Veiledning av lærlinger
Veiledning av lærlinger
Informasjon om opptak finner man i «Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken». Se skolens hjemmeside eller lovdata.no.
Generelle opptakskrav
For opptak til studier ved Fagskolen Viken kreves fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev eller vitnemål fra relevant yrkesutdanning. Alle utdanninger som er avsluttende med fag- eller svennebrev kan søke på dette studiet.
Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve innen 1. oktober.
Opptak på grunn av realkompetanse
Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen i Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen i Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.
Søkere med utenlandsk utdanning
Ved opptak til fagskoleutdanning i helsefag må søkere med utenlandsk utdanning være autorisert som helsepersonell i Norge. Søkere fra nordiske land blir realkompetansevurdert av skolen. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Søkere må dokumentere kunnskaper i norsk med én av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå, («Bergenstesten») med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Skikkethetsvurdering
Studenter i utdanningen vil være gjenstand for skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket.
Klage på opptak
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Målsetting for fagskoleutdanning
«Fagskolen skal tilby utdanning som arbeidslivet trenger og som studentene ønsker» (Meld. St 9 (2016- 2017) Fagfolk for framtiden – Fagskoleutdanning). Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet etter kort tid. Fagskoleutdanningene skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse, i tråd med nye oppgaver og utfordringer på sentrale fagområder innen helsesektoren. I tillegg skal den tilby fagarbeidere en karrierevei. De er korte og praktiske, og dermed meget godt egnet til å møte omstillingsbehov i et livslangt læringsperspektiv.
Bakgrunn og formål med fagretningen
Formålet med utdanningen er å kvalitetssikre opplæring i bedrift gjennom å tilby en formalisert instruktøropplæring. Målet er at studenten skal kunne utvikle en reflektert holdning til egen veiledningspraksis som gir best mulig læringsutbytte for lærlingene innenfor alle fagretninger, styrker kvaliteten på arbeidsplassbasert opplæring og hever status for instruktører og faglige ledere som veileder lærlinger. Utdanningsdirektoratet arbeider med et nasjonalt løft for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen som skal sikre god kvalitet i alle ledd. Bakgrunnen for kompetanseheving for instruktører og faglige ledere i bedrift er nødvendig for å sikre kvalitet på arbeidsplassbasert opplæring. Fagopplæringen stiller krav til innhold, dokumentasjon og vurdering av den bedriftsbaserte fag- og yrkesopplæringen. Det stiller derfor krav til at instruktører og faglige ledere har tilstrekkelig kompetanse og kan se opplæringen i et helhetlig perspektiv. En utdanning for instruktører og faglige ledere i regi av fagskolen, hvor bransjene selv var med på utforming av denne studieplan. Kompetanseheving av instruktører og faglige ledere med forankring i praksis skal sikre nødvendig selvstendig yrkesrettet utdanning.
Ved Fagskolen Viken skal fagskoleutdanningen i «Veiledning av lærlinger – for instruktører og faglige ledere – med ansvar for opplæring i bedrift» gjelde den opplæring som foregår i bedrift. I det følgende er begrepet lærling brukt som et samlebegrep for lærling, lærekandidat og andre som får opplæring i bedrift. Veiledning er den aktivitet som foregår i samspillet mellom instruktør/faglig leder og lærling for å sikre kvalitet i fag- og yrkesopplæringen med høyest mulig måloppnåelse.
Målgruppe for utdanningen
Målgruppen for utdanningen er personer som er, eller ønsker å bli instruktør eller faglig leder med ansvar for opplæring av lærlinger i bedrift. Kompetanse etter endt utdanningen kan for eksempel benyttes i alle opplæringskontor eller bedrifter med ansvar for opplæring av lærlinger. Sentrale styringsdokumenter legger føringer for en satsing på kvalitet og kompetanseheving i fag- og yrkesopplæringen. Opplæringsloven gir føringer for fylkeskommunens ansvar for fag- og yrkesopplæring og veilednings- og oppfølgingsansvar overfor lærebedrifter.
