Miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse/utviklingshemming

Helse- og sosialarbeiderens daglige arbeid påvirkes av samfunnsutviklingen. Det skjer raske endringer i medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand, og de siste årene har vært preget av gjennomgripende helse- og oppvekstpolitiske reformer. Helse- og oppvekstsektoren står foran store utfordringer i årene framover. Grunnet både demografiske forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- oppveksttjenester, er det av avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn at vi klarer å rekruttere nytt og beholde kompetent personell. Samfunnet endrer seg raskt og brukerne stiller også store krav til kvalitet og egen medvirkning. Dette fordrer en kontinuerlig utvikling som de ansatte må ta del i og utdanningene må reflektere samfunnsutviklingen.

Personer med utviklingshemming er langt fra en homogen gruppe, det er individuelle mennesker med mange og ulike behov.  Multiple handi­kap, atferdsproblem og overhyppige som­atiske og psykiske lidelser gjør bildet ytterligere kom­plekst. For å kunne gi gode tilbud kreves det at yrkesutøverne får en stor breddekompetanse for å kunne gjøre gode valg i mange ulike situasjoner. Det blir også sentralt å styrke holdninger og res­pekten for enkeltindividets rett til utvikling og selv­­realisering gjennom sysselsetting, opplæring, egenomsorg og sosiale relasjoner, også inkludert seksualitet, og at personer med utviklings­hemming skal ha like gode psykiske og somatiske helsetjenester som resten av befolkningen. Spørsmålet om opplæring / habilitering av personer med utviklingshemming er spesielt viktig som et middel til å klare seg best mulig i dagliglivet, samt kunne delta i samfunnet på linje med resten av befolkningen.

Fagskoleutdanningen skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse som er i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og oppvekstsektoren. Dagens og morgendagens utfordringer både for samfunnet generelt og helse- og oppvekstsektoren spesielt, innebærer behov for nytenking og hvor de ansatte må få tilføring av ny kunnskap.

Mange omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere har ytret ønske om en fagskoleutdanning basert på i en i hovedsak tradisjonell klasseromsundervisning kombinert med nødvendig veiledet praksis.  Med denne studieplan ønsker Fagskolen Tirna å imøtekomme disse ønskene.

Det overordnede læringsutbytte for fagskoleutdanning i miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse/utviklingshemming er å utdanne studentene til reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling, utviklet sitt kliniske blikk, samt kunne vise forståelse for og innsikt i nyervervet kunnskap.

Fagskoleutdanningen skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og oppvekstsektoren.

Hovedintensjonen er å sikre et ensartet faglig nivå og gjøre utdanningen likeverdig i hele landet. Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet og praksisrelatert. Utdanningen er tverrfaglig og har et klart brukerperspektiv. Med tverrfaglig i denne sammenhengen menes det at den er rettet mot arbeidstakere med ulik faglig bakgrunn innen helse- og oppvekstfagene i videregående opplæring, og som har sitt virke i kommunal virksomhet, spesialisthelsetjeneste, institusjoner og innen pedagogisk virksomhet.

Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende overordnet læringsutbytte:

Kandidaten

• har kunnskap om diagnoser og brukergrupper med funksjonsnedsettelser og utviklingshemming, og har kunnskap om verktøy som benyttes ved diagnostisering og kartlegging av ressurser, behov og funkjsonsnivå
• har kunnskap om kommunikasjon, ulike teorier og behandling- og miljøterapeutiske metoder som brukes i arbeidet med mennesker som har en funksjonsnedsettelse/utviklingshemming
• har kunnskap om hvilke faktorer som fremmer og hemmer god livskvalitet hos menneskers som har en funksjonsnedsettelse/ utviklingshemming
• har innsikt i relevante lover som regulerer tjenesteytingen i helse- og omsorgssektoren, samt nasjonale anbefalinger og retningslinjer for arbeid med kvalitet på tjenester til mennesker som har en funksjonsnedsettelse/utviklingshemming
• har kunnskap om fagfeltet miljøarbeid, hvilke tiltak og tjenester som finnes for mennesker som har en funksjonsnedsettelse/utviklingshemming og deres pårørende og har kjennskap til hvordan disse er organisert
• kan oppdatere sin kunnskap om miljøarbeid, rehabilitering/habilitering, helsefremming og forebygging som grunnlag for utvikling av tjenestene til mennesker med en funksjonsnedsettelse/utviklingshemming
• forstår betydningen av å legge til rette for gode opplærings- og omsorgstiltak for mennesker med funksjonsnedsettelse/utviklingshemming og forstår betydningen av at ressurser og faglig kunnskap benyttes på en mest mulig hensiktsmessig og rettferdig måte

