PHDHEV Helse og velferd
Helse og velferd
- Studiepoeng180
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk/Engelsk
- UndervisningsstedLillehammer
Ph.d-utdanningen består av en opplæringsdel på 30 studiepoeng, og en forskningsdel (avhandling) på 150 studiepoeng.
Opplæringsdelen består av en obligatorisk del på 15 studiepoeng og en valgfri del på 15 studiepoeng. Obligatoriskopplæringsdel bør fullføres i løpet av første studieår.
Kandidatene kan velge mellom fire valgfrie emner innenfor ph.d-programmet, eller etter godkjenning emner knyttet til andre ph.d-programmer enten ved HINN eller ph.d-program ved andre utdannings-institusjoner. Det kan etter nærmere vurdering gis ett studiepoeng for deltakelse ved nasjonale konferanser og to for deltakelse ved internasjonale konferanser. Det kan også gis ett studiepoeng for presentasjon av poster på internasjonale konferanser. Det kan videre gis inntil tre studiepoeng i opplæringsdelen for presentasjon av paper eller poster ved forskningskonferanser. Studiepoeng for deltakelse ved nasjonale og internasjonale konferanser og presentasjon av paper/poster ved forskningskonferanser kan inngå i de 15 valgfrie studiepoengene i opplæringsdelen, men ikke inngå i et emne.
Ph.d-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning. Det vises for øvrig til Forskrift for graden philosiphiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Innlandet og til Supplerende retningslinjer for ph.d. programmet Helse og velferd.
Obligatorisk opplæringsdel, 15 studiepoeng:
Den obligatoriske opplæringsdelen består av profilemnet «Helse og velferd –tilnærminger og perspektiver» og «Metodologi, vitenskapsteoriog forskningsetikk». Disse emnene tilbys årlig.
Valgfri opplæringsdel, 15 studiepoeng:
Valgemnene som tilbys innenfor programmet har alle et tverrfaglig perspektiv, og er med på å gi bredde og dybde til studiets profil. Valgemner tilbys årlig, men oppstart forutsetter minimum 5 deltakere.
Undervisningen skjer hovedsakelig på skandinaviske språk og engelsk avhengig av foreleserens naturlige språk. Hvis det er deltakere som ikke bruker skandinaviske språk, benyttes engelsk som kursspråk.
Presentasjon av paper/poster ved forskningskonferanser:
Ved internasjonale konferanser godkjennes to studiepoeng for presentasjon av paper og ett studiepoeng for presentasjon av poster.
Ved nasjonale konferanser godkjennes ett studiepoeng for presentasjon av paper.
Det kan det gis inntil tre studiepoeng i opplæringsdelen for presentasjon av paper og poster ved
forskningskonferanser.
Nivå:
3. syklus/doktorgradsnivå. Fullført ph.d-utdanning gir rett til graden Philosophiae doctor.
Organisering:
Ph.d-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier,og er bygget opp av en opplæringsdel på 30 studiepoeng og en forskningsdel (avhandling) på 150 studiepoeng. Opplæringsdelen består av en obligatorisk del på 15 studiepoeng og en valgfri del på 15 studiepoeng.
Ph.d-programmet «Helse og velferd» er en interdisiplinær forskerutdanning med utgangspunkt i sosialvitenskap, helsevitenskap, folkehelsevitenskap og idrettsvitenskap.
Ph.d. i helse og velferd organiseres som et tverrfaglig program som skal utdanne kandidater med høy faglig kompetanse og selvstendighet. Det bygger på en anerkjennelse av at ulike forskningsmessige og vitenskapelige tilnærminger er nødvendig for å forstå komplekse sammenhenger innenfor helse- og velferdsområdet. Tverrfagligheten muliggjør fokus på samspillet mellom individuelle, mellom-menneskelige og samfunnsmessige forhold, både hver for seg og interaksjoner dem imellom. Kandidatene skal utvikle kunnskap om hvordan helse og velferd varierer over tid, knyttet til både akutte utfordringer og livsløpsperspektivet, og utvikle forståelse for hvordan dette henger sammen med biologiske, sosiale, pedagogiske, organisatoriske og politiske forhold. Programmet inkluderer
Læringsutbytte
En kandidat som har fullført ph.d-utdanningen har oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten:
- er i kunnskaps- og forskningsfronten innenfor fagområdet helse og velferd.
- kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av teorier og metoder i forskning og faglige utviklingsprosjekter som danner grunnlaget for ph.d.-programmets fagområdehelse og velferd.
- kan bidra til utvikling av ny kunnskap, teorier og metoder som har betydning for en tverr-vitenskapelig tilnærming til fagområdet helse og velferd.
Kandidaten:
- kan formulere problemstillinger, planlegge og gjennomføre forskning, utviklingsarbeid og innovasjonsprosesser innenfor ph.d.-programmets fagområdehelse og velferd.
- kan drive forskning innen fagområdet helse og velferd på høyt internasjonalt nivå.
- kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis innen fag-området helse og velferd.
Kandidaten:
- kan identifisere og vurdere relevante vitenskapsteoretiske og forskningsetiske problemstillinger innen fagområdet helse og velferd, og utøve forskning i henhold til etablerte forskningsetiske normer.
- kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter.
- kan formidle forskning og delta i debatter i anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler.
- kan vurdere behovet for, ta initiativ til og drive innovative prosesser innen fagområdet helse og velferd.
