MAHEL Master i helsesykepleie
Master i helsesykepleie
- Studiepoeng120
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedElverum
Studiet er en § 3 masterutdanning for sykepleiere. Det gjennomføres på deltid over fire år og organiseres ved campus- og nett samlinger. Helsesykepleierutdanningen bygger på bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende og norsk autorisasjon som sykepleier. Fullført helsesykepleierutdanning på 120 studiepoeng gir mastergrad i helsesykepleie og kvalifiserer for arbeid som helsesykepleier. Kandidater som avslutter utdanningen etter 90 studiepoeng, har fullført videreutdanning i helsesykepleie og kvalifiserer også til arbeid som helsesykepleier.
Helsesykepleierstudiet omfatter syv emner lagt i hvert sitt semester med unntak av emne syv om masteroppgaven som går over to semester. Hvert emne er avsluttende. I tillegg til campus- og nettundervisning omfatter studiet ti uker kommunal veiledet praksis (se avsnittet om praksis). Disse ukene er fordelt over de tre første emnene.
Første emne, Folkehelsearbeid gir studentene bred kunnskap om folkehelsearbeidets teorier, lover, forskrifter og retningslinjer som helsesykepleiere tufter sitt arbeid på. Det arbeides særlig med helsesykepleiers rolle og plikter med vekt på helseovervåking, kartlegging og strategier i kommuner, nasjonalt og globalt. I andre emne; Helsesykepleiers arbeid med barn, unge og deres familier de første fem år av barnets liv og tredje emne; undervises det mer spesifikt om helsesykepleiers arbeid rettet mot barn, unge og deres familier. Emnet omhandler de yngste barnas helse, utvikling og strategier. I tredje emne; Helsesykepleiers arbeid med barn og unge i skolealder er det barna fra seks år og oppover som vektlegges. Ulike strategier for helsesykepleiers arbeid i skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er i fokus. Det fjerde emnet: Smittevernsarbeid omhandler lovverk og beredskap rundt smitte og smittevernsarbeid, mikrobiologi, immunologi, epidemier/pandemier og vaksinasjoner. Det femte emnet er: Barn og unge med migrasjon- og minoritetsbakgrunn og deres helse og handler om hvordan flukt, migrasjon og minoritetsstatus kan påvirke helse og utvikling, og å sette studenten i stand til å videreutvikle tjenester som kan møte samfunnets krav om likeverdige og tilrettelagte tjenester. Sjette emne: Helsesykepleiers grunnlag for en kunnskapsbasert tjeneste, handler om hvordan helsesykepleiers kan styrke og utvikle eget fagområde ved en kunnskapsbasert tilnærming. Emnets innhold er vitenskap- og metodeteori, en avsluttende oppgave for studenter som velger å avslutte etter 90 studiepoeng og en prosjektbeskrivelse for de studenter som skal fortsette til det syvende emnet hvor de skriver en masteroppgave.
Det er utarbeidet moduler i Canvas for hvert enkelt emne og studier i praksis som beskriver innhold, krav, veiledning og vurderinger.
Masterutdanning i helsesykepleie ved Høgskolen i Innlandet følger Forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleieutdanning Hjemmel. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2020 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloen) § 3-2 annet ledd.
Helsesykepleierutdanningen skal kvalifisere kandidater som kan utøve helsefremmende, forebyggende og endringsfokusert arbeid på individ-, gruppe-, system- og samfunnsnivå. Hovedmålgruppen er barn, unge og deres familie/omsorgsgivere. Hovedarenaer er helsestasjon-, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Kompetanseområdene er folkehelsearbeid, barn, unge og deres familie/omsorgsgivere, kommunikasjon, relasjon og samhandling, ledelse, tjenesteforbedring og innovasjon og forskning, formidling og fagutvikling (del I og II).
