MAKSS Master i klinisk sykepleie med spesialisering
Master i klinisk sykepleie med spesialisering
- Studiepoeng120
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedElverum
Master i klinisk sykepleie med spesialisering har tre studieretninger; kreft, intensiv og operasjonssykepleie. Utdanningen bygger på bachelorutdanning eller tilsvarende i sykepleie, og norsk autorisasjon som sykepleier. Masterutdanning med spesialisering som går over 6 semestre (120 studiepoeng). Det er mulig å avslutte studiet etter 4. semester, som da gir en videreutdanning innen valgt spesialisering (90 studiepoeng). Undervisningen er organisert med samlinger på Høgskolen Innlandet, Elverum. I tillegg kommer praksisperiodene. I tillegg til samlinger på høgskolen vil det være nett/digitale møter underveis i studiet.
Master i klinisk sykepleie med spesialisering styrker grunnlaget for faglige vurderinger og studentene kvalifiseres til kritisk analyse, etisk refleksjon og kunnskapsbasert tilnærming. Gjennomført mastergrad gir grunnlag for videre studier på doktorgradsnivå.
Masterutdanningen i klinisk sykepleie med spesialisering foregår over 6 semestre på deltid og utgjør 120 studiepoeng. Utdanningen ved Høgskolen Innlandet følger forskrift om nasjonal retningslinje for kreft, intensiv og operasjons sykepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 01.01.22 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universitet og høyskoler. Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.
Studenten kan spesialisere seg innenfor kreft, intensiv eller operasjonssykepleie. Det er 4 fellesemner sammen med master i avansert klinisk allmennsykepleie:
- Patofysiologi, mikrobiologi og farmakologi
- Vitenskapsteori, forskningsetikk og forskningsmetode
- Anvendt forskningsmetode og prosjektplanlegging
- Masteroppgaven
Det er i hovedsak 2 emner pr. semester og hvert emne er avsluttende. I tillegg til samlinger på Campus og nettundervisning omfatter studiet veiledet praksis. Alle praksisperioder gjennomføres på fulltid og hver praksisperiode gjennomføres i sammenhengende uker. For kreftsykepleie utgjør dette 15 uker. I intensiv- og operasjonssykepleie utgjør dette 28 uker klinisk praksis i tillegg til 2 uker med simulering, ferdighetstrening og andre praksisrelaterte aktiviteter som i hovedsak supplerer klinisk praksis.
Utdanningen er helhetlig og det faglige innholdet, pedagogiske virkemidlene og praksisstudiene kobles sammen slik at læringsutbyttene oppnås. Det tilrettelegges for at kandidatene kan avslutte sin utdanning etter 90 studiepoeng.
Fremtidens spesialsykepleiere må ha kunnskap og kompetanse til å arbeide selvstendig på nye arenaer, bidra til utvikling av helsetjenesten og sykepleiefaget og sikre kunnskapsbasert praksis. De skal bidra til en økt kvalitet i tjenestene, effektivisere og finne nye måter å arbeide på, være gode veiledere og drive kunnskapsutvikling for å kunne imøtekomme befolkningens forventninger og behov (Norges sykepleierforbund, 2020). Mastergradstudiet kvalifiserer til avansert klinisk yrkesutøvelse, undervisning, sykepleiefaglig ledelse og fagutvikling.
Masterutdanningen kvalifiserer studentene til å utøve kunnskapsbasert praksis for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet. De skal ha handlingskompetanse og bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med globale, sosiale miljømessige og teknologiske endringer. De skal kunne medvirke til innovasjon, endrings- og forbedringsarbeid og brukermedvirkning på individ- og systemnivå (Forskrift om nasjonal retningslinje for kreft-, intensiv-, og operasjonssykepleierutdanning, 2022).
