Logistikk og service i helsetjenesten, Fredrikstad, H23

Logistikk og service i helsetjenesten, Fredrikstad, H23

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Fagskole nivå 5.1
    • Studieform
      Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      60
    • Studiested
      Fredrikstad
    • Godkjent av
      NOKUT, 24.11.06
    • Sist revidert
      15.02.2022
    • Studieplanansvarlig
      Fredrik Hæren
  • Oppstart
  • Arkiv
Opptakskrav

Opptakskrav er regulert i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken

Generelt opptaksgrunnlag

Krav til opptak er fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev /vitnemål som:

  • Helsefagarbeider, omsorgsarbeider eller hjelpepleier
  • Portør
  • Helsesekretær
  • Tannhelsesekretær
  • IKT-servicefaget
  • Logistikkfaget
  • Kontor- og administrasjonsfaget
  • Renhold
  • Apotektekniker
Opptak på visse vilkår

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.

Les mer om betinget opptak ved Fagskolen i Viken her >>

Opptak på grunn av realkompetanse

Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen i Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen i Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.

Søkere med utenlandsk utdanning

(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.

(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.

(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:

  1. Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
  2. Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
  3. Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
  4. Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
  5. Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.

Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>

Klagerettigheter

Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>> 

Politiattest

Det er et krav om politiattest på utdanninger som har praksis på tildelt praksisplass. Søkere som har fått tilbud om studieplass og som innebærer praksis må levere politiattest senest tre uker etter søker har mottatt bekreftelse på opptak.

For denne utdanningen kreves politiattest.

Skikkethet

Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.

Studenter i utdanningen vil være gjenstand for skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.

Om studiet

Utdanningen innen «Logistikk og service i helsetjenesten» er utviklet i samarbeid med Fagskolen i Viken og Sykehuset i Østfold for å sikre behovet for oppdatert og spesialisert kompetanse innenfor logistikk og service. Sykehuset Østfold har bidratt til arbeidsgruppen har utarbeidet læringsutbyttebeskrivelsene i denne studieplanen. 

Bakgrunn for fagskoleutdanningen logistikk og service i helsetjenesten

Bakgrunnen for behovet er beskrevet i Meld. St. 07 (2019-2020) Nasjonal helse- og sykehusplan (2020-2023) som beskriver at framtidens helsetjeneste hvor det er viktig å «Sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse for å møte fremtidige behov. Det er særlig knapphet på arbeidskraft som vil sette begrensninger. En bærekraftig helsetjeneste forutsetter derfor at vi utnytter mulighetene teknologien gir, bruker kompetansen hos de ansatte best mulig og løser oppgavene så effektivt som mulig. Effektivisering innebærer å endre logistikk, arbeidsformer eller organisering, slik at man kan gi pasientene et like godt tilbud med lavere ressursbruk – eller et bedre tilbud med lik ressursbruk.». Videre står det i Stortingsmeldingen at: Personell som skal bistå annet personell i sykehus, ofte på tvers i organisasjonen, har en viktig rolle blant annet fordi de binder tjenestene sammen, sørger for god logistikk og bidrar til dokumentasjon.

Studieplanen i Logistikk og service i helsetjenesten er bygd opp i 5 emner. Hvert enkelt emne er et viktig bidrag for å sikre at studenten får nødvendig kompetanse og utvikler kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som bidrar til å styrke fagarbeidere i helsetjenesten. Sentrale temaer i emne 1 er etikk, kommunikasjon og samhandling, sosiologi og psykologi m.m. Emne 1 skal bidra til at studentene utvikler nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøveren i helsetjenesten. En sentral begrunnelse for emne 1 er målet om et bedre samarbeid mellom ansatte og bred kompetanse på tvers av faggrense, innenfor helsesektoren.  Emne 2 omhandler hygiene og smittevern, noe som omfatter alle yrkesgrupper innen helsetjenesten. Kunnskap om sykdomsfremkallende mikroorganismer, smittevern, hygiene og infeksjonsforebygging er et viktig bidrag for å forebygge og begrense omfanget av infeksjon hos pasienten, og for å hindre overføring av infeksjoner som oppstår som følge av at pasienten er i kontakt med helsetjenesten. Kunnskap om smittevern og hygiene vil bidra til at den ansatte får den nødvendige kompetansen som kreves for å sikre en effektiv infeksjonsforebygging og kontroll, og for å sikre pasienten og samfunnet i forhold til smittevern og hygiene. Emne 3 omhandler logistikk og service i helsevesenet. Dette emnet tar for seg logistikkprinsipper, logistikkprosessene, bruk av relevante IKT- verktøy, innføring i helseøkonomi, helseservice og pasientsikkerhet.  Emne 4 er hovedprosjekt. Det er et obligatorisk fordypningsarbeid. Tema for fordypningen skal være praksisrettet og konkret knyttet til selvvalgt tema innen logistikk og service i helsetjenesten. Emne 5 er praksis som er en obligatorisk del av utdanningen og har et omfang på 10 uker, 300 timer totalt. Denne sammenheng mellom teori og praksis er i den hensikt å utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse innen fagområdet.