Prinsipper for opplæringen
Instruktører og faglige lederes kompetanse og rolle er konkretisert slik: Som tydelige ledere skal de skape forståelse for formålet med opplæringen og stå fram som dyktige og engasjerte. De skal arbeide for at lærlingen utvikler interesse og engasjement i arbeidet og bidra til verdiskaping i bedriften. Den samlede kompetansen til veiledere/instruktører er sammensatt der faglig dyktighet, evne til å formidle faget, evne til å organisere læringsarbeidet og kunnskap om vurdering og veiledning står sentralt. Behov for kompetanse må hele tiden vurderes ut fra krav og forventninger i lov og forskrift inkludert læreplaner i fag og utvikling i fagene. Instruktører og faglige ledere skal kunne oppdatere og fornye sin faglige og pedagogiske kompetanse.
Yrkesutøvere med fagskole i ”Veiledning av lærlinger” skal ha fått innsikt i lover og forskrifter som regulerer lærlingordningen, kommunikasjons- og veiledningsmetoder samt kunnskap om prinsipper for god dokumentasjons- og vurderingspraksis. Kandidaten skal kunne anvende verktøy for kvalitetsutvikling og kartlegging, samt ulike veiledningsmetoder som kan bidra til lærlingers opplevelse av medvirkning, mestring og motivasjon. Etter endt studium skal kandidaten ha utviklet en etisk grunnholdning til egen rolle som veileder og kunne utføre veiledningsarbeidet i tråd med yrkespedagogiske prinsipper og utvikle relevante metoder og verktøy.
Fagskoleutdanningen i ”Veiledning av lærlinger” bygger på et helhetlig menneskesyn, der grunnholdningene respekt, ansvarlighet og profesjonalitet står sentralt. Studiet vektlegger et læringsutbytte som skal utvikle studentens yrkesutøvelse i tråd med dette. Læringsutbyttet for utdanningen deles inn i områdene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning i «Veiledning for læringer for instruktører og faglige ledere med ansvar for opplæring i bedrift». Studiet for har et omfang på 30 studiepoeng. Overordnet læringsutbyttebeskrivelse er tilpasset dette. Overordnede læringsutbyttebeskrivelsene for studiet er:
- Kandidaten skal ha innsikt i lov- og rammeverk som angår veileders rolle og krav til kvalitet i opplæring i bedrift.
- Kandidaten skal forstå veileders rolle og oppgaver ut fra lærlingens læreforutsetninger, verdiskaping i bedriftens og samfunnets perspektiv
- Kandidaten har kunnskap om begreper og prosesser knyttet til vurdering av og for læring samt gjennomgående dokumentasjon
- Kandidaten har kunnskap om kommunikasjon og veiledningsmetoder i et yrkes pedagogisk perspektiv og om hvordan konflikter kan forebygges og håndteres
- Kandidaten skal oppdatere sin veiledningskunnskap som angår veiledning av lærlinger, lærekandidater og andre som får opplæring i bedrift
- Kandidaten kan anvende verktøy for kvalitetsutvikling og veiledningsmetoder etter yrkespedagogiske prinsipper
- Kan anvende kunnskap om kommunikasjon og samarbeid knyttet til veiledning av lærling i bedrift
- Kan anvende læreplanverket og vurderingsprinsipper for å lage opplæringsplaner, sette mål,
- vurdere og dokumentere opplæringen i bedrift
- Kan kartlegge lærlingens læreforutsetninger for deretter å identifisere behov for tiltak som bidrar til økt motivasjon og mestringsfølelse hos lærlingen
- Kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger knyttet til veiledning av lærlinger, lærekandidater og andre som får opplæring i bedrift
- Kandidaten har utviklet en etisk grunnholdning til egen rolle som veileder av lærlinger i bedrift
- Kandidaten har forståelse for læreplanverket og vurderingsprinsipper knyttet til veiledning av lærlinger i egen bransje
- Kandidaten kan utføre veiledningsarbeidet etter yrkespedagogiske og bransjeetiske prinsipper tilpasset lærlingens behov
- Kandidaten kan bygge relasjoner med instruktører i egen og andres bransje samt eksterne samarbeidspartnere
- Kandidaten skal utvikle veiledningsmetoder og verktøy som er relevante for veiledning av lærlinger, lærekandidater og andre som får opplæring i bedrift
Studieplanen for «Veiledning av lærlinger for instruktører og faglige ledere med ansvar for opplæring i bedrift» har et omfang på 30 studiepoeng. Utdanningen ligger på nivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk. Studiet organiseres som et stedbasert studie med samlinger. Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være ca. 800 timer totalt. Det er samme timeantall for de som går nettbasert studium uten samlinger, men øktene er kortere. Studiet har egen tidsplan, men samme faglige innhold.
