BAJUS Bachelor i rettsvitenskap
Bachelor i rettsvitenskap
- Studiepoeng180
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsspråkNorsk/Engelsk
- UndervisningsstedLillehammer
Fullført studium gir tittelen Bachelor i rettsvitenskap. Studiet er et treårig studieprogram i juridiske emner som gir totalt 180 studiepoeng. Studieprogrammet er sammensatt av en rekke emner som undervises delvis sekvensielt og delvis parallelt. Studiet er organisert som et campusbasert heltidsstudium, med ukentlig undervisning på dagtid ved campus Lillehammer.
Studiet gir kunnskap om sentrale deler av rettssystemet. Gjennom studiet øves studentene i å stille og analysere praktiske og teoretiske rettsspørsmål på bakgrunn av etablert juridisk metode, og i å finne fram til rettskilder og argumenter som kan tillegges betydning når rettsspørsmål skal løses.
Den faglige utviklingen i bachelorstudiet i rettsvitenskap, går hovedsakelig i bredden. Gjennom studiet blir stadig nye felter av samfunnet og privatlivet belyst juridisk. Dette må også forstås som en type fordypning, etter som det samlet gir en bedre helhetsforståelse av rettssystemet og sammenhengen mellom reglene.
Studiet legger opp til en fordypning også på en mer direkte måte ved at noen fag undervises i to bolker, dette gjelder kontraktsrett og juridisk metode. Kontraktsrett undervises i form av avtalerett på første år og tas så opp igjen som obligasjonsrett på tredje studieår. Faget juridisk metode undervises som en del av Ex. Fac. for jurister i første studieår og tas opp igjen på andre studieår, hvor ulike problemstillinger utdypes nærmere.
På andre studieår vil studentene ha nødvendig forutsetning for videre fordypning, gjennom de kunnskapene de i løpet av første studieår har fått om materiell juss og praktiske juridiske eksempler. Ut over dette vil metoden være implisitt i den undervisningen som gis i de andre emnene, slik at studentene gradvis utvikler en mer bevisst og fortrolig holdning til metodespørsmål.
Emnene som undervises på første år, gir en grunnleggende innføring i juridisk metode og inneholder emner fra det privatrettslige området. Emnene på andre studieår er hovedsakelig offentligrettslige, mens tredje studieår består av obligasjonsrett, samt et semi-obligatorisk emne, to valgemner eller alternativt utveksling.
Bakgrunnen for at Høgskolen i Innlandet (HINN) i 2007 etablerte et bachelorprogram i rettsvitenskap var en erkjennelse av at det er et stort behov for juridisk kompetanse i samfunnet generelt, og også i Innlandet som region. Det er ikke alle juridiske stillinger som krever en femårig master i rettsvitenskap. Innen offentlig forvaltning, og også i det private næringsliv og i organisasjonslivet, kan det være tilstrekkelig med en treårig bachelor i rettsvitenskap.
Høgskolen i Innlandet (HINN) valgte derfor å svare på dette behovet i arbeidsmarkedet og utformet det første bachelorprogrammet i rettsvitenskap i landet. Første kull med ca. 30 bachelorkandidater ble uteksaminert i 2010. Det betyr at HINN er det studiestedet som har lengst erfaring med å drifte et bachelorstudium i rettsvitenskap, og vi er det bachelorstudiet i rettsvitenskap som har flest studenter i Norge. Studenttallet har vokst siden oppstart i 2007, men studiekvalitet og nærhet til studentene har hele tiden vært viktige fokusområder.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har bred kunnskap om juridisk metode, begreper og hensyn bak reglene
- har bred kunnskap om det norske rettssystemets oppbygging og funksjon
- har bred kunnskap om sentrale privatrettslige rettsområder
- har bred kunnskap om sentrale offentligrettslige rettsområder
- har kunnskap om sammenhengen mellom internasjonal og nasjonal rett, herunder om hvordan norsk rett påvirkes av EU-retten, EØS-retten, internasjonale menneskerettigheter og annen folkerett
- har kunnskap om rettshistorie
- har kunnskap om akademiske krav til kildehenvisninger og bruk av andres arbeider
- kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor rettsvitenskap
- kan oppdatere sin kunnskap innenfor rettsvitenskap
Kandidaten
- kan finne frem til rettslig relevant faktum og identifisere og formulere rettslige problemstillinger i et konkret saksforhold
