Batteriproduksjon, V23

Batteriproduksjon, V23

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Fagskole nivå 5.1
    • Studieform
      Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      60
    • Studiested
      Samarbeid med flere fagskoler
    • Godkjent av
      Styret FiV 24.06.2023
    • Sist revidert
      01.09.2023
    • Studieplanansvarlig
      Marte Gustavsen Ødegården
  • Oppstart
  • Arkiv
Opptakskrav

Opptakskrav er regulert i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, kap. 3

Generelt opptaksgrunnlag

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring

Søkere skal ha fag‐ eller svennebrev innen et av følgende fagområder:

  • Utdanningsprogram Teknologi og industrifag innen programområdene Automatisering, Brønnteknikk, Flyfag, Industriteknologi, Kjemiprosess og laboratoriefag, Kjøretøy, Kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikk, Maritime fag, Transport og logistikk
  • Utdanningsprogram Elektro og datateknologi innen programområdene Automatisering, Brønnteknikk, Datateknikk og elektronikk, Drone, Elenergi og ekom, Flyfag, Industriteknologi, Kjemiprosess og laboratoriefag, Kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikk, Kjøretøy, Maritime fag
  • Utdanningsprogram Informasjonsteknologi og medieproduksjon innen programområdet Informasjonsteknologi
Opptak på visse vilkår

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.

Les mer om betinget opptak ved Fagskolen i Viken her >>

Opptak på grunn av realkompetanse

Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen i Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen i Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.

Søkere med utenlandsk utdanning

(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.

(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.

(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:

  1. Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
  2. Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
  3. Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
  4. Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
  5. Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.

Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>

Klagerettigheter

Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>> 

Politiattest

Det stilles ikke krav til politiattest for utdanningen.

Skikkethet

Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26. Det blir ikke foretatt skikkethetsvurdering av studenter ved denne utdanningen.

Om studiet

Grønn kompetanse støtter opp under det grønne skiftet. For tiden ligger fokus på kompetanse som støtter industriutviklingen innen batteriproduksjon og -anvendelse, og etablering av anlegg for havvind. Generelt fordrer overgangen til et grønt arbeidsliv en bred forståelse av gjenbruk og sirkulærøkonomi, noe som styrker behovet for en helhetlig forståelse av verdikjeder og virksomhetssystemer. Dette gjør også at digitalisering og kompetanse rundt dette er viktig.

Høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolene) er spesielt godt egnet til å etablere den flerfaglige kompetansen som er nødvendig for å lykkes med det grønne skiftet. I fagskolene jobbes det med en erfaringsbasert praktisk tilnærming til system- og teknologiforståelse. Dette i kombinasjon med den yrkesfaglige kompetansen studentene har med seg, gjør at fagskoleingeniører er spesielt godt egnet til å delta i utvikling og prosjektering av ny grønn industri og forestå drift og ledelse av denne når den har blitt en realitet.

Denne studieplanen er utviklet av et konsortium bestående av de fremste fagskolene i Norge, ledet av Fagskole i Viken. Hensikten har vært å etablere et nytt fleksibelt etter- og videreutdanningsprogram for fagarbeidere til batteriindustrien (Batteriproduksjon). Dette nye tilbudet i kombinasjon med Industrifagskolen som FiV utviklet i 2019, utgjør et omfattende og effektivt kompetansetilbud som er målrettet mot den grønne industrien.

Fagskolen i Viken har bred erfaring med å samarbeide med partene i arbeidslivet når det skal utvikles nye tilbud. Utviklingen av studiet Batteriproduksjon er utført i nært samarbeid med NHO ved Norsk Industri og LO ved Fellesforbundet.

Studiet vil gi en grunnleggende kompetanse innen batteriproduksjon i en arbeidslivssammenheng.

Ny teknologi og nye anvendelser stiller andre krav til kompetanse og samhandlingsformer på alle nivåer i organisasjonene. Solid yrkesfaglig kompetanse og erfaring vil bli viktig i fremtidens arbeidsliv. Fagskolene vil bidra med å tilby etter- og videreutdanning på sitt nivå og deltar i mange sammenhenger med de tre partene i arbeidslivet for å sikre at tilbudene som tilbys er i henhold til arbeidslivets behov i dag, og i fremtiden.

Batteriproduksjons målgruppe er:

Målgruppen er eksisterende og tidligere ansatte i industrien. Gruppen består av fagarbeidere, ingeniører og andre som ønsker å utvide sin kompetanse innen batteriproduksjon. Studiet er rettet mot teknisk personell, men favner bredt slik at deltakere fra ulike yrkesgrupper, som f.eks. logistikk og støttefunksjoner, kan ha nytte av å delta.

