Demens og alderspsykiatri, H23
Demens og alderspsykiatri, H23
Fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/vitnemål fra relevant yrkesutdanning fra videregående skole som Helse- og oppvekstfag, aktivitørutdanning eller tilsvarende.
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.
Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen i Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen i Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.
(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
- Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>>
Det er et krav om politiattest på utdanninger som har praksis på tildelt praksisplass. Søkere som har fått tilbud om studieplass og som innebærer praksis må levere politiattest senest tre uker etter søker har mottatt bekreftelse på opptak.
For denne utdanningen kreves politiattest.
Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.
Studenter i utdanningen vil være gjenstand for skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
«Fagskolen skal tilby utdanning som arbeidslivet trenger og som studentene ønsker» (Meld. St 9 (2016- 2017) Fagfolk for framtiden – Fagskoleutdanning). Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning på nivå over videregående opplæring, den gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet etter kort tid. Fagskoleutdanningene skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse, i tråd med nye oppgaver og utfordringer på sentrale fagområder innen helsesektoren. I tillegg skal den tilby fagarbeidere en karrierevei. Fagskoleutdanningene er utviklet i nært samarbeid med arbeidslivet for å sikre behovet for oppdatert og spesialisert kompetanse. De er korte og praktiske, og dermed meget godt egnet til å møte omstillingsbehov i et livslangt læringsperspektiv. Lov om høyere yrkesfaglig utdanning ble iverksatt 01.07.2018. Lovens formål er å legge til rette for fagskoleutdanning av høy kvalitet og for at fagskolestudentene skal få gode utdanningsvilkår.
Helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringer i årene framover. Endringer i befolkningsmessige forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og omsorgstjenester utfordrer velferdssamfunnet. Demensplanen 2025 påpeker blant annet behovet for økt kompetanse blant fagfolk for å kunne gi et omsorgstilbud som er godt tilpasset mennesker med demenslidelse og deres pårørende. Det er derfor viktig å kunne rekruttere, utdanne og beholde kompetent fagfolk. Fagskoleutdanning for helse- og omsorgspersonell vil kunne gi en spisskompetanse for ansatte i sektoren.
Fagskoleutdanningene har et klart brukerperspektiv, skal være tverrfaglig og være rettet mot arbeidstakere med ulik faglig bakgrunn innen Helse- og oppvekstfagene i videregående opplæring.
Yrkesutøvelsen foregår i et samspill mellom praktiske erfaringer og relevant teori. Holdninger utvikles gjennom refleksjon rundt helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse som er basert på en kombinasjon av praktiske erfaringer fra arbeid med mennesker og nyere relevant kunnskap om det helse- og oppvekstfaglige området. I tillegg er det nødvendig at man gjør vurderinger og fatter beslutninger på et juridisk og etisk holdbart grunnlag.
En sentral begrunnelse for å starte utdanningen med emne 1 som heter «Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfagene» er ønsket om et bedre samarbeid mellom alle ansatte innen helse- og omsorgsektoren. I tillegg er det et mål at studentene oppnår en breddekompetanse på tvers av faggrensene. De ulike temaene i emne 1 danner basis og skal gjennomføres før oppstart på de fagspesifikke emnene.
Arbeide med personer med demens- og alderspsykiatri må utføres på en måte som ivaretar deres helhetlige situasjon. Utdanningen bygger på et helhetlig menneskesyn, der grunnverdiene likeverd, respekt, nestekjærlighet, lojalitet, ansvarlighet og brukermedvirkning står sentralt for å fremme livskvalitet.
Yrkesutøvere med fagskole i «Demens og alderspsykiatri» skal ha en grunnleggende omsorgsevne til å kunne møte den enkelte bruker der han eller hun er på bakgrunn av innsikt i den enkeltes livsfortelling og sykdomshistorie. Mennesker med demens og alderspsykiatri er ingen ensartet gruppe og som alle andre har de forskjellige behov og ulike interesser det er viktig å ta utgangspunkt i.
Fagskoleutdanning i Demens og alderspsykiatri gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Kompetanse etter endt utdanningen kan for eksempel benyttes innen kommunale helse- og omsorgstjenester som:
- Hjemmebasert omsorg
- Bo- og behandlingssenter, sykehjem og andre institusjoner
- Psykisk helsevern og andre spesialisthelsetjenester
- Dagsenter
Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.
Studenten;
- har god kjennskap til felles kunnskapsgrunnlag, referanseramme, verdier og lovverk for helse og sosialfagene
- har kunnskap om normale aldringsprosesser og alderdommens utfordringer i dagens samfunn, samt rettigheter og rettsikkerhet for eldre
- har kunnskap om alderspsykiatriske diagnoser og ulike typer demens, samt prinsipper og teorier for behandling og personsentrert omsorg
- har kunnskap om kommunikasjonsteknikker, samhandling og forebyggende arbeid, samt kunnskap om lovverket og etiske prinsipper i samhandling med og omsorg for den eldre brukeren og dens pårørende.
