Barn og unge med særskilt behov for tilrettelegging

Barn og unge med særskilt behov for tilrettelegging

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Høyere yrkesfaglig utdanning, nivå 5.1
    • Fagområde
      Oppvekstfag
    • Studieform
      Heltid, Nettbasert med samlinger
    • Studieprogram
      Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging
    • Studiepoeng
      60
    • Studiested
      Kuben
    • Start
      2023 Høst
  • Oppstart
  • Arkiv
Generelt om utdanningen

Tilbudet innen høyere yrkesfaglig utdanning skal være tilpasset samfunnets behov for kompetanse. Utdanningen skal gi kompetanse som kan tas i bruk for å løse oppgaver i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. Studieplanen bygger på nasjonal plan godkjent av NNFHO 27.06.2022. 

Det er et betydelig etterutdanningsbehov for fagarbeidere og assistenter og bred politisk enighet om at barn og unge skal ha et kvalitativt godt oppveksttilbud. Derfor er det viktig at ansatte i barnehager, skoler, SFO/AKS og annet barne- og ungdomsarbeid, vet hvordan best mulig tilrettelegge for hver enkelt. Retten til spesialpedagogisk hjelp er hjemlet i både barnehageloven (2022) og opplæringsloven (1998). Barnehagen og skolen skal tilpasse det pedagogiske tilbudet etter barn og elevers behov og forutsetninger, både når de har behov for ekstra støtte i kortere perioder og når tilretteleggingsbehovet er varig (udir, 2022).

Strategien  "Kompetanse for fremtidens barnehage"  har som mål å sikre alle barn et tilbud av høy kvalitet. Fagskoleutdanning i oppvekstfag er ett av tiltakene for å øke kompetansen til barne- og ungdomsarbeidere. 

Inkluderende fellesskap for barn med behov for særskilt tilrettelegging handler i stor grad om trygge voksne som kan etablere gode relasjoner til det enkelte barnet med behov for særskilt tilrettelegging. Utdanningen skal gi personell med videregående opplæring fra helse- og oppvekstfag mulighet til å styrke sin kompetanse for å møte nye utfordringer i barnehage, boliger og institusjoner og tilrettelagt opplæring for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Voksnes holdninger er avgjørende for hvordan barn føler seg sett og forstått (udir, 2022).

FNs barnekonvensjon er en internasjonal avtale som gir barn og unge under 18 år et særskilt menneskerettighetsvern. Den gir barna de samme grunnleggende rettigheter, uansett hvem de er og hvor de bor. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som angår barn. Alle offentlige organer og ansatte er pålagt å oppfylle og respektere barnets rettigheter slik de uttrykkes i konvensjonen (regjeringen, 2003).

Barnehageloven gir føringer for at barnehagen skal møte barn med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og barnehagen skal være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap, som fremmer demokrati, likestilling og motarbeider alle former for diskriminering (Barnehageloven, 2005).

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa  har som formål å fremme menneskeverd, identitet og kulturelt mangfold, samt kritisk tenkning og etisk bevissthet.  Verdiene er grunnlaget for vårt demokrati og skal hjelpe oss å leve, lære og arbeide sammen i en kompleks samtid i møte med en ukjent framtid.

Verdigrunnlag - fagfornyelsen 

Om studiet

Studiet Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, er en høyere yrkesfaglig utdanning. Den skal bidra til å styrke studentens fagkompetanse, slik at en som yrkesutøver står bedre rustet til å møte utfordringer i barnehage, skole, SFO/AKS og annet barne- og ungdomsarbeid. Utdanningens målsetning er å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy etisk forståelse.

Studiet er samlingsbasert over to år, og inkluderer 10 uker praksis (på egen arbeidsplass eller som utplassering) og en avsluttende fordypningsoppgave.

