Hotell- og restaurantdrift, Geilo, H22
Hotell- og restaurantdrift, Geilo, H22
Opptaksordningene er beskrevet i fagskolens forskrift.
Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse.
Grunnlag for opptak innenfor Hotell- og restaurantdrift:
- Relevante fag‐ eller svennebrev: Resepsjonsfaget, Reiselivsfaget, Reiselivsmedarbeider, Servitør, Landbruk, Restaurant- og matfag, Salgsfaget, Kontor- og administrasjonsfaget, Baker, Fagarbeider industriell matproduksjon, Fagarbeider sjømatproduksjon, Kokk, Konditor, Servitør, Sjømathandler
Fagskoleutdanning i Hotell- og restaurantdrift er en 2-årig utdanning.
Reiselivet i Norge er en viktig bidragsyter til opprettholdelse av bosetting, lokal verdiskaping, og en næring som skaper arbeidsplasser over hele landet, med betydelig lokal skatteeffekt og integrering av arbeidstakere med forskjellig etnisk og sosial bakgrunn.
For å sikre en bærekraftig vekst og styrke markedsmulighetene for Norge som reisemål er vi avhengig av at reiselivsnæringen og det offentlige samarbeider om å utvikle reiselivet, blant annet med tilbud om profesjonalisering og utvikling gjennom gode kompetansetilbud. Reiseliv er verdens hurtigst voksende næring, og opplevelsesbasert turisme er den delen av bransjen som nå ser den sterkeste veksten. Antallet reisende til og i Norge har vært rekordstort de siste årene. Det er derfor et stort behov for bransjekompetanse innen Hotell- og restaurantdrift med fokus på høyt servicenivå. Dette fremheves i stortingsmelding nr. 19 fra 2016-2017, Opplev Norge – unikt og eventyrlig, der fagskole pekes ut som en aktuell kompetansepartner for reiselivsbransjen.
Avhengig av bakgrunn forbereder studiet i Hotell- og restaurantdrift deg for en rekke stillinger i reiselivsbransjen; hotellsjef, restaurantsjef, cateringsjef, kjøkkensjef og event manager. I tillegg kan studiet være viktig for personer som skal arbeide i stillinger som kundeservicesjef, HR medarbeider, butikksjef og ledere innen reisebyråer og turarrangører.
Du vil lære å lede moderne reiselivsbedrifter med fokus på nøkkelbedriftene hoteller og restauranter basert på inngående markedsforståelse.
I tillegg vil du lære om betydningen av vår verdifulle natur og kulturarv og hvordan denne kan benyttes til forretningsutvikling på en bærekraftig måte.
Vi legger stor vekt på praksis, og du vil få verdifull innsikt i hvordan du kan tilby konkurransedyktige produkter, destinasjoner og opplevelser både nasjonalt og internasjonalt. Dette skjer gjennom to praksisopphold av to måneders varighet i toneangivende reiselivsvirksomheter i inn- og utland. I tillegg får du innsikt i målrettet digital markedskommunikasjon, som er spesielt sentralt i reiselivsbransjen.
Fagskoleutdanning i Hotell- og restaurantdrift er studiet for deg som vil arbeide med morgendagens bærekraftige reiseliv. Studiet gir deg de nødvendige kunnskaper og ferdigheter om rekruttering og utvikling av egne ansatte, bærekraftig drift og innovasjon. Mange fortsetter i karrierestillinger hos ny eller gammel arbeidsgiver, stadig flere etablerer egnevirksomheter, mens andre fortsetter med videre studier i Norge eller utlandet.
