Medisinsk virksomhet, H23
Medisinsk virksomhet, H23
Krav til opptak jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken er fullført og bestått videregående opplæring med:
- Fagbrev som helsefagarbeider, omsorgsarbeider eller vitnemål som hjelpepleier
Søkere med fullført og bestått utdanning i tråd med dette formelle opptakskravet må vedlegge autorisasjonsbevis ved søknad om opptak til studiet.
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.
Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
- Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>>
Det er et krav om politiattest på utdanninger som har praksis. Søkere som har fått tilbud om studieplass som innebærer praksis må levere politiattest senest tre uker etter søker har mottatt bekreftelse på opptak.
For denne utdanningen kreves politiattest.
Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.
Studenter i utdanningen vil være gjenstand for skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
Høyere yrkesfaglig utdanning innen «Medisinsk virksomhet» har som mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som har spisskompetanse knyttet til medisinske sykdomstilstander, behandling, pleie og omsorg til voksne og eldre pasienter, som mottar helsetjenester fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Fagskoleutdanningen er utviklet i nært samarbeid med Sykehuset Østfold, Fredrikstad kommune som representant for kommunene i Østfold gjennom SSU (Strategisk samarbeidsutvalg) og Fagskolen i Viken. Fagskoleutdanningen skal bidra til å sikre den enkeltes og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med utfordringer og nye oppgaver innen helsetjenesten.
Helse- og omsorgssektoren står ovenfor store utfordringer i årene fremover. Demografisk utvikling med stadig flere eldre, et økende antall personer med alvorlige kroniske sykdommer og sammensatte og komplekse behov gir økt etterspørsel etter alle typer helsetjenester. Meld. St. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen setter føringer for at pasienter skal få tidlig og god hjelp nærmest mulig der de bor når det har behov for det. Gjennom en helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste som er tilpasset den enkelte, skal man få rett behandling, til rett tid på rett sted. Det stiller krav til nødvendig kompetanse for å ta imot den økende pasientgruppen med flere og sammensatte helseutfordringer. Det er derfor viktig at vi greier å utdanne, rekruttere og beholde kompetent helsepersonell. Samtidig ser man en knapphet på ressurser og personell. Det krever derfor yrkesutøvere med bred klinisk kompetanse for å imøtekomme behovene til den stadig økende pasientgruppen med flere og sammensatte helseutfordringer, og for å skape mer helhetlig og sammenhengende tjeneste.
Kompetanseplan 2025 er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Målet med planen er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og til å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig og kompetent personale. Planen tar utgangspunkt i et utfordringsbilde der helse- og omsorgstjenesten er preget av knapphet på helsepersonell og mangel på kompetanse. Sykdomsbildet er i endring og det er derfor behov for å utvikle kompetanse og arbeidsmåter for å imøtekomme behovet, og styrke bærekraft i tjenesten.
Meld. St. 7 (2019-2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 setter retning for utvikling av spesialisthelsetjenesten og samarbeidet med den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Nasjonal helse- og sykehusplan er regjeringens strategi for realisering av pasientens helsetjeneste på en bærekraftig måte. Planen skal bidra til å sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse for å møte fremtidens behov. Det skal tilrettelegges for livslange karriereløp og kompetanse for alle personalgrupper, med særlig satsning på bla. helsefagarbeidere.
Studieplanen «Medisinsk virksomhet» er bygd opp med 7 emner. Emne 1 omhandler kommunikasjon og samhandling i pasientforløpet. Emne 2 omhandler medisinske sykdomstilstander med fokus på anatomi, fysiologi og sykdomslære knyttet til utvalgte kroniske og progredierende sykdommer, infeksjonssykdommer og akutt kritisk sykdom. Emne 3 omhandler geriatrisk vurderingskompetanse rettet mot multisyke eldre med sammensatte utfordringer. Emne 4 omhandler systematiske observasjoner og vurderinger ved tidlig oppdagelse av forverret helsetilstand. Emnet tar for seg ABCDE- metodikken, bruken av kartleggingsverktøy og praktiske ferdigheter og prosedyrer. Emne 5 tar for seg konsekvenser av sykdom og behandling og iverksettelse av tiltak. Emnet vektlegger betydningen av en helhetlig tilnærming og omsorg og fokuserer på hvordan sykdom og behandling kan ramme den enkelte voksne og eldre pasienten. Emne 6 omfatter 5 uker praksis. Gjennom praksisperioden blir studenten utfordret på å anvende ny kunnskap og nye ferdigheter i yrkesutøvelsen. Formålet er også å utvikle holdninger til egen yrkesutøvelse gjennom refleksjon mellom teori og praksis. Studiet vektlegger også ferdighetstrening/ simulering som en pedagogisk forsterker av gjennomgått teori. Metoden benyttes for å øve opp ferdigheter i observasjon av pasienter med ulike helsetilstander ved hjelp av f.eks. simuleringsdukker, og praktiske prosedyrer en kan møte i praksis. Studiet avsluttes med emne 7 som er hovedoppgaven. Hovedoppgaven utgjør avsluttende eksamen for studiet og gjennomføres etter fullført og bestått emne 1-6.
