Somatisk vurderingskompetanse, stedbasert (deltid)

Somatisk vurderingskompetanse, stedbasert (deltid)

    • Studieform
      Deltid
    • Studiepoeng
      60
    • Studiested
      Horten, Porsgrunn
    • Start
      2023 Høst
Studieplan
Somatisk vurderingskompetanse, stedbasert (deltid)
Fagområde
Helsefag
Studieprogram
Somatisk vurderingskompetanse stedbasert
Studienivå
Fagskole
Studieplanansvarlig
hilde.eide.torring@vtfk.no
agnes.bronstad@vtfk.no
Bakgrunn

Høyere yrkesfaglig utdanning i somatisk vurderingskompetanse har som mål å utdanne yrkesutøvere som har kompetanse knyttet til somatiske sykdommer og skader, behandling og sykepleie knyttet til voksne og eldre pasienter med somatisk sykdom og/eller skade. Utdanningen skal også gi kunnskap om og forståelse for helsefremmende og forebyggende arbeid i dette feltet, samt rehabilitering både i hjemmet og på institusjon. Utdanningen skal gi økt bevissthet om hvilken betydning profesjonalitet i egen rolle og yrkesutøvelse har i arbeidet med pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring, og om hvordan den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten organiseres og samhandler.

Helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringer i årene framover. Demografisk utvikling, med blant annet økende antall personer med alvorlige kroniske sykdommer, økende andel eldre i befolkningen gir økt etterspørsel etter alle typer helsetjenester og behov for kvalifisert og kompetent personell. Det er viktig for velferdssamfunnet at vi greier å rekruttere, utdanne og beholde kompetent personell. Det krever yrkesutøvere med bred klinisk kompetanse for å møte behovene til de mange pasientene med flere og sammensatte helseutfordringer og for å skape mer helhetlige tjenester.

Kompetanseløft 2025 er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Formålet med planen er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning.

I NOU 2023:4, Tid for handling; Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste har søkelys på personellmangel og at helse- og omsorgstjenesten må utvikles slik at personellet får utvikle seg og får økt kompetanse. Behovet for omstilling, sammen med høy innovasjonstakt i helse- og omsorgstjenestene, krever at personellet har oppdatert kompetanse om kunnskapsbasert fagutvikling, nye teknologiske løsninger, bruk av digitale verktøy og nye arbeidsformer. Derfor trengs det et fortløpende, systematisk arbeid med kompetanseutvikling og livslang læring for ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Fagskoleutdanning bidrar til å utvikle relevante karriereveier for helsefagarbeidere som samsvarer med kompetansebehov i helse- og omsorgstjenesten.

Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet, en kvalitetsreform for eldre som fremhever livsmestring hos eldre, samhandling med pårørende og en helse- og omsorgstjeneste der ansatte kan bruke sin kompetanse. Hovedfokus er å skape et mer aldersvennlig Norge og finne nye og innovative løsninger på de kvalitative utfordringene knyttet til aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp, sammenheng og overganger i tjenestene. Stortingsmeldingen påpeker at helsefagarbeiderenes kompetanse er sentral i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Læringsutbytte

Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) utledes fra NKR og beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) utledes fra O-LUB og viser forventet læringsutbytte/kompetanse etter hvert enkelt emne. Overordnede læringsutbyttebeskrivelsene for somatisk vurderingskompetanse er:

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid, og rehabilitering hos voksne og eldre pasienter med somatisk sykdom, skader og funksjonsnedsettelser i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten
  • har kunnskap om vanlige somatiske sykdommer og skader, symptomer, behandling og sykepleie for å kunne observere, kartlegge og vurdere funksjonssvikt hos voksne og eldre pasienter
  • har kunnskap om faglige verktøy i arbeidet med å kartlegge og dokumentere helsetilstand, ressurser, behov og funksjonsnivå hos voksne og eldre pasienter med somatisk sykdom og/eller skade 
  • har innsikt i lovverk for helse- og omsorgssektoren, samt i nasjonale anbefalinger og retningslinjer for arbeid med, og kvalitet på, helsetjenester til pasienter med somatisk sykdom og/eller skade
  • har kunnskap om organisering av den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten og kjennskap til ansvar og oppgaver for aktører og samarbeidsparter i ulike pasientforløp   
  • kan oppdatere sin kunnskap om somatiske sykdommer og skader: observasjon, kartlegging, vurdering og handling innen eget kompetanse- og ansvarsområde
  • forstår hva det betyr for samfunnet å ha en helhetlig og koordinert helsetjeneste som ivaretar befolkningens behov, og hvordan det bidrar til verdiskapning i samfunnet  
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende kunnskap om somatiske sykdommer og skader, symptomer og behandling til å kunne observere, kartlegge, vurdere og handle ved funksjonssvikt hos voksne og eldre pasienter
  • kan anvende kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid, behandling og rehabilitering til å veilede voksne og eldre pasienter med somatisk sykdom og/eller skade om brukermedvirkning og egenomsorg 
  • kan anvende kunnskap om sykepleie ved somatiske sykdommer og skader til å identifisere ressurser og behov, sette mål, iverksette og evaluere tiltak innenfor eget kompetanse- og ansvarsområde og/eller i samarbeid med andre
  • kan anvende elektroniske dokumentasjonssystemer, kommunikasjonsformer og teknikker profesjonelt i samarbeidet med pasienter, pårørende, frivillige, kollegaer og andre yrkesgrupper  
  • kan anvende standardiserte observasjonsskjemaer og kartleggingsverktøy til å kartlegge tilstand, ressurser og behov for tiltak hos voksne og eldre pasienter med somatisk sykdom og/eller skade
  • kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger knyttet til arbeid med voksne og eldre pasienter med somatisk sykdom og/eller skade
  • kan kartlegge situasjoner i møte med voksne og eldre pasienter med somatisk sykdom og/eller skade og identifisere faglige, juridiske og etiske problemstillinger og behov for å iverksette tiltak 
Generell kompetanse

Kandidaten

  • har forståelse for yrkesetiske retningslinjer som regulerer yrkesutøvelsen innen helsetjenesten 
  • har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk ved at han/hun ivaretar brukermedvirkning, pasientens integritet, og faglig forsvarlighet  
  • kan innenfor eget kompetanse- og ansvarsområde utføre helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende tiltak etter individuelle behov hos voksne og eldre pasienter med somatisk sykdom og/eller skade
  • kan bygge relasjoner med kollegaer, og på tvers av avdelinger og etater i samarbeidet om tjenestetilbudet til voksne og eldre pasienter med somatisk sykdom og/eller skade
  • kan bidra til å utvikle arbeidsmetoder og tjenester til voksne og eldre pasienter med somatisk sykdom og/eller skade, gjennom kunnskapsdeling, veiledning og etisk refleksjon på arbeidsplassen 
Faginnhold og struktur

Studietilbudet er basert på et heltidsstudium med en normert studietid på ett år. Utdanningen er organisert som et deltidsstudium over 2 år med en skoledag per uke og veiledning individuelt og i grupper etter avtale. Veiledning kan foregå på fagskolen eller på nett. Studiet har 6 emner: ett grunnlagsemne for helsefag, tre fagspesifikke emner, praksisemne og et fordypningsemne. Praksisemnet kan gjennomføres som utplassering eller utviklingsarbeid på egen arbeidsplass. Fagskolen har utarbeidet egne retningslinjer for praksis gjennomført som utplassering/utviklingsarbeid på egen arbeidsplass.

Undervisning og veiledning utgjør i snitt 8 timer i uken og studenten har ansvar for å delta aktivt i opplæringen. Det forventes at studentens selvstudium utgjør omtrent 9 timer pr uke. Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være ca. 1500 timer for hele utdanningen.

Emne 1 danner et felles grunnlag for høyere yrkesfaglig utdanning i helsefag og skal gi en grunnleggende forståelse for fagfeltet og yrkesutøvelsen. Sentrale temaer i emne 1 er etikk, kommunikasjon og samhandling, lovverk og kvalitetsarbeid og sosiologi og psykologi.  Disse temaene danner basis for de fagspesifikke emnene 2- 4. De fagspesifikke emnene bygger også på hverandre og bør gjennomføres i kronologisk rekkefølge.

