Fagretningen elektro blir stadig mer kompleks og avansert og stiller yrkesutøverne overfor store utfordringer. Utviklingen i elektrobransjene og mer internasjonal standardisering har ført til at kravene fra myndigheter skjerpes. Fagområdet omfatter arbeid i elektrobedrifter fra energiselskaper, installasjonsvirksomheter og elektronikkproduksjon til bedrifter der elektro inngår som del i en industriell prosess. Dette innbefatter også ekom-nett og tjenester. Studenten må kunne orientere seg i en tverrfaglig hverdag, samtidig som han kan utøve og tilegne seg avansert kompetanse på eget fagfelt.

Utdanningene er i tråd med de krav myndighetene setter til enhver tid, både når det gjelder vurdering av teknisk kvalitet, HMS og økonomi knyttet til elektroteknisk virksomhet.

Utdanningen skal, foruten å tilby tidsmessig faglig opplæring, stimulere studentens lederferdigheter med vekt på atferd og holdninger. Utdanningen skal sikre at studenten har gode ferdigheter til å kommunisere med medarbeidere, og at han eller hun er fortrolig med bruk av digitale verktøy til dette formålet. Studenten skal beherske moderne databaserte systemer og verktøy for styring av økonomi og administrasjon.

Fagretningen omfatter fordypningene:

• Automatisering
• Elektronikk
• Elkraft

Om fordypningen automatisering

En automatiker er en elektrofagarbeider, som monterer, drifter og vedlikeholder automatiserte systemer. Det vil si systemer for kontroll, styring og regulering av automatiserte produksjonsprosesser og elektromekaniske systemer, som fungerer uten eller med lite hjelp fra mennesker. Mange ting vi omgir oss med i hverdagen er slike automatiserte systemer, for eksempel termostatstyrte varmeovner, vaskemaskiner og mobiltelefoner. En automatiker utvikler og utfører byggautomatiseringsanlegg i boliger og innen landbruk, næringsbygg, helse og omsorg.

For å få et automatisert anlegg til å fungere, kreves en bred helhetstenkning som omfatter teoretiske kunnskaper, kreativitet og praktiske ferdigheter.

Innen automatisering med fjernstyring og datakommunikasjon har EKOM blitt veldig aktuelt i mange anlegg. Dette har ført til at EKOM vektlegges innen utdanningen automatisering.

En automatiker jobber i olje- og prosessindustrien, innenfor mekanisk industri eller i bedrifter som bygger, reparerer og vedlikeholder automatiske prosessystemer og maskiner. Mange automatikere jobber også i møbelindustrien, plastindustrien, innen matproduksjon og i elektrobedrifter.

Det nettbaserte deltidsstudiet er en toårig utdanning fordelt over 3 år. Alle Nettsamlingene er synkrone og foregår via nett ca. en gang ukentlig. Det vil også være 12 dager på campus i Grimstad i løpet av studiet med obligatoriske laboratorieøvelser og oppgaver.

Utdanningen er organisert slik at studentene møter forberedt på ukentlige nettsamlinger, gjennomfører arbeidskrav individuelt og/eller i gruppe, samarbeider med medstudenter mellom samlinger og får veiledning av lærer og medstudent. Studenten må være forberedt på en stor grad av selvstudie.

Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng (sp) og gjennomføres nettbasert med samlinger på deltid over 3 år. For en heltidsstudent er normen for arbeid med studier 1620 timer pr år, som tilsvarer 27 timer for hvert studiepoeng. 