Jobbmuligheter

Fra rapporten Battkomp (Fase 1: Behovskartlegging, 27.10.2021) utarbeidet av Norsk Industri, i samarbeid med LO og Prosess2:

«De aller fleste aktørene (92 prosent) i den norske batteriverdikjeden gir utrykk for at tilgangen på relevant batterikompetanse er en utfordring, og det gjelder samtlige battericelleprodusenter. Foreløpig er alle i en tidlig fase, og det er primært de med høyere utdannelse som ansettes nå. Det er først om 1-2 år at tallet på ansettelser begynner å skyte fart, siden behovet for teknikere og fagarbeidere da begynner å melde seg. Det er denne gruppen som vil utgjøre hoveddelen av de ansatte i batterifabrikkene.»

Videre sier rapporten:

«Det er vanskelig å oppgi eksakte tall for hvor mange som skal ansettes i batterifabrikkene de nærmeste årene, men basert på presseoppslag vil tallet ligge på ca. 7000 om 4-5 år. I tillegg kommer de som skal ansettes i andre deler av verdikjeden. Dette betyr at det vil være et betydelig behov for utdanning på alle nivåer de nærmeste årene. Både når det gjelder spesialisert batteriarbeidskraft og etter- og videreutdanning av personell som kommer fra andre bransjer.»

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.

Kunnskap

Kandidaten: 

  • har kunnskap om begreper, prosesser, verktøy og maskiner som anvendes i produksjon av batterier
  • har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet i batteriindustrien
  • har bransjekunnskap og kjennskap til batteriindustrien
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap i forhold til batteriproduksjon
  • forstår batteriindustriens betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv
Ferdigheter

Kandidaten: 

  • kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger knyttet til produksjon av batterier
  • kan anvende relevante faglige verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer som er relevant for batteriproduksjonen
  • kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling i batteriindustrien
  • kan kartlegge en situasjon i en batteriproduksjon, identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak
Generell kompetanse

Kandidaten: 

  • har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper i batteriindustrien
  • har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket
  • kan utføre arbeidet etter utvalgte målgruppers behov
  • kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper
  • kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for yrkesutøvelsen
Studiets struktur og oppbygning

Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og er inndelt i 6 emner. Emnene i utdanningen kan også tas som enkeltmoduler med avsluttende vurdering og utdeling av kompetansebevis.  

Studiet organiseres som nettbasert studium med samlinger som gjennomføres på deltid, over to skoleår. Studiet innebærer 2 samlinger pr. semester og ukentlig nettundervisning, i tillegg får studentene veiledning individuelt eller i grupper.

Utdanningen inneholder ikke praksis.

Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være omtrent 1800 timer. Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk. 

Innhold og omfang

Fagskolen i Viken, organiserer utdanningen på følgende måte:

  • 1-årlig utdanning, deltid, nettbasert med samlinger, fordelt på 4 semester, 2 år – 60 stp.

Tabell 1: Innhold i emner – hovedtema

EMNE

Hovedtema

Stp.

Arbeids-mengde

(timer)

Vurderingsform

EMNE 1

Batteriindustri og bærekraft

  • Bruksområder og alternative teknologier
  • Verdikjeden – fra råvare til resirkulering og gjenbruk
  • Klimagassregnskap og livsløpsanalyse
  • Risikostyring
  • Lover og forskrifter

5

150

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet og/eller emnebeskrivelser.

 

 

EMNE 2

Industriell intelligens

  • Pneumatiske styringer med simulering
  • Styring av motordrifter
  • Sensorer og aktuatorer
  • Programmering av PLS
  • Reguleringsteknikk med PLS
  • Datakommunikasjon i industrien
  • Dokumentasjon av industrielle styringer

10

300

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet og/eller emnebeskrivelser.

 

EMNE 3

Elektrokjemi og materialteknikk for batterier

 

  • Kjemi
  • Batterigrunnkompetanse
  • Elektrokompetanse for batteri
  • Batteri HMS

15

450

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet og/eller emnebeskrivelser.

 

 

EMNE 4

Fleksibel digitalisert batteriproduksjon

  • DAK - 3D modellering og konstruksjon
  • DAP – Tilvirkningsteknologier
  • Produktutvikling
  • Kvalitet, standarder og kontroll
  • Industrielle robotsystemer
  • Autonomi i produksjonen
  • HMS i produksjonen

15

450

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet og/eller emnebeskrivelser.

