MAAUDIO Master i film og beslektede audiovisuelle kunstformer

Master i film og beslektede audiovisuelle kunstformer

    • Studiepoeng
      120
    • Heltid/deltid
      Heltid
    • Startsemester
      2026 Høst
    • Undervisningsspråk
      Norsk
    • Undervisningssted
      Lillehammer
Studiets oppbygging og innhold

Studieprogrammet er delt i tre emner over fire semestre, hvor masteroppgaven gjennomføres i semester tre og fire.

Det første semesteret handler om å utvikle inngående forhold til kunstneriske uttrykk innenfor fagfeltet. Den faglige progresjonen krever i utgangspunktet et høyt nivå innen eget felt for å erfaringsdele.

Det andre semesteret åpner for muligheten til videre å utforske eget fagfelt individuelt og i samspill med andre.

Gjennom masteroppgaven oppnår man praktisk og metodisk kunnskap knyttet til audiovisuelt å uttrykke en selvvalgt problemstilling innen eget fagfelt.

Studiemodeller
Master i film og beslektede audiovisuelle kunstformer
  • U - Undervisningsfag
  • V - Valgfrie
  • O - Obligatorisk
  • P - Praksis
EmneType2026 H2027 V2027 H2028 V
O
30
O
30
O
3030
Bakgrunn for studiet

Den norske filmskolens masterprogram (Master of Fine Arts) gir deg en høyere kunstfaglig utdanning innen film, tv, spill og beslektede audiovisuelle fag. Utdanningen en praktisk tilnærming til undersøkelse av eget kunstfaglige ståsted, og legger grunnlaget for videre kunstnerisk utviklingsarbeid. Formålet med masterprogrammet er at studentene utvikler individuelle uttrykksformer, samarbeidskompetanse, refleksjon over eget virke, kunstneriske metoder og former for undersøkelser og innovasjon. Utdanningen legger til rette for samarbeid, utforskning og utvikling av nye fortellerteknikker, prosesser og metoder for morgendagens nordiske historiefortellere. Studieprogrammet retter seg primært mot kunstnerisk utviklingsarbeid for fagspesialiseringer innen fiksjonsfilm, dokumentarfilm, animasjon, tv-produksjon, spillutvikling og beslektede audiovisuelle fagområder. Studiet leder også opp til fakultetets Phd-program.

Gjennom utdanningen kan studentene individuelt eller i samarbeid med andre fagspesialiseringer og/eller eksterne fagmiljøer videreutvikle sin faglige kompetanse og sitt kunstneriske uttrykks- og refleksjonsnivå. Utdanningen består av et praksisbasert studieløp som legger til rette for arbeid med kunstneriske skisser, øvelser, undersøkelser og mindre produksjoner. Etter endt utdannelse skal studentene kunne arbeide selvstendig med kunstnerisk utviklingsarbeid, metodiske, estetiske, etiske og teknologiske spørsmål innen valgte fagområder. De skal også kunne ivareta ledelses- og samarbeidsfunksjoner på høyt faglig nivå og bidra til kunnskapsdeling gjennom erfaring med eget kunstnerisk utviklingsarbeid.

Læringsutbytte

Masterprogrammet i film og beslektede audiovisuelle kunstformer skal gi en kunstfaglig fordypning og spesialisering som basis for å forløse kunstneriske intensjoner. Et særpreg ved kunstfaglige utdanninger er at å oppnå kunnskapsmål som oftest også er knyttet til å oppnå kompetansemål, fordi kunnskapsmålene først realiseres når kunnskapen manifesteres som kompetanse i egen instrumentell kunstnerisk praksis. Kunnskapsmålene blir slik internalisert og overgår til såkalt «formidlingskompetanse». Dette ligger til grunn for læringsutbyttene for kunnskap, ferdighet og kunstnerisk kompetanse.

Kunnskap
  • har inngående kunnskap om egen kunstneriske praksis og metoder for å anvende denne
  • har inngående kunnskap om kunstnerisk utviklingsarbeid som metode
  • har inngående kunnskap om teknologi innen fagfeltet
  • har avansert innsikt i audiovisuell fortelling (evt. fortelling med lyd og levende bilde)
  • har kunnskap om bærekraftige prosjekter og løsninger
  • har avansert innsikt i estetikk, etikk og metoder innen eget fagfelt og kan vurdere bruken av disse
Ferdigheter
  • kan undersøke eksisterende kunstnerisk praksis, teori og metode innen fagfeltet
  • kan bruke relevante metoder for kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig og reflektert måte
  • kan vurdere og velge metoder for bærekraftig produksjon og teknologiske løsninger
  • kan identifisere og ta i bruk relevante verktøy for å oppnå egne kunstneriske mål
  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse
Generell kompetanse
  • kan skape audiovisuelle fortellinger på et faglig og kunstnerisk høyt nivå
  • kan dokumentere, reflektere over og formidle egen kunstneriske praksis
  • kan bidra til nytenking og kunnskapsdeling i innovasjonsprosesser
  • kan identifisere og reflektere over relevante etiske og estetiske problemstillinger
  • kan lede kunstneriske prosesser og samarbeid
Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen ved masterstudiet er fordelt mellom fellesundervisning, undervisning som er tilpasset behovet for den enkelte fagspesialisering og individuell veiledning. Undervisningen og arbeidsformene er varierte, men det er en praktisk tilnærming. I deler av undervisningen kan det inngå tverrfaglige praktiske øvelser hvor studentene jobber i team. Andre metoder vil være seminar, workshops og praktisk arbeid. Det vil også kunne forekomme digitale samlinger og veiledning.