Studentenes studieløp og yrkesutøvelse knytter seg til livslang læring i et samfunnsperspektiv. Studiet skal gi en grunnleggende forståelse for viktigheten av det pedagogiske og didaktiske arbeidet i egen yrkesutøvelse.

 

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsen for fagskoleutdanningen skal gi en oversikt over hvilken kompetanse studentene vil ha etter gjennomføring av det aktuelle emne eller utdanningen som helhet. Læringsutbyttebeskrivelsene er i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets krav og er inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Disse beskriver:

Kunnskap

Ferdigheter

Generell kompetanse

Kunnskaper er: forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og / eller yrker.

Ferdigheter er: evne til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter: kognitive, praktiske og evnen til kommunikasjon.

Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på en selvstendig måte i ulike situasjoner.

 

Kunnskaper

Studenten:

  • har kunnskap om oppvekstsektoren, etikk, livsmestring, kommunikasjon, sosiologi og psykologi rettet mot barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging for å fremme mestring, utvikling og helse 
  • har kunnskap om barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, herunder lærevansker, utsatte barn og unge, atferdsutfordringer, migrasjonsrelaterte utfordringer og om aktuelle tiltak for å kunne fremme mestring, utvikling og helse 
  • har kunnskap om pedagogisk og didaktisk teori, og om ulike observasjons-, plan- og kartleggingsverktøy rettet mot barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging 
  • forstår betydningen av helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge i risikosituasjoner i et folkehelseperspektiv
  • har innsikt i lovverk og styringsdokumenter innenfor oppvekstsektoren gjeldende barn og unge med særskilte behov for tilrettelegging 
  • har kjennskap til ulike institusjoner og etater innen oppvekstsektoren for å best mulig tilrettelegge for den enkeltes mestring, utvikling og helse 
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging 
Ferdigheter

Studenten:

  • kan anvende kunnskap om barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging 
  • kan anvende ulike kommunikasjonsformer profesjonelt i samarbeid med barn, unge, foresatte, kollegaer og andre yrkesgrupper 
  • kan anvende ulike pedagogiske- og didaktiske metoder for å planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak for barn og unges helhetlige utvikling 
  • kan finne informasjon og fagstoff om knyttet til aktuelle problemstillinger for barn og unge med behov for tilrettelegging for å iverksette helsefremmende tiltak som kan bidra til opplevelsen av inkludering og livsmestring
  • kan kartlegge og identifisere faglige problemstillinger for barn og unge i sårbare og utsatte livssituasjoner og i samarbeid med pedagogisk ansvarlig personell identifisere behov for individuell tilrettelegging  
Generell kompetanse

Studenten:

  • har forståelse for etiske prinsipper, utfordringer og dilemmaer i yrkesutøvelsen, reflekterer over egen praksis, holdninger og verdier i møte med barn og unge med behov for særskilte tilrettelegging og deres foresatte 
  • har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk ved at yrkesutøvelsen ivaretar brukermedvirkning, barn og unges integritet og behov for omsorg, inkludering og livsmestring 
  • kan utføre arbeid som fremmer barn og unges identitet og motvirker opplevelsen av utenforskap  
  • kan gjennom observasjon, refleksjon, kunnskapsdeling, veiledning og etisk refleksjon på arbeidsplassen utvikle arbeidsmetoder og tjenester for barn og unge med særskilt behov for tilrettelegging 
  • kan bygge profesjonelle og faglige relasjoner med kollegaer, foresatte, barn og unge og andre instanser for å fremme inkludering, livsmestring og tidlig innsats 
  • kan utføre det pedagogiske arbeidet etter utvalgte målgruppers behov 
Opptakskrav

For utfyllende regler se Lokal forskrift for Fagskolen Oslo - Kapittel 2

Realkompetanse:

Søker som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all relevant kompetanse en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring.

Betinget opptak:

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av påfølgende semester.

Søkere med utenlandsk utdanning jf. § 3-3 i lokal forskrift:

(1) Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifisert for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk fagskoleutdanning.

