PED3013 Danning, utdanning og oppdragelse i en globalisert verden
- Studiepoeng30
- Undervisningssemestre2025 Høst, 2026 Vår
- UndervisningsspråkNorsk/Engelsk
- UndervisningsstedLillehammer
- Forkunnskapskrav
Ingen
Emnet belyser grunnleggende begrep, tema og arbeidsformer i pedagogikkfaget og er delt inn i 3 problemområder:
- Danning – å finne sin form innen fellesskapet
- Utdanning – teknologi og frihet
- Oppdragelse – sosialisering til en global verden
Områdene belyses ut fra ulike perspektiver; didaktisk, filosofisk, historisk, sosiologisk og psykologisk.
Danning – å finne sin form innen fellesskapet
Danningsbegrepet har fått ny aktualitet. I sin klassiske form dreide dannelse seg om å foredle forholdet mellom selvet og kulturen. Selvbestemmelse, kulturens kraft og transformasjon er dannelsens tre elementer. Etter å ha vært ute av bruk i en årrekke dukket danning opp igjen på 70-tallet som frigjørende ideal i motsetning til tilpassing. De seinere årene har bruken av dannelsesbegrepet falt sammen med rekonstruksjon som forsøker å fange opp tendensene til at vi i dag tenker annerledes om oss selv og at vi lever i en kultur og et samfunn som den teknologiske utviklinga har forandret radikalt
Utdanning – teknologi og frihet
Området setter fokus på samfunnsmessige endringer som har skapt nye betingelser for pedagogikken. Det blir her viktig å få innblikk i hva som kjennetegner dagens samfunn, og hvilke konsekvenser det har for utdanning, undervisning og forståelsen av læring. I denne forbindelsen vil individuell frihet og selvforandring få en sentral plass i tillegg til teknologiens overgripende rolle i det globale samfunnet.
Oppdragelse - sosialisering i en globalisert verden
Sosialisering vil drøftes i forhold til det flerkulturelle samfunnet, kunnskapssamfunnet, jevnaldringer, arbeidsliv og kjønn, mens oppdragelsen knyttes til påvirkning av barn og unge i hjem, organisert fritid, barnehage og skole. I emnet vil en analysere hvilke kompetanser som er viktige i møtet med andre kulturer, arbeidsliv og kunnskapsorganisasjoner og en vil studere sosialiserings- og danningsprosesser som retter seg mot kosmopolittisk og globalt samliv. I emnet vil fremmedfrykt, intoleranse og hat til andre folkegrupper og kulturer bli tematisert på samme måte som grunnlaget for solidaritet, fred og bærekraft blir utforsket. Mangfold i identitetsprosesser, familieformer, etnisitet, seksualitet og kultur skaper nye behov for hvordan vi innretter våre oppdragelsesinstitusjoner og vår oppdragerpraksis.
Læringsutbytte
Ved bestått emne har studenten oppnådd følgende læringsutbytte:
Studenten
- har avansert kunnskap om hvordan danning, undervisning og oppdragelse har foregått i ulike historiske epoker, hvordan og hvorfor endringer i betingelsene for disse prosessene finner sted
- kjenner til hvorledes vitenskapen om samfunnsmessige endringer skapes og hvilke konflikter og motsigelser som denne viten aktualiserer i danningssyn, skolereformer, læreplaner og utdanningspolitikk
- vet hvordan ulike deler av samfunnet kommuniserer og samvirker og kunne ta kritisk del i dette
- har grundig viten om begrepene knyttet til de ulike delområder
- har dyp innsikt i hvordan enkeltmennesker, organisasjoner og institusjoner som skole, lærerutdanning, barnehage eller voksenopplæring kan øke barns, unges og voksnes muligheter for å mestre sine livs utfordringer
- vet hvordan institusjoner organiserer kunnskap og kunnskapsprosesser, formidler og distribuerer viten, og hvordan denne kunnskapen forstås, tolkes og kommer til anvendelse på et globalt plan
Studenten
- kan analysere situasjoner, faglitteratur, teoretiske posisjoner og ytringer og gi sjølstendige og kritiske vurderinger av dem i lys av forskning, begreper og teorier
- framstiller egne tolkninger og refleksjoner over teoretiske og praktiske dimensjoner i faget
- setter fram forslag til bruk av relevante metoder for å skaffe informasjon om problem, vurdere løsningsforlag og tilhørende framgangsmåter
Etter fullført emne har studenten generelle kompetanser og
- kan anvende kunnskaper og ferdigheter i formidling av reflekterte oppfatninger om danning, utdanning og oppdragelse
- kan reflektere kritisk over fagstoffet og lytte og fange opp argumenter og motsetninger i kreative samspill med andre studenter og lærere
- kan spore svakheter i rådende forestillinger og komme med forslag til innovasjoner og endring
- kan formidle sin faglige læring på flere måter gjennom ulike medier
På dette emnet vil det bli vekslet mellom forelesninger, diskusjoner og samtaler, gruppearbeid og individuelt arbeid ved hjelp av ulike medier. Studentene skal gjennom seminarer ta aktivt del i undervisningen ved å legge fram gruppearbeid og individuelle arbeider for de andre studentene og faglærere og innlede til diskusjoner og samtaler.
Emnet har tre arbeidskrav. A1 er et individuelt essay, A2 en teoretisk/filosofisk fordypningsoppgave med mulighet for å skrive sammen, og A3 er en individuell produksjon av en digital fortelling med et kort refleksjonsnotat. A1 og A2 samles i eksamensmappen for sluttvurdering.
Emnet har 50% oppmøteplikt på all undervisning gjennom hele studieåret.
Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Hvis arbeidskravene ikke godkjennes er det ikke mulig å gå opp til eksamen.
Eksamen i emnet er en mappeeksamen bestående av to arbeidskrav (A1 og A2) og et refleksjonsnotat over egen og fellesskapets utviklingsprosess gjennom studieåret. Arbeidskravene revideres før innlevering av mappeeksamen.
Prestasjonen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A til F, der E er laveste ståkarakter.
Alle hjelpemidler er tillatt under eksamen, så lenge man følger institusjonens regelverk.
Vurderingsordning | Karakterskala | Gruppe/individuell | Varighet | Hjelpemidler | Andel | Kommentar |
---|---|---|---|---|---|---|
Mappeeksamen | ECTS - A-F |