BAFPØ Bachelor i filosofi, politikk og økonomi
Bachelor i filosofi, politikk og økonomi
- Studiepoeng180
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsspråkNorsk/Engelsk
- UndervisningsstedLillehammer
Studiet er et treårig studieprogram i filosofiske, statsvitenskapelige og samfunnsøkonomiske emner som gir totalt 180 studiepoeng. Studiet er organisert som et campusbasert heltidsstudium, med ukentlig undervisning på dagtid ved campus Lillehammer. Studieprogrammet er sammensatt av emner som undervises delvis sekvensielt og delvis parallelt. Fullført studium gir tittelen Bachelor i filosofi, politikk og økonomi.
Studiets kjerne er noen sentrale problemstillinger vårt moderne samfunn møter og som må løses gjennom kollektive handlinger. Eksempelvis klima, naturforringelse, ulikhet, krig og andre kriser, og migrasjon. Gjennom studiet øves studentene i å stille og analysere praktiske og teoretiske spørsmål på bakgrunn av metoder innen filosofi, statsvitenskap og økonomi.
Den faglige utviklingen i bachelorstudiet går på førsteåret fra først grunnleggende filosofisk teori om erkjennelse, vitenskap og etikk og politikk (Examen Philosophicum) til fordypning i noen filosofiske grunntemaer og grunnleggende emner innen statsvitenskap og samfunnsøkonomi. På andre studieår fortsetter fordypningen i de tre disiplinene, filosofi, statsvitenskap og samfunnsøkonomi. Felles for andre og tredje studieår er at det gis valgfrihet ved at det tilbys ulike emner innen filosofi, statsvitenskap og økonomisk politiske emner. Dette gjør at studenten kan velge mellom emner som kan gi studenten større dybde innen et eller flere av fagområdene og kvalifiserer for ulike masterløp innen eksempelvis statsvitenskap eller filosofi. Gjennom studiet blir stadig nye dimensjoner av menneskelig samhandling belyst. Dette må også forstås som en type fordypning, etter som det samlet gir en bedre helhetsforståelse kollektive handlingsproblemer og vitenskapelige studier av disse forholdene
Studiet i filosofi, politikk og økonomi (FPØ) kombinerer tre fag som gir oss verktøy til å forstå og forbedre samfunnet. Filosofi diskuterer spørsmål som om hvordan vi som individer og samfunn bør handle, hva kunnskap og vitenskap er, og hvilken rolle dette bør ha i samfunnsdiskusjoner og beslutninger. Statsvitenskap gir oss innsikt om makt, politikk og institusjoner. Økonomien er sentral for å forstå hvordan ressurser skapes og blir fordelt.
Hensikten med kombinasjonen av disse tre fagfeltene – først satt sammen ved Universitetet i Oxford på 1920-tallet som “PPE” (Philosophy, Politics, and Economics) – er å tilby tre ulike, men gjensidig utfyllende, vinklinger på viktige samfunnsspørsmål. Eksempler er hvordan vi som samfunn kan svare effektivt på den pågående klimakrisen, og hvordan samfunnet skal håndtere pandemier, global migrasjon, eller forhindre naturforringelser. Slike responser bør være etisk rettferdige, politisk realiserbare og økonomisk gjennomførbare, og krever dermed innspill fra både filosofi, statsvitenskap og økonomi.
Ved å studere FPØ har du mulighet til å velge ulike fordypningsretninger, og du kan for eksempel sette sammen 80-studiepoengsgrupper i filosofi eller statsvitenskap som vil være nyttig for å komme inn på ulike masterprogrammer.
Mange av emnene våre – spesielt i andre og tredje studieår – er på engelsk. Gode engelskferdigheter vil være en nødvendighet i fremtidens arbeidsliv, og legger til rette for internasjonal utveksling.
