Spesialpedagogikk i barnehage

Med forbehold om finansiering. 

Utdanningen Spesialpedagogikk i barnehage skal gi ansatte i barnehage økt kompetanse til å bidra i arbeid med tidlig innsats, inkludering og tilrettelegging for barn med spesialpedagogiske behov.

Utdanningen retter seg mot yrkesutøvere som ønsker å styrke sin evne til å observere, kartlegge, planlegge, gjennomføre og vurdere tiltak som støtter barns utvikling, læring, mestring og deltakelse i fellesskapet. Gjennom en praksisnær tilnærming skal utdanningen bidra til å dekke arbeidslivets behov for fagpersoner som kan samarbeide med foresatte, kollegaer og relevante instanser for å skape trygge, inkluderende og utviklingsstøttene barnehagemiljøer.

Etter fullført og bestått utdanning har kandidaten følgende kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kandidaten

• har kunnskap om sentrale teorier, metoder og rammer for spesialpedagogisk arbeid i barnehage
• har kunnskap om barns utvikling, læring, mestring og behov for tilrettelegging i et inkluderende barnehagemiljø
• har innsikt i relevant regelverk, saksgang og barnehagens ansvar i arbeid med barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp
• har kunnskap om betydningen av tidlig innsats, forebyggende arbeid, samarbeid og barns medvirkning
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om observasjon, kartlegging og dokumentasjon som grunnlag for faglige vurderinger og tiltak i arbeid med barn
• har kunnskap om yrkesetiske prinsipper, barns medvirkning og profesjonell rolleforståelse i spesialpedagogisk arbeid

Kandidaten 

• kan anvende fagkunnskap til å planlegge, gjennomføre og vurdere spesialpedagogiske tiltak i barnehage
• kan anvende observasjoner og kartlegginger og bruke dem som grunnlag for å tilrettelegge og følge opp barn med ulike behov
• kan finne relevant fagstoff, vurdere og bruke dette i arbeid med spesialpedagogiske problemstillinger
• kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger, identifisere behov for iverksetting av tiltak i tråd med gjeldende regelverk og barnehagens mandat
• kan anvende digitale og faglige verktøy på en hensiktsmessig måte i spesialpedagogisk arbeid

Kandidaten

• har forståelse for yrkesetiske dilemmaer og egne yrkesfaglige vurderinger i arbeid med barn med behov for særskilt støtte
• kan utføre arbeidet og bidra til utvikling av inkluderende praksis som fremmer barns deltakelse, trivsel og utvikling
• kan bygge relasjoner med foresatte, kollegaer og relevante faginstanser om helhetlig oppfølging av barnet
• kan utøve faglig skjønn og bidra til helhetlige løsninger i samarbeid med andre
• kan bygge relasjoner og bidra til kvalitetsutvikling i barnehagens spesialpedagogiske arbeid gjennom faglig drøfting og erfaringsdeling
• kan utføre arbeidet slik at denne ivaretar barns rettigheter, medvirkning og etiske hensyn

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskoleutdanningen kreves det fullført og bestått videregående opplæring. Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring. 

For opptak til utdanningen kreves det fullført og bestått videregående opplæring fra Barne- og ungdomsarbeiderfaget. Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis.

Utdanningen er delt inn i emner. Det er mulig for studenten å søke om godskriving for ett eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT godkjente emner fra tidligere.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid. 

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs. 

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentasjon på bestått teori til fagprøven i Barne- og ungdomsarbeiderfaget. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring  

eller  

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig innen Vg3 Barne- og ungdomsarbeiderfaget. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3-læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring  

eller  

• dokumentert utdanning/autorisasjon som barnehagelærer, lærer eller barnevernspedagog. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring  

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver innen oppvekstsektoren. Eksempel kan være arbeid ved barnehage, skole, SFO, hjemmetjeneste, barneavdeling på sykehus, omsorgsboliger, dagsentra, aktivitetssentre, barnevern etc.  

Gjennomført og bestått fagskoleutdanning kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev.  

Fullført og bestått fagskoleutdanning gir gradsbetegnelsen "Fagskolegrad". 

