FHH98K Eldre og livsmestring

Denne studieplanen i Eldre og livsmestring, er en av flere i en serie helsefaglige fagskoleutdanninger som er bygget over samme lest. Utdanningene består av 6 emner, der Emne 1 - Etikk, samhandling og kommunikasjon - er lik i alle utdanningene. Emne 1 skal bidra til at studentene utvikler en grunnleggende felles kunnskap og forståelse for yrkesutøvelse i helse- og omsorgstjenestene, noe som kan styrke breddekompetanse og evne til samarbeid. De øvrige 5 emnene er knyttet direkte til faglige mål i studiet Eldre og livsmestring.

Vektlagte prinsipper og fokusområder for utdanningen

Gjennom videreutdanning i Eldre og livsmestring vil studenten opparbeide en spisskompetanse i arbeid med eldre pasienter og brukere. Studenten vil få kompetanse i å planlegge, organisere og iverksette tiltak for eldre, i samarbeid med den eldre selv, pårørende, medarbeidere og andre yrkesgrupper innen helse- og omsorgssektoren. Helhetlig omsorg, brukermedvirkning, mestring og kompleksiteten knyttet til aldring, sykdom og helsesvikt er vektlagt. Disse prinsippene ligger til grunn for hele utdanningen. Fokusområder i utdanningen:

• Utdanningen gir innsikt i juridiske og etiske problemsstillinger i eldreomsorgen, og måter å håndtere dette forsvarlig på
• Studiet skal bidra til økt etisk og faglig refleksjon, og utvikle studentens evne til å kommunisere og samhandle med den eldre ut fra dennes behov og ståsted
• Studentene får kunnskap og innsikt i hva aldring innebærer, både fysisk, psykisk og sosialt
• Studenten får kunnskap og ferdigheter til å delta i helsefremmende arbeid, forebygging, kartlegging, behandling og rehabilitering av eldre pasienter/brukere
• Hverdagsmestring, motivasjon og aktivitet vektlegges i ulike sammenhenger i utdanningen
• Kompleksiteten ved helsesvikt hos eldre vektlegges. Studenten får kunnskap om hva som kjennetegner den geriatriske pasienten når det gjelder skrøpelighet, komorbiditet, funksjonssvikt og polyfarmasi.
• Studenten får kunnskap og innsikt i demenssykdommer og personsentert omsorg
• Studenten får innsikt i personsentrert sykepleie, og kompetanse i å pleie og lindre symptomer, skader og lidelser hos eldre
• Studiet gir teoretisk og praktisk kunnskap om observasjoner, kartlegging og dokumentasjon
• Studiet bidrar til å styrke studentens yrkesidentitet, faglige trygghet og -ansvarlighet
• Studenten utvikler sin evne til å bidra i faglig refleksjon og utviklingsarbeid på egen arbeidsplass
• Studenten får kunnskap om og innsikt i betydningen av å finne frem til kvalitetssikret og faglig oppdaterte prosedyrer, faglige retningslinjer og annen teori.
• Studentene får dybdekunnskap i et selvvalgt fordypningsområde innenfor eldreomsorg

Grunnlag for opptak til fagskoleutdanning i Eldre og livsmestring er fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev i helsefagarbeiderfaget, omsorgsarbeiderfaget eller ambulansefaget, eller med autorisasjon som hjelpepleier eller helsesekretær. I tillegg kan søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, tas opp på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all kompetanse som du har skaffet deg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det vil si alle kunnskaper og ferdigheter tilegnet gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. Andre fagbrev enn de som er nevnt over, samt autorisasjoner innen helsefag vil være en del av en realkompetansevurdering. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve i løpet av det påfølgende semesteret etter opptaksfristen kan tildeles plass på vilkår av bestått prøve.

Søkere med bachelorutdanning innen relevante fagområder kvalifiserer også for opptak til studiet.

Krav om politiattest

Med grunnlag i Lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 27, Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning kapittel 3 og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Nordland fagskole § 3-2 er det krav om at studenten legger frem politiattest ved personlig oppmøte på studiesamling eller administrasjonssted. Dette kan gjøres ved studiestart eller i løpet av utdanningen, men politiattest må legges frem før studenten kan starte sin praksis

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket. Skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen og er en forutsetning for at studenten kan få vitnemål etter fullført utdanning, jf. Lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26. Se mer informasjon på vår hjemmeside.

Utdanningen er nettbasert med samlinger, har en samlet normert studietid på ett år (60 studiepoeng), men er organisert som deltidsstudium over 2 år.

Som hovedregel er det én fysisk samling á 4 dager på studiestedet pr. semester, øvrige samlinger og læringsaktivitet gjennomføres ved bruk av digitale plattformer.