Ved Høgskolens i Innlandets FPØ-program tar vi opp et begrenset antall studenter for å skape et studentaktivt og stimulerende læringsmiljø. Vi tilbyr nær oppfølging fra en forskningssterk og engasjert fagstab. Hos oss samarbeider de ansatte på filosofi, statsvitenskap og økonomi slik at de tre fagene integreres til en helhet som er større enn summen av delene. Dette forsterkes av at mange av foreleserne forsker i skjæringsfeltene mellom disse fagene.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte:
Kandidaten
- har bred kunnskap om sentrale temaer, problemstillinger, teorier og tekster i filosofi
- har kunnskap om filosofiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnsforskning og -diskusjon
- har bred kunnskap om sentrale teorier og begreper innen det statsvitenskapelige fagområde, spesielt innen politisk teori, komparativ politikk og internasjonal politikk, samt politisk økonomi
- har kunnskap om statsvitenskapens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnsforskning- og diskusjon
- har kunnskap om sentrale modeller og teoremer i samfunnsøkonomisk teori
- har kunnskap om utvalgte klassiske tekster i politisk økonomi og samfunnsøkonomi
- har kunnskap om ulike kvantitative og kvalitative samfunnsvitenskapelige metoder
- har bred kunnskap om filosofisk, statsvitenskapelig og økonomisk metode, hver for seg og hvordan de kan kombineres
- har kunnskap om hva som skiller filosofi, statsvitenskap og samfunnsøkonomi og hvordan de kan fungere sammen i vitenskap og samfunnsdiskusjoner
- kan oppdatere sin kunnskap innen filosofi, statsvitenskap og samfunnsøkonomi
- kjenner til forskning- og utviklingsarbeid innen filosofi, statsvitenskap og samfunnsøkonomi
Kandidaten
- kan anvende faglig kunnskap og resultater fra filosofi, statsvitenskap og samfunnsøkonomi på praktiske og teoretiske problemstillinger, særlig om hvordan samfunnet fungerer og hvordan større samfunnsproblemer kan løses
- kan treffe flerfaglige begrunnede valg på problemstillinger, basert på integrasjon av filosofisk, politisk og økonomisk analyse
- kan fremstille de begrunnede valgene på en klar og velordnet måte, på både norsk og engelsk
- kan bruke kvalitative- og grunnleggende kvantitative metoder
- kan orientere seg i relevant faglitteratur, utvise kildekritikk og følge faglige henvisningsnormer
- kan forstå og evaluere primær- og sekundærlitteratur i filosofi, statsvitenskap og samfunnsøkonomi
- kan skrive analytiske og argumenterende tekster om gitte eller selvvalgte problemstillinger innenfor studiets fagområder
- kan faglig reflektere over og vurdere egne og andres arbeider
- kan justere egen faglig utøvelse under veiledning
Kandidaten
- har innsikt i sentrale forskningsetiske spørsmål som er relevant for samfunnsvitenskapene
- kan planlegge og gjennomføre selvstendige akademiske arbeider
- kan sette seg inn i komplekse problemstillinger
- kan kritisk og selvstendig forholde seg til faglitteratur
- kan ta stilling til og begrunne svar på komplekse spørsmål på en klar og velordnet måte
- kan diskutere komplekse problemstillinger skriftlig og muntlig
- kan samarbeide om faglige oppgaver, gjøre vurderinger av og gi konstruktive tilbakemeldinger på andres arbeid og forbedre eget arbeid ut fra andres vurderinger
- kan reflektere filosofisk, statsvitenskapelig og økonomisk over samfunnsproblematikker
- kan formidle sentrale vitenskapelige teorier, problemstillinger og løsninger skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer på både norsk og engelsk
- kan utveksle synspunkter og erfaringer og arbeide tverrfaglig med andre fag- og yrkesgrupper
- respekterer faglige, individuelle og kulturelle ulikheter og bidrar til likeverd for alle grupper i samfunnet, og gjennom dette bidra til utvikling av god faglig praksis
- kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser slik de har fremstått i fagområdenes historie
Et grunnleggende prinsipp bak studiets arbeids- og undervisningsformer er at læring skjer gjennom deltakelse og i dialog med andre mennesker, i et flerkulturelt læringsfellesskap. Gjennom studentaktive læringsformer forventes det at studentene tar ansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling. Et heltidsstudium innebærer en arbeidsinnsats på 37,5 – 45 timer pr. uke.
