FHH48K Helhetlig miljøarbeid

Høyere yrkesfaglig utdanning ligger på nivå over videregående opplæring. Den er yrkesrettet, og studentene tilegner seg en kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet.

Høyere yrkesfaglig utdanning har som mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som tar initiativ og ansvar i yrkesutøvelsen. De ulike fagskolene skal utvikle utdanninger som sikrer den enkelte students og arbeidslivets evne til å møte endring og behov for oppdatert kompetanse. Målet med fagskolen som pedagogisk virksomhet er å gi studentene en utdanning som bidrar til utvikling og tilegnelse av ny kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, beskrevet som læringsutbyttebeskrivelser.

Kunnskaper handler om forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper og prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker. Ferdigheter omhandler evnen til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter: kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter. Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Lov om høyere yrkesfaglig utdanning trådte i kraft 01.07.2018. Lovens formål er å legge til rette for høyere yrkesfaglig utdanning av høy kvalitet og gode utdanningsvilkår for studentene. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT) fører tilsyn med kvaliteten i høyere yrkesfaglig utdanning og akkrediterer høyere yrkesfaglig utdanning. Alle fagskoler skal ha et eget styre og en rektor. Fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys akkreditert fagskoleutdanning i samsvar med behovet for kompetanse lokalt, regionalt og nasjonalt.

En viktig del av verdigrunnlaget i høyere yrkesfaglig utdanning er fagskolenes egenart som arbeidslivets skole. Sentralt her står trepartssamarbeid mellom fagskolen, partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter. Lokalt betyr dette at arbeidslivets parter og kommunale- og fylkeskommunale myndigheter/politikere samarbeider tett med fagskolen gjennom representasjon i styrer, råd og utvalg og andre samarbeidende organer.

GENERELT OM HØYERE YRKESFAGLIG UTDANNING I HELSE-, SOSIAL- OG OPPVEKSTFAG

Tilbudet innen høyere yrkesfaglig utdanning i Norge er mangfoldig og skal være tilpasset samfunnets behov for kompetanse. Høyere yrkesfaglig utdanning i helse-, sosial- og oppvekstfag skal gi kompetanse som kan tas i bruk for å løse oppgaver i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak.

Samfunnsutvikling og etterspørsel etter tjenester innen helse, sosial og oppvekst

Tjenesteyterens daglige arbeid påvirkes av samfunnsutviklingen.  Det skjer raske endringer i medisinsk og teknologisk utvikling og befolkningens helsetilstand. Helse-, sosial- og oppvekstsektoren står foran store utfordringer i årene framover. Tjenestemottakerne har krav på kvalitet og medvirkning. Grunnet både demografiske forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse-, sosial- og oppveksttjenester, har det avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn at vi klarer å rekruttere nytt, samt beholde kompetent personell. Det er viktig at ansatte får økt sin kompetanse for å kunne ta nye oppgaver og utfordringer.

Høyere yrkesfaglig utdanning må reflektere samfunnsutviklingen. Dette fordrer at ansatte som deltar i et utdanningsløp får tid til bearbeiding og refleksjon.  Kvalifisert personell utgjør den viktigste ressursen i helse-, sosial- og oppveksttjenesten. Tilgang på kvalifisert personell er en forutsetning for å kunne ivareta demografiske endringer, gjennomføre reformer og opptrappingsplaner innen denne tjenesten.

Som grunnlag for studiemodellen ligger de utfordringene som tjenesteyterne innen de ulike sektorene står overfor i dag:

• Et samfunn i rask endring med stadig nye utfordringer på grunn av demografiske endringer, strukturendringer, omorganisering, rasjonalisering og endrede rettigheter for tjenestemottakerne.
• Et arbeidsliv som krever økt fleksibilitet.
• Tjenesteytere som skal tilpasse seg disse endringene og samtidig forholde seg til tjenestemottakere med sammensatte problemer og behov, og som skal være i stand til å yte tjenester overfor stadig nye grupper av tjenestemottakere med ulik kulturbakgrunn.

Felles mål og retningslinjer

Hovedmålsetting for videreutdanning i helse-, sosial- og oppvekstfag:

Videreutdanningene har som overordnet mål å utdanne reflekterte tjenesteytere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med andre tjenesteytere og brukere.

