
- Minst ett av emnene trekkes ut til en eksamen.
Skolen har utfyllende bestemmelser for organisering av eksamen.
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
| Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
|---|---|---|
| 20TB55A Kommunikasjon 1 | Norsk Kommunikasjon - skriftlig og muntlig | 5 |
| 20TB55C Grunnleggende FDV | Innføring i begreper, lover, forskrifter og standarder Praktisk bruk av IKT Grunnleggende dokumentasjon | 5 |
| 20TB55I Administrativ FDV | IK og HMS i bedrift Økonomi Personaladministrasjon | 5 |
| 20TB55M Grunnleggende energi og miljø | Generell forståelse av energi og effekt Bærekraft Miljøutfordringer | 5 |
| 20TB55O ENØK | Energiledelse Energivurdering og energitiltak Effektivitet og fleksibilitet | 5 |
| 20TB55S Tekniske installasjoner 1 | Ventilasjon Varmeanlegg Sanitæranlegg | 7,5 |
| 20TB55L Prosjektarbeid | Gjennomføring av prosjekt | 5 |
| 20TB55Q Bygningsfysikk | Bransjekunnskap Bygninger Regelverk, tekniske standarder, avtaler og kvalitetskrav Utfordringer i bygg | 5 |
| 20TB55R Vedlikehold av bygg og anlegg | Drift og vedlikehold av bygg Tegnings og dokumentasjonsforståelse Utendørs anlegg | 5 |
| 20TB55U Tekniske installasjoner 2 | Energisentraler Energitekniske systemer Andre tekniske anlegg | 7,5 |
| 20TB55T Byggautomatisering | SD-anlegg Regulering av VVS-anlegg Merkesystem | 5 |
| Sum | 60 |
Utdanningen ved Fagskolen Innlandet kan tas som nettbasert studium med samlinger. Fagretningen består normalt av flere fordypninger og bygges opp av emner. Et emne består av ett eller flere temaer. Utdanningen har et omfang på 60 studiepoeng. Et fullt studieår på heltid er normert til 60 studiepoeng, mens et fullt studieår på nettbasert er normert til 30 studiepoeng.
Fagskoleutdanningen i forvaltning, drift og vedlikehold har en samlet normert studietid på ett år på heltid og to år på nettstøttet. Studentens arbeidsbelastning er delt i undervisning, veiledning og selvstudier (seg fig 2.3 Gjennomføringsmodell s 8). Total arbeidsbelastning vil utgjøre ca. 1560 timer.
For den nettbaserte utdanningen strekkes den enkelte halvårsenhet over ett skoleår, med i alt 6 samlinger á 3 dager, totalt 18 dager pr år. I de nettbaserte utdanningene er den reelle klasseromsundervisningen redusert med ca. 25 % i forhold til heltidsstudiet, og det krever derfor større grad av selvstudium, spesielt mellom samlingene.
For alle gjennomføringsmodeller brukes Canvas som læringsplattform, og for nettbaserte studier vil mer av både undervisning, veiledning og tilbakemeldinger foregå via nettplattformen Fronter.
| Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | Selvstudium | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| 20TB55A Kommunikasjon 1 | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TB55C Grunnleggende FDV | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TB55I Administrativ FDV | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TB55M Grunnleggende energi og miljø | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TB55O ENØK | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TB55S Tekniske installasjoner 1 | 7,5 | 38 | 36 | 122 | 196 |
| 20TB55L Prosjektarbeid | 5 | 10 | 60 | 60 | 130 |
| 20TB55Q Bygningsfysikk | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TB55R Vedlikehold av bygg og anlegg | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TB55U Tekniske installasjoner 2 | 7,5 | 38 | 36 | 122 | 196 |
| 20TB55T Byggautomatisering | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| Sum | 60 | 286 | 324 | 952 | 1562 |
Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/forskrift/2023-12-04-2342/§2-10, § 2-10.
Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).