- kan anvende juridisk metode til å analysere, drøfte og ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en selvstendig måte, for å nå frem til et faglig forsvarlig standpunkt om hva som er gjeldende rett
- kan foreta rettspolitiske og komparative vurderinger av rettsreglene
- kan tilegne seg ny juridisk kunnskap, løse nye problemer og bidra til rettslig nytenkning
- kan beherske relevante faglige verktøy og uttrykksformer
- kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
Kandidaten
- kan argumentere tydelig og presist for juridisk-faglig forsvarlige standpunkt og avgjøre rettsspørsmål
- kan se sammenhenger mellom ulike rettsområder
- kan identifisere og vurdere etiske aspekter ved juridisk argumentasjon og juridiske standpunkt
- kan samarbeide med jurister fra andre land og fagpersoner fra andre disipliner og på den måten bidra til felles rettslige løsninger på tvers av landegrenser og tverrfaglige løsninger av komplekse samfunnsproblemer
- kan formidle juridiske analyser til allmennheten, skriftlig og muntlig, på norsk og på engelsk
- kan bidra med rettslige perspektiver og argumentere for egne juridiske vurderinger i samfunnsdebatten
- kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god juridisk praksis
- kan følge akademiske krav til kildehenvisninger og bruk av andres arbeider
- kan arbeide med varierte arbeidsoppgaver over tid både selvstendig og i grupper
- kan tilegne seg ny juridisk kunnskap, løse nye problemer og bidra til rettslig nytenkning
For at studentene skal nå læringsutbyttene vil det bli benyttet ulike undervisnings- og læringsmetoder. Det forventes at studentene bidrar til både egen og medstudenters faglige utvikling gjennom studentaktive læringsformer. Et heltidsstudium innebærer en arbeidsinnsats på 37,5 – 45 timer pr. uke.
Studiet har varierte studie- og arbeidsformer: selvstudium, forelesninger, seminarer, muntlig og skriftlig fremstilling av fagstoff, kritisk refleksjon og tilbakemeldinger på andre studenters arbeid, studentstyrte kollokviegrupper, og ulike former for gruppearbeid. Studentene tar i tillegg del i fagutvikling blant annet gjennom kunnskap om ulike forskningsprosjekter som de fagansatte jobber med.
Detaljert informasjon om undervisningsformer er gitt i emneplanen for det enkelte emnet.
Samfunnet vi lever i blir i stadig større grad regulert av lover og regler, som følge av økt regulering og fokus på rettigheter. Man møter ulike juridiske problemsstillinger på alle områder og i alle livets faser.
Studiet retter seg primært mot personer som ønsker å arbeide med juridiske problemsstillinger i privat eller offentlig sektor. En bachelorgrad i rettsvitenskap gir gode muligheter for varierte juridiske arbeidsoppgaver, og er også et godt utgangspunkt for videre studier.
Opptakskrav
Bachelor i rettsvitenskap kvalifiserer for mange ulike stillinger innen de fleste områder av kommunal, fylkeskommunal og statlig forvaltning (som for eksempel plan- og bygningsetaten, skatteetaten, helseforvaltning, skole- og utdanningsetaten, politiet og NAV), privat næringsvirksomhet (som for eksempel reiseliv, handel og industri, bank og forsikring mv.), og i organisasjonslivet (som for eksempel arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, samt ulike rettighetsorganisasjoner).
Man vil kunne jobbe både selvstendig og i tverrfaglige team, for eksempel med juridisk saksbehandling og analyse, kontraktsutforming, administrasjon og ledelse, forhandlinger og rådgiving.
Etter endt bachelorgrad kan kandidatene søke seg videre til masterstudier i rettsvitenskap og oppnå en fullverdig juristutdannelse. Som jurist kan man etter hvert også blant annet bli advokat og dommer.
Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Agder (UiA) og Universitetet i Stavanger (UiS) tilbyr toårig masterprogram i rettsvitenskap i sine lokale opptak, som kandidater fra Høgskolen i Innlandet (HINN) kan søke seg til på grunnlag av bachelorgraden. Se mer på følgende nettsider: UiA, UiS For informasjon om UiBs masterstudie og opptaksreglementet, inkludert størrelsen på HINNs kvote, se UiB.
