MMHCD Master i psykisk helse i et livsløpsperspektiv
Master i psykisk helse i et livsløpsperspektiv
- Studiepoeng120
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2026 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedElverum
Mastergradsstudiet (120 studiepoeng) er organisert i åtte emner av ulikt omfang. Emnene er beskrevet i den enkelte emnebeskrivelse.
Første emne Innføring i tverrfaglig arbeid med psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet, gir studentene en bred innføring i fagfeltet psykisk helse, rus og avhengighet med innføring iblant annet historiske- og faglige perspektiver. I andre emne Relasjon, samhandling og etikk, får studentene en innføring samhandlingsteorier og relasjonskunnskap samt etiske teorier og sentrale lovverk, organisering og tjenesteutvikling innen fagfeltet. Tredje emne, Arbeid med psykisk helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer omhandler ulike kunnskapsbaserte arbeidsmetoder, samt områder som f.eks. medikamenters rolle, interkulturelle perspektiv, selvmordsforebygging og veiledning. Dette emnet innbefatter 6 ukers klinisk praksis. Fjerde emne, Forskning, formidling og fagutvikling gir studentene en innføring i fagutviklingsarbeid og forskning, samt kritisk vurdering av kunnskapskilder.
I det femte emnet, Overordnede perspektiver på psykisk helse, får studentene innføring i grunnleggende aspekter som er sentrale i fagfeltet. Det sjette emnet består av tre valgfrie fordypninger: Eksistensielle og kulturelle perspektiver, Barn og unges psykiske helse, og Medborgerskap og sosial inklusjon i lokalsamfunnet. Studentene får mulighet til å utforske disse områdene i dybden, og til å starte forarbeidet til masteroppgaven. I emnet sju, Vitenskapsteori og metode, utdypes forskning som fagområde, med vekt på vitenskapsteoretiske paradigmer, kvantitativ og kvalitativ metode, samt litteraturstudie. Emne åtte, Masteroppgave i psykisk helse i et livsløpsperspektiv, er det mest omfattende emnet ved at det strekker seg over tre semestre.
Masterstudiet i psykisk helse i et livsløpsperspektiv er en tverrfaglig deltidsutdanning på 120 studiepoeng som strekker seg over åtte semestre. Utdanningen er samlingsbasert og samlingene vil foregå ved Universitetet i Innlandet, studiested Elverum. Det er lagt opp til egenstudier mellom samlingene.
Søkere med relevant videreutdanning på 60 studiepoeng kan søke direkte til de siste 60 studiepoeng av utdannelsen og etter vurdering få godskrevet videreutdannelsen som de 60 første studiepoengene av graden. Se informasjon under Opptakskrav.
Masterstudiet er på 120 studiepoeng jfr. § 2-6 i Forskrift til universitets- og høyskoleloven av 2024. Studiet ble etablert ved Universitetet i Innlandet (tidligere Høgskolen i Hedmark) i 2005 som et Masterstudium i psykisk helsearbeid. De to første årene i studiet tilsvarer Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler § 1-2 og § 3-1 og fastsatt av Kunnskapsdepartementet 14. mars 2022. Etter revidering i 2022/2023 ble flere videreutdanninger inkludert i dette masterprogrammet og navnet endret til Master i psykisk helse i et livsløpsperspektiv. Studiet gir en teoretisk og klinisk fordypningskompetanse i fagfeltet. Hensikten er å utvikle kompetente fagpersoner som kan møte de økende og komplekse krav som stilles når de skal møte og samarbeide med mennesker, nettverk og familier fra ulike posisjoner. Studiet har en klinisk og praktisk tilnærming hvor psykisk helse, lidelse, sykdom, funksjonshindringer, rusmiddelmisbruk, avhengighet, helsefremmende arbeid og bedringsprosesser er sentrale temaer. Studiet bidrar til å utdanne fagpersoner med høy tverrfaglig og spesialisert kompetanse som er nødvendig for å bedre samarbeid og samhandling mellom ulike profesjoner i ulike tjenester i kommunen og spesialisthelsetjenesten og i andre instanser.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført Master i psykisk helse i et livsløpsperspektiv har følgende totale læringsutbytte:
Kandidaten
- har avansert kunnskap om betydningen av menneskesyn, verdigrunnlag og kunnskapssyn i fagfeltet psykisk helse i et livsløpsperspektiv
- har avansert kunnskap om helsefremmende, forebyggende og helhetlige perspektiver innen fagfeltet
- har avansert kunnskap om hvordan psykiske problemer og lidelser kan oppstå ut fra ulike perspektiver og i sammenheng med komorbide tilstander
- har avansert kunnskap om brukermedvirkning, kommunikasjon og samskaping innenfor fagfeltet
- har avansert kunnskap om metoder og modeller for samhandling mellom profesjoner og tjenester innen fagfeltet
- har avansert kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver og forskningsmetodiske tilnærminger med relevans for fagfeltet
- kan anvende kunnskap om begreper, teorier, modeller og kunnskapsbaserte metoder i utøvelsen av fagfeltet
- kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagfeltets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
Kandidaten
- kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere resonnementer innen fagfeltet psykisk helse i et livsløpsperspektiv
- kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger med relevans for fagfeltet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
- kan på en selvstendig måte bruke relevante metoder for faglig utviklingsarbeid og forskning med relevans for praksisfeltet
- kan på en selvstendig måte bruke relevante metoder for styrking av tverrfaglig samarbeid, brukermedvirkning og samskaping i praksisfeltet
Kandidaten
- kan analysere faglige-, yrkesrelaterte- og forskningsetiske problemstillinger innen fagfeltet psykisk helse i et livsløpsperspektiv
- har avansert kunnskap om menneskesyn, helsefremmende- og helhetlige perspektiver innen fagfeltet
- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter med relevans for praksisfeltet
- kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagets uttrykksformer
- kan kommunisere bredt til ulike samarbeidspartnere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner
Studiets praksisnære karakter ivaretas ved at teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og klinisk kompetanse vektlegges. Arbeidsformene i studiet ivaretar mangfold, personlig uttrykksform og faglig forståelse for å fremme den enkelte students yrkes- og samhandlingskompetanse innen psykisk helsearbeid. Læringsmodellen er interaktiv, og det brukes forelesninger, gruppearbeid, seminarer, prosjektorganisering, individuell- og gruppeveiledning, ferdighetstrening og praksisstudier, og det vektlegges dialog i læringsformene. I og med at studiet setter søkelys på psykisk helse er det viktig å styrke den erfarings- og praksisnære undervisnings- og forskningsprofilen. Studiet tar utgangspunkt i ulike metodiske tilnærminger og har som mål å utvikle praksisrelevant kunnskap.
Studiet tilrettelegges både ved fysisk tilstedeværelse på universitetet og bruk av fleksible, nettbaserte metoder og videokonferanser.
Studiet har 6 uker med praksis. Det finnes tre ulike typer praksis:
Klinisk praksis: Praksis i kommuner eller spesialisthelsetjeneste (ikke eget arbeidssted). Studenter uten to års relevant praksis fra fagfeltet må velge denne type praksis.
Prosjektpraksis: Praksis på eget arbeidssted. Kan velges av studenter som kan dokumentere minst to års relevant praksis fra fagfeltet. Praksisen vil ta form som et utviklingsprosjekt.
Utenlandspraksis: Praksis ved en institusjon utenfor Norge. Kan velges av studenter som kan dokumentere minst to års relevant praksis fra fagfeltet.
Se emnebeskrivelse for nærmere beskrivelse av praksis.
Ved opptak må søkere legge frem gyldig politiattest, samt helseopplysningsskjema og taushetserklæring.