- har fordypet seg innenfor et valgt tema, har innhentet, vurdert og bearbeidet teori, og drøftet sammenhengen mellom teori og praksis
- har god kjennskap til innovasjon, velferdsteknologi og personsentrert omsorg
Studenten;
- kommuniserer profesjonelt med brukere, pårørende og medarbeidere og tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om hjelpebehov og virkning av tiltak
- identifiserer den eldre sine ressurser og behov
- kan delta i observasjon, utredning og miljøbehandling. Kan se helheten i brukerens situasjon, og dermed ivareta de sammensatte behovene som brukeren og pårørende har
- kan ivareta brukere med utfordrende atferd
- har kompetanse til relevant observasjon, identifisere ressurser og behov hos brukeren og sette i verk tiltak. Har evne til kritisk og etisk refleksjon
- kan systematisere, utvikle og formidle erfarings basert kunnskap
Studenten;
- identifiserer etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk.
- samarbeider med den eldre og pårørende slik at både mestring og brukermedvirkning ivaretas
- kan delta i tverrfaglig samarbeid, kvalitetssikre og videreutvikle kunnskap og ferdigheter i, og forståelse for, fagfeltet på egen arbeidsplass
- har evne til å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig, samt samhandle med pårørende og andre i brukerens nærmiljø.
- har utviklet og er bevisst sin profesjonelle kompetanse, sin kreativitet og sitt mot, og forvalter kompetansen og bidrar til faglig utvikling på egen arbeidsplass
Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og er inndelt i 6 emner. Studiet organiseres som samlingsbasert studium som gjennomføres på deltid, over 2 skoleår.
Utdanningen inneholder praksis.
Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være omtrent 1600 timer. Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.
Innhold og omfang
Fagskolen i Viken, organiserer utdanningen på følgende måte:
1-årlig utdanning, deltid, stedbasert, fordelt på 4 semester, 2 år – 60 stp.
Tabell 1: Innhold i emner – hovedtema
Alle emner vurderes etter gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.
|
EMNE |
Hovedtema |
Stp. |
Arbeidsmengde (timer) |
Vurderingsform |
|
EMNE 1 Felles grunnlagsemne |
|
8 |
225 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.
|
|
EMNE 2 Naturlig aldring og alderdommens utfordringer |
|
9 |
246 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.
|
|
EMNE 3 Demens og psykiatriske lidelser hos eldre |
|
15 |
379 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.
|
|
EMNE 4 Organisering, system og ledelse |
|
8 |
225 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser. |
|
EMNE 5 Hovedprosjekt |
8 |
225 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser. |
|
|
Emne 6 Praksis |
12 | 350 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser. |
|
|
SUM |
60 |
1650 |
|
Tabell 2: Fordeling av studieaktiviteter i utdanningen
|
Aktivitet |
Deltid |
|
Lærerstyrt |
52% |
|
Selvstudium |
48% |
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.
Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:
- Forelesninger
- Stedbasert undervisning
- Nettbasert undervisning
- Egenstudier
- Veiledning
- Flipped classroom
- Ferdighetstrening/simulering
- Gruppearbeid
- Prosjektarbeid
- Problembasert læring (PBL)
De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Praksis
- Presentasjoner
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Administrativt system Visma InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
I læringsplattformen finner studenten blant annet alle emner med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.
Praksis er en obligatorisk del av studietiden og skal bidra til å styrke studentenes selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. Studentene utvikler evnen til refleksjon samt at de opplever seg selv som en del av virksomheten. Gjennom praksis skal studentene oppnå et læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene.
Praksisperioden for denne utdanningen har et omfang på 300 timer og gjennomføres over 10 uker.
Det er satt av tid til en studiedag pr uke. Studenten må være tilstede minimum 90 % av den planlagte praksistiden. Fravær utover 10% må tas igjen etter nærmere avtale.
Praksisplasser
Fagskolen i Viken har i utgangspunktet ansvar for at praksisplasser skaffes og/eller godkjenner alltid praksisplasser som studenten selv har skaffet. Skolen har egen praksiskoordinator som har som oppgave å skaffe og vedlikeholde intensjonsavtale for praksis. Det er begrenset tilgang til antall praksisplasser i de enkelte praksisavtaler. Studenten kan derfor få praksisplassering utenom fylket de har tilhørighet til. Fagskolen har refusjonsordninger dersom studenten må reise til praksis utenfor sitt eget hjemfylke. Mer informasjon om dette finnes i Studenthåndboka.
Fagskolen i Viken tilbyr veilederkurs til alle praksisveiledere gjennom kurs på skolen og også ute på arbeidsplassene.
Praksisordningen skal evalueres, både av student og praksisveiledere etter fullført prakisperiode.
Gjennomføring av praksis
Det er utarbeidet egne retningslinjer for praksis som blir tilgjengelig i læringsplattformen ved skolestart.
