FHH98K Eldre og livsmestring

Denne studieplanen i Eldre og livsmestring er en av flere i en serie helsefaglige fagskoleutdanninger som tilbys i Nordland fagskole. Eldre og livsmestring består av 6 emner â 10 studiepoeng, som alle er knyttet direkte til faglige mål i studiet. Hvis en student har tatt annen helserelatert fagskoleutdanning der faginnholdet dekker noe av læringsutbyttene i Eldre og livsmestring, kan det søkes fritak for emner.

Vektlagte prinsipper og fokusområder for utdanningen

Gjennom videreutdanning i Eldre og livsmestring vil studenten opparbeide en spisskompetanse i arbeid med eldre pasienter og brukere. Studenten vil få kompetanse i å planlegge, organisere og iverksette tiltak for eldre, i samarbeid med den eldre selv, pårørende, medarbeidere og andre yrkesgrupper innen helse- og omsorgssektoren. Det legges vekt på helhetlig omsorg, brukermedvirkning, mestring og kompleksiteten knyttet til aldring, sykdom og helsesvikt, og disse prinsippene ligger til grunn for hele utdanningen. Helsefagarbeiderens lederansvar og ansvar i faglig utviklingsarbeid på egen arbeidsplass er også en viktig del av utdanningen. Fokusområder i utdanningen:

• Utdanningen gir innsikt i juridiske og etiske problemsstillinger i eldreomsorgen, og måter å håndtere dette forsvarlig på
• Studiet skal bidra til økt etisk og faglig refleksjon, og utvikle studentens evne til å kommunisere og samhandle med den eldre ut fra dennes behov og ståsted
• Studentene får kunnskap og innsikt i hva aldring innebærer, både fysisk, psykisk og sosialt
• Studenten får kunnskap og ferdigheter til å delta i helsefremmende arbeid, forebygging, kartlegging, behandling og rehabilitering av eldre pasienter/brukere
• Mestring, motivasjon og aktivitet vektlegges i ulike sammenhenger i utdanningen
• Kompleksiteten ved helsesvikt hos eldre vektlegges. Studenten får kunnskap om hva som kjennetegner den geriatriske pasienten når det gjelder skrøpelighet, komorbiditet, funksjonssvikt og polyfarmasi.
• Studenten får innsikt i personsentrert sykepleie, og kompetanse i å pleie og lindre symptomer, skader og lidelser hos eldre
• Studenten får kunnskap og innsikt i demenssykdommer og personsentert omsorg, psykisk helse, rus og selvmordsforebygging for eldre
• Studiet gir teoretisk og praktisk kunnskap om observasjon, kartlegging og dokumentasjon
• Studiet bidrar til å styrke studentens yrkesidentitet, faglige trygghet og -ansvarlighet
• Studenten utvikler sin evne til å bidra i faglig refleksjon og faglig utviklingsarbeid på egen arbeidsplass
• Studenten får kunnskap om og innsikt i betydningen av å finne frem til kvalitetssikret og faglig oppdaterte prosedyrer, faglige retningslinjer og annet teoretisk faggrunnlag
• Studentene får kunnskap om og utvikler sin kompetanse i ledelse knyttet til yrkesutøvelsen for helsefagarbeidere

Felles mål og retningslinjer

Hovedmålsetting for videreutdanning i helse-, sosial- og oppvekstfag:

Videreutdanningene har som overordnet mål å utdanne reflekterte tjenesteytere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med andre tjenesteytere og brukere.

Utdanningene skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse-, sosial- og oppvekstsektoren.  Dagens og morgendagens utfordringer både for samfunnet generelt og innen helse-, sosial- og oppvekstsektoren spesielt, medfører behov for nytenkning innen utdanningene. Utdanningene er derfor tverrfaglige, og har et klart brukerperspektiv.  Med tverrfaglige i denne sammenheng, menes at de er rettet mot arbeidstakere med forskjellig faglig bakgrunn innen helse-, sosial- og oppvekstfagene.

