FAR01D Reiseliv og opplevelser

Reiseliv og opplevelser

Målet med studietilbudet er å gi studentene kunnskaper og ferdigheter som reiseliv- og opplevelsesnæringene trenger i dag og i årene fremover. Behovet for kompetente reiselivsmedarbeidere er stort, og behovet vil øke når antallet reiselivsrelaterte jobber i Norge skal øke med 25% innen 2030 ifølge den – som har fokus på fornyelse og utvikling. Norsk reiseliv skal øke sin egen verdiskaping og bidra til jobbskaping i hele landet. Eksportverdien av konsumet skal økes med 20 milliarder kroner innen 2030 og det innenlandske konsumet tilsvarende. Karriereveiene er mange innenfor reiseliv og opplevelser, og mulighetene for å skape nye og egne arbeidsplasser er store.

Reiseliv- og opplevelsesnæringene vil altså i årene fremover få større betydning enn noensinne, for lokalsamfunnsutvikling generelt og etablering av arbeidsplasser i lokalsamfunn og verdiskaping spesielt, i mange regioner i Norge. Kvalitet på reiselivs- og opplevelsesprodukter vil være en kritisk suksessfaktor, fordi det utløser større betalingsvilje i markedet og som igjen gir større verdiskaping og attraktivitet til lokalsamfunnene. Dette vil i sum være suksessmåleren på bærekraftig destinasjons- og lokalsamfunnsutvikling innen fremtidens norske reiseliv. 

Reiselivsstrategien definerer følgende mål for 2030:

• Innbygger- og lokalsamfunnstilfredshet
• Gjestetilfredshet for prioriterte målgrupper
• Ringvirkninger og overrislingseffekter
• Verdiskaping (lønnsomhet og arbeidsplasser)

En fagskoleutdanning innen Reiseliv og opplevelser vil være en helt sentral kunnskap- og kompetanseleverandør for å kunne imøtekomme de overnevnte målområdene. Utdanningen er praktisk rettet og kandidatene skal kunne gå rett ut i jobb – og bl.a. bidra til opplevelseskvalitet, lokalsamfunnsutvikling, større verdiskaping og en solid yrkesutøvelse basert på foreliggende og relevant kunnskap og kompetanse.

Deltidsstudiet REISELIV OG OPPLEVELSER passer for kandidater som:

• Vil bli bedre kjent med reiseliv- og opplevelsesnæringene, bygge nettverk og få relevant arbeidserfaring eller omskolere deg.
• Allerede jobber innenfor reiselivet, men ønsker videreutdanning, faglig påfyll og å bruke mer tid på forsømte prosjekter.
• Har en bedriftsidé og har lyst til å starte din egen bedrift eller utvikle nye opplevelsesprodukter.
• Vil bli en mer kompetent vert som gir dine gjester minneverdige kvalitetsopplevelser.
• Er ansatt i andre næringer som f.eks. handelsnæringer, offentlig tjenesteyting eller næringsutvikling, og er interessert i å bli bedre kjent med reiselivet, bærekraftig destinasjonsutvikling og spennende opplevelsesprodukter.

Utdanningen er på deltid og har en samlet normert studietid på 2 år. 

Studieplanen består av 6 emner samt praksis og utgjør totalt 60 studiepoeng

• Reiseliv og destinasjonskunnskap (8 sp)
• Vertskapsrollen (8 sp)
• Opplevelsesdesign (8 sp)
• Entreprenørskap og innovasjon (8 sp)
• Kommunikasjon og formidling (8 sp)
• Markedsføring, merkevarebygging og salg (8 sp)
• Praksis alle emner (12 sp)

Undervisningen er per studieåret 2024/25 bolkbasert hvor det undervises i et emne av gangen. Hvert emne avsluttes med ei sluttvurdering før man går videre til neste emne.

Studiet er delt opp i digital undervisning og fysiske samlinger med gruppearbeid og prosjektarbeid i tillegg til egenstudier. Praksis i bedrift eller eget prosjekt. Studiet tas på deltid over to år.

Man kan søke opptak til årsstudiet Reiseliv og opplevelser på bakgrunn av formalkrav eller realkompetansevurdering.

Formalkrav:

• Generell studiekompetanse
• Fagbrev innen:
  • Restaurant og matfag
  • Salg, service og reiseliv
  • Naturbruk
  • Informasjonsteknologi & medieproduksjon
  • Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign

Realkompetanse:

I tillegg kan søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret tas opp på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all kompetanse som du har skaffet deg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det vil si alle kunnskaper og ferdigheter tilegnet gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. Andre fagbrev enn de som er nevnt over vil også være en del av en realkompetansevurdering. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve i løpet av det påfølgende semesteret etter opptaksfristen kan tildeles plass på vilkår av bestått prøve. Søkere med bachelorutdanning innen relevante fagområder kvalifiserer også for opptak til studiet.