Ansvars- og funksjonsområde

En fagskoleutdanning i «Logistikk og service i helsetjenesten» vil bidra til å dekke en mangel på formell kompetanse innen området i helsevesenet. Studiet skal bidra til å utdanne reflekterte arbeidstakere som forstår betydningen av effektiv og korrekt logistikkhåndtering. De har høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere, effektivisere og iverksette tiltak i tverrfaglig samarbeid.

Arbeidstakeren skal se behovet for nytenking, kunne gjøre vurderinger og foreslå beslutninger på et rettslig og etisk grunnlag innenfor sitt kompetanseområde.

Fagskoleutdanningen sikrer et ensartet faglig nivå for logistikk og service rettet mot helseinstitusjoner. Kommunene viser også sin interesse og ser at dette er en kompetanse de vil etterspørre i framtiden.

 

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.

Kunnskap

Kandidaten:

  • har kunnskap om helsesektoren, kvalitetsarbeid, etikk, kommunikasjon, sosiologi og psykologi knyttet til logistikk og service i helsetjenesten
  • har kunnskap om mikrobiologi, smittevern og hygiene, samt hvordan smitteveier brytes og smittespredning hindres
  • har kunnskap om logistikk, den logistiske verdikjeden og sentrale prinsipper tilknyttet logistikkprosessen i helsetjenesten
  • har kunnskap om metoder og modeller for å administrere logistikk i en virksomhet og i forhold til vare-, utstyr- og pasientlogistikk i helsetjenesten
  • har kunnskap om sentrale logistikksløyfer knyttet til varer, utstyr og tjenester og i forhold til en pasientsikker drift i helsetjenesten
  • har bransjekunnskap og kjennskap til sentrale prinsipper for service og kundebehandling i en logistisk kjede
  • har kunnskap om faglige verktøy, elektroniske systemer og kommunikasjonsteknologi som benyttes i arbeidet knyttet til logistikk og service i helsetjenesten
  • har innsikt i relevant lovverk, retningslinjer og forskrifter som omhandler pasienter, folkehelse, smittevern og arbeidsmiljø (hms) i helsetjenesten
  • kan oppdatere sin faglige kunnskap knyttet til logistikk og service i helsetjenesten gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøet
  • forstår betydningen av hygiene og smittevern i forhold til utøvelse av sin yrkesfunksjon knyttet til logistikk og service i helsetjenesten
  • forstår hvordan bruk av god logistikkplanlegging kan støtte oppunder en mest mulig verdiskapning for pasient og helsetjenesten
Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan anvende faglig kunnskap om helsesektoren, kvalitetsarbeid, etikk, kommunikasjon, sosiologi og psykologi knyttet til logistikk og service i helsetjenesten
  • kan anvende faglig kunnskap innen mikrobiologi, smittevern og hygiene på praktiske og teoretiske problemstillinger knyttet til yrkesutøvelsen innen logistikk og service i helsetjenesten
  • kan anvende faglig kunnskap og metoder om logistikk og sentrale prinsipper i logistikkprosesser knyttet til helsetjenesten
  • kan anvende relevante faglige verktøy, elektroniske systemer og kommunikasjonsteknologi i sitt arbeide knyttet til logistikk og service i helsetjenesten
  • kan finne informasjon, fagstoff og prosedyrer som er relevante for yrkesfaglige problemstillinger knyttet til arbeid med logistikk og service i helsetjenesten
  • kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov innen logistikk og service i helsetjenesten og foreslå og iverksette nødvendige tiltak
Generell kompetanse

Kandidaten:

  • har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket som ivaretar taushetsplikten og pasientens sikkerhet
  • har forståelse for bedrifts- og yrkesetiske retningslinjer for smittevern og hygiene.
  • har forståelse for logistikkprinsipper, logistikkprosesser og viktigheten av korrekte logistikksløyfer i et moderne helsevesen
  • kan utføre logistikkrelaterte arbeidsoppgaver for helsetjenesten
  • kan bygge relasjoner og være en aktiv teamdeltaker innen logistikkområdet med fagfeller, på tvers av avdelinger samt med eksterne målgrupper som pasienter og pårørende
  • kan utvikle arbeidsmetoder og tjenester for vare- utstyr- og pasientlogistikk som er av relevans for yrkesutøvelsen logistikk og service i helsetjenesten
Studiets struktur og oppbygning

Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og er inndelt i 4 emner. Studiet organiseres som nettbasert studium med samlinger som gjennomføres på heltid/deltid, over 2 skoleår.

Utdanningen inneholder praksis.

Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være omtrent 1600 timer. Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk. 

Innhold og omfang

Fagskolen i Viken, organiserer utdanningen på følgende måte:

  • 1-årlig utdanning, deltid, nettbasert med samlinger, fordelt på 4 semester, 2 år – 60 stp.

Tabell 1: Innhold i emner – hovedtema

Alle emner vurderes etter gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

EMNE

Hovedtema

Stp.

Arbeidsmengde (timer) Vurderinsform

EMNE 1

Felles innholdsdel

  • 1a. Arbeidsformer og metoder i studiet
  • 1b. Helsefagenes plass i samfunnet
  • 1c. Etikk
  • 1d. Kommunikasjon og samhandling
  • 1e. Kommune- og spesialisthelsetjenesten i et samfunnsperspektiv 
  • 1f. Sosiologi og psykologi
  • 1g. Framtidens helsevesen

 

8

 

 

202

Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser

EMNE 2

Hygiene og smittevern

  • 2a. Mikrobiologi og hygiene
  • 2b. Praktisk smittevern
  • 2c. HMS og kvalitetssikring   

10  

 

249

Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser

EMNE 3 

Logistikk og service i helsevesenet

  • 3a. Generell innføring i logistikkprinsipper i helsevesenet
  • 3b. Logistikkprosessen
  • 3c. Bruk av IKT-verktøy
  • 3d.Innføring i helseøkonomi og betydning av riktig bruk av logistikkprosesser i helseinstitusjoner
  • 3e. «Logistikkservice»
  • 3f. Prosessforståelse og avhengigheter i helsevesenet. (Pasientforløpene)
  • 3g. Pasientsikkerhet og sertifisering i helsevesenet

22

 

539

Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser

EMNE 4

Hovedprosjekt

 

8

210

Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser

Praksis 10 uker

 

12

 

375

Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser

 

                                                          SUM

60

1575  

 

For nettbaserte tilbud:

Studiet innebærer 3 samlinger pr. semester og ukentlig nettundervisning, i tillegg får studentene veiledning individuelt eller i grupper.

Tabell 2: Fordeling av studieaktiviteter i utdanningen

Aktivitet

Nettbasert med samlinger

Lærerstyrt

57%

Selvstudium

43%

Studiemodeller
Logistikk og service i helsetjenesten, nett, Fredrikstad, H23
Undervisnings- og læringsformer

Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.

Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.

Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.

Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet. 

Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:

  • Forelesninger
  • Stedbasert undervisning
  • Nettbasert undervisning
  • Egenstudier
  • Veiledning
  • Flipped classroom
  • Ferdighetstrening/simulering
  • Gruppearbeid
  • Prosjektarbeid
  • Problembasert læring (PBL)

De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.

Arbeidsformer

Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student. 

Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.

Konkret vil dette si:

  • Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
  • Gruppearbeid
  • Individuelle arbeidsoppgaver
  • Logg og refleksjonsnotat
  • Lærerstyrt undervisning
  • Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
  • Veiledning
  • Praksis
  • Presentasjoner

Studenthåndboka

På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.

Administrativt system Visma InSchool

Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.

Læringsplattformen Microsoft TEAMS

Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.

I læringsplattformen finner studenten blant annet alle emner med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.

Veiledning og oppfølging

Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.

Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess.  Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.

Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.

Responstid for henvendelser til faglærer

Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.

Spesielt for nettbasert deltidsstudium

De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på kveldstid etter oppsatt timeplan.

Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.

Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.

Mellom samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.  

Samlingsstruktur

Utdanningene legger opp til ulike planer for samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre samlinger per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet, og det utarbeides en timeplan i forkant av samlingen.

Plattform for digitale nettmøter

Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.