Kandidaten
- har kunnskap om den helhetlige produksjon og leveranse av hotell- og restaurantprodukter, samt de prosesser, strukturer og menneskeorienterte aspekter som inngår i drift av hoteller og restauranter
- har kunnskap om næringen slik den er i dag, nasjonalt og globalt
- kjenner til strategier, prosesser og metoder innenfor fagområdet; herunder sentrale temaer innenfor produkt- og tjenesteutvikling
- har kunnskap om ulike typer gjester og innsikt i kulturelle forskjeller og likheter
- har kunnskap om betydningen av service, reiselivsnæringens bærekraft og internasjonale, samfunnsmessige rolle
- kjenner til ulike former for distribusjon og kommunikasjon av hotell- og restaurantprodukter og -tjenester på relevante digitale reiselivsplattformer
- har kunnskap om bedrifts- og samfunnsøkonomi, forbrukeratferd, markedsorientering, statistikk og analyse, samt organisasjon og ledelse
- kjenner til yrkeskunnskap innenfor Hotell- og restaurantdrift og kan anvende kunnskapen i praksis
- har kunnskap om hotell- og restaurantbransjens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
- har innsikt i egne utviklingsmuligheter innenfor hotell- og restaurant bransjen
Kandidaten
- kan reflektere over egen faglig kunnskap og relevante resultater fra utviklingsarbeid på praktiske problemstillinger, entreprenørskap og innovasjon
- kan gjøre rede for arbeid og leveranser i prosjekter og grupper, og reflektere over prosjekt som arbeidsform med vekt på gruppedynamikk og sluttprodukt
- kan gjøre rede for sine faglige valg i bruk av digitale verktøy til å presentere alle sider av et hotell- og restaurantprodukt
- kan gjøre rede for sine faglige valg for kommunikasjon og anvende kommunikasjon i kundebehandling, service og ledelse
- kan gjøre rede for sine faglige valg i drift av virksomheter, organisasjoner og offentlig forvaltning, inkludert økonomistyring, bærekraftig drift, HMS og utvikling av hotell- og restaurantkonsepter
- kan reflektere over faglige verktøy, fagstoff og informasjon knyttet til hotell- og restaurantbransjen, blant annet digitale medier og -markedsundersøkelser
- kan reflektere over interkulturell kompetanse og reflektere over kulturforståelse i forhold til ulike kundegrupper internasjonalt
Kandidaten
- kan planlegge for arbeid og leveranser i prosjekter og grupper, og reflektere over prosjekt som arbeidsform med vekt på gruppedynamikk og sluttprodukt
- kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe
- kan bidra til å utvikle bransjens retning, nytenkning og innovasjonsprosesser nasjonalt og internasjonalt
- kan bidra til å tenke kritisk rundt kildebruk, informasjonsbehandling, formidling og markedsføring til ulike målgrupper
- kan utveksle synpunkter med andre om fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
- kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
Fagskolen i Viken organiserer fagretning for Reiseliv med fordypning i Hotell- og restaurantdrift på følgende måte:
- 2-årig utdanning som heltidsstudium
- 2-årig utdanning fordelt over 4 år som nettbasert deltidsstudium med samlinger
Studieplanen er delt opp i emner.
Heltidsstudium
Heltidsstudiet er en 2-årig utdanning. Studentene følger en oppsatt timeplan som viser når de ulike emnene undervises hver uke. Ukentlig undervisning kan være inntil 40 timer.
Nettbasert deltidsstudium
Nettbasert deltidsstudium er en 2-årig utdanning fordelt over 4 år. Studiene blir gjennomført som en kombinasjon av fysiske samlinger på dagtid og nettmøter på kveldstid.
Det er fire samlinger på dagtid i året, der hver samling har en varighet på inntil en arbeidsuke. Det utarbeides egne timeplaner for samlingene.
Mellom samlingene er det undervisning inntil to kvelder i uka i et digitalt møteverktøy. Nettmøtene legges i tidsrommet 17.00-21.00. Studentene får timeplan for nettmøter på kveldstid ved semesterstart hvert år.
Tabell 1: Oversikt over emner, arbeidsmengde og studiepoeng
Emnekode |
Emne |
Arbeidsmengde |
Studiepoeng |
---|---|---|---|
25AL07A |
Kommunikasjon, formidling og språk |
300 |
10 |
25AL07B |
LØM |
300 |
10 |
25AL07C |
Destinasjonsutvikling |
450 |
15 |
25AL07D |
Entreprenørskap og opplevelsesutvikling |
450 |
15 |
25AL07E |
Reiselivspraksis |
600 |
20 |
25AL07F |
Restaurantdrift |
600 |
20 |
25AL07G |
Hotelldrift |
600 |
20 |
25AL07H |
Hovedprosjekt |
300 |
10 |
|
SUM |
3600 |
120 |
Det totale antall arbeidstimer for studentene skal på heltid normalt være 1800 timer hvert skoleår. For studenter på deltid er normal arbeidsmengde 900 timer hvert skoleår. Arbeidstimene fordeles mellom lærerstyrte aktiviteter og selvstudium.
Tabell 2: Fordeling av studieaktiviteten i Hotell- og restaurantdrift
Aktivitet | Heltid | Nettbasert med samlinger |
---|---|---|
Lærerstyrt | 60% | 50% |
Selvstudium | 40% | 50% |
Lærerstyrte aktiviteter innebærer veiledning, gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, prøver, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, ekskursjoner og eksamen. Andre aktiviteter kan legges til.