Studiet har varierte studie- og arbeidsformer: selvstudium, forelesninger, seminarer, muntlig og skriftlig fremstilling av fagstoff, gjennom eksempelvis obligatoriske arbeidskrav, kritisk refleksjon og tilbakemeldinger på andre studenters arbeid, studentstyrte kollokviegrupper, og ulike former for gruppearbeid. Studentene tar i tillegg del i fagutvikling blant annet gjennom kunnskap om ulike forskningsprosjekter som de fagansatte jobber med. Detaljert informasjon om undervisningsformer er gitt i emneplanen for det enkelte emnet.
Studiet retter seg primært mot personer med generell studiekompetanse og som ønsker videre studier innen ett eller flere av studiets fagområder. Studiet retter seg mot studenter som også ønsker valgfrihet til å forme eget studieløp.
Opptakskrav
Samfunnet blir i stadig større grad påvirket av globale forhold som krever samlede kunnskaper og forståelse av filosofi, politikk og økonomi. I arbeidslivet trenger unge mennesker analytiske ferdigheter, både med hensyn til å bruke eksisterende kunnskap og til å sette seg raskt inn i nye saksfelt. Her trenger du også å vite hva som er troverdige kunnskapskilder, hvordan du kan nyttiggjøre deg slike kilder og skille viktige poeng fra uvesentligheter. Du trenger også evnene til å formidle skriftlig og muntlig på en velordnet, klar og tydelig måte. Med disse ferdighetene og kompetansene kan du delta i diskusjoner og samarbeide på en faglig forsvarlig måte.
FPØ-studiet åpner for mange ulike veier inn i videre studier. Ved at studiet er åpent og fleksibelt gir det deg muligheter til å finne den fagkretsen du ønsker å studere videre, og sette sammen fag slik at du kan gå videre på masterutdanninger. For eksempel kan det settes sammen 80-studiepoengsgrupper i både filosofi og statsvitenskap. Men det finnes også mange andre masterprogrammer i inn- og utland som du kan ta.
Filosofi, politikk og økonomi dreier seg i stor grad om globale forhold. Pensum, arbeidskrav, eksamener etc. har derfor et internasjonalt og globalt perspektiv.
Pensum er i hovedsak på engelsk, og mange emner undervises på engelsk. I førsteåret er undervisningen både på norsk og engelsk. På andre året er emnet “Ex. Fac” og Makroøkonomi på norsk, mens de fleste valgemner er på engelsk. På tredjeåret er de fleste emnene på engelsk.
Internasjonalisering i praksis
Praksis i fremmedspråk og praktisk kjennskap til internasjonale forhold blir stadig viktigere. Et semester på 3. året er tilrettelagt for studier i utlandet.
Høgskolen i Innlandet har avtaler med universiteter over hele verden, blant annet i Europa, Canada, USA, Mexico, Australia, New Zealand, Korea, Japan, Peru, Chile og Sør-Afrika.
For å se hvor du kan reise, sjekk ut vår destinasjonsoversikt.
Hvorfor bør du dra på utveksling?
Gjennom utveksling får du muligheten til å øke utbyttet av utdanningen din; faglig, karrieremessig, sosialt og personlig. Å reise på utveksling kan også gjøre deg smartere, i følge Time Magazine.
Økt utbytte av utdanningen
Et studieopphold i utlandet kan øke utbyttet av utdanningen din ved at du opplever ulike tilnærminger til fagstoff og forskning som åpner for nye innfallsvinkler til, og ny og dypere forståelse av, faget ditt.
I tillegg vil selve oppholdet ved partnerinstitusjonen i et annerledes akademisk miljø og med en annen type undervisning, kunne gjøre deg mer bevissthet på hvordan du studerer og hvordan du tilegner deg fagstoff.
Språklig utvikling og kulturell kompetanse
Ved å bo i et annet land og studere på et annet språk, i et eller to semester, opparbeider du deg en språklig og kulturell kompetanse som går langt dypere enn det man kan tilegne seg som turist. Du kan benytte muligheten og reise til for eksempel engelsk-, fransk-, tysk- eller spanskspråklige land og forbedre den kunnskapen du allerede har.