(2) Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige studieretninger i Kunnskapsløftet 2006.

(3) Søkere utenfor Norden må ha kunnskaper i norsk tilsvarende nivå B2 (opptak til høyere utdanning). Søkere som ikke kan dokumentere dette, må realkompetansevurderes (jf. § 3-2).

(4) Søkere som har utenlandsk utdanning, godkjent i Norge, må også være autorisert i Norge ved inntak til fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag

Relevante fag-/svennebrev:

Fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, helsefagarbeider, ambulansearbeider og aktivitør.

Klagerettigheter jf Kap 8 i lokal forskrift: 

Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43, se også Kap 8 i lokal forskrift. 

Krav til politiattest jf § 3-9 i lokal forskrift:

Ved opptak til utdanninger der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring, skal det kreves at studentene legger frem politiattest som omtalt i politiregisterloven § 39 første ledd. Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning. Det gjelder alle studietilbud innen helse- og oppvekstfagene på Fagskolen Oslo.

Skikkethet jf Kap. 5 i lokal forskrift:

En student som i utdanningen eller i framtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket. Blir det fattet et slikt vedtak, kan studenten utestenges fra fagskoleutdanningen i inntil fem år. 

 

Organisering og oppbygging av studiet - fordeling av arbeidstimer

Organisering av fagskoleutdanningen
Høyere yrkesfaglig utdanning, Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, skal bidra til å styrke studentens fagkompetanse, slik at en som yrkesutøver står bedre rustet til å møte utfordringer i barnehage, skole, SFO og annet barne- og ungdomsarbeid.

Studiet er tilrettelagt etter voksenpedagogiske prinsipper, med utgangspunkt i studentaktive arbeidsmåter og læringsformer. Studiet tar sikte på å knytte fagspesifikk teori til yrkesrettet praksis. Studiet har derfor en obligatorisk praksisperiode på 10 uker.

Målgruppe for utdanningen
Målgruppen for utdanningen er personer med videregående opplæring (fagbrev) innen helse- og oppvekstfag. Personer som jobber med barn og unge, og som ønsker kompetanseheving.

Bruk av kompetanse etter gjennomført utdanningFagskoleutdanning i Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging gir kompetanse som kan tas i bruk i yrkeslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak.

Oversikt over studiepoeng og arbeidstimer:

Kode / Emne

Studiepoeng

Uker heltid

Uker deltid

Undervisnings timer

Veiledning

Praksis

Selvstudium

Sum arb. mengde (timer)

00H001A
Etisk grunnemne

 

10

 

6

 

12

 

76

 

22

 

 

192

 

240

00H001B
Livsmestring

 

14

 

7

 

14

 

82

 

29

 

 

144

 

280

00H001C
Tidlig innsats

 

14

 

7

 

14

 

82

 

29

 

 

 

144

 

280

00H001D
Praksis

 

 

12

 

10

 

10

 

 

 

300

 

40

 

340

00H001E
Fordypningsoppgave

 

10

 

5

 

10

 

60

 

20

 

 

 

120

 

200

 

Sum

 

60

 

43

 

76

 

396

 

132

 

350

 

792

 

1660

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Oversikt over emnene:

EMNE 1 Etisk grunnemne i oppvekstfag

1a. Studiemetoder og studieteknikk:
• Aktiv læring
• Progresjon
• Kritisk tenking og refleksjon
• Etisk grunnsyn

1b. Barnesyn i stadig endring:
• Holdninger og verdisyn
• Ulike styringsdokumenter
• Profesjonsetikk/yrkesetikk
• Forskning og utvikling
• Pedagogiske diskurser

1c. Pedagogikk og didaktikk:
• Pedagogisk virksomhet
• Observasjon- og observasjonsmetoder
• Pedagogisk dokumentasjon og ulike pedagogiske verktøy
• Mestring
• Danning
• Relasjoner

