Masterutdanningen i klinisk sykepleie med spesialisering foregår over 6 semestre på deltid og utgjør 120 studiepoeng. Utdanningen ved Høgskolen Innlandet følger forskrift om nasjonal retningslinje for kreft, intensiv og operasjons sykepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 01.01.22 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universitet og høyskoler. Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

Kandidatene kan spesialisere seg innenfor kreft, intensiv eller operasjonssykepleie. Det er 3 fellesemner:

• Patofysiologi, mikrobiologi og farmakologi
• Vitenskapsteori, forskningsmetode og kvalitetsarbeid
• Masteroppgaven

Spesialisering i kreftsykepleie omfatter 9 emner, spesialisering i operasjonssykepleie og intensivsykepleie har 8 emner. Det er i hovedsak 2 emner pr. semester og hvert emne er avsluttende. I tillegg til samlinger på Campus og nettundervisning omfatter studiet veiledet praksis. Alle praksisperioder gjennomføres på fulltid og hver praksisperiode gjennomføres i sammenhengende uker. For kreftsykepleie utgjør dette 15 uker. I intensiv- og operasjonssykepleie utgjør dette 28 uker klinisk praksis i tillegg til 2 uker med simulering, ferdighetstrening og andre praksisrelaterte aktiviteter som i hovedsak supplerer klinisk praksis.

Utdanningen er helhetlig og det faglige innholdet, pedagogiske virkemidlene og praksisstudiene kobles sammen slik at læringsutbyttene oppnås. Det tilrettelegges for at kandidatene kan avslutte sin utdanning etter 90 studiepoeng.

Master i klinisk sykepleie med spesialisering i kreftsykepleie:

Første emnet, Kreftsykepleie som fag og profesjon gir studentene bred kunnskap om teorier, lover, forskrifter og retningslinjer og sentrale fenomen som kreftsykepleiere bygger sitt virke på. Modell for kunnskapsbasert inngår som en del av emnet. Andre emnet, Patofysiologi, mikrobiologi og farmakologi gir studentene bred kunnskap om patofysiologiske prosesser og hvordan medisinske sykdomstilstander starter, utvikles, vurderes og observeres. I det tredje emnet; Kreftsykepleie og kreftbehandling undervises det fagspesifikt om utvikling av kreftsykdommer, diagnostikk og behandlingsprinsipper. Det fjerde emnet Praksis i spesialisthelsetjenesten gjennomføres i sengepost og ved poliklinikk hvor det vektlegges å utvikle vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse i behandling av pasienter med kreft. I det femte emnet Palliasjon vektlegges kunnskap om organiseringen av det palliative helse- og omsorgsforløpet i Norge. Emnet har søkelys på symptomkartlegging og lindring av komplekse sykdomstilstander i det palliative forløpet. Det sjette emnet Praksis i kommunehelsetjenesten med fokus på palliasjon gjennomføres i kommunehelsetjenesten hvor det legges vekt på oppfølging av den palliative pasienten og pårørende. Det syvende emnet Praksis i kommunehelsetjenesten med fokus på kommunikasjon og samhandling – praksisprosjekt gjennomføres i tilknytning til en nasjonal helseinstitusjon for kreftpasienter og deres pårørende. Praksisprosjektet innebærer bruk av kunnskapsbasert praksismodell. Det åttende og siste emnet for de som velger å avslutte studiet og få godkjent sin videreutdanning, er emnet Vitenskapsteori, forskningsmetode og kvalitetsarbeid. I dette emnet skal samtlige studenter levere inn en prosjektbeskrivelse. Studenter som ønsker å fortsette til masteroppgaven anvender prosjektplanen i masteroppgaven.

Alle emner må være bestått før studenten kan levere masteroppgave til vurdering. 

Master i klinisk sykepleie med spesialisering i intensivsykepleie:

Første emnet, Intensivsykepleie-fag og profesjon gjennomføres over to semestre. Emnet gir studentene bred kunnskap om intensivsykepleierens funksjon og ansvar, lover, forskrifter og retningslinjer som intensivsykepleiere baserer sitt arbeid på. Det er fokus på behov og reaksjoner hos den akutt kritisk syke pasient. Simulering i øvingspost inngår i dette emnet.  I dette emnet vil kunnskapsbasert praksis innen intensivsykepleie løftes frem. Emnet startet i første semester, og fortsetter i andre semester med fokus på den stabile, mindre komplekse pasient.

Patofysiologi, mikrobiologi og farmakolog er et fellesemne. Temaer som patofysiologi, infeksjonsforebygging, resistensutvikling, smertelindring og legemiddelhåndtering hos akutt og/eller kritisk syke pasienter vil være noe av temaområder. Emnet har til hensikt å gi studenten inngående kunnskap innen naturvitenskaplige emner.

Praksis i grunnleggende intensivsykepleie består av 10 uker veiledet praksis. Dette emnet fokuserer på grunnleggende intensivsykepleie, identifisering og vurdering av pasientens status, endringer hos den akutt syke pasient og postoperativ pasient, samt iverksettelse av relevante tiltak.