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap om etikk, relevante lovverk og forskrifter i praktisk miljøarbeid, rehabilitering/habilitering, helsefremming og forebyggende arbeid rette mot mennesker med funksjonsnedsettelse/utviklingshemming
• kan anvende sin kunnskap om funksjonsnedsettelse/utviklingshemming når denne deltar i observasjon og kartlegging av behov, planlegging, iverksetting og evaluering av tiltak
• kan anvende miljøterapeutiske metoder og verktøy som bidrar til læring, selvstendighet, helsefremgang og livskvalitet for personer som har en funksjonsnedsettelse/utviklingshemming
• kan anvende kommunikasjonsformer og teknikker som bidrar til brukermedvirkning og samarbeid med mennesker som har en funksjonsnedsettelse/utviklingshemming, deres pårørende, samt andre faggrupper
• kan finne, bruke og henvise til informasjon og fagstoff som er relevant for faglige problemstillinger i arbeidet med mennesker som har en funksjonsnedsettelse/utviklingshemming
• kan med utgangspunkt i eget faglig ståsted kartlegge og identifisere faglige problemstillinger og behov, og iverksette hensiktsmessige tiltak for mennesker som har en funksjonsnedsettelse/utviklingshemming

Kandidaten

• har forståelse for prinsippene om likeverd og selvbestemmelse i arbeidet med mennesker som har en funksjonsnedsettelse/utviklingshemming
• har forståelse for etiske utfordringer og dilemmaer i arbeidet med mennesker som har en funksjonsnedsettelse/utviklingshemming
• har utviklet en etisk grunnholdning og forståelse som kommer til uttrykk ved at yrkesutøvelsen ivaretar brukermedvirkning og integritet hos mennesker som har en funksjonsnedsettelse/utviklingshemming og som kommer til uttrykk ved at arbeidet utføres faglig forsvarlig
• kan utføre individuelt tilrettelagt miljøarbeid til mennesker som har en funksjonsnedsettelse/utviklingshemming
• kan utføre miljøarbeid som bidrar til å fremme brukerens ressurser og interesser, og som ivaretar dennes selvfølelse, integritet og behov
• kan utføre miljøarbeid i tråd med prinsipper om likeverd og selvbestemmelse
• kan bygge relasjoner med fagfeller og bygge relasjoner på tvers av avdelinger og etater - i samarbeidet om tjenestetilbudet til mennesker som har en funksjonsnedsettelse/utviklingshemming
• kan utvikle, bruke og tilpasse faglige tiltak og tjenestetilbud til mennesker med funksjonsnedsettelse/utviklingshemming gjennom kunnskapsdeling, bevisstgjøring og etisk refleksjon på arbeidsplassen

For opptak til fagskoleutdanningen Miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse/utviklingshemming, kreves det fagbrev som barne- og ungdomsarbeider eller Helsearbeiderfaget. Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og aktivitører kan også søke. Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring. Utdanningen er delt inn i emner. Det er mulig for studenten å søke godskriving for ett eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT-godkjente emner fra tidligere.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid.

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs.

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentasjon på bestått teori til fagprøven i Helsearbeiderfaget, Omsorgsarbeiderfaget, Aktivitørfaget eller Barne- og ungdomsarbeiderfaget. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

eller

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig innen Vg3 Helsearbeiderfaget, Vg3 Aktivitørfaget eller Vg3 Barne- og ungdomsarbeiderfaget. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt til å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3-læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring

eller

• dokumentert utdanning/autorisasjon som vernepleier, sykepleier, barnehagelærer, lærer, eller barnevernspedagog. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

Med relevant praksis menes arbeidsoppgaver innen helse- og oppvekstsektoren, både offentlig og privat. Eksempel kan være arbeid ved omsorgsboliger, dagsentra, hjemmetjeneste aktivitetssentre, barnehage, skole, SFO etc. Gjennomført og bestått fagskoleutdanning kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev.

Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år, men kan tilrettelegges som en deltidsutdanning over 2 år. Fagskoleutdanningen består av 6 emner. Emne 1 er basisemne, emne 2 - 4 er fagspesifikke emner, emne 5 er praksis og emne 6 er fordypning. Emnene tas normalt i rekkefølge.