Innhold
Utdanningen er delt inn i 4 emner. Emne 1 – 3 er fagspesifikke og emne 4 er faglig fordypning/hovedprosjekt som inkluderer eksamen. Se oversikt under:
|
Oversikt over emner med studiepoeng – Veiledning for læringer |
Studiepoeng |
|
Emne 1 Veileders rolle og oppgaver 1a) Roller og ansvar, lov- og regelverk 1b) Kvalitet i fagopplæringen 1c) Kommunikasjon og veiledningsferdigheter 1d) Samarbeid og gruppeprosesser 1e) Mottak av lærlinger |
6 |
|
Emne 2 Læreplanverket, vurdering og dokumentasjon 2a) Læreplanforståelse 2b) Mål og planer 2c) Vurdering for læring 2d) Gjennomgående dokumentasjon |
6 |
|
Emne 3 Veiledning i praksis 3a) Metoder 3b) Veiledning og yrkespedagogikk 3c) Konflikthåndtering 3d) Tilpasset opplæring 3e) Medvirkning, mestring og motivasjon |
8 |
|
Emne 4 Hovedprosjekt/ faglig fordypning inkl. eksamen |
10 |
|
Sum |
30 |
Omfang
Studiet «Veiledning for læringer» gjennomføres som et deltidsstudium over 38 uker på 2 semestre (ett år). Dette tilsvarer et 19 ukers heltidsstudium tilsvarende et halvt år. Studiet organiseres som et stedbasert studium med tredagers fysiske samlinger av 8 timer pr. dag. Det er lagt opp til veiledning individuelt og i basisgrupper mellom samlingene. Fordeling av arbeidstimer se oversikt under.
|
Emne |
Studie- poeng |
Stedbasert studie med samlinger. Varighet i uker over 2 år på deltid |
Lærerstyrt undervisning på skolen. Samling 3 dager á 8 timer pr. dag |
Veiledning mellom samlingene individuelt/ i basisgrupper |
Forventet selvstudie |
Totalt |
|
|
|
|
Timer |
Timer |
78 |
165 |
|
Emne 1 |
6 |
|
30 |
57 |
78 |
159 |
|
Emne 2 |
6 |
|
24 |
57 |
105 |
210 |
|
Emne 3 |
8 |
|
32 |
73 |
150 |
266 |
|
Emne 4 inkl. eksamen |
10 |
|
26 |
90 |
|
|
|
Totalt |
30 |
38 |
112 |
277 |
411 |
800 |
Forklaring til tabell:
Samlinger
- Emne 1: 24 undervisningstimer, hvorav 2 uketimer legges til begynnelsen av neste samling for gjennomgang av arbeidskrav). 6 timer IKT innføringskurs.
- Emne 2: 24 undervisningstimer, hvorav 2 uketimer legges til begynnelsen av neste samling for gjennomgang av arbeidskrav.
- Emne 3: 32 undervisningstimer, hvorav 8 uketimer legges til begynnelsen av neste samling for gjennomgang av arbeidskrav.
- Emne 4: 16 undervisningstimer og eksamen 10 timer
Veiledning mellom samlingene
- Emne 1: Minimum en individuell veiledningstime per student samt 28 veiledningstimer ovf. basisgrupper (4 timer per uke mellom samling 1 og 2) og 28 nettbaserte veiledningstimer.
