ÅRKROI Årsstudium i kroppsøving og idrettsfag
Årsstudium i kroppsøving og idrettsfag
- Studiepoeng60
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedElverum
Årsstudiet i kroppsøving og idrettsfag gir deg muligheten til å finne ut om yrket som kroppsøvingslærer er noe for deg. Studiet gir også generell kompetanse og kunnskap som er relevant innen idrett som kan bygges videre på innen idrettsutdanninger. Overordnet er studiet organisert og følger retningslinjene for lærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Med det er ordlyden i studieplanen sentrert rundt skole.
Studiet er campusbasert, og tilbys som et heltidsstudium med normert studietid på ett år.
Årsstudiet er organisert som en sekvensiell utdanning hvor studentene jobber med ett emne av gangen. Dette øker studentens mulighet for fordypning innenfor emnets tematikker og for å målrette arbeidsinnsatsen. Videre har studiet en forskningsbasert, profesjonsrettet og praksisnær profil som gir studenten pedagogisk og didaktisk kompetanse for barn og unge. Utdanningen vektlegger å gjøre avstanden mellom teori og praksis kortest mulig ved at emnene bygger på både praktisk aktivitet og klasseromsundervisning. Praksisopplæringen ved årsstudiet er en integrert del av emner som bidrar til å skape en praksisnær og integrert utdanning hvor det studentene lærer på campus ses direkte i sammenheng med deres og andres praksis.
Som student vil du blant annet lære om hvordan man tilrettelegger for undervisning som inkluderer alle barn og unge, samt hvordan tilrettelegge for læring og utvikling generelt. Utdanningen bygger på Opplæringslova og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. Studenten møter varierte undervisnings- og arbeidsformer som blant annet ressursforelesninger, ulike praktiske aktiviteter, gruppearbeid, diskusjoner og skriftlige arbeider. Studenten skal gjennom å møte forberedt til undervisning selv bidra aktivt i undervisningen, og utgjør dermed en sentral aktør i egen og medstudenters læringsprosess.
I alle emner skal det gjennomføres evaluering av undervisningen i tråd med høgskolens kvalitetssystem. Høgskolens deltar i tillegg i både nasjonale evalueringer og i høgskolens egne årlig evalueringer. Resultatene fra disse brukes i det kontinuerlige arbeidet med å utvikle studiet videre.
Utdanningen gir kandidaten pedagogisk og didaktisk kompetanse i kroppsøving og idrettsfag. Studiet følger Opplæringslova og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen, og gir kandidaten mulighet til innpasning andre år i femårig lærerutdanning i praktiske – og estetiske fag, kroppsøving og idrettsfag. Årsstudiet gir også generell kompetanse og kunnskap som er relevant innen fysisk aktivitet og idrett som kan bygges videre på innen relaterte utdanninger. Det legges opp til tett sammenheng mellom emner og mellom campusundervisning og praksisopplæringen, der kandidaten lærer hvordan tilrettelegge undervisning og læring for barn og unge.
Læringsutbytte
En kandidat skal ved fullført årsstudium ha følgende samlede læringsutbytte:
Kandidaten
- har bred kunnskap om kroppsøving- og idrettsfagets egenart
- har kunnskap om lærerprofesjonen, rollen som leder og bevegelsesaktivitet
- har kunnskap om læringsteori og barn og unges utvikling i et livsløpsperspektiv, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster
- har kunnskap om ledelse, og hva som skal til for å fremme et godt og anerkjennende læringsmiljø
- har kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen
Kandidaten
- kan anvende ulike tilnærminger til undervisning i praktisk, utøvende og skapende arbeid og ha grunnleggende ferdigheter i å undervise
- kan planlegge og tilrettelegge for progresjon i barn og unges læring og utvikling
- kan alene og sammen med andre planlegge, vurdere og gjennomføre undervisning
- kan vurdere og dokumentere barn og unges læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan reflektere over egen læring og utvikling
- kan analysere og vurdere risiko i opplæringen og gjennomføre opplæringen slik at sikkerhet, helse og miljø ivaretas
- kan anvende profesjonsfaglig digital kompetanse i kreativt arbeid, læringsprosesser, dokumentasjon og formidling
Kandidaten
- kan bidra til skolens arbeid med verdigrunnlaget i overordnet del av læreplanverket og de tre tverrfaglige temaene; demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling
- kan alene og sammen med andre initiere praktiske, skapende, utforskende og estetiske læringsprosesser, og bidra til å utvikle kollektiv praksis
- kan bidra til dybdelæring, kreativitet, nytenkning og innovasjon innen kroppsøving og idrettsfag
- kan, basert på innsikt i barne- og ungdomskultur, legge til rette for barn og unges kreative utfoldelse som skapende individer
Utdanningen tar utgangspunkt i et syn på kunnskap som noe som konstrueres sammen i møte med andre, og at studenter lærer best ved å være aktive i egen læringsprosess gjennom en utforskende, refleksiv og spørrende tilnærming til kunnskap. Undervisernes rolle i et slikt læringsmiljø er å innta rollen som veiledere og stillasbyggere i studentenes utvikling. Dette grunnsynet gjennomsyrer både undervisning, arbeidskrav og vurderingsformer, og kommer til uttrykk gjennom ulike metoder og pedagogiske tilnærminger gjennom studieløpet. I tråd med et slik læringssyn legger utdanningen vekt på vurdering underveis som en sentral del av studentenes utvikling og læringsprosess.
