Intensivpleie, H24

Intensivpleie, H24

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Fagskole nivå 5.1
    • Studieform
      Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      60
    • Studiested
      Fredrikstad
    • Godkjent av
      Styret FiV 04.12.2023
    • Studieplanansvarlig
      Fredrik Hæren
  • Oppstart
  • Arkiv
Opptakskrav

Opptakskrav er regulert i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.

Generelt opptaksgrunnlag

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanningen er fullført og bestått videregående opplæring med:

  • Fagbrev som helsefagarbeider eller vitnemål som hjelpepleier
  • Minimum 2 års relevant arbeidserfaring i sykehus eller kommunehelsetjenesten, tilsvarende 100% stilling

Relevant arbeidserfaring fra:

  • Spesialisthelsetjenesten f.eks. somatisk sengepost, observasjonspost, akuttmottak på sykehus
  • Kommunehelsetjenesten; Kommunal akutt døgnenhet (KAD).

Søkere med fullført og bestått utdanning i tråd med dette formelle opptakskravet må legge med autorisasjonsbevis og dokumentasjon av arbeidserfaring ved søknad om opptak til studiet.

Søkere med utenlandsk utdanning

(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.

(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.

(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:

  1. Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
  2. Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
  3. Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
  4. Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
  5. Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.

Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>

Klagerettigheter

Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>> 

Politiattest

Det er et krav om politiattest på utdanninger som har praksis på tildelt praksisplass. Søkere som har fått tilbud om studieplass og som innebærer praksis må levere politiattest senest tre uker etter søker har mottatt bekreftelse på opptak. For denne utdanningen kreves politiattest. Se mer om hvordan du skaffer politiattester på våre nettsider her: Slik søker du politiattest | Fagskolen Viken (fagskolen-viken.no)

Skikkethet

Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.

Studenter i utdanningen vil være gjenstand for skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.

Om studiet

En høyere yrkesfaglig videreutdanning i «Intensivpleie» har som mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere med spisskompetanse knyttet til pleie og omsorg til pasienter med akutt og/ eller kritisk sykdom. Videreutdanningen er ett viktig bidrag for å imøtekomme helsetjenestens behov for å heve kompetansen til helsefagarbeidere slik at de kan være delaktig i intensivpleie og overvåkning av voksne pasienter.

Fagskoleutdanningen er primært utarbeidet i samarbeid med; Sykehuset Østfold Kalnes og Fagskolen i Viken. I tillegg har Akershus universitetssykehus HF, Vestre Viken HF, Sykehuset Innlandet, Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Haukeland universitetssykehus, Sørlandet sykehus og Fagforbundet vært deltakende i utviklingen og kvalitetssikret innholdet.

Bakgrunn

HelseMod- rapporten presenterer oppdaterte nasjonale framskrivninger av tilbud og etterspørsel etter ulike typer helse- og sosialpersonell fra mot 2035. Framskrivningene viser en økende underdekning av helsepersonell fram mot 2035. Nasjonal underdekning forventes å være spesiell stor for helsefagarbeidere og for sykepleiere. NOU- rapporten 2023: 4 «Tid for handling» trekker også frem utfordringer med tilgang på kvalifisert arbeidskraft, og at etterspørselen etter helsetjenester øker mer enn tilgangen på ressurser. Det pekes på at sykehusene opplever utfordringer med rekruttering og tilgang på spesialsykepleiere, og særlig intensivsykepleiere.

Sykehusene har signalisert at det er behov for å se på oppgavedeling i forbindelse med bemanningssituasjonen. Helsepersonelloven åpner for å fordele oppgaver på tvers av profesjonsgrenser så fremt forsvarlighet, kvalitet og pasientsikkerhet er ivaretatt. Intensivsykepleie er arbeid med kritisk syke pasienter hvor situasjonen ofte er livstruende og kompleks, og hvor sykdomstilstanden raskt kan endre seg. Intensivsykepleie tar utgangspunkt i helhetlig omsorg for pasienten, og er et spesialområde som krever kunnskaper om og forståelse for pasientens situasjon og behov. Svikt i vitale organer kan få svært alvorlige konsekvenser for pasientene. Mangelen på intensivsykepleiere er i seg selv et argument for at det er nødvendig å vurdere hvilke oppgaver som eventuelt kan utføres av andre yrkesgrupper slik at man kan redusere de potensielt uheldige konsekvensene av mangel på intensivsykepleiere.