For å utvikle studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse er undervisningen delt opp i:

• Undervisning på nett, på skolen og på bedriftsbesøk - inkludert gruppearbeid og prosjektarbeid
• Praksis i bedrift eller eget prosjekt
• Selvstendig arbeid med oppgaver og egenstudier
• Arbeid i læringsgrupper på nett og under fysisk samling / på skolen

Undervisningen består blant annet i:

• Nettbaserte forelesninger av emneansvarlig lærer og gjestelærere
• Fysisk samling med emneansvarlig lærer og gjestelærere
• Arbeid i læringsgrupper med veiledning fra emneansvarlig lærer og medstudenter, på nett og på samling
• Individuelt arbeid med veiledning fra emneansvarlig lærer
• Bedriftsbesøk
• Ekskursjoner og aktiv deltakelse i reiseliv- og opplevelsesprodukter

I hvert emne skal det arbeides med fordypningsoppgaver, som bygger på undervisning og erfaringer fra praksis. I tillegg skal det i praksisperioden arbeides med oppgaver som binder de teoretiske perspektivene fra undervisningen og pensum sammen med erfaringer fra praksisfeltet. Alle arbeidskrav leveres på It’s Learning. Emneansvarlig lærer og praksisveileder støtter studenten i læringsprosessen og i arbeidet med oppgaver, vil være samtalepartner og veilede studenten forbi barrierer i den faglige utviklingen. Digitale verktøy som Teams, It`s Learning, Zoom og Office 365.

Se læringsutbytte for praksisperiodene under beskrivelsen av praksis.

Målet med praksis er at studenten skal se sammenhengen mellom teori og ny kunnskap fra undervisning og praksis, og med bakgrunn i dette kunne reflektere over den nye kunnskapens praktiske verdi i arbeidshverdagen og utvikle et bevisst forhold til egne handlinger og reaksjoner i praktiske arbeidssituasjoner.

Praksis gjennomføres som utplassering eller som utviklingsarbeid på egen arbeidsplass innen fagfeltet. Det kan velges mellom to ulike former for praksis:

1. Praksisutplassering innenfor fagområde som studenten ikke har sitt daglige virke i.

2. Praksis som prosjektarbeid på egen arbeidsplass for å kunne planlegge og gjennomføre et endrings-/ utviklingsarbeid.

Praksis gjennomføres som utplassering eller som utviklingsarbeid på egen arbeidsplass innen fagfeltet. Utviklingsarbeid på egen arbeidsplass består i å forberede, planlegge, gjennomføre og evaluere et forbedringsarbeid knyttet til sentrale tema i utdanningen. Alle studenter i praksis, både utplassering og utviklingsarbeid på egen arbeidsplass skal ha veiledning i praksisperioden.

Praksisbedrift: Skolen vil hjelpe studenter som trenger bistand med å komme i kontakt med aktuelle praksisbedrifter. Dersom studenten ønsker egen virksomhetsetablering som praksis, skal ekstern veileder godkjennes av skolen. Dersom studenten ønsker å ha praksis på egen arbeidsplass, må denne godkjennes også av skolen. I enkelte tilfeller kan det være både nødvendig og ønskelig å være i praksis i mer enn én bedrift for å oppnå læringsutbytte. Det er en forutsetning at praksisplassen innehar relevant kompetanse for å kunne oppnå læringsutbytte for emnet.

Veiledning: For å oppnå læringsutbyttet er studenten avhengig av oppfølging gjennom både direkte veiledning og refleksjonssamtaler. Dette skjer ved veiledning i det daglige arbeidet og gjennom samtaler med praksisveileder på jobb og faglærer på skolen. 

Praksisoppgaver: Studentene skal løse oppgaver i praksisperioden som gis med bakgrunn i tematikk fra de tre emnene som undervises i dette studieåret, og er i samsvar med læringsutbyttene som er definert for disse emnene. Veileder i bedriften skal være kjent med oppgavene. Praksisoppgavene vurderes godkjent / ikke godkjent.

Praksisrapport: I etterkant av praksis skal studenten skrive praksisrapport. Rapporten knyttes opp mot læringsutbyttene som er definert for de respektive emnene, og settes i sammenheng med refleksjoner omkring arbeidsoppgavene og erfaringer fra praksisperioden.

Krav til godkjent praksis: For at studenten skal få godkjent praksis og ha rett til sluttvurdering, kreves i utgangspunktet minst 90 % oppmøte, beståtte praksisoppgaver og godkjent praksisrapport.