- Emne 2: Minimum en individuell veiledningstime per student samt 28 veiledningstimer ovf. basisgrupper (4 timer per uke mellom samling 2 og 3) og 28 nettbaserte veiledningstimer.
- Emne 3: Minimum en individuell veiledningstime per student samt 36 veiledningstimer ovf. basisgrupper (4 timer per uke mellom samling 3 og 4) og 36 nettbaserte veiledningstimer.
- Emne 4: Minimum to individuelle veiledningstimer per student samt 44 veiledningstimer ovf. basisgrupper (4 timer per uke mellom saling 4 og eksamen) og 44 nettbaserte veiledningstimer
Sammenheng mellom emnene
Arbeidet med veiledning av lærlinger i fag- og yrkesopplæringen må utføres på en måte som ivaretar lærlingens helhetlige opplæringssituasjon og vektlegger utvikling av kvalitet, profesjonalitet og refleksjon i praktisk yrkesutøvelse. Studiet er tilrettelagt etter voksenpedagogiske prinsipper, med utgangspunkt i studentaktive arbeidsmåter og læringsformer.
Studier av teori har til hensikt å gi studenten kunnskaper som er nødvendig for at han/hun skal utvikle ferdigheter innen fagområdet. Formålet er også å utvikle holdninger til egen yrkesutøvelse gjennom en refleksjon rundt forholdet mellom teori og praksis. Emnene i studiet er valgt i tråd med dette. Kunnskaper om lov- og rammeverk, vurderingspraksis, veileders rolle og kommunikasjon er vektlagt i de to første emnene, og veiledningsmetoder i det tredje. Ferdigheter og holdninger kommer til uttrykk i arbeidskravene til hvert emne.
Studiet tar sikte på å knytte veiledningsteori til yrkesrettet praksis. Studiet har derfor et hovedprosjekt som er beskrevet som en faglig fordypning i emne 4, der arbeidskravet er en fordypningsoppgave som dokumenterer et endrings-/utviklingsarbeid som skal gjennomføres på egen arbeidsplass eller som hospitering. I fordypningsoppgaven skal studenten formulere en problemstilling knyttet til øvrige emner i studieplanen.
Utdanningen innebærer at studenten er i en prosess både i forhold til faglig kunnskap og til egenutvikling. Det vil bli lagt vekt på refleksjoner både i læringsaktiviteter, praktiske øvelser og teori.
Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene trekkes aktivt med i egen læringsprosess. Det forventes at den enkelte student viser initiativ og tar ansvar for egen læring og felles læringsmiljø. Studenten
skal reflektere over egen læringsprosess gjennom hele utdannelsen. Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom studiet er at studenten har ansvar for egen læring.
Bruk av ulike pedagogiske metoder skal legge til rette for:
- aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
- arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
- fagforståelse, refleksjon over egen praksis og etiske problemstillinger som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
- studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
- tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt
Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Lærerstyrt undervisning og forelesninger
Arbeidsformene skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing. Arbeidsmetoder som anvendes i studiet er forelesninger, dialogpreget undervisning, muntlig framlegg, presentasjoner, praktiske oppgaver gjennomført på egen arbeidsplass/hospitering, ulike former for arbeid i grupper, samt selvstudium med nettstøttet veiledning. Arbeidskrav er studentoppgaver som løses individuelt. Dette forutsetter at studenten deltar aktivt i eget læringsarbeid og samarbeider med andre. Nettbasert undervisning: De samme arbeidskrav og metoder vil også gjelde nettundervisning.
For å sikre fagskoleutdanningens yrkesretting, kan skolen inngå avtale med ansatte fra ulike praksisfelt som eksterne forelesere i ulike emner. Foreleserne samarbeider med lærerne.