En fagskoleutdanning i «Intensivpleie» er ett viktig bidrag for å sikre tilgang på flere yrkesgrupper med grunnleggende kompetanse til å ivareta kritisk syke pasienter, og dermed også sikre pasientsikkerhet og en bærekraftig helsetjeneste. For å kunne gjøre dette er det viktig å utvikle helsefagarbeiderens kompetanse gjennom å tilby en fagskoleutdanning i «Intensivpleie». Meld. St. 7 (2019– 2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020 -2023 synliggjør betydningen av kompetanseheving. Det innebærer at ansatte må få mulighet til å utvikle sin kompetanse gjennom formalisert og spesialisert videreutdanning Meld. St. 14 (2019-2020). Kompetansereformen – Lære hele livet og Kompetanseløft 2025 fremhever også viktigheten av å utnytte mulighetene som kompetanseutvikling gir for å sikre tjenestene helsefaglig personell, og at ansatte skal gis mulighet for å fornye og supplere egen kompetanse.

Utdanningen er organisert i 4 fagspesifikke emner; emne 1; Etikk, kommunikasjon og samhandling, emne 2; Smittevern og infeksjonsforebygging, emne 3; Akutt kritisk sykdom og skade, emne 4; Intensivpleie. I tillegg kommer emne 5 som omhandler praksis. Emnene bygger på hverandre og gir en faglig progresjon med økende krav til forståelse og kompetanse av yrkesutøvelsen innen intensivpleie. Utdanningen avsluttes med emne 6 som er en hovedoppgave. Hovedoppgaven utgjør avsluttende eksamen for studiet og vil ha fokus på de fagspesifikke emnene i utdanningen.

Ansvars- og funksjonsområde

Fagskoleutdanningen vil medvirke til å utdanne helsefagarbeidere med økt kompetanse innen intensivpleie slik at han/hun kan bidra på et høyere faglig nivå innen pleie og behandling av voksne pasienter som er kritisk syke grunnet akutt sykdom, forverring av kronisk sykdom eller skade. Utdanningen skal gi helsefagarbeideren en spisskompetanse i grunnleggende kunnskap om anatomi, fysiologi og sykdomslære med særlig relevans rettet mot akutt og/ eller kritisk sykdom. Utdanningen fokuserer også på behandlingsformer og medisinsk teknisk utstyr som benyttes i behandlingen. Kunnskap og forståelse for hvordan sykdom og behandling kan gi konsekvenser, og påvirke den som er rammet vil være et viktig bidrag, og er en viktig forutsetning for å kunne delta i behandling, iverksettelse av tiltak og håndtere pasientsituasjoner på en trygg, verdig og faglig forsvarlig måte.

Helsefagarbeider med en slik spisskompetanse kan inngå i team og være delaktig i arbeidet med intensiv- og overvåkningspasienter. De vil dermed kunne avlaste intensivsykepleiere, slik at de kan fokusere på oppgaver som krever spesialisert kompetanse på sykepleiernivå. Pasienter som er kritisk syke kan oppleve at selvbestemmelsesretten kan være satt ut av spill på grunn av sykdom, skade eller behandling. Høy grad av etisk refleksjon er derfor sentral i yrkesutøvelsen. Respekten for livet både før og nå kommer til uttrykk i pleien. Personlig egnethet, evne til å prioritere oppgaver, jobbe selvstendig og i samarbeid med andre yrkesgrupper er viktige funksjoner for denne yrkesgruppen. Dette forutsetter kunnskap om eget ansvarsområde, innsikt i kvalitet i egen yrkesutøvelse og kjennskap til de andre yrkesgruppers funksjon og ansvarsområde innen intensivbehandling.  Utdanningen skal bidra til at de opptrer med høy yrkesetisk standard med forståelse for de ulike yrkesgruppers funksjons- og ansvarsområder innen intensivpleie. De skal videre ta initiativ til å planlegge, organisere, effektivisere og iverksette tiltak innenfor sitt kompetanseområde gjennom tverrfaglig samarbeid.