Selvstudium innebærer aktiviteter som selvstendig lesing av pensum, kollokviegrupper, arbeid med øvingsoppgaver som ikke er tildelt fra faglærer, samt selvstendig fremdrift og styring av større studentprosjekter (som hovedprosjekt).
Tabell 3: Oversikt over aktuelle overordnede tema for samlingene ved nettbaserte studier
Samling |
Overordnet tema for samlingen |
---|---|
1 |
Oppstart, studieteknikk, IKT-verktøy |
2 |
Oppstart av prosjekt i praksis: Destinasjonsutvikling |
3 |
Arbeid med prosjekt i praksis: Destinasjonsutvikling |
4 |
Vurdering prosjekt i praksis, avsluttende prøver |
5 |
Oppstart Entreprenørskap og opplevelsesutvikling samt studentbedrift |
6 |
Arbeid med studentbedrift. |
7 |
Oppstart og tilrettelegging av Reiselivspraksis |
8 |
Avsluttende vurdering av Entreprenørskap og opplevelsesutvikling med studentbedrift. Oppfølging og veiledning i Reiselivspraksis |
9 |
Oppstart Restaurantdrift. Oppfølging og veiledning i Reiselivspraksis. |
10 |
Avsluttende vurdering Reiselivspraksis. Oppstart prosjektarbeid og bedriftsbesøk i Restaurantdrift. |
11 |
Prosjektarbeid Restaurantdrift |
12 |
Avsluttende vurdering Restaurantdrift. Forberedelse Hovedprosjekt. |
13 |
Oppstart Hovedprosjekt og Hotelldrift |
14 |
Arbeid med Hovedprosjekt (presentasjon forprosjekt). Arbeidskrav og bedriftsbesøk Hotelldrift. |
15 |
Arbeid med hovedprosjekt. Arbeidskrav Hotelldrift. Forberedelse til Hovedprosjekteksamen. |
16 |
Avslutning hovedprosjekt, presentasjon og vurdering. Avsluttende vurdering Hotelldrift. |
I tillegg til overordnede tema vil samlingene inneholde veiledning, utvalgte forelesninger, studentpresentasjoner, bedriftsbesøk, arbeidskrav, vurderingsarbeid og øvrige læringsaktiviteter. Med forbehold om endringer |
Tabell 4: Oversikt over emner, studiepoeng og vurdering
Endringer kan forekomme.
Emne |
Studiepoeng |
Vurdering |
Vurderingsform |
---|---|---|---|
Kommunikasjon, formidling og språk |
10 |
Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. |
Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet. Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen. |
LØM
|
10 |
Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. |
Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet. Sentralgitt eksamen. |
Destinasjonsutvikling |
15 |
Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. |
Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet. Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen. |
Entreprenørskap og opplevelsesutvikling |
15 |
Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. |
Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet. Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen. |
Reiselivspraksis |
20 |
Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. |
Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.
|
Restaurantdrift |
20 |
Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. |
Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet. Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen. |
Hotelldrift |
20 |
Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. |
Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet. Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen. |
Hovedprosjekt
|
10 |
Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. |
Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet. Obligatorisk hovedprosjekteksamen |
Tabell 5: Emner og temaer i Hotell- og restaurantdrift utdanningen
Emnenavn | Studiepoeng | Temaer |
---|---|---|
Fellesemner | ||
Kommunikasjon, formidling og språk | 10 |
|
LØM | 10 |
|
Grunnleggende linjeemner | ||
Destinasjonsutvikling | 15 |
|
Entreprenørskap og opplevelsesutvikling | 15 |
|
Reiselivspraksis | 20 | |
Fagspesifikke fordypningsemner | ||
Restaurantdrift | 20 |
|
Hotelldrift | 20 |
|
Hovedprosjekt | 10 | |
Sum studiepoeng: | 120 |
Emnene bygger på hverandre for å gi studentene en bred kompetanse innen Hotell- og restaurantdrift. Emnene kan grupperes som fellesemner (Kommunikasjon, formidling og språk og LØM), grunnleggende linjeemner og fagspesifikke fordypningsemner.
Fellesemner og grunnleggende linjeemner er emner som studentene må ha kunnskap om for å gå videre på de fagspesifikke fordypningsemnene. De fagspesifikke fordypningsemnene bygger på grunnleggende linjeemner, fellesemnene er viktige verktøy for å beherske fordypningsemnene.