Målene og de vektlagte prinsippene som er beskrevet innledningsvis danner grunnlag for valg av arbeidsformer i fagskoleutdanningen. Studentenes erfaring fra helse- og omsorgsektoren gir anledning til å benytte erfaringsbaserte og studentrettede undervisningsformer. Det er også viktig å knytte rollen fagskolestudentene har i arbeidslivet til undervisningen på en måte som stimulerer yrkesutøvelsen. Studiet krever stor grad av egenaktivitet av studentene, og at de tar ansvar for egen læring gjennom selvstudie og samarbeid med hverandre. Fagskoleutdanningen har som mål å utvikle studentenes helhetlige kunnskap og innsikt, noe som bidrar til personlig utvikling og erkjennelse i relasjon til brukerne/pasientene.

• Det legges vekt på å skape trygge læringsmiljø og benytte varierte læringsmetoder.
• Det legges opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærmingsmåter, og studentene skal medvirke i beslutningsprosessene i forbindelse med gjennomføringen av studiet.
• Utdanningen legger vekt på arbeidsformer som fordrer aktiv deltakelse fra studentene.
• Det forutsettes at arbeidsformene skal være nært til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori.
• Arbeidsformene skal være med på å støtte studentenes egne initiativ.
• Arbeidsformene skal tilrettelegges slik at studentene videreutvikler evne til samarbeid og økt forståelse og respekt for andres fagfelt.
• Arbeidsformene som benyttes skal bidra til å styrke studentenes motivasjon for egen utdanning, egen videre faglige utvikling, samt bidra til at studentene opplever nytte og gjensidighet gjennom faglig samarbeid.
• Det gis tilbud om individuell veiledning fra faglærer på alle arbeidskrav.

Nordland fagskole, helse, sosial og oppvekst, bruker læringsplattformen Itslearning (http://www.itslearning.no/) og Zoom (https://zoom.us/) for samlinger og undervisning på nett i sanntid.  Studentene gis opplæring i grunnleggende datakunnskap og opplæring i bruk av læringsplattformen Itslearning og Zoom. Studentene har tilgjengelig brukerstøtte fra IKT-avdelingene ved de videregående skolene i Nordland.

Problembasert læring (PBL): Et pedagogisk prinsipp som innebærer at innlæringen av kunnskap tar utgangpunkt i egen erfaring fra arbeidslivet og andre arenaer. Et fundament for læring er at studenten lærer best ved å være aktivt involvert og i en kontekst der kunnskaper skal anvendes. PBL kjennetegnes ved å utfordre studentene til å stille spørsmål ved eget kunnskapsgrunnlag og motivere dem til å innhente kunnskapen de mangler. Det gir meningsfull læring. Denne læringsformen er godt egnet for voksne med yrkes- og livserfaring.

Ansvar for egen læring (AFL): Et prinsipp som innebærer at studentene må oppsøke læringssituasjoner og – arenaer, samt søke veiledning og tilbakemelding fra skole og fagmiljø gjennom for eksempel intervju, samtaler med aktuelle fagpersoner og hospitering. Dette stiller krav til bevissthet i forhold til egne læringsbehov og læreprosessen, og bidrar til et bedre grunnlag for egen læring.

Studentgrupper: Studentene deles inn i grupper som er basis for faglige diskusjoner, gruppearbeid, oppgaveløsning og veiledning fortløpende gjennom studiet. Det etableres ikke faste grupper, men gruppesammensetningen defineres for hver enkelt oppgave.

Veiledning: Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Veiledning benyttes i forbindelse med oppgaver, prosjektarbeid, praksis og i gruppeprosesser. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet, og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess.

Teoretiske studier/litteratur/oppgaver: Egenlæring gjennom selvstudie er en viktig del av utdanningen. Studentene tilegner seg teoretisk kunnskap individuelt og i samarbeid med hverandre i studiegrupper, og i diskusjoner med fagpersoner/forelesere/lærere. Det legges vekt på å utvikle evne til skriftlig og muntlig formidling av egen kompetanse. Oppgaveløsning foregår individuelt og i grupper med veiledning. Oppgavene er skriftlige innleveringer og/eller muntlige fremlegg. Studentene skal i løpet av studiet ha tilegnet seg til sammen ca. 2000 sider faglitteratur, av dette er ca. 300 sider selvvalgt litteratur.

Andre arbeidsformer

Forelesninger benyttes også i teoriemnene. Nordland fagskole har inngått samarbeid med ulike aktører og enkeltpersoner angående bruk av eksterne forelesere til undervisning og bedrifts-/ institusjonsbesøk. Dette er en viktig del av utdanningens faglige profil for å sikre en praksisnær og relevant kompetanse. Foreleserne samarbeider med lærerne og utveksler gjensidig informasjon om faglig innhold og arbeidsformer.