I takt med stigende gjennomsnittsalder og økt mulighet for avansert behandling i og utenfor sykehus, vil helsefagarbeidere med videreutdanning i intensivpleie ha etterspurt kompetanse for arbeid fortrinnsvis i spesialisthelsetjenesten på bla. intensivavdelinger, postoperativ avdeling, overvåkningsavdelinger, men også prehospital, i helsehus og i hjemmebaserte tjenester.

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.

Kunnskap

Kandidaten: 

  • har kunnskap om akutt kritisk sykdom og skade, behandling og konsekvenser det kan få for pasienten i det videre behandlingsforløp
  • har kunnskap om kompleksiteten og sårbarheten knyttet til det å være kritisk syk
  • har kunnskap om ulike typer relevant medisinsk utstyr som brukes i behandlingen av kritisk syke pasienter
  • har kunnskap om mobilisering og leiring for å forebygge og/ eller begrense komplikasjoner ved behandling av den kritisk syke pasienten
  • har kunnskap om observasjoner og vurderinger knyttet til grunnleggende behov, samt ved endret helsetilstand
  • har kunnskap om etikk, kommunikasjon og samhandling
  • har kunnskap om smittevern og infeksjonsforebygging
  • har kunnskap om organisering av helsetjenester innen intensivpleie, og kjennskap til ansvar og oppgaver for samarbeidende helsepersonell i pasientforløpet
  • har innsikt i relevante lover, forskrifter og retningslinjer som ivaretar rettigheter og regulerer plikter for pasienter, pårørende og helsepersonell
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen pleie og omsorg til akutt kritisk syke pasienter
  • forstår eget ansvars- og kompetanseområde i yrkesutøvelsen knyttet til intensivpleie og hvilken betydning det har i et samfunnsperspektiv
Ferdigheter

Kandidaten: 

  • kan anvende kunnskap om akutt kritisk sykdom og skade, behandling og konsekvenser, for å være delaktig i iverksettelsen av tiltak i samarbeid med annet helsepersonell som ivaretar pasientens helhetlige behov
  • kan anvende kunnskap om kompleksiteten og sårbarheten knyttet til det å være kritisk syk for å kunne ivareta og iverksette tiltak i samarbeid med annet helsepersonell
  • kan anvende kunnskap om medisinskteknisk utstyr for å være delaktig i klargjørelsen og iverksettelse av tiltak som ivaretar pasientsikkerheten
  • kan anvende kunnskap om mobilisering og leiring for å iverksette tiltak som forebygger og begrenser komplikasjoner i samarbeid med annet helsepersonell
  • kan anvende kunnskap om observasjoner og vurderinger knyttet til grunnleggende behov, samt ved endret helsetilstand for å kunne iverksette tiltak i samarbeid med annet helsepersonell
  • kan anvende kunnskap om etikk, kommunikasjon og samhandling i møte med den kritisk syke pasient, pårørende og samarbeidende helsepersonell
  • kan anvende kunnskap om praktisk smittevern og infeksjonsforebyggende tiltak for å forebygge og motvirke smitte
  • kan anvende kommunikasjon som verktøy for å veilede og støtte pasient og pårørende
  • kan finne, henvise og anvende informasjon og fagstoff som er relevant for yrkesfaglige problemstillinger knyttet til arbeidet med kritisk syke pasienter
  • kan kartlegge situasjoner i møte med kritisk syke pasienter, identifisere faglige og etiske problemstillinger innen intensivpleie, og iverksette tiltak i samarbeid med annet helsepersonell
Generell kompetanse

Kandidaten: 