Yrkesutøvelsen foregår i et samspill av praktiske erfaringer og relevant teori.  Helse-, sosial- og oppvekstfaglig yrkesutøvelse er basert på en kombinasjon av praktiske erfaringer fra arbeid med mennesker og nyere relevant kunnskap om det helse-, sosial- og oppvekstfaglige området. I tillegg er det nødvendig at man gjør vurderinger og fatter beslutninger på et juridisk og etisk holdbart grunnlag.

Studentdemokrati

Studentdemokratiet er viktig for at studentene kan påvirke sin studiehverdag og bidra til utvikling av fagskolen og utdanningskvaliteten. Det velges tillitsvalgte i hver klasse, som sammen kan danne et lokalt studentorgan for vår avdeling. Fagskolens ledelse og administrasjon har ansvar for å legge forholdene til rette slik at studentene kan opprette et studentorgan. Studentene velger selv om de ønsker å opprette et studentorgan, men et studentorgan vil bli hørt i alle saker som angår studentene.

Fagskolens ledelse og administrasjon skal informere studentene om studentorganets funksjon på fagskolen, og betydningen av arbeidet til de tillitsvalgte og studentorganet. Det kan være enkle ting som for eksempel å legge til rette for informasjon ved studiestart eller gjøre tilgjengelig informasjon om studentorganet på nettsiden til fagskolen. Studentorganet velger selv et studentrådsstyre blant de tillitsvalgte studentene. Ledelsen og/eller administrasjonen på fagskolen skal ha jevnlige møter med studentrådsstyret, og det bør settes opp en felles møteplan. Studentrådsleder og ledelsen bør ha jevnlig kontakt utover de fastsatte møtene.

Studentene skal være representert i fagskolestyret.

Det skal ikke føres fravær for studentens deltakelse i fagskolestyret, som tillitsvalgt i studentorganet og/eller annet studentpolitisk arbeid.

Retningslinje for bruk av kunstig intelligens (KI) for studenter ved Nordland fagskole helse, sosial og oppvekst

Formål:

Retningslinjen er utarbeidet for å sikre ansvarlig og etisk bruk av KI i studentarbeider ved Nordland fagskole helse, sosial og oppvekst. Studenten har ansvar for å sikre at det faglige innholdet i studentarbeider er korrekt og pålitelig. I tillegg må det fremkomme et tydelig skille mellom KI-generert arbeid og eget arbeid.

Begrepsavklaring:

a) Kunstig intelligens (KI) består av digitale systemer som kan utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens. Dette muliggjør automatisering av oppgaver og gir mennesker støtte til å ta informerte beslutninger.

b) KI-baserte programmer er programmer eller plattformer som bruker KI til å lage tekst, analysere data eller gjøre andre oppgaver.

c) Generativ KI forstås som KI-baserte programmer som kan produsere (generere) nytt materiale, som tekst, bilder, lyd, film etc. basert på data den blir matet med. Slike programmer og verktøy kan identifisere og presentere sammenhenger i ulike data, og det er disse sammenhengene som gjør at det kan genereres innhold som oppleves som nytt eller originalt. Copilot og ChatGPT er eksempler på generative KI-verktøy.

I retningslinjen inkluderes alle former for KI.

Omfang:

Retningslinjen gjelder alle studenter ved Nordland fagskole helse, sosial og oppvekst - også etter at man har avsluttet sitt studieløp i fagskolen (se punkt om konsekvenser ved ureglementert bruk av KI).

KI-verktøy:

Der det er aktuelt med bruk av KI anbefaler skolen at studenten bruker de KI-verktøy som skolen til enhver tid tilbyr lisenser på.

Bruk av KI:

Skolen anbefaler at studenten benytter KI til å rette skrivefeil, forbedre grammatikk, språkvask og til innledende informasjonssøk. Studenten er ansvarlig for det endelige innhold i teksten. Generative verktøy som for eksempel Copilot og ChatGPT er ikke kilder til fakta, og kan ikke siteres for faktaopplysninger.

Studenten kan ikke besvare studentarbeider med tekst som helt eller delvis er generert av KI.

Henvisning til bruk av KI:

Studenten må følge skolens valgte referansestil for henvisning i oppgaver ved bruk av KI. Pr. januar 2025 er dette Apa7th.