Utover de arbeidsformene som er beskrevet, kan det også benyttes videoopptak, film og kreative læringsmetoder som rollespill, musikk, collage, ulike gruppeøvelser og samhandlingsteknikker. Målet er å stimulere personlig engasjement som en del av læringsprosessen.

Gjennom praksis skal studentene få et læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene. Praksis er en obligatorisk del av utdanningen, og det bør legges til rette for at praksis kan gjennomføres mest mulig sammenhengende. Praksisplass og gjennomføring skal alltid godkjennes av skolen, og skolen er ansvarlig for at alle studentene får praksisplass i løpet av studiet.

Det er mulig å velge mellom to ulike former for gjennomføring av praksis:

• Praksisutplassering utenfor eget arbeidssted: Denne praksisformen anbefales for studenter som ikke har sitt daglige arbeid innen fagfeltet og trenger praktisk erfaring fra slike arbeidsplasser. Praksis skal ha et omfang på 300 timer. Praksisutplasseringen skal gjennomføres i henhold til fastlagte retningslinjer (se vedlegg).
• Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass. Dette er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innenfor fagfeltet. Prosjektarbeidet har som målsetting å bidra til fagutvikling i praksisfeltet som også kommer pasient/bruker til gode. Det er viktig at det gjøres en formell avtale mellom studenten og arbeidsgiveren, slik at studenten får tilstrekkelig tid til sitt prosjektarbeid. Prosjektarbeidet skal vare i minimum 10 uker, og skal gjennomføres i henhold til fastlagte retningslinjer (se vedlegg).

Alle studenter som har praksis, enten det er på egen eller en annen arbeidsplass, skal ha veiledning. Målet med veiledningen er at studenten lærer å reflektere over egen faglig utvikling og derigjennom bygger opp sin kompetanse i arbeidet med pasienter/brukere.

Fagskoleutdanning i Eldre og livsmestring skal utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk forståelse tar initiativ til, organiserer og iverksetter tiltak i samarbeid med pasienter/brukere, pårørende, kolleger og andre yrkesgrupper, samt organisasjoner og frivillig sektor.

Læringsutbyttebeskrivelsene for fagskoleutdanningen skal gi en oversikt over hvilken kompetanse studentene vil ha etter gjennomføring av det enkelte emnet og/eller utdanningen som helhet. Læringsutbyttebeskrivelsene er inndelt i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse, i henhold til krav fra det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

Kunnskap: Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller yrker

Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer eller oppgaver (kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter)

Generell kompetanse: Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

Kandidaten;

• har kunnskap om aldring, eldres helse, og om helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid for eldre
• har kunnskap om hva som kjennetegner den geriatriske pasienten og hvordan kompleksiteten gir konsekvenser for omsorgsutøvelsen
• har kunnskap om faglige verktøy i arbeidet med kartlegging av ressurser, behov, funksjonsnivå og helsesvikt hos eldre
• har innsikt i verdier og lovverk for helse- og omsorgssektoren, samt i nasjonale anbefalinger og retningslinjer for arbeid med og kvalitet på helsetjenester til eldre
• har kunnskap om organisering av eldreomsorgen og kjennskap til ansvar og oppgaver for aktører og samarbeidspartnere i ulike pasientforløp 
• kan oppdatere sin kunnskap om eldres helse og sykdom, helsefremming, forebygging, rehabilitering og utøvelse av omsorg til eldre
• forstår at eldre er en ressurs, og at helsefremmende og forebyggende arbeid blant eldre og en velfungerende eldreomsorg bidrar til verdiskapning i samfunnet

Kandidaten;

• kan anvende kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid til å veilede eldre om livsstilsendringer og om mestring når helse og funksjonsevne endres
• kan anvende kunnskap om aldring, og om sykdom, skade og funksjonsnedsettelse hos eldre, til å kartlegge og identifisere ressurser og behov, funksjonsnivå og helsesvikt
• kan anvende kunnskap om den geriatriske pasienten til å delta i behandling og rehabilitering, og til å planlegge og iverksette tiltak som ivaretar brukerens behov for pleie og omsorg
• kan anvende kommunikasjonsformer og teknikker profesjonelt i samarbeidet med brukere, pårørende, frivillige, kollegaer og andre yrkesgrupper
• kan kartlegge tilstand, ressurser og behov hos eldre brukere ved hjelp av standardiserte observasjonsskjemaer og kartleggingsverktøy
• kan kartlegge situasjoner i møte med eldre brukere, og identifisere faglige og etiske problemstillinger og behov for å iverksette tiltak
• kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger knyttet til arbeid med eldre

Kandidaten;