Egenstudier
Egenstudier er viktig for å fremme og sikre tilstrekkelig kompetanse. Da arbeider studenten med læringsutbytter, øvingsoppgaver, obligatoriske arbeidskrav og forberedelser til samlinger. Faglig oppdatering ved å lese obligatorisk litteratur og svare på fastsatte arbeidskrav regnes også som selvstudium. Studentene skal oppleve å få personlig oppfølging, veiledning og hjelp når de trenger det. Det vil derfor være avsatt tid til veiledning og individuelle møtepunkter mellom lærer og student. Studentene vil få tilbud om å få veiledning på nett eller ved å møte på skolen dersom de ønsker det.
Problembasert læring
En problembasert læringsform (PBL) tar utgangpunkt i at studenten skal bruke egne erfaringer fra arbeidslivet (casebasert). Denne læringsformen er godt egnet for å knytte teori og praksis sammen for voksne med yrkes- og livserfaring.
Basisgrupper/ kollokviegrupper
Arbeidsformene skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing i samarbeid med medstudenter i basisgrupper. Arbeidet i gruppene er obligatorisk og forpliktende, og skal gi rom for refleksjon samt stimulere utvikling og bevisstgjøring av så vel gode etiske holdninger som det å kunne anvende fagkunnskapen.
Arbeidskrav
Alle emnene inneholder arbeidskrav, det kan dreie seg om skriftlige oppgaver, muntlige fremlegg for medstudenter og faglærer. Arbeidskravene er utformet som skriftlige oppgaver knyttet til de ulike emnene i studiet. Arbeidet med arbeidskravene skal bidra til:
- Samordning av de ulike kunnskapsfeltene som er nødvendig for å utvikle faglig kompetanse innen flerkulturelt helsearbeid
- Å stimulere studenten til både å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og bidra til at studenten oppøver evne til faglig kommunikasjon og refleksjon med medstudenter og lærere
- Å utfordre studenten til å sette seg inn i nytt fagstoff, bli bevisst personlige verdier, reflektere over egne erfaringer i lys av teori og utvikle gode samarbeidsevner.
Skriftlige arbeidskrav skal leveres innen gitte tidsfrister. Ved fravær i forbindelse med muntlig fremlegg, vil studenten måtte utføre fremlegget på et senere tidspunkt, eller utarbeide et eget skriftlig arbeid. Arbeidskravene er obligatoriske og må være beståtte for å kunne fremstille seg til eksamen.
Refleksjonsnotat
Etter hvert emne skal studentene levere et eget individuelt refleksjonsnotat om sine tanker rundt oppnådd læringsutbytte i forhold til egne læringsmål og den veiledning som er gitt. Refleksjonsnotatet vil bli vurdert til godkjent/ikke godkjent av lærer.
Prosjektarbeid
I emne 4 er det faglig fordypning etter Yrkesrettet Utviklingsarbeid med Aksjonsforskning (YUP) på egen arbeidsplass. Lærer skal sammen med studenten formulere læringsmål for å oppnå det konkretiserte læringsutbyttet for selvvalgt fordypning i emnet til egen arbeidsplass. Fordypningsoppgaven er obligatorisk og gjennomføres individuelt. Erfaringer fra egen arbeidssituasjon/hospitering skal knyttes til fordypningsoppgaven. Innen fastsatt tidspunkt må studenten ha levert forslag til fremdriftsplan med foreløpig problemstilling, metodevalg og litteratur. Dette godkjennes av veileder innen 14 dager. Besvarelsen innleveres til fastsatt tid før muntlig eksamen
Veiledning
I utdanningen vil veiledning spille en sentral rolle som læringsarena. Studentens læring følges opp gjennom veiledning og underveisvurdering. Læringsarbeidet støttes med bruk av digital læringsplattform. Veiledningen skal fungere som et bindeledd mellom personlig kompetanse, teoretisk kunnskap og yrkesspesifikke ferdigheter, som er sentrale begreper i utviklingen av en yrkesidentitet og samlet profesjonell kompetanse.