Nettbasert læringsarbeid

I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.

Praksis

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og skal bidra til å styrke studentenes selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. Studentene utvikler evnen til refleksjon samt at de opplever seg selv som en del av virksomheten. Gjennom praksis skal studentene oppnå et læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene.

Praksisperioden for denne utdanningen har et omfang på 300 timer og gjennomføres over 10 uker.

Det er satt av tid til en studiedag pr uke. Studenten må være tilstede minimum 90 % av den planlagte praksistiden. Fravær utover 10% må tas igjen etter nærmere avtale.

Praksisplasser

Fagskolen i Viken har i utgangspunktet ansvar for at praksisplasser skaffes og/eller godkjenner alltid praksisplasser som studenten selv har skaffet. Skolen har egen praksiskoordinator som har som oppgave å skaffe og vedlikeholde intensjonsavtale for praksis. Det er begrenset tilgang til antall praksisplasser i de enkelte praksisavtaler. Studenten kan derfor få praksisplassering utenom fylket de har tilhørighet til. Fagskolen har refusjonsordninger dersom studenten må reise til praksis utenfor sitt eget hjemfylke. Mer informasjon om dette finnes i Studenthåndboka.

Fagskolen i Viken tilbyr veilederkurs til alle praksisveiledere gjennom kurs på skolen og også ute på arbeidsplassene.

Praksisordningen skal evalueres, både av student og praksisveiledere etter fullført prakisperiode.

Gjennomføring av praksis

Det er utarbeidet egne retningslinjer for praksis som blir tilgjengelig i læringsplattformen ved skolestart.

Praksis kan gjennomføres på to måter:

  1. Praksis gjennomføres på annet arbeidsted enn der studenten har sitt tilsetningsforhold. Denne formen for praksis er egnet for studenter som ikke har sitt daglige arbeid innen fagfeltet.
  2. Praksis gjennomført som utviklingsarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. Studenten får synliggjort sin kompetanse innenfor egen organisasjon. Studenten må i praksisperioden gjøre et utviklingsarbeid etter «Retningslinjer for praksis gjennomført som utviklingsarbeid på egen arbeidsplass», tilgjengelig i læringsplattformen. Utviklingsarbeidet kan bidra til kvalitetsutvikling på arbeidsplassen samt at den enkelte arbeidstaker (student) får andre oppgaver og økt ansvar. Praksis blir et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning.

Fagskoleutdanningen er et praktisk yrke som krever spesifikke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene danner utgangspunktet for vurdering i praksisperioden. Læringsutbyttene for praksis er ytterligere beskrevet i emnebeskrivelsene. Læringsutbyttene for praksis skal operasjonaliseres av studenten med individuelle læringsutbytter for praksisperioden.

Veiledning i praksis

Veiledning i praksis er en forutsetning for å oppnå utdanningens læringsutbytte og foregår kontinuerlig. Praksisstedet velger selv hvem som er praksisveileder. Kompetansen til veiledere i praksis kan variere, men skolen krever at disse har minimum samme utdanningsnivå som utdanningen. Praksisveiledere som ikke har veiledningskompetanse vil bli tilbudt veilederkurs for praksisveiledere, organisert av Fagskolen i Viken.

Praksisveileder deltar sammen med faglærer fra skolen på minst 3 møter mellom praksissted og skole, oppstartsamtale, midtvurderings – og sluttvurderingssamtale. Disse møtene blir benyttet til:

  • Veiledning i forhold til læringsutbytter 
  • Avklaring av forventninger 
  • Vurdering

Ved begge former for praksis blir studenten fulgt opp av skolens faglærer og praksisstedets veileder. Ved behov kan antallet veiledningstimer økes.

I tillegg bør strukturert veiledning fra praksisveileder på arbeidsplassen foregå tilsvarende 1 timer pr. uke, i tillegg til den løpende behovsveiledningen.

Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å tydeliggjøre den enkelte students personlige og faglige utvikling og som derigjennom bygger opp sin kompetanse innenfor fagområdet. Veiledning underveis kan foregå fysisk på studentens praksisplass eller via epost, telefon eller Teams. Fleksibilitet er viktig for at tilbudet til studenten skal være best mulig.  Både student og veileder i praksis har alltid mulighet til å kontakte lærer og administrasjonen på nett via Teams, telefon, eller epost, i tillegg til den avtalte oppstartsamtalen, midtvurderingen og sluttvurdering.

