Arbeid med ungdom

FNs barnekonvensjon ble innlemmet i norsk lov 1. oktober 2003 og gir barn og ungdom under 18 år et særlig menneskerettighetsvern. Konvensjonen gir alle barn rett til; liv og helse, skolegang og utvikling, deltakelse og innflytelse samt omsorg og beskyttelse. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som angår barn. Alle offentlige organer og ansatte er pålagt å oppfylle og respektere barnets rettigheter slik de uttrykkes i konvensjonen. 

I Meld. St 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk er det et mål for regjeringen at flest mulig kan fullføre den utdanningen de ønsker og har behov for, bli aktive og inkluderte samfunnsdeltakere og tilknyttet arbeidslivet. Utdanning er et av de viktigste virkemidlene for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet. Utdanningssystemet skal stimulere den enkelte til å strekke seg lengst mulig for å realisere sitt potensial, uavhengig av sosial bakgrunn. Barn og ungdom skal sikres gode og trygge oppvekst- og levekår og alle skal ha et likeverdig tilbud og like muligheter. Sentralt står arbeid for å motvirke marginalisering, å bidra til å jevne ut forskjeller i levekår og å fremme medvirkning og deltaking for barn og unge på alle områder i samfunnet.  

Det finnes i dag flere ulike fagskoleutdanninger som retter seg mot arbeid med barn. Når det gjelder ufaglærte og barne- og ungdomsarbeidere som jobber direkte med ungdom eksisterer det få tilbud. Dette skyldes i noen grad at de som jobber med ungdom gjerne har dette som bijobb, enten som frivillig eller i små stillinger, og kompetanseheving og formell utdanning på området har ikke vært en prioritet. Dette er likevel et område hvor adekvat kompetanse er et behov og en nødvendighet. Ungdom er i en livsfase med mange utfordringer hva gjelder helse og utvikling, skolegang, karrierevalg og det å finne sin plass. De trenger mennesker rundt seg som kan forstå og støtte.  

I regjeringens strategi for ungdomshelse 2016-2021 beskrives ungdomstiden som en viktig periode i livet, kanskje den perioden hvor det skjer flest fysiske, psykiske og sosiale endringer, og der det gjøres viktige veivalg som kan få stor betydning senere. Strategien inneholder en rekke tiltak for å legge til rette for gode oppvekstsvilkår for unge, og retter seg mot ungdom selv og de som jobber med barn og unge. 

I St.meld.nr.6 (2019-2020) står det at regjeringen er opptatt av at det skal være bedre sammenheng i overgangene i utdanningsløpet. I 2018 fikk barnehage, skole og SFO en lovfestet plikt til å bedre overgangen mellom barnehage og skole, og regjeringen tar nå sikte på å bedre samarbeidet mellom ungdomsskole og videregående skole også, da dette er en overgang som oppleves krevende for mange. 

Målet for ungdomsarbeideren må være å bygge ungdom, i tillegg til å forebygge, gjennom en bedre spisskompetanse om overgangene ungdommene gjennomgår og utfordringene de møter og opplever. Utdanningen fokuserer blant annet på kommunikasjon, tverrsektorielt samarbeid og livsmestring.  

Utdanningen skal gi personell med videregående opplæring fra helse- og oppvekstfag mulighet til å styrke sin kompetanse for å møte utfordringer i arbeid med ungdom. 

Fagskolen Tirna har selv utviklet denne ettårige fagskoleutdanningen i tett samarbeid med AOF Norge, Fagforbundet sin yrkesseksjon for kirke, kultur og oppvekst samt nettverket Tverrsektorielt ungdomsarbeid i Bergen.

Fagskoleutdanning Arbeid med ungdom har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy faglig og yrkesetisk kompetanse om barn og unges situasjon i dagens Norge, og aktuelle utfordringer som vi står overfor. Barn, unge og deres familier skal gis hjelp og bistand til rett tid, på rett sted, med riktig hjelp og så tidlig som mulig. Det skal tilrettelegges slik at alle barn og unge hver dag har muligheten til å bli sett, satt krav til og oppleve gleden av å lykkes med noe. Det er et mål å legge til rette for at så mange barn og unge som mulig skal ha et kvalitativt godt tilbud innenfor ordinær barnehage, skole og fritidstilbud.

Som yrkesutøver med fagskoleutdanning innen oppvekst skal kandidaten kunne arbeide med ulike grupper barn og unge innen virksomheter som spenner over et vidt spekter. Tjenesteområder innen oppvekstfagene omfatter blant annet barnehage, grunnskole, skolefritidsordninger, fritidsklubber og andre offentlige eller private etater som barnevernstjenesten og andre institusjoner for barn og unge. Studenten skal etter endt utdanning ha utviklet gode ferdigheter i samarbeid med blant annet lærere, barnevernspedagoger og annet personell innen oppvekst og ha evne til tilpasning i faglige virksomheter og arbeidsforhold i stadig endring.