Ansvars- og funksjonsområder for helsefagarbeideren med videreutdanning innen Medisinsk virksomhet omfatter varierte oppgaver innen praktisk pleie og behandling til voksne og eldre pasienter med en medisinsk sykdomstilstand. Utdanningen skal gi yrkesutøveren en spisskompetanse i grunnleggende kunnskap om anatomi, fysiologi og sykdomslære knyttet til medisinske sykdomstilstander. Utdanningen vil bidra til å styrke yrkesutøverens vurderingskompetanse rettet mot medisinske sykdomstilstander og mot tidlig oppdagelse av forverret helsetilstand uavhengig av tilstand og diagnose. Kunnskap og forståelse for hvordan sykdom og behandling kan gi konsekvenser og påvirke den som er rammet vil være et viktig bidrag, og en viktig forutsetning for å kunne delta aktivt i behandling, iverksette tiltak og håndtere pasientsituasjoner på en faglig, trygg og verdig måte. Personlig egnethet, evne til å prioritere oppgaver, jobbe selvstendig og i samarbeid med andre yrkesgrupper er viktige funksjoner for denne yrkesgruppen. Helsefagarbeideren kan bidra på et høyere nivå på behandling, pleie og omsorg av pasienter som mottar helsetjenester fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Utdanningen vil være et viktig bidrag til å heve det faglige nivået og styrke den medisinske oppfølging av voksne og eldre syke pasienter, og sikre helhetlige, koordinerte og trygge helsetjenester til pasienter og deres pårørende. Fagskoleutdanningen gir en kompetanse som er viktig innen medisinske avdelinger på sykehus, helsehus, legevakt, sykehjem og hjembaserte tjenester.
Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.
Kandidaten:
- har kunnskap om utvalgte medisinske sykdomstilstander, anatomi/ fysiologi, årsaker, symptomer og behandling hos voksne og eldre pasienter
- har kunnskap om konsekvenser av sykdom og behandling, betydningen av en helhetlig tilnærming og iverksetting av helsefremmende, sykdomsforebyggende og lindrende tiltak
- har kunnskap om den geriatriske pasient, hvordan funksjonssvikt og sykdom kan fremstå og erfares hos eldre pasienter, og hvordan kompleksiteten gir konsekvenser for behandling, pleie og omsorgsutøvelsen
- har kunnskap om kommunikasjon, etikk og faglige tilnærminger som bidrar til at helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, rehabiliterende og palliative perspektiv ivaretas i oppfølgingen av voksne og eldre pasienter og deres pårørende
- har kunnskap om faglige verktøy og undersøkelsesmetoder som benyttes i arbeidet med å kartlegge og dokumentere helsetilstand, ressurser, behov og funksjonsnivå hos voksne og eldre pasienter
- har kunnskap om organisering av helsetjenester, tverrfaglig og tverretatlig samarbeid og koordinering av helsetjenester til voksne og eldre pasienter med medisinske sykdomstilstander
- har innsikt i relevant lovverk, retningslinjer og forskrifter som ivaretar og regulerer rettigheter og plikter for voksne og eldre pasienter, pårørende og yrkesutøvere i utøvelsen av helsehjelpen innen medisinsk virksomhet
- kan oppdatere sin yrkesfaglig kunnskap innen medisinsk virksomhet
- forstår egen profesjon og yrkesutøvelse i behandling og utøvelse av pleie og omsorg til voksne og eldre pasienter og oppfølging av pårørende
Kandidaten:
- kan anvende kunnskap om utvalgte medisinske sykdomstilstander, fysiologi/ anatomi, årsaker, symptomer, behandling til å kunne observere, identifisere tegn på utvikling og forverring av sykdom, delta i behandling og iverksette tiltak på et tidlig tidspunkt i samarbeid med annet helsepersonell
- kan anvende kunnskap om den geriatriske pasient, funksjonssvikt og sykdom for å observere, identifisere og vurdere ressurser, behov og igangsette tiltak i samarbeid med pasient, pårørende og annet helsepersonell