Praksisperioden bygger bro mellom de teoretiske perspektivene fra pensum og undervisningen og den praktiske arbeidshverdagen. Praksisperioden er derfor plassert over alle undervisningsbolkene i hvert emne, slik at samlingene skal binde både teorien- og arbeidserfaringene fra emnene tettere sammen. Praksisperioden er på 120 timer per studieår, og utgjør 6 studiepoeng. Den kan gjøres på valgfritt tidspunkt i løpet av praksisperioden.

Veiledningsforløpet tar utgangspunkt i en læringsmodell hvor studenten gradvis blir en aktiv bidragsyter i praksisbedriften. Studenten introduseres til bedriftens organisering og bedriftskultur, settes inn i daglige rutiner og gjøremål og deltar i både det daglige- og etter hvert også det strategiske arbeidet i bedriften. Erfaringer og refleksjoner fra praksisperioden er viktige for å oppnå læringsutbytte på studiet. Praksisperioden dette studieåret vil derfor ha hovedfokus på sentrale tema fra følgende emner: 

Entreprenørskap og innovasjon

• Bli kjent med bedriftens praksis tilknyttet inkrementell innovasjon, nyskaping og produktutvikling
• Bidra i nyskaping og produktutvikling

Kommunikasjon og formidling

• Kommunikasjon med- og formidling til gjester, samarbeidspartnere og kolleger
• Observere gjester og kolleger i ulike kommunikasjonssituasjoner

Markedsføring, merkevarebygging og salg

• Bli kjent med bedriftens konkrete og oppfølgende markedsføringsaktiviteter og markedskommunikasjon fysisk, digitalt og på sosiale medier
• Utvikle ideer og innspill til bedriftens markedsplan

Veiledningsmodellen

Praksisveiledningen skal stimulere til at studenten utvikler seg gjennom samtaler, diskusjoner og refleksjoner omkring sammenhenger mellom praksiserfaringer og teoretiske perspektiver fra emnet. Det er studentens «undring» som står i sentrum for veiledningen. Praksisveileder oppfordres derfor til å være mest opptatt av hva studenten tenker ut fra det vedkommende gjør. Studenten på sin side utfordres til å sette ord på egne tanker, og omsette erfaringer og teori til verbal kommunikasjon. Studenten gis slik en mulighet til å lufte tanker om spenningsforholdet mellom teori og praksis sammen med en fagperson.

Praksisveileder skal være godt kjent med veiledningsmodellen og studentens pensum, og kan dermed knytte teori til aktuelle praksisoppgaver. Gapet mellom teoretisk kunnskap og praktisk handling vil minke ved denne type veiledning, fordi studenten bevisstgjøres om hvordan teori kan brukes praktiske arbeidssituasjoner. Veileder på fagskolen skal gi nødvendig informasjon til studentene og praksisveilederne både før- og underveis i praksisperioden.

For å få godkjent praksis kreves:

• at fraværet ikke overstiger 10 %
• godkjent praksisoppgaver
• godkjent praksisrapport

Kandidaten

•          har innsikt i reiselivets oppbygging, reisemålets organisering, bærekraftig reisemålsutvikling og prinsippene i den norske sertifiseringen av bærekraftige reisemål

•          har kunnskap om entreprenørskap og innovasjon, produktutvikling, markedsføring, prising og verdiskaping i reiselivsnæringen generelt og bedriften spesielt

•          har kunnskap om vertskapsrollens funksjoner og kommunikasjon og formidling

•          har innsikt i gjeldende lover, relevant regelverk og standarder for reiselivsnæringen som arbeidsmiljølov, alkohollov, serveringslov, pakkereiselov, røykelov, GDPR-personvern, likestillingslov

•          kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om reiselivs- og opplevelsesnæringene

•          har innsikt i den organisatoriske og strukturelle oppbyggingen av reiselivsnæringen

Kandidaten

• kan bruke sin faglige kunnskap til å identifisere tiltak som bidrar til innovasjon og utvikling av en reiselivsbedrift
• kan bruke sin kunnskap om vertskapsrollen og kommunikasjon og formidling til å skape gode relasjoner mellom gjester, kolleger og samarbeidspartnere
• kan benytte verktøy som bidrar til økt forståelse av drift og lønnsomhet i reiselivsbedrifter og prising av reiselivsopplevelser og produkter
• kan bruke digitale systemer til aktivt salg og håndtere bookinger
• kan finne informasjon og nytt fagstoff som er relevant for praktiske problemstillinger innen reiseliv og opplevelsesproduksjon

Kandidaten

• har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av sitt arbeid i reiselivs- og opplevelsesnæringene
• har forståelse for frontpersonellets betydning for bedriftens produksjon av service og opplevelser
• kan bygge og vedlikeholde gode relasjoner til kolleger, gjester og samarbeidspartnere i reiselivsnæringens verdikjede
• forstår markedsmessige prinsipper og forhold og digitaliseringens betydning for markedskommunikasjon
•  har forståelse for yrkes- og bransje-etiske prinsipper innenfor bærekraft, vilkår for ansatte, behandling av kundeinformasjon, diskriminering, varsling av kritikkverdige forhold
• kandidaten forstår reiselivs- og opplevelsesnæringenes funksjon og betydning i et bærekraftig samfunns- og verdiskapingsperspektiv
• kan utvikle og planlegge nye opplevelsesprodukter