Fagskole med to-års varighet (120sp) er plassert på nivå 5.2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre kategorier: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre kategoriene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

• Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
• Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter.
• Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Det er utformet læringsutbytte for hvert emne i studiet. Her er det overordnede læringsutbyttet for studiet innen Automatisering:

Kandidaten: 

• har kunnskap om elektrotekniske begreper, teorier, beregningsmodeller, styrings- og reguleringsprinsipper, prosesser, programmeringsspråk, komponenter og verktøy benyttet i automatiserte anlegg og -systemer
• har kunnskap om måle-, analyse- og beregningsverktøy for automatiserte- og elektriske systemer og elektroniske kommunikasjonssystemer
• har kunnskap om energioptimalisering i automatiserte anlegg
• har kunnskap om elektrotekniske komponenter til bruk i automatiserte produksjonssystemer og prosessanlegg
• har kunnskap om drift- og vedlikeholdsstrategier av automatiserte anlegg, systemer og -utstyr
• har kunnskap om økonomistyring, organisasjon, HR-funksjon og ledelse samt markedsføringsledelse 
• har kunnskap om realfaglige redskap
• har kunnskap om HMS, risikovurdering samt prosjekt- og kvalitetsstyring
• har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt knyttet til eget fagområde
• kan vurdere eget arbeid i henhold til normer, standarder, lover og forskrifter som gjelder ved automatiserte anlegg
• har kunnskap om automatiseringsbransjen og kjennskap til aktuelle yrkesfelt
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor automatisering  
• kjenner til automatiseringsbransjens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt
• har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen automatisering

Kandidaten:

• kan reflektere over egen faglige utøvelse og systemforståelse innen automatisering og justere denne under veiledning ved behov for optimalisering av automatiserte anlegg 
• kan gjøre rede for sine valg av måle- og reguleringsteknikker til energioptimalisering
• kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til automatisering og vurdere relevansen for automatiserings- og elektrofaglige problemstillinger
• kan kartlegge en situasjon i automatiserte systemer og identifisere avvik og kartlegge behov for iverksetting av tiltak 
• kan gjøre rede for sine valg av realfaglige metoder for å løse aktuelle problemstillinger
• kan gjøre rede for datasikkerhet i automatiserte anlegg
• kan reflektere over egen utøvelse av risikovurdering, planlegging og prosjektering av automatiserte anlegg for i varetakelse av person-, maskin- og anleggssikkerhet og justere denne under veiledning 

Kandidaten:

• kan planlegge, prosjektere, programmere, gjennomføre og kvalitetssikre automatiserte systemer, alene og som deltaker i gruppe, i tråd med retningslinjer som gjelder for miljø og kvalitet nasjonalt og internasjonalt
• kan utføre arbeid etter bedriftens og/eller oppdragsgivers behov 
• kan utveksle synspunkter med fagfeller og delta i tverrfaglig samarbeid
• kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen automatisering som kan føre til kvalitetsheving, nyskapning og innovasjon
• kan formidle sentralt fagstoff både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Læringsaktivitetene skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom utdanningen legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse.Utdanningen legger vekt på å se faget i et bredere samfunns og miljøperspektiv med fokus på bærekraft og etiske vurderinger.

Utdanningen skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. I høyere yrkesfaglig utdanning legges det vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet. Det er lagt vekt på å tilrettelegge for studentaktive læringsaktiviteter. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse.

Nettsamling i videokonferanse

Den lærerstyrte undervisningen foregår gjennom videokonferanser i sanntid. Nettsamlingene er basert på at studentene har orientert seg i fagstoffet knyttet til temaet før samlingene. Samlingene er preget av teoretisk underbygning og praktisk anvendelse av temaene. Ettersom fagskolen skal utdanne praktikere som skal kunne gå rett inn i relevant arbeid, må studentene i løpet av utdanningen kople teorien til sin egen nåværende og framtidige praksis.

Studentene veksler mellom plenum, hvor alle studentene ser og kan samtale med hverandre og faglærer samtidig, og smågrupper, hvor studentene ser og kan samtale med medlemmene av gruppen. Læreren kan kople seg inn i gruppene etter ønske og behov.

Opptak av nettsamlingene

Det gjøres opptak av hver nettsamling i videokonferanse, som legges ut på læringsplattformen. Unntatt er aktivitet som foregår i grupperom. Opptakene er tilgjengelig for studentene gjennom hele utdanningen, og kan avspilles så mange ganger som studentene ønsker.