  • har forståelse for eget ansvar- og kompetanseområde som fagarbeider med videreutdanning i intensivpleie, og ivaretar kravet om faglig forsvarlighet og gir omsorgsfull hjelp ut fra egne kvalifikasjoner
  • har forståelse for betydningen av en helhetlig tilnærming i møte med pasient og pårørende
  • har utviklet en etisk grunnholdning gjennom å reflektere over etiske utfordringer og dilemmaer i yrkesutøvelsen for å ivareta pasientens brukermedvirkning, integritet og faglig forsvarlighet innen intensivpleie
  • kan utføre intensivpleie innenfor eget ansvars- og kompetanseområde og være delaktig i iverksettelse av tiltak som ivaretar pasientens helhetlige behov i samarbeid med annet helsepersonell
  • kan bygge relasjoner og samarbeide med pasienter, pårørende og helsepersonell for å fremme trygghet og tillit
  • kan bidra til å utvikle arbeidsmetoder og tjenester av relevans for yrkesutøvelsen innen intensivpleie gjennom kunnskapsdeling, veiledning og etisk refleksjon på arbeidsplassen
Studiets struktur og oppbygning

Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og er inndelt i 6 emner. Studiet organiseres som nettbasert studium med samlinger som gjennomføres på deltid, over 2 skoleår.

Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være omtrent 1600 timer. 

Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk. 

Utdanningen inneholder praksis.

Innhold og omfang

Fagskolen i Viken, organiserer utdanningen på følgende måte:

  • 2-årlig utdanning, deltid, nettbasert med samlinger, fordelt på 4 semester, 2 år – 60 stp.

For nettbaserte tilbud:

  • Studiet innebærer ca. 3 samlinger pr. semester og ukentlig nettundervisning, i tillegg får studentene veiledning individuelt eller i grupper.

Tabell 1: Innhold i emner –temaer og fordeling

Alle emner vurderes etter gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

EMNE

Hovedtema

Stp.

Arbeids-mengde

(timer)

Vurderingsform

EMNE 1

Etikk, kommunikasjon og samhandling

  • Organisering av tjenestetilbudet
  • Kommunikasjon og samhandling
  • Juridiske rammer og etiske utfordringer

5

130

 

Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.

 

 

EMNE 2

Smittevern og infeksjonsforebygging

  • Mikrobiologi
  • Praktisk smittevern

5

130

 

Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.

 

 

EMNE 3

Akutt kritisk sykdom og skade

  • Anatomi/ fysiologi og sykdomslære
  • Intensivpasientens sårbarhet
  • Observasjoner og vurderinger ved forverret helsetilstand

10

260

 

 

Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.

 

 

EMNE 4

Intensivpleie

  • Ulike behandlingsformer
  • Medisinskteknisk utstyr
  • Mobilisering og leiring av intensivpasienten
  • Ivaretakelse av intensivpasientens grunnleggende behov
  • Praktiske ferdigheter
  • Komplikasjoner knyttet til intensivmedisinsk behandling
  • Fra aktiv behandling til palliasjon

15

390

 

 

 

 

Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.

 

 

EMNE 5

Praksis

 

20

520

 

Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.

 

 

EMNE 6

Hovedoppgave

Hovedoppgaven utgjør avsluttende eksamen for studiet

5

130

Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.

 

 

SUM

60

1560

 

 

 

Undervisnings- og læringsformer

Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner og ekskursjoner.

Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.

Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.

Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet. 

Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:

  • Forelesninger
  • Stedbasert undervisning
  • Nettbasert undervisning
  • Egenstudier
  • Veiledning
  • Flipped classroom
  • Ferdighetstrening/simulering
  • Gruppearbeid
  • Prosjektarbeid
  • Problembasert læring (PBL)

De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.

Læring ved nettbasert deltidsstudium

De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter etter oppsatt timeplan.

Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.

Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.

Mellom samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.  

Plattform for digital undervisning/nettmøter

Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.

Nettbasert læringsarbeid

I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.

Tidspunkt for nettsamlinger

Tidspunkt for samlingene (både fysisk ved campus og digitalt) planlegges i god tid før oppstart av nytt skoleår, og mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.

Nettutdanninger med fysiske samlinger

Utdanningene legger opp til ulike planer for fysiske samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre fysiske samlinger på campus per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet. Mellom de fysiske samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.  

På de fysiske samlingene ved campus vil studentene få undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene.

Arbeidsformer

Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student. 

Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.

Konkret vil dette si:

  • Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
  • Gruppearbeid
  • Individuelle arbeidsoppgaver
  • Logg og refleksjonsnotat
  • Lærerstyrt undervisning
  • Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
  • Veiledning
  • Praksis
  • Presentasjoner

Veiledning og oppfølging

Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.