Konsekvenser ved ureglementert bruk av KI:

Bruk av KI uten henvisning, eller at man fremstiller KI-generert tekst som sin egen, ansees som fusk og vil bli håndtert som dette.

Annullering av studentarbeider regulert av denne retningslinje har tilbakevirkende kraft med tanke på innlevert studentarbeid jf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Nordland Fagskole § 7-1 og Lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 24.

Rettigheter og plikter:

Skolen har ansvar for å gi informasjon og veiledning i bruk av KI, og studenten har plikt til å sette seg inn i denne retningslinjen. Skolen har ansvar for å informere og veilede om personvern knyttet til bruk av KI, og studenten har plikt til å ivareta personvern ved bruk av KI.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket. Skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen og er en forutsetning for at studenten kan få vitnemål etter fullført utdanning, jf. Lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26. Se mer informasjon på vår hjemmeside.

Grunnlag for opptak til fagskoleutdanning i Eldre og livsmestring er fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev i helsefagarbeiderfaget, omsorgsarbeiderfaget eller ambulansefaget, eller med autorisasjon som hjelpepleier eller helsesekretær. I tillegg kan søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, tas opp på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all kompetanse som du har skaffet deg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det vil si alle kunnskaper og ferdigheter tilegnet gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. Andre fagbrev enn de som er nevnt over, samt autorisasjoner innen helsefag vil være en del av en realkompetansevurdering. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve i løpet av det påfølgende semesteret etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår av bestått prøve.

Søkere med bachelorutdanning innen relevante fagområder kvalifiserer også for opptak til studiet.

Krav om politiattest

Med grunnlag i Lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 27, Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning kapittel 3 og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Nordland fagskole § 3-2 er det krav om at studenten legger frem politiattest ved personlig oppmøte på studiesamling eller administrasjonssted. Dette kan gjøres ved studiestart eller i løpet av utdanningen, men politiattest må legges frem før studenten kan starte sin praksis

Utdanningen er nettbasert med samlinger, har en samlet normert studietid på ett år (60 studiepoeng), men er organisert som deltidsstudium over 2 år.

Som hovedregel er det én fysisk samling á 4 dager på studiestedet pr. semester, øvrige samlinger og læringsaktivitet gjennomføres ved bruk av digitale plattformer.

Målene og de vektlagte prinsippene som er beskrevet innledningsvis danner grunnlag for valg av arbeidsformer i fagskoleutdanningen. Studentenes erfaring fra helse- og omsorgsektoren gir anledning til å benytte erfaringsbaserte og studentrettede undervisningsformer. Det er også viktig å knytte rollen fagskolestudentene har i arbeidslivet til undervisningen på en måte som stimulerer yrkesutøvelsen. Studiet krever stor grad av egenaktivitet av studentene, og et ansvar for egen læring gjennom selvstudie og samarbeid med medstudenter. Fagskoleutdanningen har som mål å utvikle studentenes helhetlige kunnskap og innsikt, noe som bidrar til personlig utvikling og erkjennelse i relasjon til brukerne/pasientene.

• Det legges vekt på å skape trygge læringsmiljø og benytte varierte læringsmetoder.
• Det legges opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærmingsmåter, og studentene skal medvirke i beslutningsprosessene i forbindelse med gjennomføringen av studiet.
• Utdanningen legger vekt på arbeidsformer som fordrer aktiv deltakelse fra studentene og som har praktisk relevans.
• Arbeidsformene skal være med på å støtte studentenes egne initiativ.
• Arbeidsformene skal tilrettelegges slik at studentene videreutvikler evne til samarbeid og økt forståelse og respekt for andres fagfelt.
• Arbeidsformene som benyttes skal bidra til å styrke studentenes motivasjon for egen utdanning, egen videre faglige utvikling, samt bidra til at studentene opplever nytte og gjensidighet gjennom faglig samarbeid.
• Arbeidskravene skal være nært koblet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringer i arbeidslivet og sentral teori.
• Det gis tilbud om individuell veiledning fra faglærer på alle arbeidskrav.