Studiepoeng

 

10

 

EMNE 2 Livsmestring

2a. Inkludering

2b. Livsmestring

2c. Identitet

2d. Utenforskap   

 

14

EMNE 3  Tidlig innsats

3a. Tidlig innsats:
• Rettigheter og lover for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging og deres familier
• Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid
• Barn og unge i risikosituasjoner
• Post-migrasjon
• Vennskap/sosialisering
• Barn og unges helhetlige utvikling

3b. Barn i krise:
• Barn og unge som pårørende
• Traumebasert omsorg
• Omsorgssvikt
• Seksuelle overgrep
• Alvorlig syke barn

3c. Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging:
• Barn og unge med sammensatte vansker
• Barn og unge med funksjonsnedsettelse
• Språkvansker
• Synshemning
• Hørselshemning
• Autismespekteret
• ADHD/ADD
• Tourettes
• Kroniske sykdommer

 

14

 

EMNE 4 Praksis om særskilt tilrettelegging for barn og unge

Praksis gjennomføres som utplassering eller som utviklingsarbeid på egen arbeidsplass innen fagfeltet. Praksis skal ha en varighet på minimum 10 uker, utplassering skal dessuten ha et omfang på minimum 225 timer. Utviklingsarbeid på egen arbeidsplass består i å forberede, planlegge, gjennomføre og evaluere et forbedringsarbeid knyttet til sentrale tema i utdanningen. Alle studenter i praksis, både utplassering og utviklingsarbeid på egen arbeidsplass skal ha veiledning i praksisperioden. Praksis kan gjennomføres som et sammenhengende emne, eller fordeles utover i studieløpet.

 

12

EMNE 5 Fordypning om særskilt tilrettelegging for barn og unge

Studenten skal skrive en fordypningsoppgave ut fra selvvalgt tema og problemstilling, og med utgangspunkt i overordnet læringsutbytte for utdanningen. Studenten skal vise evne til å anvende relevant teori og erfaringer fra egen yrkesutøvelse til å drøfte den aktuelle problemstillingen. Studenten skal ha tilbud om veiledning knyttet til arbeidet med fordypningsoppgaven.

10

Sum

60

 

 

Studiemodeller
Barn med behov for særskilt tilretteleggeing
Arbeidsformer og læringsaktiviteter

Læringsformene skolen benytter skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå best mulig læringsutbytte. Læringsaktivitetene skal gi trening i å søke kunnskap og utvikle evne til kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.

Bruk av ulike læringsformer skal legge til rette for:

  • aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
  • arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
  • fagforståelse og refleksjon over egen praksis som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
  • studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
  • tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt

Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.

Ansvar for egen læring:

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.

Veiledning:

Veiledning blir gitt både individuelt og i gruppe, og foregår lærerstyrt i samlingene for at studentene kan gjennomføre sine oppgaver og nå sine læringsmål. Veiledningen blir gitt muntlig i samlingene. Mellom samlingene blir individuell veiledning gitt på digitale plattformer etter den enkelte students behov.

Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Det er derfor et arbeidskrav at studenten skal levere et refleksjonsnotat etter å ha fullførte et emne.

Selvstudium:

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og

læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.

Lærerstyrt undervisning og forelesninger:

I hvert emne organiseres det lærerstyrt undervisning/forelesninger. Dette kan gjennomføres samlingsbasert eller nettbasert. Hensikten er å presentere et tema for videre praksisorientert arbeid. Det skal det vekke interesse, sammenfatte et tema og lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema.

Gruppearbeid:

Arbeidsformen skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing i samarbeid med medstudenter i grupper.

Digital læringsplattform:

Fagskolen anvender det til enhver tid gjeldende system for LMS (Learning Management System) som læringsplattform, og studentene benytter skolens og eget IKT-utstyr i undervisningen og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere, veiledere, innleveringer, utveksling av dokumenter, tilgang til ulike læringsressurser som artikler, nettsteder, gruppesamarbeid etc. foregår på relevante digitale plattformer.