Ph.d.-utdanningen tar sikte på å etablere en balanse mellom generell forskningskompetanse, en generell teoretisk og empirisk kompetanse innen programområdet helse og velferd, og ph.d.-kandidatens fordypning innenfor delområdet de skal skrive sin avhandling.
Opplæringsdelen inneholder det faglige og metodiske grunnlaget som er nødvendig for arbeidet med avhandlingen, og for å gi en dypere innsikt i fagområdet. Videre gir den kandidaten trening i å formidle faglig arbeid overfor fagfeller, studenter og allmennheten. Arbeids- og undervisningsformer omfatter bl.a. forelesninger, seminarer, presentasjoner, selvstudier, veiledning, selvstendig arbeid og gruppe-arbeid. Bruk av nettbaserte læringsplattformer og -metoder vil inngå i studiet. Alle ph.d.-kandidater skal i løpet av studiet levere minst ett bidrag i forskningsformidling, og formidlingsform skal vurderes og velges i samarbeid med veiledere. Bidraget kan ha forskjellige former, som for eksempel undervisning på bachelor- eller masternivå, foredrag, kronikker, populær-vitenskapelige arbeider eller framlegging av paper på konferanser eller forskningsseminar.
Kurssammensetningen skal sikre høy faglig kvalitet, hvor ph.d.-kandidaten i samarbeid med veiledere sørger for å følge kurs slik at sammensetningen dekker de krav som er stilt til opplæringsdelen. Deler av kursdelen kan tas ved andre institusjoner. Ph.d.-kandidatene skal være knyttet til forskergrupper ved HINN.
God veiledning er en forutsetning for å sikre et høyt nivå på det faglige arbeidet, for progresjon i avhandlingsarbeidet og for gjennomføring innenfor normert tid. Ph.d.-kandidaten skal minimum ha to veiledere, som oppnevnes av ph.d.-leder. Hovedveileder har hovedansvar for den faglige oppfølging av doktorgradsstudenten. Ved ekstern hovedveileder har intern medveileder oppfølgingsansvaret.
For å sikre framdriften og kvaliteten i avhandlingsarbeidet arrangeres oppfølgingsseminarer i løpet av avhandlingsarbeidet: oppstartsseminar, midtveisseminar (ved 50% av planlagt ph.d.-periode) og sluttseminar/sluttlesning (ved 80% av planlagt ph.d.-periode). På disse seminarene legger stipendiaten fram sin avhandling og får tilbakemeldinger på deler av den. Se nærmere beskrivelse og retningslinjer for disse seminarene i punkt 8-1 i Supplerende retningslinjer for ph.d. program i Helse og velferd.
Målgruppen for doktorgradsprogrammet i helse og velferd er søkere med relevant mastergrad eller tilsvarende, som ønsker å ta en forskerutdanning innen helse og velferd og har en relevant problem-stilling for sitt ph.d-prosjekt.
Opptakskrav
For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha godkjent mastergrad på 120 studiepoeng/ECTS. Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn fra sitt tidligere studium.
Det faglige minstekravet er karakter B av vektet gjennomsnittskarakter. Beregningen skjer i henhold til Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Innlandet § 5-1.
På helse- og velferdsområdet understreker både nasjonale og internasjonale styringsdokumenter nødvendigheten av tverrfaglig kompetanse og tverrsektoriell innsats.
Ph.d.-kandidater som kan møte behovene for slik tverrvitenskapelig kompetanse vil kunne dekke sentrale samfunnsmessige behov innenfor forskning og utdanning så vel som innenfor ulike tjenesteområder og sektorer. De vil være ettertraktede kandidater for forskningsinstitutter, universitets- og høgskolesektoren, også i økende grad helseforetak, velferdsforvaltning og andre deler av det offentlige og private helse- og velferdsområdet.
Høgskolen ønsker å stimulere doktorgradsstipendiater til å gjennomføre et opphold ved en undervisnings- eller forskningsinstitusjon i utlandet som en del av studiet, og det forventes at kandidatene har fremlegg/presentasjon på minst én internasjonal konferanse i løpet av ph.d.-perioden. HINN har samarbeidsavtaler om forskeropphold/opphold for doktorgradsstudenter.
Det legges vekt på åtilby gjesteforelesninger og seminarer med internasjonale forelesere,og at kandidaten deltari internasjonale nettverk til forskergruppen(e)de er knyttet til.
Kandidatene skal ha ferdigheter i å analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i fagspesifikke avanserte søk, kildekritikk, referanseteknikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle kandidater har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet.
De vitenskapelig ansatte knyttet til ph.d.-programmets opplæringsdel er i forskningsfronteninnen sine forskningsområder, og bygger undervisningen på det fremste i forskningen på området. Kandidatene knyttes til forskergruppermed aktive og erfarne forskere, og det vil være kontinuerligfokus på aktuell forskningslitteratur.
Det benyttes varierte vurderingsformer i ph.d.-utdanningen: muntlige presentasjoner, både obligatoriske og frivillige, hvor det normalt benyttes en opponent/kommentator for å vurdere kandidatens arbeid og progresjon. Opplæringsdelen består av kurs hvor kravet for å bestå normalt er skriftlige eksamener i form av for eksempel essay eller paper.
Eksamen vurderes som bestått/ikke bestått. En nærmere beskrivelse av vurderingsordningen for hvert emne finnes i de enkelte emnebeskrivelsene.
På bakgrunn av godkjent opplæringsdel og skriftlig avhandling, går kandidaten opp til doktorgrads-prøven som består av prøveforelesning over oppgitt tema, og disputas.