Verkstedledelse, H24

Verkstedledelse, H24

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Fagskole nivå 5.1
    • Studieform
      Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      30
    • Studiested
      Rud
    • Godkjent av
      NOKUT 27.08.2009
    • Sist revidert
      12.01.2024
    • Studieplanansvarlig
      Gunn-Marit Storum
  • Oppstart
  • Arkiv
Opptakskrav

Opptakskrav er regulert i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.

Generelt opptaksgrunnlag

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring med relevant fagbrev/svennebrev. 

Fag- og svennebrev som gir grunnlag for opptak: 

  • Bilfaget, lette kjøretøy 
  • Bilfaget, tunge kjøretøy 
  • Bilskadefaget 
  • Billakkererfaget 
  • Chassispåbyggerfaget 
  • Hjulutrusningsfaget 
  • Motormekanikerfaget 
  • Motorsykkelfaget 
  • Reservedelsfaget 
Opptak på visse vilkår

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret. Les mer om betinget opptak ved Fagskolen i Viken her >> 

Opptak på grunn av realkompetanse

Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen i Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen i Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering. 

Denne realkompetansen kan være oppnådd både gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring, deltakelse i organisasjoner med mer.

Søkere med utenlandsk utdanning

Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning 

(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk. 

(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.  

(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver: 

  • Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring 
  • Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene 
  • Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter 
  • Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009 
  • Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37. 

Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >> 

Klagerettigheter

Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>> 

Om studiet

Økt fokus på den miljømessige siden av bilbruk og interesse for andre typer drivstoffløsninger ser vi skaper vesentlige krav til omstilling på den økonomisk og tekniske siden av bransjen. Utfordringene og mulighetene blir større, samtidig som at mange bilforhandlere sliter med å skaffe tilfredsstillende økonomiske resultater i verksteddriften. 

I fremtiden vil ledere i bilbransjen ha behov for solid kunnskap for å styre ulike deler av en kompleks bilbedrift for å sikre at selskapet oppnår gode resultater. Dette er viktig fordi det påvirker kundene, ansatte, arbeidsgiverne og samfunnet.  

Studiet kan gjennomføres mens man er i full jobb, studiet tilbys på nettet i kombinasjon med fysiske samlinger. Det brukes en tilpasset nettbasert plattform for læring med veiledning fra lærere som inkluderer fysiske samlinger for den teoretiske delen av studiene.  

Utdanningen kan være et godt alternativ for ansatte som ønsker å endre jobbsituasjonen. Den gir mulighet til å heve kompetansenivået og ta på seg mer ansvar.  

Økonomi, administrasjon, verkstedsdrift, verkstedsledelse, organisasjonsutvikling, lønnssystemer, logistikk, markedsføring, kunderelasjoner og salg utgjør alle viktige deler for å sikre gode økonomiske resultater i bilbransjen. For verkstedsledere er det avgjørende å kunne beregne selskapets kostnader per time. Det er viktig å forstå den økonomiske effektiviteten til de ansatte, og kjenne til bransjens nøkkeltall.  

Utdanningen inkluderer elementer som budsjettering, bruk av rapporter som jevnlig viser resultatutviklingen for avdelingene i forhold til budsjettet, samt ulike lønnssystemer (fastlønn, bonussystem og akkord) som administreres ved hjelp av verktøy som Excel.  

En stor del av læringen involverer bruk av datateknologi. Vi fokuserer på opplæring i regneark og presentasjonsverktøy som Excel og Power Point. Deltakerne vil få tilgang til ulike modeller som hjelper med budsjettering, beregning av timeselvkostnader, forslag til lønnssystemer og ukerapporter for avdelinger og enkeltpersoner.  

Deltagerne får grunnleggende opplæring i tilpasset matematikk som er nødvendig for å forstå og bruke disse modellene. 

Målet med utdanningen er å gjøre deltagerne i stand til å forstå- og kontinuerlig utvikle avdelingens økonomiske resultater og de ansatte. 