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og er viktig for å oppnå fagskoleutdanningens læringsutbytte. Praksistiden er 10 uker á 30 timer og vil til sammen utgjøre 300 timer. Studentene skal skrive en fordypningsoppgave med utgangspunkt i praksisprosjektet.

Studenten har ansvaret for å sørge for relevante praksisplasser. Det må sikres at studentene får mulighet til å jobbe med personer som har ett rehabiliteringsbehov og hvor studentene har mulighet til å fordype seg i miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse/utviklingshemming og nå læringsutbyttet for praksis. Dette ivaretas ved samtaler mellom aktuelle praksissteder og ansvarlig for praksis ved Tirna på forhånd. Det inngås skriftlige praksisavtaler mellom Tirna og aktuelle praksisplasser.

Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens læringsutbytte og innhold, samt arbeids- og læringsformer.

Emnevurdering

På slutten av hvert teoriemne leverer studentene et skriftlig arbeid som danner grunnlag for vurdering. Det skriftlige arbeidet er i form av en emneoppgave. Studentene får utlevert tema for oppgaven tidlig i emnet slik at de har god tid til å arbeide med oppgaven. Vurdering av det enkelte emnet fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter for hvert emne som avsluttes. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på det enkelte emnet skal gis. Karakteren som benyttes er enten karakterskala A-F, hvor A er beste resultat og F er ikke bestått, eller karakteren bestått/ikke bestått. Karakteren «bestått» gis for prestasjoner som tilsvarer karakteren D eller bedre. Det fremgår under det enkelte emne hvilken vurderingsform som benyttes.

Obligatoriske oppgaver i teoriemnene

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for de fagspesifikke emnene. Studentene skal i sin besvarelse gi en forståelse av aspektene innen miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse/utviklingshemming, med begrunnelse og drøfting.

I sin besvarelse skal studentene legge til grunn kunnskap fra temaer i det gjeldende teoriemnet. Ved emneoppgaver skal oppgaven synliggjøre valgte læringsutbytter, kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Resultatet kan legges frem i plenum for de andre studentene.

Det gis generelt ikke utsettelse for innlevering av arbeidskrav. Unntaket må være begrunnet i sykdom eller andre uforutsette begivenheter. Utsettelse vil ikke bli gitt dersom studenten ber om utsettelse etter at innleveringsfristen er utgått. Arbeidskravet vurderes da til Ikke bestått. Er studenten i tvil om det vil bli innvilget utsettelse, leveres besvarelsen i påvente av svar på søknaden.

Følgende gjelder ved utsettelse av innlevering: Arbeidskrav evalueres med vurdering iht. studieplan. Blanke eller useriøse besvarelser blir vurdert som Ikke bestått uten nærmere beskjed. Studenter som ikke får godkjent arbeidskravet får anledning til en ny innlevering med en ukes innleveringsfrist fra kunngjøring av sensuren. Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med om arbeidskravet er vurdert til godkjent.

Avtaler om utsettelser gjøres med Tirna, som kan kreve dokumentasjon i form av legeerklæring eller liknende.

En student som har fått arbeidskravet vurdert til Ikke bestått eller til bokstavkarakteren F, får en ny mulighet til å utføre/levere arbeidskravet slik at emnet kan fullføres på normert tid, jf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) ved Fagskolen Tirna §10. I påvente av ny sensur kan studenten fortsette på neste emne, men må avlutte dersom studenten ikke får bestått.

Obligatorisk arbeidskrav emne 5 praksis

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for emne 5 praksis. Mer om arbeidskrav finnes under emnet.

Fordypningsoppgave

For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsemnet må studentene ha bestått kravene i teoriemne 1 – 4 og praksis i emne 5. Eksamen i fordypningsdelen består av et skriftlig arbeid (fordypningsoppgave), etterfulgt av en muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Fordypningsoppgaven skal gjennomføres individuelt.

Avsluttende vurdering består av fordypningsoppgave med etterfølgende individuell muntlig eksamen. For fullført utdanning utstedes vitnemål.

Karakterskala

Ved oppgave i emne 1,2,3 og 5 benyttes karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått. Ved emne 4 og 6 vil karakteren bli gitt etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Studentens skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen, både i teoriemnene og i praksis.

For fullført utdanning utstedes vitnemål. Vitnemål utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).