Gruppearbeid i nettsamlingene

Flere ganger i løpet av en nettsamling deles studentene inn i grupper, hvor de løser oppgaver, diskuterer og reflekterer over temaet. Deretter hentes de inn i klasserommet igjen av læreren, som løfter frem løsningsalternativ, diskusjonspunkter og refleksjoner fra studentene.

Arbeidskrav

Studentene skal levere flere obligatoriske arbeidskrav i alle emner innen angitte frister. Et arbeidskrav er enten

• et læringsnotat eller
• en faglig innleveringsoppgave

Læringsnotat

Etter ca. hver nettsamling/fullført tema skal studentene levere inn et læringsnotat, hvor de skal synliggjøre sitt faglige utbytte knyttet til pensum som nylig er gjennomgått. Læringsnotatet kan være i form av tekst, video, lyd eller andre medieformat. Lærer gir tilbakemelding slik at studenten veiledes til å nå det faglige utbyttet som er beskrevet i studieplanen om emnet. Notatet skal ha et omfang som tilsvarer mellom 300 og 500 ord.

Faglig innleveringsoppgave

En faglig innleveringsoppgave dekker bredere deler av pensum enn et læringsnotat, og det er ikke et ferdig definert omfang. Studentene kan samarbeide og benytte alle hjelpemidler. Oppgavene er laget for å utvikle faglig dybdekunnskap.

Samtlige arbeidskrav må være bestått og levert innen angitte frister.  

Faglærer velger ut et antall av arbeidskravene til å være studiekrav. Dette orienteres studenten om når studiekravet publiseres.

Studentene får formativ tilbakemelding på arbeidskravene (inkludert studiekrav) som leveres innen tidsfrist, og kan velge å bearbeide og levere på nytt. På en oppgitt dato må studentene legge en kopi av sine studiekrav inn i en egen sensurmappe. Disse vil danne utgangspunkt for den summative vurderingen.

Refleksjonsoppgave

Studenten skal levere en obligatorisk refleksjonsoppgave i hver sensurmappe. Disse oppgavene har som hensikt at studenten skal bli bevisst på hva de har lært i løpet av hvert emne. Refleksjonsoppgavene inngår ikke i den summative vurderingen, men mappenes innhold vil ikke bli vurdert dersom refleksjonsoppgavene ikke er levert.

Månedsundersøkelse

Studenten blir presentert for en undersøkelse knyttet til studietilbudet, spørsmål kan variere fra måned til måned. Undersøkelsene er viktige med tanke på å kvalitetssikre studietilbudet.

Lesing av fagstoff

Studentene skal lese seg opp på / se / høre faglig stoff i henhold til litteraturlistene i hvert emne og tilleggsressurser som er tilgjengelig på læringsplattformen. Stoffet er valgt ut fra at det skal understøtte læringsutbyttebeskrivelsene, og er organisert etter temaene som gjennomgås. Studentene skal utvikle evnen til å lese fagstoff og vurdere om den er troverdig, relevant og kunnskapsbasert.

Læringsgrupper og medstudentvurdering

Studentene deles inn i læringsgrupper. Studentene jobber sammen mellom nettsamlingene. Studentene kan gi hverandre tilbakemelding og vurdering på læringsnotater og oppgaver, innen læreren gir sin tilbakemelding og vurdering. Det vil være en obligatorisk medstudentvurdering. Deltakelsen i læringsgruppene er viktig for å skape et læringsfellesskap, som bidrar til engasjement og forankring.

Veiledning

Veiledningen i utdanningen er en kontinuerlig prosessveiledning som består av følgende elementer:

• Muntlig og skriftlig medstudentveiledning i læringsgrupper
• Muntlig og skriftlig individuell veiledning fra faglærer
• Felles veiledning på nettsamlinger ut fra læringsnotatene og faglige oppgaver
• Faglærers innlegg og svar i diskusjonsgrupper
• Læringsrapporter og oppfølging fra e-læringskoordinator
• Prosjektveiledning

Veiledning skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis, og styrker studentenes refleksjon i eget arbeid.