Jobbmuligheter

Når du studerer verkstedsledelse, åpner det opp muligheter for jobber som verksmester eller formann i en mellomstor bilbedrift. Det gir deg større sjanser til å jobbe som bedriftsleder, ettermarkedsleder, gruppeleder, ansvarlig for verksteddrift og kundebehandling. Det er et bredt spekter av roller og ansvarsområder som åpner seg opp når du har kompetansen i verkstedsledelse. 

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om begreper, metoder og verktøy knyttet til ledelse og økonomi i organisasjoner.
  • har innsikt i lovverk, rammer, og regler som omhandler egen bransje.
  • har kunnskap om faktorer som bidrar til effektivitet og produktivitet blant ansatte.
  • har innsikt i de økonomiske prosesser og hvordan de påvirker virksomhetens lønnsomhet.
  • har innsikt i hvordan markedsføring, logistikk, og kunderelasjoner styrer bedriftens lønnsomhet.
  • kan oppdatere og utvikle sin fagkompetanse for å oppnå lønnsom verkstedsdrift.
  • har kunnskap om dataverktøy som benyttes for å kommunisere med ansatte, kunder, og målgrupper i bransjen.
  • forstår bilbransjens betydning i et bærekraftig samfunns- og verdiskapnings perspektiv.
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende dataverktøy for planlegging, styring, og kommunikasjon i samarbeid med ansatte, kunder og målgrupper i bransjen.
  • kan bruke dataverktøy til å modellere hva som påvirker økonomien i virksomheten, og bruke det til ledelse av ansatte og styring av bedriften.
  • kan anvende faglig kunnskap til å bygge relasjon med de ansatte for å bidra til en produktiv og inkluderende kultur.
  • kan bruke relevante lover, forskrifter, og avtaler i samhandling med ansatte, kunder og bransje.
  • kan finne informasjon i ulike rapporter og bruke dette til vekst og utvikling av bedriften.
  • kan kartlegge situasjonene i egen organisasjon og identifisere problemstillinger innen økonomi og ledelse, og sette inn bærekraftige tiltak der det er behov.
Generell kompetanse

Kandidaten: 

  • har utviklet etisk grunnholdning knyttet til ledelse av ansatte, forhold til kundene, og lovbestemt regelverk.
  • har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper i arbeidet med kontinuerlig utvikling og forbedring av arbeidsmetoder.
  • har forståelse for viktigheten av at virksomheten kontinuerlig følger opp lønnsomhet, effektivitet, og produktivitet.
  • kan utvikle arbeidsmetoder knyttet til ledelse som bidrar til utvikling av organisasjonen.
  • kan bygge relasjoner og samarbeide lokalt, eksternt og på tvers av fagfelt.
Studiets struktur og oppbygning

Fagskolen i Viken, studiested Kongsberg organiserer utdanningen Verkstedledelse på følgende måte:

  • 1-årig deltidsutdanning, nettbasert, fordelt på 2 semestre - 30 Stp.

Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.  

Studiet har et omfang på 30 studiepoeng og er inndelt i 4 emner. Studiet organiseres som nettbasert studium med samlinger som gjennomføres på deltid, over 1 skoleår.  

Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være omtrent 840 timer.  

Tabell 1: Innhold i emner – hovedtema

EMNE OG TEMA STUDIEPOENG SELVSTUDIETID, ANTALL TIMER ARBEIDSMENGDE, ANTALL TIMER VURDERINGSFORM 

INFORMASJON OG KOMMUNIKASJONSTEKNIKK/IKT

  • Onenote/Teams
  • Presentasjonsverktøy og regenark
  • It sikkerhetsrisiko
2 28 56 Fremkommer i emnebeskrivelse

ØKONOMI, ADMINISTRASJON, VERKSTEDDRIFT, VERKSTEDLEDELSE OG ORGANISASJONSUTVIKLING

  • Relasjonskompetanse
  • Verkstedledelse
  • Bedriftsøkonomi
  • Selvkostmodell
  • Investeringsanalyse
19 266 532 Fremkommer i emnebeskrivelse

LØNNSSYSTEMER, LOGISTIKK, MARKEDSFØRING, KUNDERELASJONER OG SALG

  • Lønnsystemer
  • Mål og utviklingssamtaler
  • Logistikk
  • Markedsføring
8 112

224

Fremkommer i emnebeskrivelse

LOVKUNNSKAP OG SYSTEMATISK ARBEID MED HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

  • Biloverenskomsten
  • Relevante lovverk
  • HMS
1 14 28

Fremkommer i emnebeskrivelse

 

SUM 30 420 840  

Det totale antall arbeidstimer for studentene skal på heltid normalt være 1500- 1800 timer hvert skoleår. For studenter på deltid er normal arbeidsmengde 750-900 timer hvert skoleår. Arbeidstimene fordeles mellom lærerstyrte aktiviteter og selvstudium.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.

Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.

Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.

Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet. 

Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:

  • Forelesninger
  • Stedbasert undervisning
  • Nettbasert undervisning
  • Egenstudier
  • Veiledning
  • Flipped classroom
  • Ferdighetstrening/simulering
  • Gruppearbeid
  • Prosjektarbeid
  • Problembasert læring (PBL)

De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.

Arbeidsformer

Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student. 

Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.

Konkret vil dette si:

  • Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
  • Gruppearbeid
  • Individuelle arbeidsoppgaver
  • Logg og refleksjonsnotat
  • Lærerstyrt undervisning
  • Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
  • Veiledning
  • Praksis
  • Presentasjoner

Veiledning og oppfølging

Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.

Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess.  Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.

Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.

Responstid for henvendelser til faglærer

Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.

Oppmøteplikt

Ved enkelte studier er det obligatorisk oppmøte ved samlinger, både fysiske og digitale. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. 

Læringsplattformen Microsoft TEAMS

Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.

Administrativt system Visma InSchool

Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.

Studenthåndboka

På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.

Vurdering

Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.

Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-5 og § 4-6.

Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.

Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.

Underveisvurdering

Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning. Sluttvurdering dokumenteres muntlig og skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen.

Sluttvurdering brukes både om vurdering av et enkelt emne og den endelige samlede vurderingen av læringsutbytte av studiet. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte/kompetanse etter endt opplæring. 

Arbeidskrav

Hvert emne inneholder ulike arbeidskrav, det kan det kan dreie seg om krav om tilstedeværelse, praktiske, individuelle eller gruppevise oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver.

Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der det er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.  

Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må student selv ta ansvar for å avtale nytt arbeidskrav. Manglende arbeidskrav må senest være fullført og godkjent innen påfølgende semester.

Emnevurdering

I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften.

I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften.

Et emne kan kun lede frem til én karakter som fremkommer på vitnemål/karakterutskrift.

Dersom emnet har eksamen, vil eksamenskarakteren fremkomme på vitnemål/karakterutskrift med mindre det fremgår av emnebeskrivelsene og/eller fremdriftsplan hvordan emnene vurderes og hvilken vurderingsform som benyttes for hvert enkelt emne.

Eksamen

Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av læringsutbyttebeskrivelsen for emnet.

Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:

  • Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
  • Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
  • Muntlig eksamen
  • Ferdighetstester
  • Laboratorieøvelser
  • Prosjektarbeid
  • Praksis
  • Muntlige presentasjon

Ved sammensatt (både skriftlig og muntlig) eksamen må alle eksamensdelene vurderes til bestått/karakter A-E for at studenten skal bestå eksamen.

Felles vurderingsuttrykk og karaktersystem

Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn.  Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.

Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.

Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «godkjent» / «ikke godkjent»

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendigh

Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått

Bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.    

Ikke bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.   

Rett til begrunnelse på karakterfastsetting

Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>

Klagerettigheter

Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >> 

Vitnemål

Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål.

Karakterutskrift

For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.

Gradsbetegnelse

Denne utdanningen kvalifiserer ikke til gradsbetegnelse «Fagskolegrad» da kravet til gradsbetegnelse er minimum 60 stp. etter fullført utdanning.

Evaluering

Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.     

Studiekostnader

EEventuelle utgifter utover årlig studieavgift, henvises til informasjon på fagskolens nettsider: https://fagskolen-viken.no/studiekostnad

Tekniske forutsetninger

Les mer om tekniske forutsetninger for utdanningen på våre nettsider her: https://fagskolen-viken.no/tekniske-forutsetninger