 

EMNE 5

Logistikk og sporbarhet i produksjonen

  • Produksjonslogistikk

10

300

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet og/eller emnebeskrivelser.

EMNE 6

SMART vedlikehold

 

  • Vedlikeholdsledelse og -organisasjon
  • Vedlikeholdsteknikk
  • Vedlikeholdsstyring og -driftssikkerhet (med vekt på digital datainnsamling og prediktive metoder; SMART Vedlikehold)
  • Lover og forskrifter

5

150

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet og/eller emnebeskrivelser.

 

SUM

60

1800

 

 

Tabell 2: Fordeling av studieaktiviteter i utdanningen. Fordelingprosentvis gjelder for hele studieløpet, ikke per emne.

Aktivitet

Nettbasert med samlinger

Lærerstyrt

60%

Selvstudium

40%

Studiemodeller
Batteriproduksjon, V23, Piloteringsfase - Batteri B
Informasjon

For å få tilgang til emnebeskrivelsen for emnet "Batteriindustri og bærekraft" (25TE64A EITKBPK), klikk på studiemodellen ovenfor, for kullet Batteri A

Undervisnings- og læringsformer

Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.

Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.

Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.

Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet. 

Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:

  • Forelesninger
  • Stedbasert undervisning
  • Nettbasert undervisning
  • Egenstudier
  • Veiledning
  • Flipped classroom
  • Ferdighetstrening/simulering
  • Gruppearbeid
  • Prosjektarbeid
  • Problembasert læring (PBL)

De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.

Arbeidsformer

Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student. 

Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.

Konkret vil dette si:

  • Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
  • Gruppearbeid
  • Individuelle arbeidsoppgaver
  • Logg og refleksjonsnotat
  • Lærerstyrt undervisning
  • Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
  • Medstudentevaluering
  • Veiledning
  • Praksis
  • Presentasjoner

Veiledning og oppfølging

Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.

Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess.  Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.

Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.

Responstid for henvendelser til faglærer

Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.

Spesielt for nettbasert deltidsstudium

De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på kveldstid etter oppsatt timeplan.

Under de fysiske samlingene på dagtid er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.

Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.

Mellom samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.  

Samlingsstruktur

Utdanningene legger opp til ulike planer for samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre samlinger per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet, og det utarbeides en timeplan i forkant av samlingen. Mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.

Plattform for digitale nettmøter

Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.

Nettbasert læringsarbeid

I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.

Læringsplattformen Microsoft TEAMS

Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.

I læringsplattformen finner studenten blant annet alle emner med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.

Administrativt system Visma InSchool

Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.

Studenthåndboka

På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.

Vurdering

Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.

Underveisvurdering

Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning. Sluttvurdering dokumenteres muntlig og skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen. Sluttvurdering brukes både om vurdering av et enkelt emne og den endelige samlede vurderingen av læringsutbytte av studiet. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte/kompetanse etter endt opplæring. 

Arbeidskrav

Alle emner inneholder arbeidskrav, det kan det kan dreie seg om krav om oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent"/"ikke godkjent".

Samtlige arbeidskrav må være godkjent for å kunne få en sluttvurdering i emnet.

Emnevurdering

Det skal foretas sluttvurdering i emnene, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-5 og § 4-6.

Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.

Et emne skal kun lede frem til én (1) karakter. 

Eksamen

Det er ikke eksamen i emnene for denne utdanningen.

Felles vurderingsuttrykk og karaktersystem

Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn.  Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.

Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.

Ved arbeidskrav i emner benyttes karakter A-F eller vurderingsuttrykkene «bestått» / «ikke bestått»

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått

Bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.    

Ikke bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.   

Rett til begrunnelse på karakterfastsetting

Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>

Klagerettigheter

Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >> 

Vitnemål

Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.

Karakterutskrift

For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.

Gradsbetegnelse

Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Fagskolegrad» for denne utdanningen.

Evaluering

Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning

Studiekostnader

Henviser til fagskolens hjemmeside vedrørende studiekostnader for utdanningen. Du kan lese mer her: Studiekostnad | Fagskolen Viken (fagskolen-viken.no)

Tekniske forutsetninger

Henviser til fagskolens hjemmeside om tekniske forutsetninger for utdanningen. Du kan lese mer her: Tekniske forutsetninger | Fagskolen Viken (fagskolen-viken.no)