- kan anvende kunnskap om konsekvenser av sykdom og behandling for å kunne observere, kartlegge, identifisere ressurser, behov og funksjonsnedsettelse, og iverksette tiltak innenfor eget ansvars- og kompetanseområde
- kan anvende kunnskap om faglige verktøy og undersøkelsesmetoder til å kartlegge og vurdere helsetilstand, ressurser, symptomer og behov, for å kunne bidra til iverksettelse av nødvendige tiltak innenfor eget ansvars- og kompetanseområde
- kan kartlegge utfordringer i møte med voksne og eldre pasienter, identifisere faglige og etiske problemstillinger og være en bidragsyter gjennom forslag til iverksetting av nødvendige tiltak
- kan finne, henvise til og bruke informasjon, fagstoff og prosedyrer som er relevante for yrkesfaglige problemstillinger innen medisinsk virksomhet
Kandidaten:
- har forståelse for eget ansvar- og kompetanseområde som fagarbeider med videreutdanning i medisinsk virksomhet, og ivaretar faglig forsvarlighet og gir omsorgsfull hjelp ut fra egne kvalifikasjoner
- har utviklet en etisk grunnholdning gjennom å reflektere over etiske utfordringer og dilemmaer i yrkesutøvelsen for å ivareta pasientens brukermedvirkning, integritet og faglig forsvarlighet innen medisinsk virksomhet
- kan innenfor eget ansvars- og kompetanseområde utføre behandlede, helsefremmende, sykdomsforebyggende, rehabiliterende og lindrende tiltak etter individuelle behov hos voksne og eldre pasienter med medisinsk sykdomstilstand
- kan utføre arbeidsoppgaver innen medisinsk virksomhet på en profesjonell og etisk forsvarlig måte i samarbeid med pasienter, pårørende, kollegaer og andre faggrupper
- kan bygge relasjoner og samarbeide med pasienter, pårørende, kollegaer og andre faggrupper på tvers av avdelinger og etater for å ivareta pasientens helhetlige behov knyttet til sykdom og behandling
- kan utvikle arbeidsmetoder innen medisinsk virksomhet gjennom kunnskapsdeling, veiledning, bevisstgjøring og etisk refleksjon på arbeidsplassen
Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og er inndelt i 7 emner. Studiet organiseres som nettbasert studium med samlinger som gjennomføres på deltid, over 2 skoleår.
Utdanningen inneholder praksis.
Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være omtrent 1600 timer. Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.
Innhold og omfang
Fagskolen i Viken, organiserer utdanningen på følgende måte:
- 1-årlig utdanning, deltid, nettbasert med samlinger, fordelt på 4 semester, 2 år – 60 stp.
Tabell 1: Innhold i emner – hovedtema
Alle emner vurderes etter gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Praksis vurderes til bestått/ ikke bestått
|
EMNE |
Hovedtema |
Stp. |
Arbeidsmengde (timer) |
Vurderingsform |
|
EMNE 1 Kommunikasjon og samhandling i pasientforløpet |
|
7,5 |
200 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelse
|
|
EMNE 2 Medisinske sykdomstilstander |
|
15 |
400 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelse
|
|
EMNE 3 Geriatrisk vurderingskompetanse |
|
5 |
133 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelse
|
|
EMNE 4 Observasjoner og vurderinger ved forverret helsetilstand |
|
10 |
267 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelse
|
|
EMNE 5 Konsekvenser av sykdom og behandling og iverksetting av tiltak |
|
10 |
267 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelse
|
|
EMNE 6
Praksis |
|
7,5 |
200 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelse
|
|
EMNE 7
Hovedoppgave |
|
5 |
133 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelse
|
|
SUM |
60 |
1600 |
|
For nettbaserte tilbud kombinert med samlinger:
Studiet innebærer ca. 3 samlinger pr. semester og ukentlig nettundervisning, i tillegg får studentene veiledning individuelt eller i grupper.