Arbeidet med veiledning av lærlinger i fag- og yrkesopplæringen må utføres på en måte som ivaretar lærlingens helhetlige opplæringssituasjon og vektlegger utvikling av kvalitet, profesjonalitet og refleksjon i praktisk yrkesutøvelse. Studenten har selv ansvar for å søke veiledning. Underviser har ansvar for å gjennomføre kvalitativ veiledning individuelt eller i grupper.
Veiledning og selvrefleksjon over tid, bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse. i arbeidet med veiledning av læringer. Veiledning skal være støttende og igangsettende for studentenes læringsbehov og har også et kontrollaspekt i seg når det kommer til å vurdere studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten/ gruppen og veileder skal ha en felles forståelse med henblikk på veiledningens form og innhold. Veiledningen er studentenes arena og det som skjer må være tilpasset gruppens forutsetninger og behov.
Under studietiden vil studenten oppleve ulike former for veiledning, hovedsakelig i forbindelse med arbeidskrav og studieprogresjon. Veiledning kan foregå i gruppe, individuelt og personlig, muntlig eller skriftlig. Det er viktig at student og veileder kommer fram til en enighet om veiledningsform, det er også viktig at selve veiledningen er gjenstand for evaluering. Veiledning handler om å være i en prosess og det vil derfor være naturlig at både læringsbehovene og arbeidsmåten i veiledningen vil endres i løpet av perioden.
For veiledning på større oppgaver vil responstiden settes til 2 virkedager. Studentene vil bli informert om responstid før innsending. For korte faglige spørsmål, eller praktiske henvendelser, har skolen satt responstiden for henvendelser som kommer etter kl. 12 til en virkedag.
Vurdering blir gjennomført i alle emner og i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsenes arbeidskrav på en slik måte, at fagskolen på mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere kandidatens læringsutbytte og foreta en helhetsvurdering av kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Alle emner gis en emnekarakter. I noen emner er det i tillegg til emnekarakter også en sluttvurdering med eksamenskarakter. Vurdering foregår både gjennom underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurderingen kan være både muntlig og skriftlig og skal tilpasses studentens kompetanse og behov.
Studentenes forutsetninger for å lære styrkes ved at det benyttes formativ vurdering, eller tilbakemelding underveis, som særlig har fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Studentene skal:
- forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem
- få tilbakemelding som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
- få råd om hvordan de kan forbedre seg
- være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling
Dette innebærer en tett dialog mellom faglærer og student om progresjon og utvikling i læringen.
Karaktersystem
Karaktersystemet som benyttes av Fagskolen Viken, er en gradert skala av bokstavkarakter bestående av fem trinn fra A til E for «bestått» og F for «ikke bestått». Det skal presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter, eller betegnelsen bestått/ ikke bestått. Hvis en student vurderes til ikke bestått i et emne må emnet gjennomføres på nytt.
Beskrivelse av karakterskalaen
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|
A |
Fremragende
|
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykket bestått og ikke bestått.
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Kriterier for vurdering av skriftlige arbeidskrav
Vurderingskriteriene skal sikre rettferdighet og en vurdering som er faglig begrunnet. Kriteriene skal være en støtte for studentene når de arbeider med egne besvarelser, eller eventuelt gir respons til medstudenter. Arbeidskrav og fordypningsoppgaven vurderes i forhold til følgende kriterier:
- Krav til faglighet og kunnskap: Besvarelsen skal vise at den oppfyller oppgavens læringsutbyttebeskrivelser. Besvarelsen skal beskrive relevant funksjons- og ansvarsområde for studiet og gjenspeile praktiske problemstillinger innen det aktuelle modulen. Studenten skal benytte relevant teori for å belyse og faglig begrunne oppgavens besvarelse. Besvarelsen skal vise at studenten kan finne frem i relevant litteratur og vise forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis
- Metodisk redegjøringskrav: Det skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å finne fram kildestoff, bruke kilder i behandlingen av eget materiale, og til å vise saklig kildekritikk. Oppgaven må være utført i samsvar med gjeldende etiske retningslinjer for oppgaveskriving, herunder korrekt bruk av kilder. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med skolens retningslinjer for oppgaveskriving.