Innlevering av oppgaver, veiledning og underveisvurdering skjer i plattformen. Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen. Lærers responstid på henvendelser er en virkedag.

Studentene læres opp til å være nettstudenter og aktive brukere av plattformen. Innledningsvis i første samling undervises det og gis praktiske øvelser i studieteknikk og bruk av digital læringsplattform.

Situasjon/ønske/tiltak (SØT – modellen)

Denne modellen fokuserer på situasjonen slik den er nå, hva vi ønsker oss og hva vi er villige til å forplikte oss til i retning av det vi ønsker. Denne modellen er godt egnet som et utgangspunkt for et endrings – og utviklingsprosjekt slik som studentene skal gjennomføre i praksisperioden.

Læringsgrupper

Ved studiestart etableres tverrfaglige læringsgrupper på 4-6 studenter i hver gruppe. Erfaringsdeling og faglig refleksjon er et formål med arbeid i læringsgruppene. Arbeidet i læringsgruppene er obligatorisk og forpliktende. Gruppene arbeider med arbeidskrav, litteratur, refleksjon over egen læring og evaluering av studieopplegget.

Prosjektarbeid

Prosjektarbeid er en problemorientert arbeidsform. Lærestoffet er ikke gitt, det må studenten finne selv, men lærer gir veiledning gjennom hele arbeidet hvis det er behov for det. Studenter og lærer planlegger i fellesskap framdriften av prosjektet som skal resultere i et produkt eller en rapport som andre kan få del i. Et eksempel er at studentene beskriver voksenrollen i barns lek og aktivitet. Studentene setter opp antagelser, forklaringer, årsakssammenhenger og utarbeider en problemformulering. Studenten finner ut hva han/hun allerede kan om temaet, for deretter å finne hva han/hun behøver av ny kunnskap. En problemstilling må besvares med mer enn å reprodusere fakta.

Studenten definerer problemstilling, planlegger og gjennomfører arbeidet fra idé til ferdig produkt. Faser i prosjektarbeid:

FASE 1

FASE 2

FASE 3

FASE 4

FASE 5

FASE 6

FASE 7

FASE  8

Introduksjon

 

Emnevalg

Problem-
formulering

Planlegging

Gjennomføring

Produktframstilling

Produktvurdering

Etterarbeid

Felles

Felles

Grupper/ ind.

Gruppe/ ind.

Gruppe/ ind.

Felles/ind.

Felles/ind.

Felles

Prosjektarbeid som metode

Velge hovedområde

Avklare
ansvarsforhold

Faglig introduksjon til tema

Idémyldring

Samordne
emneforslag

Velge tema og etablere grupper

Bestemme omfanget av prosjektet

 

Finne relevante problem-stillinger

Utarbeide
konkrete arbeidsspørsmål

Læringsmål

Metodevalg

Produktform

Framdriftsplan

Plan for
vurdering
underveis

Innsamling av data/ informasjon

Bearbeiding

Underveis- vurdering og veiledning

Ferdigstille produkt

Velge
presentasjons-form

Presentere resultater

Vurdere eget produkt

Vurdere
presentasjonen

Vurdere resultater i forhold til problem-formuleringer og læringsmål

Evaluering Hva fikk vi ut av
prosjektet?

Hva gjør vi nå?