Utdanningene skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse-, sosial- og oppvekstsektoren.  Dagens og morgendagens utfordringer både for samfunnet generelt og innen helse-, sosial- og oppvekstsektoren spesielt, medfører behov for nytenkning innen utdanningene. Utdanningene er derfor tverrfaglige, og har et klart brukerperspektiv.  Med tverrfaglige i denne sammenheng, menes at de er rettet mot arbeidstakere med forskjellig faglig bakgrunn innen helse-, sosial- og oppvekstfagene.

Yrkesutøvelsen foregår i et samspill av praktiske erfaringer og relevant teori.  Helse-, sosial- og oppvekstfaglig yrkesutøvelse er basert på en kombinasjon av praktiske erfaringer fra arbeid med mennesker og nyere relevant kunnskap om det helse-, sosial- og oppvekstfaglige området. I tillegg er det nødvendig at man gjør vurderinger og fatter beslutninger på et juridisk og etisk holdbart grunnlag.

Studentdemokrati

Studentdemokratiet er viktig for at studentene kan påvirke sin studiehverdag og bidra til utvikling av fagskolen og utdanningskvaliteten. Det velges tillitsvalgte i hver klasse, som sammen kan danne et lokalt studentorgan for vår avdeling. Fagskolens ledelse og administrasjon har ansvar for å legge forholdene til rette slik at studentene kan opprette et studentorgan. Studentene velger selv om de ønsker å opprette et studentorgan, men et studentorgan vil bli hørt i alle saker som angår studentene.

Fagskolens ledelse og administrasjon skal informere studentene om studentorganets funksjon på fagskolen, og betydningen av arbeidet til de tillitsvalgte og studentorganet. Det kan være enkle ting som for eksempel å legge til rette for informasjon ved studiestart eller gjøre tilgjengelig informasjon om studentorganet på nettsiden til fagskolen. Studentorganet velger selv et studentrådsstyre blant de tillitsvalgte studentene. Ledelsen og/eller administrasjonen på fagskolen skal ha jevnlige møter med studentrådsstyret, og det bør settes opp en felles møteplan. Studentrådsleder og ledelsen bør ha jevnlig kontakt utover de fastsatte møtene.

Studentene skal være representert i fagskolestyret.

Det skal ikke føres fravær for studentens deltakelse i fagskolestyret, som tillitsvalgt i studentorganet og/eller annet studentpolitisk arbeid.

Denne studieplanen i helhetlig miljøarbeid, er en av flere høyere yrkesfaglige utdanninger i helse-, sosial- og oppvekstfag.

Emne 1 er felles for alle utdanningene. Emne 1 omhandler etikk, samhandling og kommunikasjon og skal gi en grunnleggende forståelse for fagfeltet og yrkesutøvelsen.

Høyere yrkesfaglig utdanning i helhetlig miljøarbeid skal bidra til at studentene tilegner seg teori og forståelsesmåter som grunnlag for helhetlige og koordinerte tjenester, rettet mot hver enkelt tjenestemottakers behov. Hovedfokus i utdanningen er tjenestemottakers rett til selvbestemmelse og hvordan tjenesteyter kan bidra med best mulig beslutningsstøtte. Etter fullført utdanning vil tjenesteytere med høyere yrkesfaglig kompetanse innenfor sitt fagområde kunne forstå situasjoner og behov hos tjenestemottakeren i et helhetlig perspektiv, og på den måten bidra til kunnskapsbaserte og helhetlige tjenester. Utdanningen er praksisnær og bygger på praksisrelatert innhold og arbeidsmetoder.

I tillegg skal studentene velge spesifikk fordypning innenfor et selvvalgt relevant fagområde. Utdanningsplanen foreslår også arbeidsmåter og en organisering av utdanningen som ivaretar helhetstenkning. Læringsmetodene som benyttes bygger på et helhetlig læringssyn som utvikler kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Samarbeid med arbeidslivet bidrar til en studiemodell som er praksisnær. Samarbeidet bidrar til innsikt i behovene i arbeidslivet og gir skolen mulighet til dialog med praksisfeltet, noe som gir rom for å holde seg oppdatert og tilpasse studietilbudet i tråd med praksisfeltets erfaringer og behov. Dette er viktig og avgjørende for å sikre god kvalitet i utdanningen.