Læringsutbytte
En student med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Studenten
- har inngående kunnskap om sitt fagområdes vitenskapelige teorier og metoder
- har avansert kunnskap om spesialsykepleierens funksjons- og ansvarsområder og personsentrert sykepleie
- har avansert kunnskap om pasientsikkerhet, faglig ledelse og veiledning i yrkesutøvelsen og i arbeid med tjenesteforbedring og innovasjonsprosesser
- kan anvende kunnskap på nye områder innenfor sitt fagområde
- kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt med utgangspunkt i sitt fagområdes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
Studenten
- kan samhandle med pasienter/brukere, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av tiltak i helsetjenesten
- kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen sitt fagfelt
- kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
- kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte
- kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
Studenten
- kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
- kan anvende forskningsbaserte kunnskaper og ferdigheter på ulike områder for å gjennomføre avansert sykepleie
- kan formidle omfattende selvstendig arbeid og bidra til nytenkning og kvalitetsarbeid knyttet til sitt fagområde
For å oppnå læringsutbyttene legges det vekt på integrasjon av teoretisk og praktisk kunnskap der studentens ansvar for egen læring og samarbeidslæring vektlegges. Det forventes en studieinnsats på 30 timer pr uke i de teoretiske emnene.
Det benyttes pedagogiske metoder som stimulerer til egenaktivitet, selvstendighet, samarbeid, kritisk tenkning og refleksjon.
Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer som inkluderer forsknings – og erfaringsbasert undervisning, selvstudier, gruppearbeid, seminarer, e-læring, simulering i øvelsesavdeling og praktiske studier.
Høgskolens digitale læringsplattform benyttes som kommunikasjonsverktøy i studentgrupper, mellom lærer/veileder og studenter, og som en metode innen e-læring. Teoriundervisningen vil i hovedsak foregå ved campus Elverum, Høgskolen i Innlandet, Fakultet for helse- og sosialvitenskap. Øvrige samlinger vil gjennomføres digitalt med nettbaserte undervisnings- og arbeidsformer som forelesninger, seminarer, gruppearbeid, veiledninger og prosjektarbeid.
Studenten må ha PC med kamera og internettilgang.
Studier i klinisk praksis tilsvarer totalt 45 studiepoeng for spesialisering i intensivsykepleie og operasjonssykepleie og 35 studiepoeng for spesialisering i kreftsykepleie. Praksisstudiene i Intensiv og operasjon har et samlet omfang på 30 uker og for kreftsykepleie er det 15 uker. Det er 3 praksisperioder integrert gjennomgående i studiet, og de er lagt til i 2, 3 og 4. semester.
Praksisstudiene har et omfang på min. 30 timer gjennomsnittlig pr. uke og gjennomføres på fulltid. Det er i tillegg beregnet 8 timer selvstudium pr. uke i hver praksisperiode. Det kliniske feltet er en viktig læringsarena for utvikling av handlingskompetanse og bruk av kunnskapsbasert praksis.
I spesialisering for kreftsykepleier fordeler praksis seg på sengepost, kreftpoliklinikk, kommunehelsetjenesten samt praksisprosjekt tilknyttet en nasjonal helseinstitusjon for kreftpasienter og deres pårørende. Høgskolen har samarbeidsavtaler med Sykehuset Innlandet.
I spesialisering for intensivsykepleier foregår praksis ved ulike intensivavdelinger i Sykehuset Innlandet og andre institusjoner hvor Høgskolen har sine samarbeidsavtaler.
For spesialisering for operasjonssykepleier er det praksis ved ulike institusjoner som utfører ortopedi og bløtdelskirurgi. Avtaler med ulike operasjonsavdelinger i Sykehuset Innlandet og andre institusjoner.
Det legges til rette for at studentene får erfaring med både dag- og vaktarbeid i pasientens behandlingskjede i spesialisthelsetjenesten. Studentene skal anvende relevant teoretisk kunnskap innen sitt fagområde, videreutvikle sin kompetanse og få erfaring fra praktisk yrkesutøvelse.
Praksisstudiene er veiledet. Praksisveiledere fra praksisstedet skal som hovedregel ha formell veilederkompetanse, og være sykepleier med relevant faglig kunnskap.
Praksisstudiene er obligatoriske, og det er kandidatenes ansvar å ha oversikt over eget fravær, og melde fra til veileder/praksissted ved fravær. Studentene må minimum være til stede 90 % i praksis. Fravær utover dette medfører ikke bestått.
Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker spesialisering innenfor kreftsykepleie, intensiv eller operasjon. Dette kan være sykepleiere fra offentlig eller privat virksomhet, spesialist- eller kommunehelsetjenesten.