Tabell 2: Fordeling av studieaktiviteter i utdanningen
|
Aktivitet |
Nettbasert med samlinger |
|
Lærerstyrt |
49% |
|
Selvstudium |
51% |
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.
Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:
- Forelesninger
- Stedbasert undervisning
- Nettbasert undervisning
- Egenstudier
- Veiledning
- Flipped classroom
- Ferdighetstrening/simulering
- Gruppearbeid
- Prosjektarbeid
- Problembasert læring (PBL)
De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Praksis
- Presentasjoner
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Administrativt system Visma InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
I læringsplattformen finner studenten blant annet alle emner med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.
Spesielt for nettbasert deltidsstudium
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på kveldstid etter oppsatt timeplan.
Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.
Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Mellom samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
Samlingsstruktur
Utdanningene legger opp til ulike planer for samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre samlinger per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet, og det utarbeides en timeplan i forkant av samlingen. Mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.
Plattform for digitale nettmøter
Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.
Praksis er en obligatorisk del av studietiden og skal bidra til å styrke studentenes selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. Studentene utvikler evnen til refleksjon samt at de opplever seg selv som en del av virksomheten. Gjennom praksis skal studentene oppnå et læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene.
Praksisperioden for denne utdanningen har et omfang på 187.5 timer og gjennomføres over 5 uker. Praksisperioden beregnes til 37,5 timers tilstedeværelse x 5 uker. En gjennomsnittlig praksisdag er på 7,5 timer (inkl. pause). Studenten må være tilstede minimum 90 % av den planlagte praksistiden. Fravær utover 10% må tas igjen etter nærmere avtale.
Det er i tillegg satt av tid til forarbeid, etterarbeid, veiledning fra faglærer og selvstudie.
Praksisplasser
Fagskolen i Viken har i utgangspunktet ansvar for at praksisplasser skaffes og/eller godkjenner alltid praksisplasser som studenten selv har skaffet. Skolen har egen praksiskoordinator som har som oppgave å skaffe og vedlikeholde intensjonsavtale for praksis. Det er begrenset tilgang til antall praksisplasser i de enkelte praksisavtaler. Studenten kan derfor få praksisplassering utenom fylket de har tilhørighet til. Fagskolen har refusjonsordninger dersom studenten må reise til praksis utenfor sitt eget hjemfylke. Mer informasjon om dette finnes i Studenthåndboka.
Fagskolen i Viken tilbyr veilederkurs til alle praksisveiledere gjennom kurs på skolen og også ute på arbeidsplassene.
Praksisordningen skal evalueres, både av student og praksisveiledere etter fullført praksisperiode.
Gjennomføring av praksis
Det er utarbeidet egne retningslinjer for praksis som blir tilgjengelig i læringsplattformen ved skolestart.
Praksis kan gjennomføres på to måter:
- Praksis gjennomføres på annet arbeidsted enn der studenten har sitt tilsetningsforhold. Denne formen for praksis er egnet for studenter som ikke har sitt daglige arbeid innen fagfeltet.
- Praksis gjennomført som utviklingsarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. Studenten får synliggjort sin kompetanse innenfor egen organisasjon. Studenten må i praksisperioden gjøre et utviklingsarbeid etter «Retningslinjer for praksis gjennomført som utviklingsarbeid på egen arbeidsplass», tilgjengelig i læringsplattformen. Utviklingsarbeidet kan bidra til kvalitetsutvikling på arbeidsplassen samt at den enkelte arbeidstaker (student) får andre oppgaver og økt ansvar. Praksis blir et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning.
Fagskoleutdanningen er et praktisk yrke som krever spesifikke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene danner utgangspunktet for vurdering i praksisperioden. Læringsutbyttene for praksis er ytterligere beskrevet i emnebeskrivelsene. Læringsutbyttene for praksis skal operasjonaliseres av studenten med individuelle læringsutbytter for praksisperioden.
Veiledning i praksis
Veiledning i praksis er en forutsetning for å oppnå utdanningens læringsutbytte og foregår kontinuerlig. Praksisstedet velger selv hvem som er praksisveileder. Kompetansen til veiledere i praksis kan variere, men skolen krever at disse har minimum samme utdanningsnivå som utdanningen. Praksisveiledere som ikke har veiledningskompetanse vil bli tilbudt veilederkurs for praksisveiledere, organisert av Fagskolen i Viken.