Mål, vektlagte prinsipper og fokusområder for utdanningen

Utdanning i helhetlig miljøarbeid skal:

• Gi studentene en breddekompetanse innen miljøarbeid der helhetstenking tverrfaglighet og brukerperspektiv er spesielt vektlagt
• Gi studentene dybdekunnskap innenfor et selvvalgt fordypningsområde
• Styrke studentenes evne til refleksjon over yrkesmessige utfordringer og egen praksis
• Gjøre studentene i stand til å reflektere over og anvende teoretisk kunnskap for å videreutvikle egen fagutøvelse
• Gi studentene økt forståelse for tverrfaglig samarbeid på tvers av ulike sektorer og fagområder innenfor helse, sosial og oppvekst. Kunnskap om aktuelt lovverk er viktig i denne sammenhengen.
• Etablere en faglig plattform innen miljøarbeid, med særlig vekt på helhetstenkning og økt forståelse mellom ulike faggrupper.
• Gi studentene mulighet til faglig og personlig utvikling gjennom øvelse, opplevelse og refleksjon knyttet til egen livs- og yrkeserfaring. Økt bevissthet om egen kunnskap og egne ferdigheter skal bidra til å kunne utvikle innsikt og kjenne sine muligheter og grenser, både faglig og personlig.
• Styrke studentenes handlingskompetanse i yrkesutøvelsen gjennom å gjøre studentene i stand til å kunne organisere og iverksette kunnskapsbaserte tiltak sammen med tjenestemottakere, pårørende og samarbeidspartnere.
• Bidra til å fremme evne til etisk refleksjon og positive holdninger samt evne til samhandling med tjenestemottakerne ut fra deres behov, og derigjennom gi tjenestemottakerne et kvalitativt godt tjenestetilbud. Brukermedvirkning og relasjonskompetanse vektlegges i studiet.
• Utvikle en dypere forståelse av at mennesket er i et samspill med sine omgivelser, påvirket av sin kulturbakgrunn og livssituasjon.
• Skape innsikt i, og forståelse for, mangfoldet blant oss.
• Bidra til trygghet på formidling av egen fagkompetanse gjennom skriftlige og muntlige oppgaver.
• Bidra til å skape nettverk for faglig utvikling og kompetansedeling.

Innenfor denne studiemodellen er helhetstenkning, tverrfaglighet og brukerperspektivet spesielt vektlagt.  Disse prinsippene fremheves gjennom hele utdanningen i valg av tema, læringsmetoder og organisering av studiet.

Grunnlag for opptak til høyere yrkesfaglig utdanning i helhetlig miljøarbeid er fagbrev eller realkompetanse tilsvarende fagbrev innen områdene helse, sosial eller oppvekst: helsefagarbeider, ambulansefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider, aktivitør, eller tilsvarende utdanning.

Søkere med bachelorutdanning innen relevante fagområder kvalifiserer også for opptak til studiet.

Realkompetanse er all kompetanse som du har skaffet deg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det vil si alle kunnskaper og ferdigheter tilegnet gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve i løpet av det påfølgende semesteret etter opptaksfristen kan tildeles plass på vilkår av bestått prøve.

Krav om politiattest

Med grunnlag i Lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 27, Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning kapittel 3 og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Nordland fagskole § 3-2 er det krav om at studenten legger frem politiattest ved opptak eller i løpet av utdanningen. Politiattest forevises på første ukesamling og må være forevist før studenten kan starte på studiets emne 5 (praksis).

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket. Skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen og er en forutsetning for at studenten kan få vitnemål etter fullført utdanning, jf. Lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26. Se mer informasjon på vår hjemmeside.

Utdanningen er nettbasert med samlinger, har en samlet normert studietid på ett år (60 studiepoeng) og er organisert som deltidsstudium over 2 år.

Som hovedregel er det en fysisk samling på studiestedet hvert semester, øvrig læringsaktivitet gjennomføres ved bruk av digitale plattformer.

Hvert emne inklusive praksis beskrives med et tredelt læringsutbytte: kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Problembasert læring (PBL)

PBL er et viktig pedagogisk prinsipp som innebærer en problembasert læringsform der ny kunnskap baseres på egne erfaringer fra arbeidslivet og andre arenaer. Et fundament for læring er at den er mest effektiv når studenten er aktivt involvert og lærer i en kontekst der kunnskaper skal anvendes. PBL kjennetegnes ved bruk av oppgaver som utfordrer studenten til å stille spørsmål ved eget kunnskapsgrunnlag og motivere til å innhente ny kunnskap. Først da oppleves læringen som meningsfull. Denne læringsformen er godt egnet for voksne med yrkes- og livserfaring.