Faglærerens rolle i utdanningen i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både i undervisningen underveis og på innlevert oppgave/produkt. For å få særskilt veiledning utover undervisningen er studenten selv ansvarlig for å ta kontakt med faglærer og avtale tidspunkt for slik veiledning. 

Det kan avtales veiledning ved:

  • Arbeidskrav: Både skriftlig, muntlig og praktiske
  • Akademisk skriving
  • Faglige spørsmål 
  • Praksis

Mer informasjon om hvordan du bestiller for slik veiledning med faglærer, se studenthåndboken på våre nettsider under «veiledning».

Responstid for henvendelser til faglærer

Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.

Oppmøteplikt

Ved enkelte studier er det obligatorisk oppmøte ved samlinger, både fysiske og digitale. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. Kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken

Læringsplattformen Microsoft TEAMS

Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.

Administrativt system Visma InSchool

Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.

Studenthåndboka

På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.

Praksis

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og skal bidra til å styrke studentenes selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. Studentene utvikler evnen til refleksjon samt at de opplever seg selv som en del av virksomheten. Gjennom praksis skal studentene oppnå et læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene.

Praksisperioden for denne utdanningen har et omfang på 480 timer og gjennomføres over 16 uker.

Det er satt av tid til en studiedag pr uke. Studenten må være tilstede minimum 90 % av den planlagte praksistiden. Fravær utover 10% må tas igjen etter nærmere avtale.

Praksisplasser

Fagskolen i Viken har i utgangspunktet ansvar for at praksisplasser skaffes og/eller godkjenner alltid praksisplasser som studenten selv har skaffet. Skolen har egen praksiskoordinator som har som oppgave å skaffe og vedlikeholde intensjonsavtale for praksis. Det er begrenset tilgang til antall praksisplasser i de enkelte praksisavtaler. Studenten kan derfor få praksisplassering utenom fylket de har tilhørighet til. Fagskolen har refusjonsordninger dersom studenten må reise til praksis utenfor sitt eget hjemfylke. Mer informasjon om dette finnes i Studenthåndboka.

Fagskolen i Viken tilbyr veilederkurs til alle praksisveiledere gjennom kurs på skolen og også ute på arbeidsplassene.

Praksisordningen skal evalueres, både av student og praksisveiledere etter fullført praksisperiode.

Gjennomføring av praksis

Det er utarbeidet egne retningslinjer for praksis som blir tilgjengelig i læringsplattformen ved skolestart.

Praksis gjennomføres på annet arbeidsted enn der studenten har sitt tilsetningsforhold. Denne formen for praksis er egnet for studenter som ikke har sitt daglige arbeid innen fagfeltet.

Fagskoleutdanningen er et praktisk yrke som krever spesifikke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene danner utgangspunktet for vurdering i praksisperioden. Læringsutbyttene for praksis er ytterligere beskrevet i emnebeskrivelsene. Læringsutbyttene for praksis skal operasjonaliseres av studenten med individuelle læringsutbytter for praksisperioden.

Veiledning i praksis

Veiledning i praksis er en forutsetning for å oppnå utdanningens læringsutbytte og foregår kontinuerlig. Praksisstedet velger selv hvem som er praksisveileder. Kompetansen til veiledere i praksis kan variere, men skolen krever at disse har minimum samme utdanningsnivå som utdanningen. Praksisveiledere som ikke har veiledningskompetanse vil bli tilbudt veilederkurs for praksisveiledere, organisert av Fagskolen i Viken.

Praksisveileder deltar sammen med faglærer fra skolen på minst 3 møter mellom praksissted og skole, oppstartsamtale, midtvurderings – og sluttvurderingssamtale. Disse møtene blir benyttet til:

  • Veiledning i forhold til læringsutbytter 
  • Avklaring av forventninger 
  • Vurdering

Ved praksis blir studenten fulgt opp av skolens faglærer og praksisstedets veileder. Ved behov kan antallet veiledningstimer økes.