Helsesykepleier står sentralt i folkehelsearbeidet i norske kommuner og skal kunne bidra til å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold, forebygge sykdom og skader, utjevne sosiale helseforskjeller og forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt. De skal bidra til at befolkningen skal kunne fremme informerte helsevalg og bidra til mestring og livskvalitet hos målgruppen. Helsesykepleier iverksetter tiltak og henviser videre ved behov. Helsesykepleier er en sentral aktør i det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunen og en premissleverandør på helsefaglige områder. Helsesykepleier skal bidra til likeverdige tjenestetilbud. Dette innebærer å arbeide kultursensitivt og bidra til tilrettelagte språklige og kulturelle tjenester.
Helsesykepleier skal kunne ta ansvar for og gjør selvstendige, systematiske kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger. Helsesykepleier skal sikre kvalitet og brukermedvirkning, vurdere eget arbeid, og endre praksis når det er hensiktsmessig. Helsesykepleier skal skape trygge relasjoner gjennom kommunikasjon, veiledning og tverrfaglig/tverretatlig/tverrsektorielt samarbeid. Dette fordrer utøvelse av faglig skjønn i tråd med yrkesetiske retningslinjer.
Landets befolkning har generelt god helse. Noe som uttrykkes ved blant annet økt levealder. Utvikling av helse er nært knyttet til oppvekstsvilkår og levekår. Sosiale ulikheter øker og kan være med på å true en positiv utvikling av befolkningens helse.
Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid handler om å legge til rette for en samfunnsutvikling som gir gode betingelser for helse. Helsesykepleiere har et særlig ansvar for barn, unge og deres familier, og regjeringen mener at hovedinnsatsen må settes inn her. Et mer helsefremmende samfunn vil skape et grunnlag for bedre oppvekstsvilkår, kreativitet og innovasjon, og bidra til positiv samfunnsbygging på en rekke områder. God helse og bedre levekår hos befolkningen er et mål for all offentlig politikk.
For å opprettholde og utvikle et bærekraftig velferdssamfunn må vi fornye tjenesten og tilpasse utdanningene til nye behov. Helsesykepleierutdanningen ved Høgskolen i Innlandet vektlegger forskningsbasert undervisning slik at kandidatene kan styrke sin endrings- og utviklingskompetanse og fremme en kritisk og reflekterende holdning til faglig viten og informasjon.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har avansert kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid på individ-, gruppe- og befolkningsnivå og spesialisert kunnskap om spedbarn, barn og unges fysiske, psykiske, seksuelle og sosiale helse og utvikling
- har kunnskap om helsekompetanse og hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike brukergruppers sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg og evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon
- har inngående kunnskap om aktuelt lovverk, nasjonale faglige retningslinjer, politiske føringer og administrative virkemidler som legger premissene for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunale helse- og omsorgstjenester
- har bred kunnskap om særlige faktorer som etnisk diskriminering, hatytringer og rasisme som påvirker folkehelsen til urbefolkning og minoriteter (barn og unge)
- har inngående kunnskap om kvantitativ og kvalitativ forskning med særlig vekt på epidemiologi
- har inngående kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, språk, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og familieform
- har avansert kunnskap om bruk av teknologi i helsesektoren herunder relevante digitale løsninger og arbeidsprosesser
- har inngående kunnskap om teorier og metoder knyttet til ledelse, fagutvikling og tjenesteforbedring innenfor fagområdet
Kandidaten
- kan selvstendig anvende relevante metoder for forskning i helsefremmende og forebyggende arbeid og endringsarbeid i møte med individ, grupper og befolkning
- kan analysere og kritisk forholde seg til relevante kilder, etiske problemstillinger for systematisk folkehelsearbeid, herunder kunnskap om påvirkningsfaktorers betydning