I det første emnet, Fellesfaglig og fagspesialisert forankring i kunstnerisk utviklingsarbeid, skal studentene utvikle faglig forståelse av kunstnerisk utviklingsarbeid og arbeide med å løse tverrfaglige og individuelle kunstneriske oppgaver. Det første semesteret har høy grad av felles- og fagspesialisert undervisning, erfaringsdeling og samarbeid.

Det andre emnet preges av eget kunstnerisk utviklingsarbeid i tillegg til relevante samarbeidsprosesser og tverrfaglige øvelser. Studentene har ulike fagspesialiseringer og vil derfor møte ulike læringsmetoder som tjener eget fagfelt. I valgt fagspesialisering vil studenten få økt kunnskap og trening i å løse problemstillinger knyttet til eget fagfelt. Videre vil studenten få utvikle egen metode og teste og prøve ut selvvalgte problemstillinger. 

I det andre emnet, Faglig fordypning i kunstnerisk utviklingsarbeid, videreutvikler studentene kompetanse innen egen fagspesialisering, og tester metodikk for kunstnerisk utviklingsarbeid ved å gjennomføre et mindre prosjekt, gjerne som et forprosjekt eller delprosjekt for masteroppgaven.

I det tredje emnet, Masteroppgave, skal studenten gjennomføre et større kunstnerisk utviklingsarbeid, gjerne i samarbeid med andre studenter eller eksterne institusjoner, bransjeaktører og partnere. Masteroppgaven skal være et praktisk, bransjenært kunstnerisk utviklingsarbeid. Det kan være en visuell eller auditiv skisse eller en undersøkelse. Det kan også være et konsept som kan tas med videre ut i produksjon, eller et ferdig produkt/verk. Målet er å bringe ny kunnskap inn i fagfeltet for kunstnerisk utviklingsarbeid.

Målgruppe

Masterprogrammet er åpent for søkere som arbeider innenfor kunstfaglige disipliner innen film, tv eller spill, eller med relevante teknologier og formater. Studiet passer for kvalifiserte søkere som ønsker å utvikle seg videre innen audiovisuell kunst og teknologi, eller som har et interessefelt eller prosjekt de ønsker å utforske. Se mer om fagspesialiseringene på hjemmesiden.

Opptakskrav

Bachelorgrad eller tilsvarende avsluttet utdanning

 med minst 80stp fordypning innen film/TV/spill-utdannelser eller tilsvarende kunstfaglig utdanning samt bestått opptaksprøve.

Søkere rangeres på bakgrunn av opptaksprøve alene

Rangering
Søkere rangeres etter forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet
Relevans for arbeidsliv og videre studier

Masterprogrammet legger til rette for videre yrkespraksis og kunstnerisk utviklingsarbeid i et bredt fagfelt innen audiovisuell kunst og teknologi. Studentene eier selv rettighetene til eget masterprosjekt, som kan videreutvikles, realiseres og publiseres også etter endt studieløp.

Studiet gir opptaksgrunnlag til doktorgradsstudier innen kunstfag ved både norske og utenlandske universiteter og høgskoler.

Internasjonalisering

Studiet åpner for internasjonalt samarbeid og nettverksbygging, og at masteroppgaven kan gjennomføres med eksternt samarbeid, også internasjonalt.

Informasjons- og kildekompetanse

Studentene skal kunne gjøre egen resesarch med et analytisk og kritisk blikk. De skal, med faglig integritet, kunne vurdere og anvende funn ut fra relevans for eget kunstnerisk utviklingsarbeid.

Utgifter

Semesteravgift. Egen datamaskin og programvare i henhold til spesialisering dekkes primært av studenten selv. Enkelte spesialiseringer kan medføre kostnader for studenten og reiseutgifter må påregnes. Masteroppgaven kan åpne opp for eksternt samarbeid og finansiering.

Vurderingsformer

Studieprogrammet benytter seg av ulike vurderingsformer. Detaljer for den enkelte eksamen er oppgitt i emnebeskrivelsen.

Alle hjelpemidler er tillatt under alle eksamener.

Alle eksamener vurderes som bestått/Ikke bestått.

Sist revidert: 
Hans Josef Tandsether
Fagområde
Kunstnerisk utviklingsarbeid
Studieprogram
Master i film og beslektede audiovisuelle kunstformer
Fakultet
Fakultet for film, TV og spill
Institutt
Den Norske Filmskolen
Studienivå: 
Mastergrad iht §5 (erf.bas), 1,5-2 år (570-ME)
Godkjent dato
Mandag, 30. oktober 2023