Karrierefordeler
Flere undersøkelser konkluderer med det samme: det lønner seg å dra på utveksling. Erasmus Impact Study, en omfattende europeisk undersøkelse, viser at utveksling har en positiv effekt på studentenes jobbmuligheter fordi de tilegner seg personlige egenskaper - som toleranse, selvtillit, nysgjerrighet og evne til problemløsning - som gjør dem til attractive arbeidstakere. Den samme undersøkelsen viser at studenter med internasjonal erfaring får mer ansvar av arbeidsgiver.
To av tre arbeidssøkende studenter har erfart at arbeidsgivere vurderer utenlandsoppholdet deres som et pluss, viser en NIFU-rapport fra 2008. Den samme undersøkelsen viser at de som har et utvekslingsopphold som del av sin grad i Norge har et lønnsnivå som i snitt ligger fem prosent høyere enn de som tar hele graden sin i Norge.
Internasjonalt nettverk
Et utenlandsopphold kan gi deg en ny vennekrets og mange får venner for livet. I tillegg vil du kunne bruke dette nettverket i jobbsammenheng senere i livet.
Personlig utvikling
I løpet av et studieopphold i utlandet vil du bli bedre kjent med deg selv. Erasmus Impact Study peker i samme retning: studenter på utveksling utvikler positive egenskaper som toleranse, selvtillit, nysgjerrighet og evne til problemløsning.
Ta kontakt med en internasjonal koordinator ved ditt studiested for ytterligere informasjon om studieopphold i utlandet.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i sine faglige arbeider. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikk søking, referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Foreleserne er aktive forskere og vil ta med seg forskningen inn i undervisningen. Dette gjør at studentene også på den måten får innblikk i aktuelle forskningsprosjekter innen de ulike emnene på studiet. Arbeidsformene på studiet er også bygd opp slik at studentene trenes gradvis i forskningsarbeid og skriving. Dette kulminerer i BA-oppgaven. Her vil studentene få veiledere som har høy faglig kompetanse innen området og vil veilede studenten i forskningsprosessen.
Arbeidskrav:
Vurderingsformene, og da særlig de obligatoriske arbeidskravene, skal gi støtte og motivasjon i studentenes læringsprosess og dokumentere studentens læringsutbytter. Det vil derfor bli gitt obligatoriske arbeidskrav i alle emner. De fleste av disse vil være skriftlige, mens noen vil også være muntlige.
I emner som inneholder flere fagområder vil studentene kunne få en arbeidskravsoppgave som omhandler spørsmål fra flere områder. Dette gjør at studentene så tidlig som mulig lærer seg å se viktige sammenhenger mellom ulike fagområder, noe de også vil kunne bli testet i til eksamen.
I noen emner vil det også bli gitt gruppeoppgaver som arbeidskrav. Hensikten med å jobbe med en oppgave i gruppe er at studentene på denne måten blir trent i samarbeid, samtidig som de lærer å være kritiske til egen og andres innspill/tekst og i å gi tilbakemeldinger på andre studenters arbeid.
Eksamen:
Eksamensformer vil variere etter de ulike læringsmålene i de ulike emner. For vurdering av noen læringsmål er det mest hensiktsmessig at studentene blir testet gjennom skoleeksamen. I andre emner vil det bli gjennomført individuell hjemmeeksamen der studenten får lengere tid til å utarbeide helhetlige akademiske tekster. Dette er særlig aktuelt i emner der eksamen består i å drøfte teoretiske problemstillinger. Det er også viktig at studentene får trening i å fremstille fagstoff muntlig, og derfor vil det være eksamener som er muntlige, og også kombinasjoner av muntlig og lengre skriftlige arbeider. Gjennom en slik kombinasjon av arbeidskrav og eksamen vil studentene ha muligheten til å gå enda dypere inn i stoffet, og læringsutbyttet kan dermed også øke. Ordinær eksamen avholdes i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes.
Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) arrangeres normalt senest i løpet av påfølgende semester. Vurderingsformene er beskrevet nærmere i de ulike emnebeskrivelsene.