Praksis kan gjennomføres på to måter:
- Praksis gjennomføres på annet arbeidsted enn der studenten har sitt tilsetningsforhold. Denne formen for praksis er egnet for studenter som ikke har sitt daglige arbeid innen fagfeltet.
- Praksis gjennomført som utviklingsarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. Studenten får synliggjort sin kompetanse innenfor egen organisasjon. Studenten må i praksisperioden gjøre et utviklingsarbeid etter «Retningslinjer for praksis gjennomført som utviklingsarbeid på egen arbeidsplass», tilgjengelig i læringsplattformen. Utviklingsarbeidet kan bidra til kvalitetsutvikling på arbeidsplassen samt at den enkelte arbeidstaker (student) får andre oppgaver og økt ansvar. Praksis blir et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning.
Fagskoleutdanningen er et praktisk yrke som krever spesifikke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene danner utgangspunktet for vurdering i praksisperioden. Læringsutbyttene for praksis er ytterligere beskrevet i emnebeskrivelsene. Læringsutbyttene for praksis skal operasjonaliseres av studenten med individuelle læringsutbytter for praksisperioden.
Veiledning i praksis
Veiledning i praksis er en forutsetning for å oppnå utdanningens læringsutbytte og foregår kontinuerlig. Praksisstedet velger selv hvem som er praksisveileder. Kompetansen til veiledere i praksis kan variere, men skolen krever at disse har minimum samme utdanningsnivå som utdanningen. Praksisveiledere som ikke har veiledningskompetanse vil bli tilbudt veilederkurs for praksisveiledere, organisert av Fagskolen i Viken.
Praksisveileder deltar sammen med faglærer fra skolen på minst 3 møter mellom praksissted og skole, oppstartsamtale, midtvurderings – og sluttvurderingssamtale. Disse møtene blir benyttet til:
- Veiledning i forhold til læringsutbytter
- Avklaring av forventninger
- Vurdering
Ved begge former for praksis blir studenten fulgt opp av skolens faglærer og praksisstedets veileder. Ved behov kan antallet veiledningstimer økes.
I tillegg bør strukturert veiledning fra praksisveileder på arbeidsplassen foregå tilsvarende 1 timer pr. uke, i tillegg til den løpende behovsveiledningen.
Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å tydeliggjøre den enkelte students personlige og faglige utvikling og som derigjennom bygger opp sin kompetanse innenfor fagområdet. Veiledning underveis kan foregå fysisk på studentens praksisplass eller via epost, telefon eller Teams. Fleksibilitet er viktig for at tilbudet til studenten skal være best mulig. Både student og veileder i praksis har alltid mulighet til å kontakte lærer og administrasjonen på nett via Teams, telefon, eller epost, i tillegg til den avtalte oppstartsamtalen, midtvurderingen og sluttvurdering.
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-5 og § 4-6.
Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Underveisvurdering
Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning. Sluttvurdering dokumenteres muntlig og skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen. Sluttvurdering brukes både om vurdering av et enkelt emne og den endelige samlede vurderingen av læringsutbytte av studiet. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte/kompetanse etter endt opplæring.
Vurdering av praksis
Ved begge former for praksis skal studenten levere inn arbeidskrav. Arbeidskravene i praksisperioden er beskrevet nærmere i emnebeskrivelsen for praksis. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må arbeidskravene være godkjente og studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden.
Alle emner inneholder arbeidskrav, det kan det kan dreie seg om krav om tilstedeværelse, oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver. Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der det er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften. Et emne kan kun lede frem til én karakter.
Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av læringsutbyttebeskrivelsen for emnet.
Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:
- Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
- Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
- Muntlig eksamen
- Ferdighetstester
- Laboratorieøvelser
- Prosjektarbeid
- Praksis
- Muntlige presentasjon
Ved sammensatt (både skriftlig og muntlig) eksamen må alle eksamensdelene vurderes til bestått/karakter A-E for at studenten skal bestå eksamen.
Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.
Spesielle forhold for denne utdanningen
Hovedprosjekt er ett eget emne som gjennomføres på slutten av studiet. Hovedprosjektet består av en individuell skriftlig fordypningsoppgave med tilhørende muntlig høring som utgjør avsluttende eksamen for studiet. Alle foregående emner og praksis må være gjennomført og bestått for å kunne fremstille seg til avsluttende eksamen. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer A – F, og danner grunnlaget for sluttvurderingen i emnet.
Den skriftlige fordypningsoppgaven med tilhørende muntlig høring vurderes av en førstesensor og annensensor. Det finnes retningslinjer for sensorers faglige kompetanse i skolens kvalitetssystem.
Rett til begrunnelse på karakterfastsetting
Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>
Klagerettigheter
Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >>
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.
For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Fagskolegrad» for denne utdanningen.
Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.
Eventuelle utgifter utover årlig studieavgift, henvises til informasjon på nettsidene.