Emne 2 handler om helsefremmende og forebyggende arbeid for å styrke mestring og bedre livskvalitet hos voksne og eldre pasienter med somatisk sykdom og/eller skade. Emnet fokuserer på risikovurdering og systematisk observasjon og kartlegging for å identifisere pasientens ressurser og behov for forebyggende tiltak, for å kunne øke muligheten til å mestre de utfordringer og belastninger somatisk sykdom og/eller skade kan gi.

Emne 3 tar for seg vurdering av symptomer og funksjonssvikt, samt behandling, pleie og omsorg knyttet til somatiske sykdommer og skader som er vanlige hos voksne og eldre pasienter. Emnet tar sikte på å utvikle kompetanse til å oppdage tidlige tegn på og iverksette handling ved akutt kritisk sykdom, og akutt og subakutt funksjonssvikt. Systematisk observasjon, kartlegging og dokumentasjon av helsetilstand, ressurser, symptomer og behov ved hjelp av kartleggingsverktøy og standardiserte observasjonsskjemaer er sentralt.

Emne 4 skal gi studentene økt bevissthet om hvilken betydning profesjonalitet og ansvarlighet i egen rolle og yrkesutøvelse har for kommunikasjon, medarbeiderskap, veiledning og fagutvikling på arbeidsplassen. Ferdighetstrening i praktiske prosedyrer i klinisk sykepleie gjennomføres i dette emnet. Emnet handler også om ulike aktører i pasient- og omsorgsforløpene, og om hvordan den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten organiseres og samhandler. Ferdighetstrening i profesjonell kommunikasjon vektlegges i dette emnet.

Etter emnene 1 - 4 følger praksisemnet (emne 5), enten som utplassering på arbeidsplasser som tilbyr helsetjenester til pasienter som har somatisk sykdom og/eller skade og behov for helsehjelp som krever somatisk vurderingskompetansebehov, eller som utviklingsarbeid på egen arbeidsplass, som er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet (minimum 50 % stilling). Gjennom praksis blir studenten utfordret til å anvende ny kunnskap og nye ferdigheter i yrkesutøvelsen. Formålet er også å utvikle holdninger til egen yrkesutøvelse gjennom refleksjon rundt forholdet mellom teori og praksis. I emne 6, fordypningsemnet, vil studenten på bakgrunn av de foregående emnene og praksisemnet fordype seg i og drøfte en selvvalgt faglig problemstilling.

Oversikt over studiets omfang og struktur
Opptakskrav

Krav til opptak jmf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Vestfold og Telemark (2020) er fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev eller vitnemål for yrkeskompetanse fra studieretning for helse- og oppvekstfag, med fagbrev/yrkeskompetanse som helsefagarbeider/hjelpepleier/omsorgsarbeider. Søkere med fullført og bestått utdanning i tråd med dette formelle opptakskravet må vedlegge autorisasjonsbevis ved søknad om opptak til studiet. Dersom studenten kan dokumentere at han/hun skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan studenten tildeles plass. Fagprøven må være gjennomført innen 1. oktober i opptaksåret, og søknad om autorisasjon må sendes umiddelbart. Studenten mister plassen hvis han/hun stryker på fagprøven, ikke fullfører fagprøven eller om autorisasjon som helsefagarbeider ikke innvilges.

For å kunne gjennomføre praksisstudier må studentene fremvise politiattest. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Kravet om politiattest er hjemlet ved Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) (LOV-2011-06-24-30) § 5-4 og Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) (LOV-2018-06-08-28) §27, jfr. Lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) (LOV-2010-05-28-16) §37 og §39.

Poengrangering og søknad

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3. Fagskolens utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på fagskolens hjemmeside. 

Undervisning-, lærings, - og vurderingsformer

Fagskoleutdanningen innebærer at studenten er i en faglig og personlig utviklingsprosess. Det forventes at den enkelte student viser initiativ, og reflektere over egen læring og tar aktiv del i læringsmiljøet.

Undervisningsformer

Forelesning

Forelesninger skal gi et innblikk i de ulike temaene. Forelesningene er dialogbaserte og skal hjelpe studenten til å få et bedre overblikk og forståelse for fagene.