- kan identifisere behov for, kartlegge, initiere og utføre smittevernarbeid, herunder barnevaksinasjonsprogrammet
- kan anvende kunnskap om de vanligste fysiologiske og patofysiologiske prosesser, sykdom og sykdomslære hos nyfødte, barn og ungdom
- kan selvstendig veilede om, rekvirere og administrere prevensjonsmidler, herunder langtidsvirkende prevensjonsmidler
- kan planlegge, administrere, lede og utvikle helsesykepleierens arbeid i overensstemmelse med lover, forskrifter og rammebetingelser
- kan arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, herunder dokumentasjons- og meldeplikt
- kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsarbeid under veiledning med implikasjon for helsesykepleiepraksis
Kandidaten
- kan bidra til forståelse og respekt for menneskers forutsetninger og vilkår for livsvalg, utvikling og helse ved å kommunisere om faglige problemstillinger
- kan anvende kunnskap og ferdigheter om urbefolkning, migranter og minoriteters særlige behov og kan analysere og selvstendig gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver med en kultursensitiv tilnærming
- kan planlegge og gjennomføre tiltak som bidrar til å redusere sosiale ulikheter i helse
- kan analysere, anvende og kommunisere kunnskaper og ferdigheter for å lede avansert arbeid
- har innsikt i andre profesjoners kompetanse, etater og sektorers tjenestetilbud som bidrar til samarbeid om faglige problemstilinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet
- behersker fagområdes uttrykksformer på en etisk og forsvarlig måte
- anvender digitale arenaer til å veilede og samhandle med barn, unge og familie/omsorgsgivere
- kan anvende kunnskap og ferdigheter for selvivaretakelse, er bevisst egen sårbarhet og har evne til å søke veiledning
- kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser relatert til helsesykepleiers ansvar og arbeid
- kan ivareta brukermedvirkning på individ-, gruppe- og systemnivå
Studiet vektlegger teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter. Arbeidsformene i studiet skal ivareta faglig forståelse, mangfold og personlig uttrykksform for å fremme den enkelte kandidats yrkes- og samhandlingskompetanse. Læringsmodellen vil ivareta en rimelig balanse mellomcampus- og nettbaserte ressursforelesninger, øvelser, dialog og selvstudie.
Studiets campusbaserte samlinger gjennomføres ved Campus Elverum, Høgskolen i Innlandet, Campus Elverum. De campusbaserte samlingene har forelesninger, seminarer, gruppearbeid, praktiske øvelser, veiledning og formidlingstrening. På disse samlingene kreves det oppmøte. Øvrige samlinger vil gjennomføres digitalt med nettbaserte undervisnings- og arbeidsformer som forelesninger, seminarer, gruppearbeid, veiledninger og prosjektarbeid. Den teoretiske delen av studiet utøves i minst ti ukers studier i praksis.
Studenten må ha PC med kamera og internettilgang.
Studier i praksis er integrert gjennomgående i studiet og tilsvarer totalt 15 studiepoeng. I valgemnene vil studentene ha observasjonspraksis. Studentene skal anvende teoretisk kunnskap om faktorer som fremmer/hemmer helse, videreutvikle sykepleien og få erfaring fra praktisk yrkesutøvelse. Det legges vekt på at studentene videreutvikler egne ferdigheter i kommunikasjon og samhandling. Studenten veiledes av utdannet helsesykepleier.
Praksisukene fordeler seg over tre emner med en, fem og fire uker og skal fortrinnsvis være i samme kommune. For studentene innebærer dette en studieinnsats på ca. 400 timer hvorav 300 timer til stede i praksis (dvs. 30 timer per uke tilstede i praksis og ti timer til selvstudium). Praksisstudiene er obligatoriske og det er studentenes ansvar å ha oversikt over eget fravær. Studentene må minimum være tilstede 90 % i praksis. Fravær utover dette medfører stryk. Egen modul i Canvas; «Studier i praksis» beskriver innhold, krav, veiledning og vurdering.
Målgruppen er sykepleiere med praksiserfaring som ønsker master og fordypning i helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid rettet mot barn, unge og deres familier. Helsesykepleiere med 60 studiepoeng kan tas opp på emne fire, fem og syv for å få 90 eller 120 studiepoeng.