Man kan også søke seg inn på det femårige integrerte masterprogrammet i rettsvitenskap ved UiB og Universitetet i Oslo (UiO) via Samordna opptak på vanlig måte. Ved opptak vil man få godskrevet alle emnene som inngår i bachelorgraden fra HINN og få fritak fra emnene som inngår i de tre første årene av masterstudiet ved UiB og UiO.
NB! Vi gjør oppmerksom på at vi ikke kan garantere fritak fra emner ved UiB og UiO, ettersom institusjonene til enhver tid kan gjøre endringer i sine studieplaner som påvirker godkjenning av emner tatt ved HINN.
Det er også mulig å søke seg videre til andre masterstudier både i Norge og internasjonalt. Ved HINN er studieprogrammene Master i offentlig ledelse og styring og Master i innovasjon aktuelle eksempler for kandidater som ønsker å bygge på utover den juridiske kompetansen. Dette åpner opp for andre jobb- og videre studiemuligheter. Disse masterstudiene kan kvalifisere for å søke seg videre til doktorgradsutdanningen Ph.d. i innovasjon i tjenesteyting i offentlig og privat sektor (INTOP).
Det er mulighet for utveksling på tredje studieår. Et opphold ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon gir gode muligheter for fordypning i fag som ikke eksisterer i fagporteføljen ved Høgskolen i Innlandet, og i tillegg gir utveksling en god mulighet til å lære andre språk og kulturer bedre å kjenne i en faglig sammenheng. Utvekslingsstedene er nøye utvalgt med tanke på kvalitet og fagtilbud.
Som en del av utvekslingsopplegget vil studenter fra andre land komme til Høgskolen i Innlandet for å ta deler av sin grad her. Emneporteføljen på høstsemesteret 3. studieår legger til rette for innreisende studenter med valgemner på engelsk.
Studentene eksponeres for øvrig for internasjonale dimensjoner og problemstillinger i undervisningen og i pensumlitteraturen. I tillegg har flere av foreleserne ved HINN internasjonal bakgrunn.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i sine faglige arbeider. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikk søking, referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Foreleserne er aktive forskere og vil naturlig bringe med seg forskningen inn i undervisningen. Et eksempel på dette kan være obligasjonsrett hvor foreleser aktivt forsker på fagområdet. De faglig ansatte skal holde seg faglig oppdatert, hvilket gjør at studentene også på den måten får innblikk i aktuelle forskningsprosjekter innen de ulike emnene på studiet. Studentene blir gjennom studiet trent i å finne frem til gjeldende rett i et samfunn i endring.
Obligatoriske arbeidskrav
Vurderingsformene, og da særlig de obligatoriske arbeidskravene, skal gi støtte og motivasjon i studentenes læringsprosess og dokumentere studentens læringsutbytter. Det vil derfor bli gitt skriftlige obligatoriske arbeidskrav i alle emner.
I emner som inneholder flere fagområder vil studentene kunne få en arbeidskravsoppgave som omhandler spørsmål fra flere områder. Dette gjør at studentene så tidlig som mulig lærer seg å se viktige sammenhenger mellom ulike fagområder, noe de også vil kunne bli testet i til eksamen.
I noen emner vil det også bli gitt gruppeoppgaver som arbeidskrav. I et emne også som en lengre semesteroppgave. Hensikten med å jobbe med en oppgave i gruppe er at studentene på denne måten blir trent i samarbeid, samtidig som de lærer å være kritiske til egen og andres innspill/tekst og i å gi tilbakemeldinger på andre studenters arbeid.
Eksamen
På eksamen blir studentene i stor grad testet i å løse praktiske case (praktikum), hvor det ofte finnes mer eller mindre riktige svar. For denne typen eksamensoppgaver er det derfor mest hensiktsmessig at studentene blir testet gjennom skoleeksamen under tilsyn.
I noen emner vil det bli gjennomført individuell hjemmeeksamen. Dette er særlig aktuelt i emner der eksamen består i å gi en teoretisk oversikt eller fremstilling av et gitt tema.
Ordinær eksamen avholdes i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes. Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) arrangeres normalt senest i løpet av påfølgende semester.
Vurderingsformene er beskrevet nærmere i de ulike emnebeskrivelsene. Det inngår ikke bacheloroppgave i bachelorstudiet i rettsvitenskap.