Veiledning

Veiledning gis på studiesituasjonen, på arbeid med arbeidskrav, i praksis og i forbindelse med avsluttende fordypningsoppgave. Veiledningen skal fungere som et bindeledd mellom personlig kompetanse, teoretisk kunnskap og yrkesspesifikke ferdigheter, som er sentrale begreper i utviklingen av en yrkesidentitet og samlet profesjonell kompetanse.

Gruppearbeid

Gruppearbeid har til hensikt å stimulere til tverrfaglig samarbeid, økt samhandling og styrking av kommunikasjons- og relasjonskompetansen.

Arbeidskrav

De fleste arbeidskravene i utdanningen inngår i mappevurdering som arbeids-, lærings- og vurderingsform. Mappevurdering benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at innleveringer ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de i større grad benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med.

Refleksjon

Refleksjon er en vesentlig del av voksnes læreprosess. Gjennom refleksjon bevisstgjøres studentene blant annet på den kompetansen de går inn i utdanningen med, hva de har lært, hvilke læringsstrategier som fungerer best for egen læring og på hvordan de kan arbeide videre for å nå det forventede læringsutbyttet.

Ferdighetstrening i praktiske prosedyrer i klinisk sykepleie

Ferdighetstrening er en viktig del av opplæringen. Studentene vil få opplæring og veiledning i tråd med oppdaterte og kunnskapsbaserte prosedyrer. Det vil hovedsakelig være praktiske prosedyrer som kan gjennomføres selvstendig av autoriserte helsefagarbeidere. Studentene vil også få opplæring i enkelte prosedyrer som vil kreve ytterligere opplæring på det enkelte arbeidssted og hos den enkelte pasient. Ferdighetstrening i praktiske prosedyrer i klinisk sykepleie vil bli gjennomført på øvingsavdeling og i praksis.

Ferdighetstrening i profesjonell kommunikasjon 

Ferdighetstrening i profesjonell kommunikasjon er en viktig del av opplæringen. I emne 4 gis det ferdighetstrening i mindre grupper relatert til metodikk i profesjonell kommunikasjon og forventet læringsutbytte.

Samarbeid med yrkesfeltet

Fagskolen samarbeider med yrkesfeltet gjennom å benytte seg av spisskompetanse fra fagutøvere i praksisfeltet inn i undervisningen. Fagskolen har inngått samarbeidsavtaler med flere kommuner og sykehus angående praksis for studentene.

Praksis

Praksis er en egen obligatorisk del av utdanningen og er en viktig læringsarena for å oppnå utdanningens læringsutbytte. Praksis skal bidra til å styrke studentens selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. Veileder på praksisplassen må ha tilsvarende høyere yrkesfaglig utdanning eller relevant utdanning fra høyskole/universitet og arbeide i minimum 75 % stilling.

Fordypningsarbeid

Fordypningsarbeidet skal være praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens fagspesifikke emner. Studenten skal gjennom fordypningsarbeidet vise refleksjon og anvende relevant teori og erfaringer fra praksisfeltet.

Læringsformer
  • Arbeidskrav
  • Ferdighetstrening
  • Fordypningsarbeid
  • Forelesning
  • Gruppearbeid
  • Praksis
  • Prosjektarbeid og problembasert læring
  • Refleksjon
  • Samarbeid med yrkesfeltet
  • Veiledning
Vurderingsformer

Det fremkommer i emnebeskrivelsene for hvert emne hvilken vurderingsform som brukes i emnet. Det gis en sluttvurdering i emne 1, samlet for de fagspesifikke emnene 2, 3 og 4 og fordypningsemnet, emne 6, med gradert karakter fra A til F. Praksisemnet, emne 5, vurderes til bestått/ikke bestått.

Vurdering for læring skal fremme læring og utvikling ved at studenten underveis i utdanningsløpet får informasjon om og blir bevisst hvordan han eller hun ligger an i forhold til forventet læringsutbytte, om egne styrker og utfordringer i læringsarbeidet og om hvordan han eller hun kan arbeide videre for å oppnå forventet læringsutbytte. Vurdering av læring har til hensikt å gi informasjon om kompetansen som en student har oppnådd ved avslutningen av et emne eller et studium. Graden av måloppnåelse synliggjøres ved at det fastsettes en karakter.