Praksis

Praksisplassen må alltid godkjennes av skolen. Studentene utarbeider egne mål i samarbeid med veileder på praksisplassen. Målene for praksisperioden må gjenspeile innholdet i emnene. Studenten vil få tilbud om praksisutplassering på arbeidsplasser som har barn med særskilte behov, hvis ikke egen arbeidsplass har det. Det kan velges mellom to ulike former for praksis:

  • Praksisutplassering på arbeidsplasser som tilbyr helse- og oppveksttjenester til barn og unge. Barnehage, boliger og andre institusjoner for barn med særskilte behov som er egnet for studenter som ikke har sitt daglige arbeid innen fagfeltet.
  • Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. I praksisperioden skal studentene gjøre et endringsarbeid/utviklingsarbeid innen oppvekstfaget på egen arbeidsplass etter bestemte retningslinjer. Praksis blir et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning. Studentene får synliggjort sin kompetanse innenfor egen organisasjon. Dette kan bidra til kompetanseutvikling på arbeidsplassen samt at den enkelte arbeidstaker kan få endrede oppgaver og økt ansvar.

Veiledning i praksisperioden

Veiledning og vurdering av studentens læringsutbytte i praksisperioden foregår kontinuerlig. Dette er en forutsetning for å nå formålet med praksis. Underveisvurdering (formativ vurdering) skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer og mål for praksisperioden, studentenes læringsutbytte, veiledningens innhold og valg av læresituasjoner. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid, bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse.

Veileder på praksisplassen må ha tilsvarende fagskoleutdanning eller høyere utdanning. For praksisveiledere som ikke har hatt studenter tidligere, vil skolen gjennomføre praksiskurs.

Strukturert veiledning på praksisplassen bør tilsvare 1 time pr uke. I tillegg gis det ”her og nå”- veiledning ved behov. Veileder på praksisplassen gir veiledning i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av utviklingsprosjektet. Faglærer veileder studenten i arbeidet med dokumentasjon av utviklingsarbeidet. Læreren gjennomfører 3x2 timer samtaler med studenten i løpet av praksisperioden.

Vurdering

Vurdering av læringsutbytte blir gjennomført i alle emner. Grunnlaget for vurdering er både den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen og læringsutbytte beskrevet for hvert enkelt emne. Vurderingen skal bidra til at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan gjøre en helhetsvurdering av studentens overordnede kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse.

Vurderingskriterier skal sikre rettferdighet og en vurdering som er faglig begrunnet. Kriteriene skal være en støtte for studentene når de arbeider med egne besvarelser, eller eventuelt gir respons til medstudenter. Arbeidskravene og fordypningsoppgaven vurderes i forhold kriteriene 1 - 6 nedenfor:

Kriterier

Krav

  1. Faglig profil

Besvarelsen skal vise praktiske arbeidsoppgaver belyst og faglig begrunnet med relevant teori. Studenten skal beskrive egne funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger i yrkesutøvelsen.

  1. Kunnskap

Besvarelsen viser at studenten kan finne frem i relevant litteratur og vise forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis.

  1. Metodisk redegjørelse

Studenten skal vise selvstendig bruk av relevante kilder og utøve nødvendig kildekritikk. Besvarelsen må ivareta etiske retningslinjer som for eksempel anonymisering av data.

  1. Utforming

Besvarelsen skal ha god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med generelle retningslinjer for oppgaveskriving. Litteratur refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i egen litteraturliste.

  1. Selvstendighet og drøfting

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og begrunnelser slik at problemstillingen behandles saklig og kritisk. Besvarelsen skal vise evne til å analysere, drøfte og tolke på bakgrunn av faglige og etiske vurderinger. Sammenheng mellom teori og praksis skal belyses ved hjelp av praksiseksempler.

  1. Oppgavelikhet

Besvarelsen må ikke ha stor likhet med andre besvarelser, eller annet publisert materiale.