Det gjennomføres sluttvurdering i alle emner og det bygger på at læringen er prosessorientert. For alle oppgaver og innleveringer benyttes elektroniske mapper på It’s Learning. Hvert arbeidskrav (innlevering) inneholder informasjon om innleveringsfrist, vurderingsform og vurderingskriterier. Alle arbeidskrav må være godkjent før sluttvurdering gis.

Faglærer gir studentene veiledninger underveis i læringsprosessen, med konstruktive tilbakemeldinger som skal fremme studentens faglige læringsutvikling. Tilbakemeldingene som gis, brukes av studenten til å reflektere og videreutvikle besvarelsene enten skriftlig eller muntlig. Sluttvurdering gis i fagsamtale og danner grunnlaget for karakter i emnet. Gjennomføring av sluttvurdering spesifiseres under hvert emne, og kan være en samtale med utgangspunkt i både forberedt og uforberedt materiale. Kompetansen studenten innehar ved emnets slutt skal være retningsgivende for karakteren.

Spesifikasjoner rundt sluttvurdering vil bli spesifisert ved emnets oppstart.

Det gis karakter A-F, hvor F betyr at emnet ikke er bestått. Studenten er selv ansvarlig for å søke om anledning til ny sluttvurdering.

Beskrivelse av karakterskala:

Vitnemål: Utstedes etter fullført studium, og viser standpunktkarakter i hvert av emnene. Ved bestått sluttvurdering i enkeltemner utstedes karakterutskrift.

Oppmøte: Kvaliteten på studiet og læringsutbytte oppnås best ved oppmøte og aktiv deltagelse i undervisning.

Skolen har egen forskrift om opptak, vurdering/eksamen, disiplinære sanksjoner og klagehåndtering. (www.lovdata.no).  

Fullført årsstudium i Reiseliv og opplevelser kvalifiserer til 60 studiepoeng og gir følgende gradsbetegnelse: FAGSKOLEGRAD I REISELIV OG OPPLEVELSER

Vitnemål: Utstedes etter fullført studium, og viser standpunktkarakter i hvert av emnene. Ved bestått sluttvurdering i enkeltemner utstedes karakterutskrift.

Etter fullført og bestått studium i Reiseliv og opplevelser skal studenten ha opparbeidet seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse til å kunne gå ut i jobb i en reiselivs- opplevelsesbedrift, eller kunne starte egen virksomhet/opplevelsesprodukt. Studenten skal ha opparbeidet seg kunnskap om hvordan reiselivsbedrifter fungerer på lokalt og regionalt nivå, hvordan næringen er organisert, på hvilke måter den bidrar til verdiskaping både lokalt, regionalt og nasjonalt og hvordan virkemiddelapparatet fungerer.

Studenten skal videre ha fått kunnskap om det helhetlige reiselivsproduktet, turisme som fenomen, motiver for reisevirksomhet, produktutvikling, markedsføring, regenerativ turisme og bærekraftig destinasjonsutvikling. Opplæringen skal gi kunnskap om historie, natur og kultur på konkrete reisemål gjennom blant annet bedriftsbesøk og ekskursjoner. Kunnskap om regelverk, etikk, ROS-analyser og sikkerhetsprinsipper som er viktig for reiselivsbedrifter er også sentralt.

Studenten skal ha utviklet ferdigheter for yrkesutøving, både som vertskap i en reiseliv- opplevelsesbedrift og/eller som etablerer av egen virksomhet. Studenten skal kunne tilpasse kommunikasjonen til ulike situasjoner, opptre ekte og korrekt i møte med gjester og kollegaer, samt bruke relevante digitale verktøy i yrkesutøvelsen. Studenten skal kunne bruke personas-strategier og vurdere kritiske suksessfaktorer for ulike reiselivsprodukter og formulere en forretningsidé. Studenten skal i prosjektoppgaver utvikle en forretningsmodell og markedsplan for et konkret produkt i en opplevelsesøkonomisk ramme. Han/hun skal kunne gjennomføre kontroller av interne HMS-systemer og gi førstehjelp.  Studenten skal kunne bruke kunnskapen og kompetansen oppnådd gjennom studiet til å videreformidle fortellinger om steder og attraksjoner, skape nye og innovative opplevelsesprodukter, designe meningsfulle, bærekraftige opplevelser og planlegge og gjennomføre et tidsavgrenset opplegg for spesifikke målgrupper.