I tillegg bør strukturert veiledning fra praksisveileder på arbeidsplassen foregå tilsvarende 1 timer pr. uke, i tillegg til den løpende behovsveiledningen.

Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å tydeliggjøre den enkelte students personlige og faglige utvikling og som derigjennom bygger opp sin kompetanse innenfor fagområdet. Veiledning underveis kan foregå fysisk på studentens praksisplass eller via epost, telefon eller Teams. Fleksibilitet er viktig for at tilbudet til studenten skal være best mulig. Både student og veileder i praksis har alltid mulighet til å kontakte lærer og administrasjonen på nett via Teams, telefon, eller epost, i tillegg til den avtalte oppstartssamtalen, midtvurderingen og sluttvurdering.

Arbeidskrav før praksisperioden

HHLR – kurs. Skolen tilbyr kurs i HHLR som er obligatorisk å gjennomføre innen praksisperiodens oppstart. Kurset er obligatorisk for alle utenom de som har gyldig HHLR kurs fra tidligere og kan fremlegge dokumentasjon på dette. Kurset består av:

  • Teoretisk e-læringskurs
  • Praktisk 4 timer kursdel (45 min x 4)

Vurdering av praksis

Studenten skal levere inn arbeidskrav. Arbeidskravene i praksisperioden er beskrevet nærmere i emnebeskrivelsen for praksis. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må arbeidskravene være godkjente og studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden.

Vurdering

Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.

Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-5 og § 4-6.

Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.

Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.

Underveisvurdering

Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning eller fremovermeldinger. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen.

Arbeidskrav

Hvert emne inneholder ulike arbeidskrav, det kan det kan dreie seg om krav om tilstedeværelse, praktiske, individuelle eller gruppevise oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver.

Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der det er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.  

Emnevurdering

I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften.

Et emne kan kun lede frem til én karakter som fremkommer på vitnemål/karakterutskrift.

Dersom emnet har eksamen, vil eksamenskarakteren fremkomme på vitnemål/karakterutskrift.

Eksamen

Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av emnebeskrivelsen som du finner i studiemodellen.

Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:

  • Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
  • Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
  • Muntlig eksamen
  • Ferdighetstester
  • Laboratorieøvelser
  • Prosjektarbeid
  • Praksis
  • Muntlige presentasjon

Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.

Spesielle forhold for denne utdanningen

Hovedoppgaven er ett eget emne som gjennomføres på slutten av studiet. Hovedoppgaven består av en individuell skriftlig oppgave med tilhørende muntlig høring som utgjør avsluttende eksamen.

Emne 1-5 må være gjennomført og bestått for å kunne fremstille seg til avsluttende eksamen. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer A – F, og danner grunnlaget for sluttvurderingen i emnet.

Hovedoppgaven med tilhørende muntlig høring vurderes av en førstesensor: faglærer/hovedveileder i emnet og annensensor: annen faglærer ansatt ved institusjon eller sensor kan være ansatt ved andre institusjoner eller arbeidsliv. Annensensors vurdering teller mest. Det finnes retningslinjer for sensorers faglige kompetanse i skolens kvalitetssystem. 

Som verktøy for muntlig eksamen for nettstudenter benyttes webkonferanseverktøy som gir direkte kontakt mellom eksaminanden, førstesensor og annensensor via internett med toveis video. Alle parter kan delta interaktivt gjennom video og skjermdeling. Skolen vil legge til rette for at eksaminanden kan møte til muntlig eksamen på skolen om ønskelig

Felles vurderingsuttrykk og karaktersystem

Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn.  Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.

Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.

Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «godkjent» / «ikke godkjent»

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

 

Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått

Bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.    

 Ikke bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.   

Rett til begrunnelse på karakterfastsetting

Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>

Klagerettigheter

Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >> 

Vitnemål

Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.

Karakterutskrift

For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.

Gradsbetegnelse

Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Fagskolegrad» for denne utdanningen.

Evaluering

Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.     

Studiekostnader

Eventuelle utgifter utover årlig studieavgift, henvises til informasjon på nettsidene.

Tekniske forutsetninger

Les mer om tekniske forutsetninger for utdanningen på våre nettsider her:

https://fagskolen-viken.no/tekniske-forutsetninge