Underveisvurdering:

Underveisvurdering gjennomføres underveis i læringsprosessen, og foregår individuelt mellom student og lærer, eller i studentgrupper sammen med lærer. Underveisvurdering er muntlig eller skriftlig veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav som skal gi studenten informasjon om:

  • hva studenten kan og har lært
  • hva studenten bør jobbe med for å lære mer og oppnå best mulig læringsutbytte

Vurdering i praksisperioden:

Praksisperioden gjennomføres over ti uker. Vurdering av studentens innsats i praksisperioden foregår fortløpende. Det gjennomføres tre vurderingssamtaler i praksisperioden. Den første dreier seg om studentens mål for praksisperioden. Halvveis i praksisperioden gjennomføres en underveisvurdering av disse målene. Den siste samtalen skal vurdere om målene for praksisperioden er nådd. Både underveisvurdering og sluttvurdering baseres på arbeidskrav knyttet til praksis og oppsatte kriterier for bestått praksis.

Sluttvurdering og eksamen:

Hvert emne skal ha en sluttvurdering av studentens læringsutbytte. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studenten kan få endelig vurdering i et emne. Hvis en student vurderes til ikke bestått i et emne, må arbeidskravet gjennomføres på nytt.

Fordypningsoppgaven utgjør i hovedsak den skriftlige delen av eksamen. I tillegg kommer en individuell muntlig høring, med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Studentene har i forkant blitt gjort kjent med sensuren av skriftlig del og får kun gjennomføre muntlig del dersom skriftlig del er bestått. Det settes en samlet eksamenskarakter for muntlig og skriftlig del.

Vurderingsuttrykk:

Fagskolen Oslo benytter både bestått/ikke bestått og bokstavkarakter på en skala fra A til F som vurderingsuttrykk:

Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

 

Vurderingsuttrykket bestått og ikke bestått.

De konkrete kravene til karakterene skal forankres i emnets læringsutbyttebeskrivelser. Generelle retningslinjer for disse karakterene er:
Bestått Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Regler og vilkår for eksamen:

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 6 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo

  • Eksamensplan. Denne offentliggjøres senest 6 uker før eksamen på skolens læringsplattform og/eller hjemmeside.
  • For å kunne avlegge eksamen må alle emner i studiet være bestått/godkjent.
  • Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for den enkelte eksamensavvikling.
  • Krav om obligatorisk fremmøte til undervisning, gruppesamlinger og obligatoriske arbeidskrav fremgår av studieplanen.
  • Studentavgift for gjeldende skoleår skal være betalt innen 01.10. Slutter studenten studiene etter 01.10, kan studenten ikke kreve studentavgiften tilbakebetalt.
  • Studenter som er tatt opp til et studieprogram blir automatisk oppmeldt til eksamen.
  • Ved mistanke om fusk eller forsøk på fusk, gjelder § 8.3 i fagskolens forskrift.
  • Vurdering av muntlig prestasjon eller lignende som ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages, jfr. 9-3 pkt. 1 i fagskolens forskrift, og Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 22.
Evaluering av studiet

For utfyllende informasjon se skolens kvalitetssikringssystem på hjemmesiden under fanen «om skolen».

Tilbakemelding om utdanningskvaliteten fra relevante aktører er et grunnleggende element i systemet for kvalitetssikring. Skolen innhenter informasjon om studietilbudet fra studentene gjennom Studiebarometeret. Det er en nettbasert portal for en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst og gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skolen innhenter også informasjon fra undervisningspersonalet, sensorene (sensorrapport), tidligere studenter og fagutvalg. Underveisevalueringer benyttes for å kunne gjøre raske justeringer i pågående utdanninger.

Dokumentasjon

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 7 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.

Vitnemål

Vitnemål utstedes for fullført og bestått studium. Vitnemålet dokumenterer det overordnede læringsutbyttet og emner som inngår i utdanningen, vurderingen som er oppnådd, og antall studiepoeng for det enkelte emne.

Karakterutskrift

En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser emnekarakterer og eksamener.

Godskriving og fritak

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.

Søknad om godskriving eller fritak må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.

Utgifter

Alle utdanningene ved Fagskolen Oslo er gratis for deg som student. Du dekker kun utgifter til Studentavgift (som bl.a. inneholder medlemskap i SiO, kopipenger, etc.), læremidler og egen PC. Alle studiene er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Lånekassen