Nordland fagskole bruker læringsplattformen Teams for education, og Zoom (https://zoom.us/) for samlinger og undervisning på nett i sanntid.  Studentene gis opplæring i grunnleggende datakunnskap og opplæring i bruk av læringsplattformen og Zoom. Studentene har tilgjengelig brukerstøtte fra IKT-avdelingene ved de videregående skolene i Nordland.

Læringsmetoder

Ansvar for egen læring (AFL): Et prinsipp som innebærer at studentene må oppsøke læringssituasjoner og – arenaer, samt søke veiledning og tilbakemelding fra skole og fagmiljø gjennom for eksempel intervju, samtaler med aktuelle fagpersoner og hospitering. Dette stiller krav til bevissthet i forhold til egne læringsbehov og læreprosessen, og bidrar til et bedre grunnlag for egen læring.

Problembasert læring (PBL): Et pedagogisk prinsipp som innebærer at innlæringen av kunnskap tar utgangpunkt i egen erfaring fra arbeidslivet og andre arenaer. Et fundament for læring er at studenten lærer best ved å være aktivt involvert og i en kontekst der kunnskaper skal anvendes. PBL kjennetegnes ved å utfordre studentene til å stille spørsmål ved eget kunnskapsgrunnlag og motivere dem til å innhente kunnskapen de mangler. Det gir meningsfull læring. Denne læringsformen er godt egnet for voksne med yrkes- og livserfaring.

Simulering: Simulering er en pedagogisk metode som legger vekt på studentaktiv læring, der refleksjon over egen yrkesutøvelse er sentralt. I arbeid med simulering tilrettelegger man faglige tema og -kontekster som ligner reelle situasjoner fra yrkespraksis. Simuleringen tar utgangspunkt i en tenkt situasjon som gjennomføres som et veiledet rollespill. Dette gjør det mulig å utforske, prøve og feile i trygge omgivelser.

Studentgrupper: Studentene deles inn i grupper for faglige diskusjoner, gruppearbeid, oppgaveløsning og veiledning fortløpende gjennom studiet. Det etableres ikke faste grupper, men gruppesammensetningen defineres for hver enkelt oppgave/tema.

Veiledning: Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Veiledning benyttes i forbindelse med studieteknikk, oppgaver/arbeidskrav, prosjektarbeid og i gruppeprosesser. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet, og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess.

Teoretiske studier/litteratur/oppgaver: Egenlæring gjennom selvstudie er en viktig del av utdanningen. Studentene tilegner seg teoretisk kunnskap individuelt og i samarbeid med hverandre i studiegrupper, og i diskusjoner med fagpersoner/forelesere/lærere. Det legges vekt på å utvikle evne til skriftlig og muntlig formidling av egen kompetanse. Oppgaveløsning foregår individuelt og i grupper. Oppgavene er skriftlige innleveringer og/eller muntlige fremlegg. Studentene skal i løpet av studiet ha tilegnet seg til sammen ca. 2000 sider faglitteratur, av dette er ca. 300 sider selvvalgt litteratur.

Andre læringsaktiviteter

Det gis også forelesninger gjennom hele utdanningen. Nordland fagskole har inngått samarbeid med ulike aktører og fagpersoner som benyttes som eksterne forelesere, til undervisning og til bedrifts-/ institusjonsbesøk. Dette er en viktig del av utdanningens faglige profil for å sikre en praksisnær og relevant kompetanse. Foreleserne samarbeider med lærerne og utveksler gjensidig informasjon om faglig innhold og arbeidsformer.

Utover de arbeidsformene som er beskrevet, kan det også benyttes video, film, musikk og kreative læringsmetoder som rollespill, ulike gruppeøvelser og samhandlingsteknikker. Målet er å stimulere personlig engasjement og faglig fremstillingsevne som en del av læringsprosessen.

For studenter som er i relevant jobb gjennomføres det ikke tradisjonell praksis. I alle emner i denne utdanningen gjennomfører studenten praksisrettete arbeidskrav på studentens egen arbeidsplass. Gjennom disse arbeidskravene skal studenten få et praksisforankret læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i emnene. Dette utgjør praksis i utdanningen. Dette forutsetter at studenten har sitt daglige arbeid i en relevant tjeneste/bedrift.