I studiet benytter vi en kombinasjon av ulike studentaktive undervisningsformer som gruppearbeid, seminarer, veiledning, feltarbeid, diskusjoner, samt muntlige og skriftlige oppgaver og presentasjoner. Ressursforelesninger vil bli brukt som verktøy for å igangsette og stimulere studentene til videre selvstudium alene og sammen med andre. Arbeids- og undervisningsformene skal stimulere studentene til å utvikle evne til analyse og kritisk refleksjon, og å kunne gi og motta konstruktive tilbakemeldinger i samspill med kollegaer.
Studiet har 30 dager praksis fordelt på 10 dager i høstsemesteret og 20 dager i vårsemesteret. Praksisen er veiledet og vurdert. Praksis har en integrerende funksjon i utdanningen og utgjør derfor en sentral arena for systematisk utprøving og er med på å utvikle studentenes evne til å reflektere over egen og andres praksis.
Praksis gjennomføres i partnerskoler som Høgskolen i Innlandet har avtale med og er i hovedsak lokalisert i Innlandet. Praksiskoordinator har ansvar for å sette opp praksisgrupper på inntil 4 studenter. Ytterligere faglige presiseringer knyttet til praksis er utarbeidet i Plan for praksis, mens administrative rutiner beskrives i Rutiner for praksis.
Målgruppen for studiet er personer som er opptatt av barn og unges utvikling, læring og danning. Gjennom studiet vil man få mulighet til å prøve seg i undervisning for barn og unge. Studiet passer også for personer med interesser innen idrett og fysisk aktivitet. Utdanningen gir mulighet for å justere studieretning innen nevnte felt etter endt studie.
Opptakskrav
Utdanningen gir kandidaten pedagogisk og didaktisk kompetanse i kroppsøving og idrettsfag. Årsstudiet gir også generell kompetanse og kunnskap som er relevant innen fysisk aktivitet og idrett som kan kombineres eller bygges videre på innen relaterte utdanninger. Kandidaten har videre mulighet til å søke opptak direkte inn i andre år i femårig lærerutdanning i praktiske – og estetiske fag, kroppsøving og idrettsfag. For nevnte innpasning må kandidaten ha gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i matematikk (224 timer) samt minst 35 skolepoeng. Kandidaten må dekke karakterkravet i matematikk ved bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.
Internasjonalisering er en viktig del av årstudiet. Undervisningen i studiet vil i de fleste emner skje på norsk eller andre skandinaviske språk, og en betydelig andel av pensumlitteraturen er engelskspråklig og hentet fra internasjonale tidsskrifter. Det vil også kunne bli benyttet internasjonale gjesteundervisere på studiet. Internasjonale perspektiver på faget vil dermed stå sentralt i utdanningen.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring.
For å skape en god progresjon er ulike tematikker lagt til ulike emner i studentenes utdanning. Undervisning i disse tematikkene vil foregå i samarbeid mellom Høgskolebiblioteket og faglig ansatte. I tillegg tilbyr Høgskolebiblioteket undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett gjennom deres kurspakker (se Høgskolens nettsider for en oversikt).
Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet. I alle emner stilles det krav til bruk av korrekt referanseteknikk.
Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Undervisere og veiledere på utdanningen tilhører et forskningsaktivt miljø, og all undervisning bygger på oppdatert kunnskap fra forskningsfronten. Vitenskapelige publikasjoner i form av artikler og fagfellevurderte bokkapitler utgjør en sentral del av utdanningens pensum. Forskningsbasert undervisning innebærer også at utdanningen er preget av vitenskapelig metode og orientert mot nytenkning og utvikling av praksisfeltet i utdanningene.
Studiet har varierte vurderingsformer hvor studentene evalueres gjennom skole- og hjemmeeksamener, skriftlige og muntlige, inkludert større oppgaver som strekker seg over tid. I de obligatoriske kravene inngår skriftlige innleveringer, muntlige presentasjoner og feltarbeid, både individuelt og i gruppe. Vurderingsformene er valgt ut ifra emnenes egenart og mål for å sikre at overordnet læringsutbytte for studiet blir vurdert.
Det benyttes en blanding av eksamensformer med graderte bokstavkarakterer, A-F, der E er laveste beståtte karakter, og eksamensformer som vurderes til Bestått/Ikke bestått.
Vurderingsformen for hvert emne er angitt i emnebeskrivelsen.