Vurdering av presentasjonsmapper med muntlig høring

I løpet av studiet er det to avsluttende mappevurderinger: en avsluttende mappevurdering i slutten av emne 1, og en etter de fagspesifikke emnene (ved avslutningen av emne 4). Studenten utarbeider og leverer inn presentasjonsmappe med et gitt antall godkjente og bearbeidede mappekrav. Den innleverte presentasjonsmappen må vurderes til bestått før studentene kan gjennomføre muntlig høring. Intern og ekstern sensor gjør en samlet vurdering av presentasjonsmappen og den påfølgende muntlige høring.

Vurdering av praksis

Vurdering av studentens kompetanse i praksisemnet foregår kontinuerlig. I løpet av praksisemnet gjennomføres en midtvurdering og en sluttvurdering. For at praksisemnet skal kunne vurderes til bestått må alle arbeidskrav i praksisemnet være godkjent. Ved fare for ikke bestått praksis, skal studenten få skriftlig varsel senest 3 uker før praksisemnet er slutt. Fravær i praksisemnet på over 10 % medfører at det ikke er grunnlag for vurdering, og praksis vil bli vurdert til ikke bestått.

Vurdering av fordypningsoppgave med muntlig høring

For å kunne gå opp til eksamen i emne 6 må studenten ha gjennomført praksis med bestått resultat og ha bestått emne 1 og emne 2, 3 og 4. Sluttvurderingen i emne 6 består i en skriftlig innlevering etterfulgt av en individuell muntlig høring. Den skriftlige innlevering må vurderes til bestått før studentene kan gjennomføre muntlig høring. Intern og ekstern sensor gjør en samlet vurdering av den skriftlige innleveringen og den muntlige høringen. 

Skikkethetsvurdering

Fagskolen Vestfold og Telemark har et lovpålagt ansvar for å foreta skikkethetsvurdering av studenter som under utdanning og i framtidig yrkesutøvelse kommer i kontakt med og kan utgjøre en fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet for barn, unge og voksne i sårbare situasjoner. Vurderingen er underlagt Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) (FOR-2019-07-11-1005) kap. 5 om skikkethet. Skikkethetsvurderingen skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. 

Emnekarakter

Emnekarakter gis i emne 1, samlet for de fagspesifikke emnene 2, 3 og 4, praksisemnet (emne 5) og fordypningsemne (emne 6) når alle arbeidskrav er godkjent, og emnene er fullført i henhold til emnebeskrivelsen. Det foretas en vurdering av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse gitt i læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. Hvert arbeidskrav er knyttet til et utvalg av læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. Ved å fullføre alle arbeidskravene i et emne vil studenten oppnå det samlede læringsutbyttet for emnet.

Vurderingskriterier

O-LUB og E-LUB angir det forventede læringsutbyttet for utdanningen, og det er dette som danner grunnlag for både underveisvurdering (formativ vurdering) og sluttvurdering (summativ vurdering).

Vurderingskriterier for mappekrav, presentasjonsmappe og fordypningsoppgave:

  • Viser faglig kompetanse i forhold til aktuelle læringsutbyttebeskrivelser i studieplanen
  • Følger formelle krav til innhold i mappekravet/presentasjonsmappa
  • Originalitet (ikke påfallende likhet med andre besvarelser eller publisert materiale)

Vurderingskriterier for videodokumentasjon av praktiske prosedyrer:

  • Gjennomføringen av prosedyrene er i tråd med aktuelle oppdaterte og kunnskapsbaserte prosedyrer (VAR Healthcare) og kravet om faglig forsvarlighet
  • Hygieniske prinsipper overholdes
  • Pasientsamarbeid og kommunikasjon med «pasient» er i tråd med kravet om omsorgsfull hjelp (respekt, verdighet, autonomi, trygghet og forutsigbarhet)
  • Studentene viser god flyt knyttet til gjennomføring av aktuelle prosedyrer og samhandling med «pasient»
Godkjent av
Jens Christian Thysted