• har forståelse for yrkesetiske retningslinjer som regulerer yrkesutøvelsen innen helse- og omsorgstjenesten 
• har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk ved at han/hun ivaretar brukermedvirkning, den eldre brukerens integritet, og faglig forsvarlighet
• kan utføre helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og/eller lindrende omsorg etter den eldre brukerens individuelle behov
• kan bygge relasjoner med kollegaer, og på tvers av avdelinger og etater i samarbeidet om tjenestetilbudet til eldre brukere
• kan utvikle konkrete miljøtiltak for å bedre kvaliteten på tjenester til eldre
• kan utvikle arbeidsmetoder og tjenester til eldre, gjennom kunnskapsdeling, veiledning og etisk refleksjon på arbeidsplassen

Vurderingsformene har sammenheng med utdanningens mål, innhold og arbeidsformer. Det utarbeides vurderingskriterier for muntlig og skriftlig oppgaveløsning. Oppgavene for emnevurdering/eksamensformene er variert for å kunne gi rom for en mer helhetlig vurdering av studentene. Studenten skal ha mulighet til å bruke kunnskaper og ferdigheter både fra utdanningens teorigrunnlag og studentens egen praksiserfaring i forbindelse med oppgave for emnevurdering/eksamen. Det er en avsluttende oppgave/eksamen for hvert emne som vurderes med gradert karakter etter en skala fra A til F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E for bestått. Emne 5 (Praksis) vurderes til bestått/ikke bestått. Øvrige arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Det utstedes vitnemål når alle emner og øvrige arbeidskrav er bestått.

Eksamen organiseres innenfor rammene som fastsettes ved det enkelte studiested, og i tråd med Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Nordland fagskole.

Studenten må ha fullført og bestått alle arbeidskrav i et emne før det blir gitt vurdering med emnekarakter i gjeldende emne. Studiet er bygd opp med fast progresjon i emnene, noe som innebærer at studenten ikke vil få en emnevurdering i et enkeltemne hvis ikke tidligere emner er vurdert med emnekarakter.

Ikke bestått emne/ønske om forbedring av emnekarakter:

Student som får F (ikke bestått), eller har ønsker å forbedre en emnekarakter kan søke om å få gjennomføre emnet på nytt. Studenten følger da emnet i aktuell utdanning når emnet gjennomføres neste gang. Semesteravgift må betales for aktuelt semester for gjennomføring.

Ikke bestått eksamen:

Student som får F (ikke bestått), eller blir syk på eksamen og leverer gyldig dokumentasjon innen fristen, har rett på ny eller utsatt eksamen «innen rimelig tid etter ordinær eksamen». Den enkelte utdanning setter opp ny dato for ny eller utsatt eksamen. Ved ny eller utsatt eksamen på bakgrunn av ikke bestått eller sykdom kan studenten ta utgangspunkt i tidligere levert oppgave, og det vil bli gitt veiledning.

Ønske om forbedring av eksamenskarakter (gjentak av bestått eksamen):

En student som ønsker å forbedre en eksamenskarakter i et emne kan søke om å gå opp til ny eksamen ved neste eksamensperiode i samme emne.  Studenten skal da følge ny oppgavetekst og kan ikke ta utgangspunkt i tidligere levert oppgave. En eksamensavgift må da betales av den enkelte student før eksamensgjennomføringen. Eksamensavgiften fastsettes årlig av skolen. Forbedringseksamen kan maksimalt avlegges en gang forutsatt at eksamensforsøkene ikke overstiger tre forsøk. Hvis en student skal melde seg opp til ny eksamen må det gjøres innen frist fastsatt av skolen. Det vil være den beste eksamenskarakteren som blir den gjeldende. 

Karakterskalaen går fra A til F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått.

Fordypningsoppgave

Fordypningsoppgaven er tilknyttet Emne 6 og er et obligatorisk fordypningsarbeid med selvvalgt tema innen utdanningen. Den utgjør studiets avsluttende eksamen og organiseres som en obligatorisk, skriftlig fordypningsoppgave med etterfølgende muntlig høring. Oppgaven skal være knyttet til praksiserfaringer og teori fra utdanningens emner. Det tilbys både individuell veiledning og veiledning i gruppe i arbeidet med fordypningsoppgaven. 

Det utstedes vitnemål når alle emnene inkludert praksis er bestått.

Vitnemål utstedes til studenter som har fullført og bestått hele den høyere yrkesfaglige utdanningen. Skolen utsteder kun ett vitnemål pr. studium. En avgift kan påløpe ved bestilling av nytt vitnemål (duplikat).

Karakterutskrift kan på forlangende utstedes til studenter som har avbrutt studiet og/eller bestått deler av den høyere yrkesfaglige utdanningen.

Utdanningen i Eldre og livsmestring kvalifiserer for arbeid innen blant annet:

• Bo- og behandlingssenter, omsorgsbolig, sykehjem og andre institusjoner
• Hjemmebasert omsorg
• Rehabilitering, helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid
• Lindrende enheter
• Spesialisthelsetjenesten