Ansvar for egen læring (AFL)

Er et prinsipp som innebærer at studentene må oppsøke læringssituasjoner og -arenaer, samt søke veiledning og tilbakemelding fra skole og fagmiljø gjennom for eksempel samtaler med aktuelle fagpersoner og hospitering. Dette stiller krav til bevissthet overfor læreprosessen og egne læringsbehov, og bidrar til et bedre grunnlag for egen læring.

Studentgrupper

En del av studiearbeidet i undervisning og oppgaver foregår i grupper. Gruppesammensetningen defineres for hver enkelt oppgave og skal bidra til tverrfaglig samarbeid og utvikling.

Veiledning

Lærerens rolle i høyere yrkesfaglig utdanning er i tillegg til undervisning i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Veiledning benyttes i forbindelse med oppgaveløsning, prosjektarbeid, praksis og i gruppeprosessene. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppens utviklingsprosess.

Teoretiske studier/litteratur/oppgaver

Egenlæring gjennom selvstudie er en viktig del av opplæringen. Studentene tilegner seg teoretisk kunnskap individuelt og i samarbeid med hverandre i studentgrupper, i diskusjoner med fagpersoner/forelesere og lærere. Det legges vekt på å oppøve evne til skriftlig og muntlig formidling av egen kompetanse. Oppgaveløsning foregår individuelt og i grupper med veiledning. Oppgavene er skriftlige innleveringer og/eller muntlige fremlegg.

Studentene skal i løpet av studiet ha tilegnet seg til sammen ca. 2000 sider faglitteratur, av dette ca. 400 sider selvvalgt litteratur.

I tillegg består selvstudiet av fordypningsoppgave, arbeidskrav og praksis. Det er utarbeidet egne retningslinjer/vurderingskriterier for arbeidskravene.

Det tilrettelegges for fleksibel læring ved at studentene får opplæring i den elektroniske læringsplattformen itslearning og registreres som brukere av systemet. Dette gjelder også Zoom som gir anledning til fleksibel kommunikasjon på nett. Teoretisk fordypning og praksis tilrettelegges også fleksibelt tilpasset den enkeltes livs - og arbeidssituasjon.

Andre arbeidsformer

Forelesninger benyttes også i teoriemnene. Skolen samarbeider med ulike aktører og enkeltpersoner om eksterne forelesninger og bedrifts-/institusjonsbesøk. Dette er en viktig del av utdanningens faglige profil for å sikre at studentene får en praksisnær og relevant kompetanse. Foreleserne samarbeider med lærerne og utveksler gjensidig informasjon om faglig innhold og arbeidsformer.

Utover de arbeidsformene som er beskrevet, kan det også benyttes læringsmetoder som simulering, ferdighetstrening, film, ulike gruppeøvelser og samhandlingsteknikker. Målet er å stimulere faglig utvikling og personlig engasjement som en del av læringsprosessen.

Tilrettelegging

For studenter med funksjonsnedsettelse eller særskilte behov kan tilrettelegging bli gjort gjennom samarbeid mellom student og studiested, jf. Lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 15.

• Det legges opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærmingsmåter, og studentene skal medvirke i beslutningsprosessene i forbindelse med gjennomføringen av studiet.
• Utdanningen legger vekt på arbeidsformer som fordrer aktiv deltakelse fra studentene.
• Arbeidsformene knyttes til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og relevant teori.
• Arbeidsformene skal være med på å støtte studentenes egne initiativ.
• Arbeidsformene tilrettelegges slik at studentene videreutvikler evne til samarbeid og økt forståelse og respekt for eget og andres fagfelt.
• Arbeidsformene som benyttes skal bidra til å styrke studentenes motivasjon for egen utdanning, faglige utvikling og bidra til at studentene opplever gjensidig utbytte av faglig samarbeid.
• Det gis tilbud om individuell veiledning fra faglærer på alle arbeidskrav.
• Det gis opplæring og veiledning i oppgaveskriving og digitalt presentasjonsverktøy

Nordland fagskole, helse, sosial og oppvekst, bruker læringsplattformen Itslearning (http://www.itslearning.no/) og Zoom (https://zoom.us/) for samlinger på nett og kommunikasjon i sanntid.  Studentene gis opplæring i bruk av læringsplattformene. Studentene har tilgjengelig brukerstøtte fra IKT-avdelingene ved de videregående skolene i Nordland.