Studenter som står utenfor arbeid, eller ikke har sitt daglige arbeid innen eldreomsorg, må gjennomføre praksis som hospitering og gjennomføre de praksisrettede arbeidskravene der. For studenter som ikke er tilknyttet fast, relevant arbeidssted, eller som ønsker praksis utenfor eget arbeidsted, vil det være behov for 40-60 praksistimer pr. emne. Fagskolen er behjelpelig med å skaffe praksisplass.

Fagskoleutdanning i Eldre og livsmestring skal utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk forståelse tar initiativ til, organiserer og iverksetter tiltak i samarbeid med pasienter/brukere, pårørende, kolleger og andre yrkesgrupper, samt organisasjoner og frivillig sektor.

Læringsutbyttebeskrivelsene for fagskoleutdanningen skal gi en oversikt over hvilken kompetanse studentene vil ha etter gjennomføring av det enkelte emnet og/eller utdanningen som helhet. Læringsutbyttebeskrivelsene er inndelt i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse, i henhold til krav fra det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

Kunnskap: Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller yrker

Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer eller oppgaver (kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter)

Generell kompetanse: Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

Studenten:

• har kunnskap om aldring, eldres helse, og om helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid for eldre
• har kunnskap om hva som kjennetegner den geriatriske pasienten og hvordan kompleksiteten gir konsekvenser for omsorgsutøvelsen
• har kunnskap om faglige verktøy i arbeidet med kartlegging av ressurser, behov, funksjonsnivå og helsesvikt hos eldre
• har innsikt i verdier og lovverk for helse- og omsorgssektoren, samt i nasjonale anbefalinger og retningslinjer for arbeid med og kvalitet på helsetjenester til eldre
• har kunnskap om organisering av eldreomsorgen og kjennskap til ansvar og oppgaver for aktører og samarbeidspartnere i ulike pasientforløp 
• kan oppdatere sin kunnskap om eldres helse og sykdom, helsefremming, forebygging, rehabilitering og utøvelse av omsorg til eldre
• forstår at eldre er en ressurs, og at helsefremmende og forebyggende arbeid blant eldre og en velfungerende eldreomsorg bidrar til verdiskapning i samfunnet

Studenten:

• kan anvende kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid til å veilede eldre om livsstilsendringer og om mestring når helse og funksjonsevne endres
• kan anvende kunnskap om aldring, og om sykdom, skade og funksjonsnedsettelse hos eldre, til å kartlegge og identifisere ressurser og behov, funksjonsnivå og helsesvikt
• kan anvende kunnskap om den geriatriske pasienten til å delta i behandling og rehabilitering, og til å planlegge og iverksette tiltak som ivaretar brukerens behov for pleie og omsorg
• kan anvende kommunikasjonsformer og teknikker profesjonelt i samarbeidet med brukere, pårørende, frivillige, kollegaer og andre yrkesgrupper
• kan kartlegge tilstand, ressurser og behov hos eldre brukere ved hjelp av standardiserte observasjonsskjemaer og kartleggingsverktøy
• kan kartlegge situasjoner i møte med eldre brukere, og identifisere faglige og etiske problemstillinger og behov for å iverksette tiltak
• kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger knyttet til arbeid med eldre

Studenten:

• har forståelse for yrkesetiske retningslinjer som regulerer yrkesutøvelsen innen helse- og omsorgstjenesten 
• har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk ved at han/hun ivaretar brukermedvirkning, den eldre brukerens integritet, og faglig forsvarlighet
• kan utføre helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og/eller lindrende omsorg etter den eldre brukerens individuelle behov
• kan bygge relasjoner med kollegaer, og på tvers av avdelinger og etater i samarbeidet om tjenestetilbudet til eldre brukere
• kan utvikle konkrete miljøtiltak for å bedre kvaliteten på tjenester til eldre
• kan utvikle arbeidsmetoder og tjenester til eldre, gjennom kunnskapsdeling, veiledning og etisk refleksjon på arbeidsplassen