Praksisveileder deltar sammen med faglærer fra skolen på minst 3 møter mellom praksissted og skole, oppstartssamtalen, midtvurderings – og sluttvurderingssamtale. Disse møtene blir benyttet til:
- Veiledning i forhold til læringsutbytter
- Avklaring av forventninger
- Vurdering
Ved begge former for praksis blir studenten fulgt opp av skolens faglærer og praksisstedets veileder. Ved behov kan antallet veiledningstimer økes.
I tillegg bør strukturert veiledning fra praksisveileder på arbeidsplassen foregå tilsvarende 1 timer pr. uke, i tillegg til den løpende behovsveiledningen.
Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å tydeliggjøre den enkelte students personlige og faglige utvikling og som derigjennom bygger opp sin kompetanse innenfor fagområdet. Veiledning underveis kan foregå fysisk på studentens praksisplass eller via epost, telefon eller Teams. Fleksibilitet er viktig for at tilbudet til studenten skal være best mulig. Både student og veileder i praksis har alltid mulighet til å kontakte lærer og administrasjonen på nett via Teams, telefon, eller epost, i tillegg til den avtalte oppstartssamtalen, midtvurderingen og sluttvurdering.
Arbeidskrav før praksisperioden
HHLR – kurs. Skolen tilbyr kurs i HHLR som er obligatorisk å gjennomføre innen praksisperiodens oppstart. Kurset er obligatorisk for alle utenom de som har gyldig HHLR kurs fra tidligere og kan fremlegge dokumentasjon på dette. Kurset består av:
- Teoretisk e-læringskurs
- Praktisk 4 timer kursdel (45 min x 4)
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-5 og § 4-6.
Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Underveisvurdering
Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning. Sluttvurdering dokumenteres muntlig og skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen. Sluttvurdering brukes både om vurdering av et enkelt emne og den endelige samlede vurderingen av læringsutbytte av studiet. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte/kompetanse etter endt opplæring.
Vurdering av praksis
Ved begge former for praksis skal studenten levere inn arbeidskrav. Arbeidskravene i praksisperioden er beskrevet nærmere i emnebeskrivelsen for praksis. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må arbeidskravene være godkjente og studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden.
Alle emner inneholder arbeidskrav, det kan det kan dreie seg om krav om tilstedeværelse, oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver. Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der det er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften. Et emne kan kun lede frem til én karakter.
Dersom emnet har eksamen, vil sluttvurderingen i emnet og resultatet fra eksamen vektes slik og utgjøre endelig emnekarakter:
- Sluttvurdering/standpunkt: 40%
- Eksamen 60%
Unntak for denne vektingen, er hovedprosjektemnet:
- Sluttvurdering/standpunkt: 60%
- Eksamen: 40%
Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av læringsutbyttebeskrivelsen for emnet.
Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:
- Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
- Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
- Muntlig eksamen
- Ferdighetstester
- Laboratorieøvelser
- Prosjektarbeid
- Praksis
- Muntlige presentasjon
Ved sammensatt (både skriftlig og muntlig) eksamen må alle eksamensdelene vurderes til bestått/karakter A-E for at studenten skal bestå eksamen.
Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.
Spesielle forhold for denne utdanningen
Hovedoppgaven utgjør avsluttende eksamen og gjennomføres på slutten av studiet. Hovedoppgaven består av en individuell skriftlig oppgave med tilhørende muntlig høring.
Før studenten kan fremstille seg til eksamen må alle arbeidskrav i studiet være godkjent. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer A - F. Avsluttende eksamen vurderes av en førstesensor: faglærer/hovedveileder i emnet og annensensor: annen faglærer ansatt ved institusjon eller sensor kan være ansatt ved andre institusjoner eller arbeidsliv. Annensensors vurdering teller mest. Det finnes retningslinjer for sensorers faglige kompetanse i skolens kvalitetssystem. .
Rett til begrunnelse på karakterfastsetting
Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>
Klagerettigheter
Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >>
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykkene «bestått»/«ikke bestått»
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.
For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Fagskolegrad» for denne utdanningen.
Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.
Eventuelle utgifter utover årlig studieavgift, henvises til informasjon på nettsidene