Arbeidskrav før praksisperioden

HHLR – kurs. Skolen tilbyr kurs i HHLR som er obligatorisk å gjennomføre innen praksisperiodens oppstart. Kurset er obligatorisk for alle utenom de som har gyldig HHLR kurs fra tidligere og kan fremlegge dokumentasjon på dette. Kurset består av:

  • Teoretisk e-læringskurs
  • Praktisk 4 timer kursdel (45 min x 4)
Vurdering

Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.

Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-5 og § 4-6.

Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.

Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.

Underveisvurdering

Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning. Sluttvurdering dokumenteres muntlig og skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen. Sluttvurdering brukes både om vurdering av et enkelt emne og den endelige samlede vurderingen av læringsutbytte av studiet. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte/kompetanse etter endt opplæring. 

Vurdering av praksis

Ved begge former for praksis skal studenten levere inn arbeidskrav. Arbeidskravene i praksisperioden er beskrevet nærmere i emnebeskrivelsen for praksis. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må arbeidskravene være godkjente og studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden.

Arbeidskrav

Alle emner inneholder arbeidskrav, det kan det kan dreie seg om krav om tilstedeværelse, oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ ikke godkjent. Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der det er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene. 

Emnevurdering

I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften. Et emne kan kun lede frem til én karakter.

Dersom emnet har eksamen, vil sluttvurderingen i emnet og resultatet fra eksamen vektes slik og utgjøre endelig emnekarakter:

  • Sluttvurdering/standpunkt: 40%
  • Eksamen 60%

Unntak for denne vektingen, er hovedprosjektemnet:

  • Sluttvurdering/standpunkt: 60%
  • Eksamen: 40%
Eksamen

Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av læringsutbyttebeskrivelsen for emnet.

Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:

  • Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
  • Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
  • Muntlig eksamen
  • Ferdighetstester
  • Laboratorieøvelser
  • Prosjektarbeid
  • Praksis
  • Muntlige presentasjon

Ved sammensatt (både skriftlig og muntlig) eksamen må alle eksamensdelene vurderes til bestått/karakter A-E for at studenten skal bestå eksamen.

Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.

Spesielle forhold for denne utdanningen

​Avsluttende eksamen er en muntlig høring. Den muntlige høringen vil ta utgangspunkt av den skriftlige delen av hovedprosjektet og læringsutbyttebeskrivelsene studentene har satt for hovedprosjektet. Før studenten kan fremstille seg til muntlig eksamen må alle arbeidskrav i studiet være bestått, samt praksis.  Muntlig høring vurderes av en en førstesensor: faglærer/hovedveileder i emnet og annensensor: annen faglærer ansatt ved institusjon eller sensor kan være ansatt ved andre institusjoner eller arbeidsliv. Annensensors vurdering teller mest. Det finnes retningslinjer for sensorers faglige kompetanse i skolens kvalitetssystem.

Formell vurdering av eksamen gjøres på grunnlag av studentenes individuelle prestasjon under muntlig høring. Sensor skal ha faglig kompetanse på lik linje med lærerne. Det kan rekrutteres sensorer fra den videregående skolen, andre fagskoler, høgskoler og det lokale næringslivet. Gjennomføring av muntlig del av eksamen er beskrevet i retningslinjer for arbeidskrav, hovedprosjekt og eksamen.  

​Som verktøy for muntlig eksamen benyttes webkonferanseverktøy som gir direkte kontakt mellom eksaminanden, eksaminator og sensor via internett med toveis video. Alle parter kan delta interaktivt gjennom video og skjermdeling. Skolen vil legge til rette for at eksaminanden kan møte til muntlig eksamen på skolen om ønskelig. På det stedbaserte studie vil den muntlige delen av eksamen i utgangspunktet foregå ved oppmøte på skolen, men skolen vil legge til rette for at eksaminanden kan gjennomføre muntlig eksamen på samme måte som eksaminander på det nettstudiet med samlinger. 

Rett til begrunnelse på karakterfastsetting

Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>

Klagerettigheter

Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >> 

Felles vurderingsuttrykk og karaktersystem

Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn.  Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.

Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått

Bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.    

Ikke bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.   

Fagdokumentasjon

 

 

Vitnemål

Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.

Karakterutskrift

For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.

Gradsbetegnelse

Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Fagskolegrad» eller «Høyere fagskolegrad» for denne utdanningen

Evaluering

Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.     

Studiekostnader

Eventuelle utgifter utover årlig studieavgift, henvises til informasjon på nettsidene.