Opptakskrav
Bachelorgrad eller tilsvarende avsluttet utdanning i sykepleie, med karaktersnitt C eller bedre, og norsk autorisasjon som sykepleier. I tillegg kreves minimum 2 års dokumentert yrkeserfaring som autorisert sykepleier.
Inntil 50% av studieplassene på spesialiseringene; intensivsykepleie og operasjonssykepleie er forbeholdt ansatte ved Sykehus Innlandet og Akershus Universitetssykehus, Kongsvinger.
Masterutdanningen kvalifiserer studentene til å utøve kunnskapsbasert praksis for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet. De får handlingskompetanse og kan bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med globale, sosiale, miljømessige og teknologiske endringer. De skal kunne medvirke til innovasjon, endrings- og forbedringsarbeid og brukermedvirkning på individ- og systemnivå.
Masterstudiet kvalifiserer til opptak på PhD studiet Helse og velferd ved fakultet for helse- og sosialvitenskap. Programmets mål er å utvikle kunnskap om hvordan helse-, folkehelse-, idrett- og sosialvitenskap varierer over tid, knyttet til akutte og permanente utfordringer i et livsløpsperspektiv.
Masterstudiet vil også kunne kvalifisere for andre PhD-studier nasjonalt og internasjonalt.
Gjennom en økende globalisering blir internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Internasjonalisering bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet ved å styrke fagmiljøet ved masterutdanningen, samtidig som det styrker studentene som globale borgere.
Det rettes fokus mot flerkulturelle og globale problemstillinger gjennom utdanningen. Dette vil bidra til en økt forståelse for, og forberede studentenes evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Gjennom bruk av engelsk pensum og bruk av internasjonal forskningslitteratur vil studentene få tilgang til fagterminologi på engelsk.
I praksisstudiene kan det være mulig å gjennomføre en internasjonal utveksling på læresteder eller sammen med organisasjoner som HINN har samarbeid med. Dette vil være aktuelt i praksisstudier i 2. og 3. semester. Andre muligheter kan være å reise ut for selvstendig arbeid i forbindelse med masteroppgaven i 4. og 5. semester, der dette er hensiktsmessig for oppgavens tematikk og problemstilling.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikke avanserte søk, kildekritikk, referanseteknikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet
Undervisningen gjennomføres etter modell for kunnskapsbasert praksis og bygger på forskningsbasert kunnskap, så vel som erfarings- og brukerkunnskap. Kunnskapsbasert teori, refleksjon og arbeid vil være tema gjennom hele utdanningen. Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse relatert til forskningsprosessen og ulike forskningsmetoder utvikles allerede fra første emne og er integrert i gjennomføringen av samtlige emner. I emnet Vitenskapsteori, forskningsmetode og kvalitetsarbeid fordyper studenten seg i vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk generelt, men også knyttet til eget fagfelt. Det vil også være mulighet for noen studenter å delta i pågående forskningsprosjekter som ansatte fagpersoner arbeider med.
Studiet vil omfatte ulike vurderingsformer i form av obligatoriske krav og eksamen på hvert emne. Dette vil variere mellom de ulike emnene ut ifra de enkelte emnenes mål for læringsutbytter. De er nærmere beskrevet under emnebeskrivelsene. Obligatoriske krav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen i samtlige emner.
Obligatoriske krav innebærer i hovedsak skriftlige innleveringer, men kan også være presentasjoner, fremlegg, deltagelse på seminar og praktiske øvelser, avhengig av det enkelte emnet. Antall, form og omfang varierer fra emne til emne. Skriftlige eksamener gjennomføres digitalt som skole- eller hjemmeeksamen. Skoleeksamen gjennomføres på campus.
I gjennomføring av kliniske studier anvendes det en formativ vurdering. Studenten mottar regelmessig veiledning av praksisveileder. Summativ vurdering gjennomføres nettbasert av veileder fra praksisstedet og lærer fra Høgskolen sammen med studenten. Samtalen skal resultere i en felles vurdering av studentens måloppnåelse av læringsutbyttene. Høgskolen vurderer praksisstudiene som bestått / ikke bestått.