Fagskoleutdanningen skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer i samfunnet. Fagskoleutdanningen er tverrfaglig og har et klart brukerperspektiv.

Hovedintensjonen er å sikre et ensartet faglig nivå, og gjøre videreutdanningen likeverdig i hele landet. Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet og praksisrelatert.

Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende overordnet læringsutbytte:

Kandidaten

• har kunnskap om målrettet og systematisk miljøarbeid i oppvekstsektoren.
• har kunnskap om barn og unges oppvekstmiljø, samt kunnskap om aktuelle begreper og teorier innenfor pedagogikk, sosiologi og psykologi
• har kunnskap om sammenhengen mellom helsefremmende arbeid i oppvekstsektoren, og ungdoms fysiske, psykiske og sosiale helse.
• har innsikt i felles kunnskapsgrunnlag og referanseramme, etikk, verdier og relevante lover og forskrifter innen oppvekstsektoren generelt, og i forhold til ungdom spesielt
• har kunnskap om hvilke tiltak og tjenester som finnes for ungdom med særskilte behov på kommunalt, regionalt og statlig nivå og har kjennskap til organiseringen av disse
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om ungdomsarbeid som fagområde, delta i faglig utvikling og formidle kunnskap innen fagfeltet
• forstår betydningen av et helsefremmende oppvekstmiljø og ungdomsarbeid sett i forhold til enkeltmennesket, og i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv

Kandidaten

• kan anvende kunnskap om etikk, relevant lovverk og forskrifter i arbeid rettet mot ungdom
• kan identifisere ressurser og problemer i de unges miljø, vurdere behov og iverksette tiltak i samarbeid med de unge, deres foreldre og fagpersoner
• kan reflektere over og anvende sin teoretiske og praktiske kompetanse i samarbeid med de unge og deres familier for å forebygge problemutvikling
• kan planlegge og gjennomføre tiltak og aktiviteter rettet mot ungdom, selvstendig og i samarbeid med andre
• kan kommunisere profesjonelt, og anvende sin kunnskap og samhandlingskompetanse i samarbeidet med ungdom, foresatte og øvrige samarbeidspartnere

• kan finne, bruke og henvise til informasjon og fagstoff som er relevant for yrkesfaglige problemstillinger i møte med ungdom
• kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak, og trekke inn andre faginstanser når dette er nødvendig

Kandidaten

• har forståelse for faglige og etiske utfordringer i arbeidet med ungdom, kjenner egen kompetanse og ansvarsområde, og vet når andre yrkesgrupper og faginstanser må trekkes inn
• har utviklet en etisk grunnholdning og kan reflektere over egen praksis og egne holdninger, samt begrunne sine vurderinger faglig, etisk og juridisk
• kan utvikle og tilpasse faglige tiltak og tjenester med utgangspunkt i de unges ressurser, ønsker og behov
• kan bygge relasjoner på tvers av avdelinger, etater og yrkesgrupper i samarbeid om tiltak og aktiviteter rettet mot ungdom
• kan utvikle og tilpasse tiltak og tjenester med relevans for yrkesutøvelsen gjennom kunnskapsdeling, bevisstgjøring og etisk refleksjon på arbeidsplassen

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskoleutdanningen Arbeid med ungdom, kreves det fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev som barne- og ungdomsarbeider eller helsefagarbeider. Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og personer med fullført og bestått videregående opplæring fra programområdet Aktivitør i utdanningsprogram for Design og håndtverk kan også søke.
Utdanningen er delt inn i emner. Det er mulig for studenten å søke om godskriving for et eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT godkjente emner fra tidligere.

Med realkompetanse menes all formell og ikke formell kompetanse som en person har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid.

Kandidater som søker opptak på bakgrunn av realkompetanse, må dokumentere at de har fylt 23 år. Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon fra søker. Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til et eller flere av følgende kriterier:

• bestått teori til fagprøven som barne- og ungdomsarbeider eller helsefagarbeider, omsorgsarbeider, og aktivitør, og minimum 3360 timer relevant praksis (2 år)
• minimum 8400 timer relevant praksis (5 år)
• kompetanse tilsvarende VG3 Helsearbeiderfaget, VG3 Barne- og ungdomsarbeiderfaget eller VG3 Aktivitørfaget. Kandidaten må bestå fagtest som bygger på en av de gjeldende VG3 læreplanene og ha minimum 5000 timer relevant praksis (3 år)

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver innen helse- og oppvekstsektoren, både offentlig og privat. Eksempel kan være skole, miljøgrupper, ungdomsklubber, fritidsklubber, omsorgsboliger, dagsentra for mennesker med utviklingshemming, avlastningsboliger, hjemmetjenester, beredskapshjem etc.