Studiet går på deltid med samlinger og studiets målgruppe er yrkesutøvere innen velferdsyrkene som har bachelor eller tilsvarende i ulike helse- og sosialfaglige utdanninger. Studiet retter seg spesielt mot ansatte innen de fagfeltene som direkte eller indirekte arbeider med mennesker i alle aldre, med ulike og sammensatte helseutfordringer, og hvor psykiske vansker og lidelser er sentralt.
Opptakskrav
Opptakskravet er bachelor eller tilsvarende avsluttet utdanning på 180 stp som gir yrkestittel sosionom, vernepleier, barnevernspedagog, sykepleier, fysioterapeut eller ergoterapeut.
Søkere med annen relevant minimum 3-årig universitets- eller høyskoleutdanning og minimum ett års relevant yrkeserfaring kan tas opp til studiet. Relevant erfaring er lønnet arbeidspraksis etter endt grunnutdanning.
Fullført og bestått Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid gir grunnlag for godkjenning av 60 studiepoeng i Master i psykisk helse i et livsløpsperspektiv. Det samme gjør fullført og bestått Videreutdanning i psykisk helsearbeid, Videreutdanning i rehabilitering, samhandling og ledelse, Videreutdanning i eldreomsorg - med vekt på psykisk helse og Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge. Tilsvarende utdanninger fra andre utdanningsinstitusjoner kan også etter en vurdering gi grunnlag for godkjenning av 60 studiepoeng inn i masteren.
Fullført studium gir rett til tittelen Master i psykisk helse i et livsløpsperspektiv (Master of Mental Health Care) og kan gi grunnlag for opptak til PhD-studier. Kandidater med mastergrad i psykisk helsearbeid kan arbeide selvstendig med undervisnings- og fagutviklingsarbeid med relevans for praksisfeltet.
I studiet vektlegges det at studentene utvikler kompetanse i å handle og kommunisere i interkulturelle situasjoner med holdninger som fremmer dialog og respekt. Noe av pensum vil være internasjonalt, og det vil være muligheter for å gjennomføre praksis i utlandet.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor universitetsbiblioteket undervisning i fagspesifikke avanserte søk, kildekritikk, referanseteknikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet. Trening i kildehenvisning og referanseteknikk gis gjennom hele studiet.
Studiet bygger på kunnskapsbasert praksis i form av brukerkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og relevant forskning innen fagfeltet psykisk helse i et livsløpsperspektiv. Studentene vil gjennomføre fagutviklingsoppgaver i løpet av utdanningen, få trening i å søke etter forskningslitteratur og å lese forskningsartikler. Studiet har en praksisnær forankring som medfører at studentene utvikler kunnskaper og ferdigheter innen fagutvikling og forskning for å øke kvaliteten innen fagfeltet. I masterstudiet legges det vekt på en sterk sammenheng mellom utdanning og forskning. Universitetet i Innlandet har flere forskergrupper som på ulike måter setter søkelys på tematikk innen psykisk helse. Det er muligheter for at studentene kan knytte masteroppgaven sin opp imot aktuelle prosjekter i de ulike forskergruppene. Dette vil gi muligheter for samarbeid på tvers av fagmiljøer og med internasjonale samarbeidspartnere.
Ulike muntlige og skriftlige vurderingsformer vil bli brukt for å gjenspeile emnenes krav og læringsutbytter. Disse vil foregå både individuelt og i gruppe, og både som skole- og hjemmeeksamener. Studenten vil i noen emner ha muligheten til å velge temaer og spørsmål relatert til deres akademiske og faglige interesser. Studiekrav og vurderingsform presenteres under det enkelte emne.
Det foretas også en skikkethetsvurdering som skal sikre at kandidater fra helse- og sosialfaglige utdanninger er i stand til å møte kravene i yrkesrollen. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Les om skikkethetsvurderinger i Forskrift til universitets- og høyskoleloven av 2024, kapittel 7.