- Selvstendighet og drøfting: Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. Sammenheng mellom teori og praksis skal belyses ved hjelp av praksiseksempler.
- Originalitet: Besvarelsen må ikke ha påfallende likhet med andre besvarelser eller annet publisert materiale.
Fordypningsoppgaven utgjør den skriftlige delen av eksamen og vurderes etter karakterskalaen A-F. Det gis en foreløpig skriftlig karakter på fordypningsoppgaven etter kriteriene for vurdering av skriftlige arbeidskrav, ca. 14 dager etter innlevering. Den er utgangspunktet for muntlig eksamen.
Fordypningsoppgaven og muntlig eksamen vurderes med en intern og en ekstern sensor. Endelig individuell eksamenskarakter settes etter gjennomført muntlig eksamen. Det settes én eksamenskarakter ut fra en helhetsvurdering av muntlig og skriftlig del.
For å kunne fremstille seg til eksamen må alle obligatoriske arbeider må være godkjent før studenten kan avlegge eksamen og få endelig karakter i et emne.
Rett til begrunnelse og klage over karakterfastsetting
En student har rett til å få en skriftlig begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner gitt ved avsluttet emne eller eksamen. Studenten må skriftlig framsette krav om begrunnelse innen 3 uker etter at karakteren er medelt eller at studenten burde gjort seg kjent med denne. Bedømmelse av muntlig eksamen eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages annet enn ved formelle feil som kan ha betydning for resultatet Ved klage over karakterfastsetting på skriftlige eksamener benyttes nye sensorer. Ny sensur skal foreligge innen samme frister som gjelder for ordinær eksamen. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan ikke påklages.
Rett til begrunnelse og klage over karakterfastsetting er beskrevet i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Klage over formelle feil ved eksamen
Klage over formelle feil behandles av fagskolens klagenemnd etter bestemmelsene i Forvaltningsloven. Formelle feil kan være feil ved oppgaven, eksamensavvikling eller ved gjennomføring av sensuren. Klage over formelle feil ved eksamen må framsettes innen 3 uker etter at studenten ellers burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Klage over formelle feil ved eksamen er beskrevet i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning i «Veiledning av læringer» utstedes det et vitnemål. På vitnemålet kommer det frem fagfelt, fordypning og gradsbenevnelse «fagskolegrad». Vitnemålet omfatter de emner som inngår i utdanningen med emnets omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd. Beskrivelse av Fordypningsoppgaven/ hovedprosjektet vil også framgå. Vitnemålet merkes med begrepet Vocational Diploma med tanke på internasjonalt bruk
Karakterutskrift
For deltidsstudenter utstedes det karakterutskrift etter hvert fullført emne. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det karakterutskrift med karakter for beståtte enkeltemner.
Studiet evalueres både på emnenivå og skolenivå. Evaluering av emnene gjennomføres på skolens digitale læringsplattform. Hensikten med evalueringsordningen er å gi studenten, læreren og fagskolen regelmessig informasjon om undervisningens kvalitet når det kommer til studentens faglige og personlige utvikling. Det er utarbeidet egne prosedyrer i skolens KS-system som ivaretar disse evalueringene. I tillegg gjennomfører NOKUT en studentundersøkelse blant fagskolestudenter, Studiebarometeret, som vil gi verdifull informasjon om studiekvaliteten på studietilbudene generelt.
Studentene må disponere egen PC under studiet. Studentene har muligheter for support gjennom fylkeskommunens hjelpdesk. Studentene får trådløs tilgang til internett og multifunksjonsmaskiner med mulighet for utskrift, kopiering og skanning. I tillegg får hver student egen epost og tilgang til programpakken Office 365. Oppdaterte spesifikasjoner og programvare på bærbar PC ligger tilgjengelig som veiledning på skolens hjemmeside, under «for studenter». Studentene får tilgang til skolens digitale læringsplattform. Studenter får egen opplæring i bruk av PC og digitale læremidler ved behov.