Intensivmedisin og intensivsykepleie i krevende pasientsituasjoner går over to semestre. Intensivsykepleieren møter kritisk syke pasienter med ulike organsvikt, og i dette emnet fokuseres det på å gi studenten avansert kunnskap om organsvikt og behandling samt fokus på å utføre systematisk overvåkning slik at intensivsykepleieren raskt kan fange opp endringer i pasientens tilstand. Fokus i tredje semester er å få inngående kunnskap om avansert medisinsk teknisk utstyr.

Praksis i avansert intensivsykepleie består av 10 uker veiledet klinisk praksis. Intensivsykepleieren står i kompliserte pasientsituasjoner med komplisert utstyr, og i dette emnet vil det være fokus på mer ustabile pasienter med komplekse tilstander og utfordringer. Det forventes at studenten etter endt praksis skal kunne mestre avansert medisinsk utstyr, dokumentere og rapportere eget arbeid. Pasientsikkerhet og samhandling i team vil også ha fokus.

I fjerde semester er det fellesemnet Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis Emnets innhold er vitenskap- og metodeteori med utarbeidelse av prosjektbeskrivelse.

Praksis med fokus på intensivsykepleie i komplekse pasientsituasjoner. Emnet består av 8 uker veiledet klinisk praksis og simulering. I dette emnet fokuseres det på pasienter med ustabile, komplekse tilstander, der det kreves både kritisk analyse og refleksjon. Her fokuseres det også på et faglig lederansvar i møte med alvorlig syke pasienter, og deres pårørende, men også andre faggrupper. I dette emnet stilles det høye krav til selvstendighet i praksis. Her skal studenten kunne selvstendig mestre invasiv og non-invasiv respirasjonsstøttende behandling.

Arbeid med gjennomføring av Masteroppgaven, seminarer og veiledning foregår over de to siste semestre i studiet.

Master i klinisk sykepleie med spesialisering i operasjonssykepleie

Operasjonssykepleie-fag og yrkesutøvelse gjennomføres over første og andre semester. Emnet gir studentene bred kunnskap om operasjonssykepleierens funksjon og ansvar, lover, forskrifter og retningslinjer som ligger til grunn for arbeidet som operasjonssykepleier. Det er fokus på behov og reaksjoner hos operasjonspasienten. Simulering inngår i dette emnet. I dette emnet vil kunnskapsbasert praksis innen operasjonssykepleie løftes frem.

Patofysiologi, mikrobiologi og farmakologi. Fellesemnet med temaer som patofysiologi, infeksjonsforebygging, resistensutvikling, smertelindring og legemiddelhåndtering hos akutt og/eller kritisk syke pasienter vil være noe av temaområdene. Emnet setter søkelys på å gi studenten inngående kunnskap innen naturvitenskaplige emner.

I andre semester fortsetter Operasjonssykepleie-fag og yrkesutøvelse med fokus på den elektive, mindre komplekse pasient.

Praksis med fokus på operasjonssykepleierens funksjon og ansvarsområder. Dette emnet består av 10 uker veiledet klinisk praksis. Emnet fokuserer på grunnleggende operasjonssykepleie og ansvar i den koordinerende og sterilt utøvende rolle som operasjonssykepleier.

Emnet Operasjonssykepleie til kirurgiske pasienter går over to semestre. Operasjonssykepleieren møter elektive og akutt/kritisk syke pasienter i alle aldre, og i dette emnet fokuseres det på å gi studenten avansert kunnskap om anatomi og kirurgiske behandling. Samt fokus på å utføre systematisk overvåkning slik at operasjonssykepleieren raskt kan fange opp endringer i pasientens tilstand og forebygge komplikasjoner. Fokus i tredje semester er å få inngående kunnskap om kirurgi relatert til akutte pasienters situasjoner og traumemottak.

Praksis med fokus på pasientsikkerhet og samhandling. Dette emnet består av 10 uker veiledet klinisk praksis. Operasjonssykepleieren står i kompliserte pasientsituasjoner og er en viktig del av det kirurgiske teamet inne på operasjonsstuen.  I dette emnet vil det være fokus på mer ustabile pasienter med komplekse tilstander og utfordringer. Det forventes at studenten, i økende grad skal kunne mestre avansert medisinsk utstyr, dokumentere og rapportere eget arbeid. Pasientsikkerhet og samhandling i team vil også ha fokus.

I fjerde semester er det fellesemnet Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis. Emnets innhold er vitenskap- og metodeteori med utarbeidelse av prosjektbeskrivelse. Praksis med fokus på operasjonssykepleie i komplekse pasientsituasjoner (pedagogikk, faglig ledelse). Emnet består av 8 uker veiledet klinisk praksis. I dette emnet fokuseres det på pasienter med ustabile, komplekse tilstander, der det kreves både kritisk analyse og refleksjon. Fokus er faglig lederansvar i møte med alvorlig syke pasienter, og deres pårørende. I dette emnet stilles det høye krav til selvstendighet i praksis. Her skal studenten kunne selvstendig mestre oppgaver innenfor ansvarsområdet til den koordinerende og sterilt utøvende operasjonssykepleier.

Arbeid med gjennomføring av Masteroppgaven, seminarer og veiledning foregår over de to siste semestre i studiet.