Søkere som tas opp på bakgrunn av realkompetanse vil etter gjennomført og bestått avsluttende eksamen ikke kunne søke autorisasjon innen helsefagene. Fullført og bestått utdanning gir gradsbetegnelsen «Fagskolegrad». 

Krav til norskkunnskaper

Søkere med utenlandsk bakgrunn må i tillegg dokumentere norsk kunnskaper tilsvarende nivå B1.

Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år, men tilrettelegges som en deltidsutdanning over 2 år. I løpet av studietiden over to år vil planen for fagskolutdanningen bestå av 6 emner. Emne 1 er basisemne, emne 2 - 4 er fagspesifikke emner, emne 5 er prosjektarbeid med hospitering og emne 6 er fordypning. Emnene tas normalt i rekkefølge.

Studenten skal i løpet av emnet gjennomføre et obligatorisk prosjektarbeid, fortrinnsvis på egen arbeidsplass, med et tema som er knyttet til minst 2 læringsutbytter for hvert av områdene;” kunnskap», «ferdigheter” og” generell kompetanse”. Prosjektarbeidets omfang er 60 timer fordelt over 10 uker. Tema og problemformulering skal godkjennes av faglærer og være praksisnært. Hver student har en veiledning på prosjektarbeidet i løpet av de 10 ukene.

Logg skal føres for hver av de 10 ukene. Ved prosjektslutt skal loggen leveres på læringsplattformen. Innlevert og godkjent logg er et av kriteriene for bestått prosjektarbeid. Skjema for logg ligger på læringsplattformen.

En skisse for prosjektet skal på forhånd leveres skolen for godkjenning. I skissen skal det gå fram hva en skal jobbe med, hvilke mål en ønsker å oppnå, begrunnelse for valg av målene og hvordan målene skal nås. Skissen skal underskrives av nærmeste leder på arbeidsplassen. Studenten skal få synliggjort sin kompetanse innenfor organisasjonen. Dette kan bidra til kompetanseutvikling på arbeidsplassen, samt at den enkelte arbeidstaker får andre oppgaver og økt ansvar.

Prosjektarbeidet gjennomføres parallelt med fordypningsemnet og skal skrives med utgangspunkt i dette arbeidet etter gitte kriterier. 

Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens læringsutbytte og innhold, samt arbeids- og læringsformer.

Emnevurdering

På slutten av hvert teoriemne leverer studentene et skriftlig arbeid som danner grunnlag for vurdering. Det skriftlige arbeidet er i form av en emneoppgave eller logg. Studentene får utlevert tema for oppgaven tidlig i emnet slik at de har god tid til å arbeide med oppgaven. Vurdering av det enkelte emnet fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter for hvert emne som avsluttes. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på det enkelte emnet skal gis. Karakteren som benyttes er enten karakterskala A-F, hvor A er beste resultat og F er ikke bestått, eller karakteren bestått/ikke bestått. Karakteren «bestått» gis for prestasjoner som tilsvarer karakteren D eller bedre. Det fremgår under det enkelte emne hvilken vurderingsform som benyttes.

Obligatoriske oppgaver i teoriemnene

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for de fagspesifikke emnene. Studentene skal i sin besvarelse gi en forståelse av aspektene innen fagområdet med begrunnelse og drøfting. I sin besvarelse skal studentene legge til grunn kunnskap fra temaer i det gjeldende teoriemnet. Ved emneoppgaver skal besvarelsen synliggjøre hvilke kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Resultatet kan legges frem i plenum for de andre studentene.

Obligatorisk arbeidskrav emne 5 prosjektarbeid

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for emne 5. Mer om arbeidskrav finnes under emnet 5.

Fordypningsoppgave

For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsemnet må studentene ha bestått kravene i teoriemne 1 – 4, samt prosjektarbeid emne 5 og hospitering. Eksamen i fordypningsdelen består av et skriftlig arbeid (fordypningsoppgave), etterfulgt av en muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. I fordypningsoppgaven trekkes resultater fra prosjektarbeidet inn. Fordypningsoppgaven skal gjennomføres individuelt.

Avsluttende vurdering består av fordypningsoppgave med etterfølgende individuell muntlig eksamen. 

Karakterskala

I Emne 5 benyttes karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått. Ved emne 1, 2, 3, 4 og 6 vil karakteren bli gitt etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

For fullført utdanning utstedes vitnemål. Vitnemål utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).