Vurderingsformene har sammenheng med utdanningens mål, innhold og arbeidsformer. I alle emner vil det være arbeidskrav og oppgaver for å fremme studentens læring og som grunnlag for vurdering. Disse kan være muntlige, praktiske og/eller skriftlige, og gjøres individuelt eller i grupper. Det utarbeides vurderingskriterier for muntlige og skriftlige emneoppgaver. Oppgavene for emnevurdering er variert for å kunne gi rom for en mer helhetlig vurdering av studentene. Studenten skal ha mulighet til å bruke kunnskaper og ferdigheter både fra utdanningens teorigrunnlag og fra studentens egen praksiserfaring i forbindelse med oppgaver for emnevurdering/eksamen. Det er en avsluttende oppgave/eksamen for hvert emne som vurderes med karakter etter en skala fra A til F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E for bestått. Øvrige arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Eksamen organiseres innenfor rammene som fastsettes ved det enkelte studiested, og i tråd med Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Nordland fagskole.

Studenten må ha fullført og bestått alle arbeidskrav i et emne før det blir gitt vurdering med emnekarakter i gjeldende emne. Studiet er bygd opp med fast progresjon i emnene, noe som innebærer at studenten ikke vil få en emnevurdering i et enkeltemne hvis ikke tidligere emner er vurdert med emnekarakter.

Ikke bestått emne/ønske om forbedring av emnekarakter:

Student som får F (ikke bestått), eller blir syk ved gjennomføring og innlevering av emneoppgave, og leverer gyldig dokumentasjon innen fristen, har rett på ny eller utsatt innlevering «innen rimelig tid etter ordinær frist». Den enkelte utdanning setter opp ny dato for ny eller utsatt innlevering. Ved ny eller utsatt innleveringsfrist på bakgrunn av ikke bestått eller sykdom kan studenten ta utgangspunkt i tidligere levert oppgave, og det vil bli gitt veiledning.

Student som har ønsker å forbedre en emnekarakter som allerede er bestått, kan søke om å få gjennomføre emnet på nytt. Studenten følger da emnet i aktuell utdanning når emnet gjennomføres neste gang, og skriver ny oppgave. Semesteravgift må betales for aktuelt semester for gjennomføring.

Ikke bestått eksamen:

Student som får F (ikke bestått), eller blir syk på eksamen og leverer gyldig dokumentasjon innen fristen, har rett på ny eller utsatt eksamen «innen rimelig tid etter ordinær eksamen». Den enkelte utdanning setter opp ny dato for ny eller utsatt eksamen. Ved ny eller utsatt eksamen på bakgrunn av ikke bestått eller sykdom kan studenten ta utgangspunkt i tidligere levert oppgave, og det vil bli gitt veiledning.

Ønske om forbedring av eksamenskarakter (gjentak av bestått eksamen):

En student som ønsker å forbedre en eksamenskarakter kan søke om å gå opp til ny eksamen ved neste eksamensperiode i samme emne. Studenten skal da følge ny oppgavetekst og kan ikke ta utgangspunkt i tidligere levert oppgave. En eksamensavgift må da betales av den enkelte student før eksamensgjennomføringen. Eksamensavgiften fastsettes årlig av skolen. Forbedringseksamen kan maksimalt avlegges en gang forutsatt at eksamensforsøkene ikke overstiger tre forsøk. Hvis en student skal melde seg opp til ny eksamen må det gjøres innen frist fastsatt av skolen. Det vil være den beste eksamenskarakteren som blir den gjeldende. 

Karakterskala

Karakterskalaen går fra A - F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vitnemål utstedes til studenter som har fullført og bestått hele den høyere yrkesfaglige utdanningen. Skolen utsteder kun ett vitnemål pr. studium. En avgift kan påløpe ved bestilling av nytt vitnemål (duplikat).

Karakterutskrift kan på forlangende utstedes til studenter som har avbrutt studiet og/eller bestått deler av den høyere yrkesfaglige utdanningen.

Utdanningen i Eldre og livsmestring kvalifiserer for arbeid innen blant annet:

• Bo- og behandlingssenter, omsorgsbolig, sykehjem og andre institusjoner
• Hjemmebasert omsorg
• Rehabilitering, helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid
• Lindrende enheter
• Spesialisthelsetjenesten