Denne utdanningen krever gyldig politiattest. Før du kan søke om politiattest trenger du bekreftelse på formål fra skolen. Attesten skal leveres på læringsplattformen (frist for innlevering blir publisert på læringsplattformen). Innlevert politiattest kan ikke være eldre enn 3 måneder.

Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år, men kan tilrettelegges som en deltidsutdanning over 2 år. Fagskoleutdanningen består av 6 emner. Emnene tas normalt i rekkefølge. Utdanningen kan gjennomføres som stedsbasert, nettbasert med samlinger eller nettbasert deltidsutdanning.

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og er viktig for å oppnå fagskoleutdanningens læringsutbytte. Praksistiden er 10 uker á 30 timer og vil til sammen utgjøre 300 timer. Studentene skal skrive en fordypningsoppgave med utgangspunkt i praksisprosjektet. Studenten har ansvaret for å sørge for relevant praksisplass.

Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens læringsutbytte og innhold, samt arbeids- og læringsformer.

For nærmere informasjon om vurderingsformer, se det enkelte emnet i tabellen ovenfor.

Emnevurdering

På slutten av hvert emne leverer studentene et skriftlig arbeid som danner grunnlag for vurdering. Det skriftlige arbeidet er i form av en emneeksamen. Vurdering av det enkelte emnet fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter for hvert emne som avsluttes. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på det enkelte emnet skal gis. Karakteren som benyttes er karakterskala A-F, hvor A er beste resultat og F er ikke bestått.

Obligatoriske oppgaver i teoriemnene

Studentene skal i sin besvarelse gi en forståelse av det faglige innholdet i studiet med begrunnelse og drøfting. I sin besvarelse skal studentene legge til grunn kunnskap fra temaer i det gjeldende emnet. Ved emneeksamen skal besvarelsen synliggjøre valgte læringsutbytter, kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Resultatet kan legges frem i plenum for de andre studentene.

Det gis generelt ikke utsettelse for innlevering av arbeidskrav. Unntaket må være begrunnet i sykdom eller andre uforutsette begivenheter. Utsettelse vil ikke bli gitt dersom studenten ber om utsettelse etter at innleveringsfristen er utgått. Arbeidskravet vurderes da til «F - ikke bestått». Er studenten i tvil om det vil bli innvilget utsettelse, leveres besvarelsen i påvente av svar på søknaden.

Følgende gjelder ved utsettelse av innlevering:

Arbeidskrav evalueres med vurdering iht. studieplan. Blanke eller useriøse besvarelser blir vurdert som «F - ikke bestått» uten nærmere beskjed. Studenter som ikke får godkjent arbeidskravet får anledning til en ny innlevering med en ukes innleveringsfrist fra kunngjøring av sensuren. Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med om arbeidskravet er vurdert til godkjent. Avtaler om utsettelser gjøres med administrativt ansatte ved Tirna, som kan kreve dokumentasjon i form av legeerklæring eller liknende. En student som har fått arbeidskravet vurdert til «F - ikke bestått», får en ny mulighet til å utføre/levere arbeidskravet slik at emnet kan fullføres på normert tid, jf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Tirna § 7. I påvente av ny sensur kan studenten fortsette på neste emne, men må avlutte dersom studenten ikke får bestått.

Obligatorisk arbeidskrav emne 5 praksis

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for emne 5 praksis. Mer om arbeidskrav finnes under emnet.

Fordypningsoppgave

For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsemnet må studentene ha bestått kravene i teoriemne 1 - 4 og praksis i emne 5.

Eksamen i fordypningsdelen består av et skriftlig arbeid (fordypningsoppgave), etterfulgt av en muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Fordypningsoppgaven skal gjennomføres individuelt.

Avsluttende vurdering består av fordypningsoppgave med etterfølgende individuell muntlig eksamen.

Karakterskala

Ved emne 1, 2, 3, 4 og 6 vil karakteren bli gitt etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Emne 5, praksis benyttes karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått.

Studentens skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen.

For fullført utdanning utstedes vitnemål. Vitnemål utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).