- Grunnleggende reiselivsemner: Entreprenørskap og opplevelsesutvikling, Destinasjonsutvikling og Reiselivspraksis
- Fordypningsemner: Restaurantdrift, Hotelldrift og Hovedprosjekt
Fellesemner og grunnleggende reiselivsemner er like for fordypningene på fagområde reiseliv. Dette legger til rette for at undervisningen kan foregå i en samlet gruppe for disse emnene som deles i fordypningsemnene.
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av en underviser/lærer. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Presentasjoner
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevant informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også lenke til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Administrativt system Visma InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
I læringsplattformen finner studenten blant annet alle emner med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, gruppe- og prosjektarbeid vil det bli gitt veiledning. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen praksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle klasser har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer:
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen en arbeidsdag. Henvendelsen skal skje via læringsplattformen.
Spesielt for nettbasert deltidsstudium
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på kveldstid etter oppsatt timeplan.
Under de fire årlige samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.
Deltakelse på samlinger er ikke i seg selv obligatorisk. Imidlertid inneholder samlingene som regel obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær fra samlinger er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten ta opp igjen disse i henhold til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Mellom samlingene gjennomføres nettmøter på kveldstid etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
Samlingsstruktur
Det gjennomføres to samlinger per semester, totalt fire per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet, og det utarbeides en timeplan i forkant av samlingen.
Plattform for digitale nettmøter
Nettmøtene foregår på konferansesystemet ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke.
Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.
Studentbedrift
Studentbedrift tar utgangspunkt i en erfaringsbasert læringsstrategi hvor studentene må være aktive i tilegningen av ny kunnskap. Fokuset ligger på læringen som skjer i arbeidsprosessen når bedriften blir startet opp, drevet og avviklet. Gjennom å etablere en egen studentbedrift får studentene brukt teoretisk kunnskap i praksis samt se hvordan markedet responderer på deres forretningsidé.
Kunnskapsbasert praksis
I praksisperiodene arbeider studenten i en organisasjon som er relevant for fagområdet og fordypningens innhold, og de læringsutbyttene som er beskrevet i emnet Reiselivspraksis. Studenten skal gjøre seg kjent med organisasjonens virksomhet og de ulike enhetene den består av, og det skal gjennomføres obligatoriske arbeidskrav parallelt med verdiskapningen studenten skal delta i. Læringsutbyttet og rammene for praksisarbeidet er beskrevet i emnet Reiselivspraksis sammen med de obligatoriske arbeidskravene.
Fagskolen i Viken etablerer avtaler med de virksomhetene som skal ha status som praksisbedrift. Forventninger til bedriften avklares gjennom avtalene. Dette omfatter blant annet opplæring av nøkkelpersoner hos bedriften, etablering av felles planer for læringsarbeid i praksis og vurdering av dette.
Prosjektarbeid
Prosjektarbeid er en bærebjelke i læringsarbeidet ved Fagskolen i Viken. Gjennom avgrensede prosjekter med økende kompleksitet og virkelighetsnærhet øker studentene sin gjennomføringsevne innen fagområdet knyttet til sin fordypning. I prosjektarbeidet knyttes kunnskaper fra tema som prosjektledelse, HMS, kommunikasjon og faglig ledelse sammen med fordypningsemnene, samtidig som det benyttes aktuelle verktøy og prinsipper for prosjektstyring. I siste del av studiet gjennomfører studentene et hovedprosjekt, som regel for en ekstern oppdragsgiver. Arbeidsformen generelt, og rammene skolen legger for planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av prosjektene, fordrer at studentene har et helhetlig perspektiv på prosjektets utgangspunkt og løsning.
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. § 4-5 og § 4-6 Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Alle emner vil ha et antall obligatoriske arbeidskrav. Obligatoriske arbeidskrav blir publisert, og resultatene registrert fortløpende på skolens læringsplattform. Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent
Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent for å få sluttvurdering i emnet.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av læringsutbyttebeskrivelsen for emnet.
Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:
- Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
- Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
- Muntlig eksamen
- Ferdighetstester
- Laboratorieøvelser
- Prosjektarbeid
- Praksis
- Muntlige presentasjon
Ved sammensatt eksamen, må alle eksamensdelene vurderes til bestått/karakter A-E for at studenten skal bestå eksamen.
Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «bestått» / «ikke bestått» eller karakter A-F.
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
---|---|---|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Karakterskalaen som benyttes går fra A-F, hvor A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjonen som er lagret i skolens administrative system.
Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Høyere fagskolegrad» for denne utdanningen.