Hver student får en individuell og skriftlig tilbakemelding med veiledning fra læreren på arbeidskrav, og har anledning til å forbedre arbeidskravene ut fra veiledningen. Det legges vekt på en konstruktiv og styrkeorientert tilbakemelding, som bidrar til videre motivasjon for studenten.

Studentene tilbys individuell muntlig veiledning etter ønske og behov på grunnlag av innsendt veiledningsgrunnlag. Veiledningen begrenses til 20 minutter pr gang inntil 3 ganger pr emne. Totalt har studentene anledning til å få ca. 1 time pr emne. Ved særlige behov kan studenten tilbys mer.

Læreren henter informasjon fra læringsnotatene om hvilke faglige temaer som er uklare for studentene. Det er ofte de samme uklarhetene og spørsmålene blant flere studenter. Disse tas så opp i etterfølgende nettsamling, slik at studentene får felles oppklaring i tillegg til individuell veiledning.

Læringsrapporter

Studentene får en månedlig rapport med læringsdata hentet fra its learning. Resultat fra månedsundersøkelsen og annen informasjon kan også bli integrert i denne rapporten.

Mappevurdering

Studenten får formativ tilbakemelding på alle arbeidskrav. Mappevurdering benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at innleveringer ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de i større grad benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Forutsetningen er også at det skal være en tett dialog mellom faglærer og student om progresjon og utvikling i læringen. Mappevurdering som vurderings-, arbeids- og læringsform fremmer formativ vurdering og har vurdering for læring som prinsipp, samtidig som studentene får tydelige tilbakemeldinger underveis på hvor de står faglig sett, og på hvordan de kan jobbe videre. Studenten vil få tilbakemelding på arbeidskrav tidlig i emnet, midtveis og mot slutten. Tidlig tilbakemelding gis for å raskt veilede studenten i riktig retning.

Den summative sluttvurderingen - vurdering av læring i form av karakter blir ivaretatt av at utvalgte besvarelser flyttes til en digital sensurmappe. Disse besvarelsene har studentene bearbeidet og forbedret på bakgrunn av veiledning og tidligere tilbakemelding. Alle arbeidskrav må være levert og godkjent for å få en summativ sluttvurdering. Denne vurderingen utføres av faglærer og en intern sensor, som også vil kunne arrangere muntlige fagsamtaler med studenten.

I tillegg til arbeidskrav skal studenten levere en obligatorisk refleksjonsoppgave over egen læring i hver sensurmappe. Denne oppgaven skal bevisstgjøre studenten på hva de har lært i løpet av emnet. Denne inngår ikke i den summative vurderingen.

Sluttvurdering for hovedprosjektet består av gruppeinnlevering av prosjektrapport, som sluttvurderes av faglærer og en ekstern sensor og gis en samlekarakter A-F, og muntlig samtale med hver enkelt student med faglærer og ekstern sensor med karakter A-F. Det blir gitt gruppekarakter på skriftlig hovedprosjekt før den muntlige individuelle samtalen. Sluttkarakter settes etter muntlig samtale. Muntlig samtale kan påvirke sluttkarakter opp eller ned en karakter. Dersom det under muntlig kommer fram at studenten ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene vurderes det til karakter F.

Karakterskala, vurdering og eksamensordning er beskrevet i kapittel 4 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Vurderingsordningene skal være i samsvar med utdanningens læringsutbyttebeskrivelser og temaer, samt lærings- og vurderingsformer.

Bestått/ Ikke bestått

Vurdering bestått/ ikke bestått blir gitt ved arbeidskrav. Dersom studenten ikke består et arbeidskrav, har studenten mulighet til å levere det på nytt en gang innen en gitt frist. Samtlige arbeidskrav i emnet må være vurdert til bestått for å kunne gjennomføre emnets studiekrav.

Bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Disiplinære sanksjoner

Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 6 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Klage og klagebehandling

Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Fagskolen i Agder har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 10 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. 