Opptakskrav
i sykepleie med karaktersnitt C eller bedre. Det kreves også autorisasjon som sykepleier og minst ett års praksis som sykepleier.
Fullført utdanning kvalifiserer for individ- og befolkningsrettet helsesykepleiertjeneste fortrinnsvis i kommunene, innenfor helsestasjon, skolehelsetjeneste, miljørettet helsevern/smittevern og flyktningehelsetjenesten. Helsesykepleierutdanningen kvalifiserer også for arbeid i andre offentlige etater, eksempelvis helserådgiver eller i bedriftshelsetjenesten.
Avlagt mastergrad som oppfyller karakterkrav kvalifiserer for søknad om opptak til relevante ph.d.-studier, for eksempel HINNs planlagte doktorgradsstudium i Helse- og Velferd.
Studiet har ett emne, Barn og unge med migrasjon- og minoritetsbakgrunn, og deres helse (15 stp) som kan åpnes for internasjonale studenter og dermed gjennomføres på engelsk. Eksamen kan gjennomføres på norsk eller engelsk.
I emnene Helsesykepleiers smittevernarbeid og Barn og unge med migrasjon- og minoritetsbakgrunn kan studentene gjennomføre en internasjonal utveksling på læresteder eller sammen med organisasjoner som HINN har samarbeidsavtaler med.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikke avanserte søk, kildekritikk, referanseteknikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Undervisningen bygger på forskningsbasert kunnskap, så vel som erfarings- og brukerkunnskap. Kunnskapsbasert teori, refleksjon og arbeid vil være tema gjennom hele utdanningen. Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse relatert til forskningsprosessen og ulike forskningsmetoder utvikles allerede fra første emne; Folkehelsearbeid hvor studenten særlig arbeider med epidemiologi og statistikk. I de to siste emnene; Helsesykepleiers grunnlag for en kunnskapsbasert tjeneste og masteroppgaven og Masteroppgaven fordyper studenten seg i vitenskapsteori, forskningsmetoder, forskningsetikk generelt, men særlig knytte til eget fagfelt. Fagmiljøet har bred kompetanse og driver forskningsbasert undervisning.
Vurderingsarbeidet er en integrert del av studiet hvor målet er å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling relatert til studiets målsetning og oppnåelse av læringsutbytter. Vurderingsformer omfatter obligatorisk krav og eksamen. Godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i samtlige emner. Antall, form og omfang varierer fra emne til emne. Hovedvekten er lagt på skriftlige innleveringer, men arbeidskrav kan også være i form av presentasjoner eller praktiske øvelser. I noen tilfeller kan arbeidskrav innebære obligatorisk tilstedeværelse og deltakelse; fysisk eller digitalt. Skriftlig eksamener gjennomføres digitalt som hjemmeeksamen eller skoleeksamen.
Helsesykepleierfaget er en praktisk profesjon som krever flere praktiske ferdigheter. Noen ferdigheter gjennomgås i øvingsavdelinger for senere å utvikles og findyrkes i praktiske studier. Ved studier i praksis gjennomføres en formativ vurdering. Studenten har regelmessig veiledning fra praksisveileder og en halvveievaluering hvor også lærer fra HINN er tilstede. Studenten formulerer egne mål for studiene i praksis og et refleksjonsnotat på et selvvalgt tema som gjennomgås på evalueringen. I siste praksisuke gjøres en summativ vurdering hvor studenten leverer en egenvurdering av måloppnåelse for læringsutbyttene av studier i praksis. Dette danner bakgrunnen for en sluttvurderingssamtale som gjennomføres i slutten av praksisperioden. Samtalen skal resultere i en felles vurdering av studentens måloppnåelse av læringsutbyttene. Deretter vurderer høgskolen studier i praksis som bestått/ikke bestått.
Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter foregår gjennom hele studiet, og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne arbeide som helsesykepleier (Lov om universiteter og høgskoler av 01. 04.2005 nr. 15, § 4-10,- og Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 14.07.2006).