Studiet krever at studentene har stor grad av egenaktivitet og tar ansvar for egen læring gjennom selvstudie og i samarbeid med hverandre. Studentene har erfaring fra arbeid innen helse-, sosial- og oppvekstsektoren som gir anledning til å benytte erfaringsbaserte og studentrettede undervisningsformer. Høyere yrkesfaglig utdanning har som en viktig målsetning å utvikle samlende kunnskap og innsikt og at teori og praksis danner en integrert helhet. Det legges vekt på å skape trygge læringsmiljø og benytte læringsmetoder som bidrar til faglig og personlig utvikling i relasjon til tjenestemottakerne.

Praksis er en obligatorisk del av utdanningen, og skal ha et omfang på 300 timer. Gjennom praksis skal studentene få et læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene. Det bør legges til rette for at praksis kan gjennomføres mest mulig sammenhengene fortrinnsvis etter at emne 2 er fullført.

Praksisplass og gjennomføring skal alltid godkjennes av skolen, og skolen er ansvarlig for at alle studentene får praksisplass i løpet av studiet. Det er mulig å velge mellom to ulike former for gjennomføring av praksis:

Praksisutplassering utenfor eget arbeidssted: Denne praksisformen anbefales for studenter som ikke har sitt daglige arbeid innen fagfeltet og trenger praktisk erfaring fra slike arbeidsplasser.
Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass. Dette er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innenfor fagfeltet. Prosjektarbeidet har som målsetting å bidra til fagutvikling i praksisfeltet som også kommer tjenestemottakeren til gode. Det er viktig at det gjøres en formell avtale mellom studenten og arbeidsgiveren, slik at studenten får tilstrekkelig tid til sitt prosjektarbeid.

Alle studenter som er ute i praksis, enten det er på egen eller en annen arbeidsplass, skal ha veiledning. Målet med veiledningen er at studenten lærer å reflektere over egen faglig utvikling og derigjennom bygger opp sin kompetanse i arbeidet med tjenestemottakere.

Høyere yrkesfaglig utdanning i helhetlig miljøarbeid skal utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk forståelse utøver helhetlig miljøarbeid i samarbeid med tjenestemottakere, pårørende og samarbeidspartnere.

Læringsutbyttebeskrivelsen for utdanningen skal gi en oversikt over hvilken kompetanse studentene vil ha etter gjennomføring av det aktuelle emne eller utdanningen som helhet. Læringsutbyttebeskrivelsene er i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets krav og er inndelt i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse.

Kandidaten

• har kunnskap om sentrale begrep i helhetlig miljøarbeid, samt om kommunikasjon og relasjonsforståelse for å kunne bidra i helhetlige tjenester i helse-, sosial- og oppvekstsektoren
• har kunnskap om brukerperspektivet og hvordan fremme tjenestemottakerens aktive deltakelse i egen mestring, livssituasjon og behandling
• har innsikt i sentrale lover, forskrifter, dokumenter og etikk som regulerer tjenestemottakerens, pårørendes og yrkesutøveres rettigheter og plikter
• har innsikt i hvordan rammebetingelser på individ- og systemnivå, som nettverksarbeid og universell utforming, påvirker helhetlig miljøarbeid i helse-, sosial- og oppveksttjenestene
• har bransjekunnskap og kjennskap til ulike levekår, folkehelse og velferdsstatens utvikling i helse-, sosial- og oppveksttjenestene
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om relevante teknologiske løsninger og verktøy for sin yrkesutøvelse
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om tverrfaglig miljøarbeid i helse-, sosial- og oppvekstsektoren basert på forskning, brukerperspektiv og erfaringer
• forstår betydningen av helhetlig miljøarbeid innen helse-, sosial- og oppveksttjenestene i et sosialt- og økonomisk bærekraftig perspektiv forstår egen yrkesrolle i tverrfaglig miljøarbeid med tjenestemottakere og i samhandling med andre fagpersoner i helse-, sosial- og oppveksttjenestene