Fagskolens forskrift skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Fagskolens Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder er publisert på lovdata.no.

Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i forskriften.

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av første semester i opptaksåret.

Målgruppe for utdanningen

For opptak til Automatisering kreves relevant fag- eller svennebrev innen elektrofag, eller realkompetanse. Realkompetansen vurderes i forhold til det formelle opptakskravet.

For Automatisering er følgende fagbrev relevante:

• Automatikkmekanikerfaget
• Automatiseringsfaget
• Avioniker
• Elektrikerfaget
• Elektroreparatørfaget
• Energimontørfaget
• Tavlemontørfaget
• Telekommunikasjonsfaget
• Montørfaget
• Verktøymakerfaget
• Viklerfaget
• Maritim elektrikerfaget VG4

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Dette er beskrevet i kapittel 5 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Fagskolen utferdiger vitnemål om fullført fagskoleutdanning. 

Studentene må ha adgang til egen datamaskin med operativsystem Windows. Dette skyldes at det meste av den relevante programvaren til nettutdanninger støttes av Windows operativsystem. Skolen tildeler studentene Office 365. I tillegg må datamaskinene enten ha innebygd videokamera eller eksternt videokamera og høretelefoner med støyreduserende mikrofon. Studentene må ha tilgang til internett med minimum hastighet tilsvarende mobilt nettverk 4G. Studentene må selv sikre seg teknisk bistand til egen PC og eget internett.

Fagskolen vil gi studentene støtte i å utvikle den nødvendige digitale kompetansen gjennom utdanningen.

Nettstudenter bør inneha en viss digital kompetanse. De bør kunne identifisere, lokalisere, hente, lagre, organisere og analysere digital informasjon. Det er viktig å kunne dele ressurser, knytte kontakt med andre og samarbeide via digitale verktøy. Grunnleggende tekstbehandling og bruk av presentasjonsverktøy regnes som grunnleggende digital kompetanse.

Med utgangspunkt i formål og behov bør studenten kunne identifisere digitale behov og ressurser, slik at studenten kan oppdatere sin egen og andres kompetanse.

Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet, har kjennskap til rettighet og lisenser, samt beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk

Høyere yrkesfaglig utdanning i fagretning elektro med fordypning automatisering kvalifiserer blant annet for å:

• Arbeide i tekniker- og ingeniørjobber i offentlig og privat sektor
• Lede og være ansvarlig for planlegging, vedlikehold og installasjon av elektriske automatiserte anlegg (forutsatt krav i kvalifikasjonsforskrift er oppfylt)
• Bli installatør for infrastruktursystemer for informasjonsteknologi (EKOM), og å være driftsansvarlig
• Bli yrkesfaglærere i videregående skole. (Pedagogikkstudium tas etter fagskolen)

Automatiserte anlegg finner en både i offshore-rettet- og landbasert industri, i alle typer fabrikk- og produksjonsanlegg, i større bygninger for eksempel til smart byggstyring og energianlegg, og annen avansert infrastruktur.

Generelt kan en si at kombinasjonen av fagbrev, praksis og teknisk fagskole kvalifiserer til tekniker- og ingeniørjobber i offentlig og privat sektor.

Stillinger etter studiet kan være innen industri, handel, rådgivning, elektro-/automasjons- bransjen, arbeid på ledernivå i privat og offentlig arbeidsliv.

Arbeidet kan være kombinasjon av praktiske og teoretiske oppgaver, innebære nyskaping, etablering og drift av ulike virksomheter.
Fagskoleutdanning innen automatisering kan gi helt nye jobbmuligheter.

Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, studentlisenser til programvare, kopiering og ekskursjoner.

Det betales en semesteravgift to ganger i året. Se skolens nettside for beløp og betalingsfrister. Semesteravgiften dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder(SiA). Den gir også studenten rett til å følge studier, motta avsluttende vurderinger i emner samt gå opp til eksamen.  Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter. 

Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i det administrative systemet VIS.