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap om helhetlig miljøarbeid, kommunikasjon, folkehelse for å fremme brukerperspektivet
• kan anvende relevante verktøy, teknikker, kommunikasjonsformer og metoder i det helhetlige miljøarbeidet
• kan anvende etisk refleksjon, relevant lovverk, forskrifter og dokumenter i praktiske og teoretiske problemstillinger
• kan finne fagstoff og informasjon som er relevant for aktuelle problemstillinger og i møte med tjenestemottakere og samarbeidspartnere
• kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak innen helhetlig miljøarbeid i samarbeid med tjenestemottaker, pårørende og samarbeidspartnere

Kandidaten

• har forståelse for yrkesetikk og hvordan dette påvirker yrkesutøvelsen
• har utviklet en etisk grunnholdning basert på verdiene respekt, likeverd og forutsigbarhet
• kan utføre helhetlig og tverrfaglig miljøarbeid for å ivareta tjenestemottakerens sammensatte behov
• kan bygge relasjoner med relevante samarbeidspartnere for å kunne gi et tverrfaglig og helhetlig tjenestetilbud
• kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester gjennom systematisk erfaringsutveksling, kunnskapsdeling, veiledning og refleksjon over egen yrkesutøvelse

Vurderingsformene har sammenheng med utdanningens mål, innhold og arbeidsformer. Det utarbeides vurderingskriterier for muntlig og skriftlig oppgaveløsning. Oppgavene for emnevurdering/eksamensformene er variert for å kunne gi rom for en mer helhetlig vurdering av studentene. Studenten skal ha mulighet til å bruke kunnskaper og ferdigheter både fra utdanningens teorigrunnlag og studentens egen praksiserfaring i forbindelse med oppgave for emnevurdering/eksamen. Det er en avsluttende oppgave/eksamen for hvert emne som vurderes med gradert karakter etter en skala fra A til F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E for bestått. Emne 5 (Praksis) vurderes til bestått/ikke bestått. Øvrige arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Det utstedes vitnemål når alle emner og øvrige arbeidskrav er bestått.

Eksamen organiseres innenfor rammene som fastsettes ved det enkelte studiested, og i tråd med Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Nordland fagskole.

Studenten må ha fullført og bestått alle arbeidskrav i et emne før det blir gitt vurdering med emnekarakter i gjeldende emne. Studiet er bygd opp med fast progresjon i emnene, noe som innebærer at studenten ikke vil få en emnevurdering i et enkeltemne hvis ikke tidligere emner er vurdert med emnekarakter.

Ikke bestått emne/ønske om forbedring av emnekarakter:

Student som får F (ikke bestått), eller har ønsker å forbedre en emnekarakter kan søke om å få gjennomføre emnet på nytt. Studenten følger da emnet i aktuell utdanning når emnet gjennomføres neste gang. Semesteravgift må betales for aktuelt semester for gjennomføring.

Ikke bestått eksamen:

Student som får F (ikke bestått), eller blir syk på eksamen og leverer gyldig dokumentasjon innen fristen, har rett på ny eller utsatt eksamen «innen rimelig tid etter ordinær eksamen». Den enkelte utdanning setter opp ny dato for ny eller utsatt eksamen. Ved ny eller utsatt eksamen på bakgrunn av ikke bestått eller sykdom kan studenten ta utgangspunkt i tidligere levert oppgave, og det vil bli gitt veiledning.

Ønske om forbedring av eksamenskarakter (gjentak av bestått eksamen):

En student som ønsker å forbedre en eksamenskarakter i et emne kan søke om å gå opp til ny eksamen ved neste eksamensperiode i samme emne.  Studenten skal da følge ny oppgavetekst og kan ikke ta utgangspunkt i tidligere levert oppgave. En eksamensavgift må da betales av den enkelte student før eksamensgjennomføringen. Eksamensavgiften fastsettes årlig av skolen. Forbedringseksamen kan maksimalt avlegges en gang forutsatt at eksamensforsøkene ikke overstiger tre forsøk. Hvis en student skal melde seg opp til ny eksamen må det gjøres innen frist fastsatt av skolen. Det vil være den beste eksamenskarakteren som blir den gjeldende. 

Karakterskala

Karakterskalaen går fra A - F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vitnemål utstedes til studenter som har fullført og bestått hele den høyere yrkesfaglige utdanningen. Skolen utsteder kun ett vitnemål pr. studium. En avgift kan påløpe ved bestilling av nytt vitnemål (duplikat).

Karakterutskrift kan på forlangende utstedes til studenter som har avbrutt studiet og/eller bestått deler av den høyere yrkesfaglige utdanningen.