Logistikkoordinator

Norsk arbeids- og næringsliv har et stort behov for fagutdannede i årene fremover. Samtidig fremheves betydningen av å være fagutdannet i et fremtidig arbeidsliv, med større trygghet for egen deltakelse i arbeidslivet over tid og økte karrieremuligheter.

Logistikk handler om å styre varestrømmer mest mulig effektivt og rasjonelt. Logistikkoordinator er en grunnleggende fagskoleutdanning innenfor logistikkarbeid som kan benyttes innen handels-, produksjons- og transportbedrifter, så vel som tjenesteytende næringer, som for eksempel helsevesenet.

Målet er å tilby en grunnleggende fagskoleutdanning innenfor logistikk primært for fagutdannede, og utdanne kandidater som har et kunnskaps- og ferdighetsnivå som tilfredsstiller de grunnleggende krav som samfunnet og arbeidslivet stiller til å tenke helhetlig og sørge for en effektiv og bærekraftig logistikkflyt iblant annet handels- og produksjonsbedrifter.

I løpet av utdanningen skal kandidatene oppnå kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør at de kan ha håndtere prosessene involvert i en forsyningskjede eller administrere ressurser for et helt prosjekt som logistikkansvarlig eller logistikk koordinator.

Opptak til Logistikkoordinator foretas én gang i året til høstsemesteret.

Opptakskravet er fullført og bestått videregående opplæring;

• Generell studiekompetanse, eller
• fagbrev, svennebrev eller vitnemål fra videregående skole med yrkesfaglige programfag
• realkompetanse
• betinget opptak (du skal ta fagprøven/svenneprøven i løpet av førstkommende høst)

Ved opptak på grunnlag av realkompetanse på søkeren kunne dokumentere realkompetanse tilsvarende det formelle opptakskravet. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse.

Etter fullført utdanning skal kandidaten ha et kunnskaps- og ferdighetsnivå som tilfredsstiller de grunnleggende krav som samfunnet stiller til yrkesetisk og faglig forsvarlig yrkesutøvelse i stillinger hvor det er krav til lederkompetanse på fagskolenivå.

Etter fullført utdanning skal kandidaten ha et kunnskaps- og ferdighetsnivå som tilfredsstiller de grunnleggende krav som samfunnet stiller til yrkesetisk og faglig forsvarlig yrkesutøvelse i stillinger hvor det er krav til lederkompetanse på fagskolenivå.

Etter endt studie skal kandidaten ha:

•  kunnskap om sentrale temaer som verdi- og forsyningskjeder, vareflyt, Supply Chain Management-teorier og kostnadseffektivisering innen logistikk, transport og spedisjon, samt digital teknologi og digitaliseringsprosesser
• kjennskap om de lover, regler, transportavtaler, Incoterms, tolltariffer og annet som er relevant for transport og logistikksektoren og dets krav til kvalitetsforståelse for lederrollen generelt og innenfor egen bransje/yrkesfelt, og betydningen av ledelse i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv.
• kunnskap om transportbransjen og kjennskap til logistikkfunksjonene både i transportselskap og i bedrifter som driver handel med fysiske varer • kunnskap om hvordan oppdatere seg innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksisfeltet
• forståelse for de ulike aktiviteter fra sluttbruker bakover i forsyningskjeden og de fleste forhold som påvirker ulike egenskaper ved vareflyten til sluttbruker og hvordan anvendelse av god logistikkplanlegging kan støtte oppunder verdiskaping for bedriften og redusere de miljømessige skader ved unødvendig transport. Videre en forståelse av hva digital transformasjon er.

Etter endt studie skal kandidaten:

• kunne oppnå kostnadseffektivisering og forbedret vareflyt ved anvendelse av logistikkmodeller og kjennskap til verdi- og forsyningskjeder, samt vurdere bedriftens behov for digitalisering
• anvende lagerstyringssystemer, kontoradministrative IT-verktøy, elektroniske fortollingssystemer, DuPont og ABC-analyser, og andre relevante verktøy for kostnadseffektivisering, vareflytplanlegging, deklarering, analyser og prising, samt utforme en digitaliseringsstrategi
• finne informasjon og fagstoff som er relevant for logistikk og transportfaglig problemstilling
• kartlegge bedriftens verdikjede, vareflyt og kostnadsstruktur for å identifisere eventuelle behov for iverksetting av tiltak for å redusere logistikk-kostnadene, som for eksempel outsourcing/tredjepartslogistikk og gjennomføring av digitale prosesser.

Etter endt studie skal kandidaten:

• ha forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper som for eksempel etterlevelse av transportavtaler og tollregelverk, trygg håndtering og transport av varer og ivaretakelse av menneskene i bransjen ved å legge vekt på HMS. I tillegg utviklet en forståelse for digitalisering og digital transformasjon.
• ha utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket og evner å skape tillit og relasjoner både til kolleger og andre aktører i forsyningskjeden og kan gi bidrag til utvikling av god praksis for utøvelse av ledelse i endringsprosesser
• kunne bygge relasjoner og nettverk med kolleger og andre aktører i logistikk og transportbransjen, både i inn- og utland.
• kunne utvikle rutiner innen lagerstyring, varemottak, kostnadseffektivisering av vareflyt og andre logistikkfaglige prosedyrer som kan føre til lavere logistikk-kostnader og/eller høyere produktivitet

Undervisningen har som primært mål å formidle gjeldende læringskrav ut fra satte kunnskaps- og ferdighetsmål i studiets læringsutbyttebeskrivelse. Den skal i tillegg til å være praksisnær og legge vekt på en erfaringsbasert tilnærming, og legge til rette for dialog mellom student og lærer.  

Undervisningsformene er varierte og tar hensyn til studentenes ulike måter å lære på, fagenes egenart og litteratur. Bruk av informasjonssystem (databaser og lignende), inngår i undervisningen.

Studiene er tilrettelagt som omvendt undervisning hvor teoretisk fagstoff er tatt opp i forkant. Disse blir publisert for studentene i forkant av undervisningsøkten.  Det er også gjennom hele studieløpet tilrettelagte kurs og andre aktiviteter med særlig vekt på ferdighetstrening. I henhold til læringsutbyttebeskrivelsen er det avgjørende at studentene utvikler metodiske og praktiske ferdigheter for å kunne utføre sin framtidige fagrolle innenfor anerkjente rammer og forventninger.

Forelesninger i opptak presenterer hovedlinjer i og sammenheng mellom fagene, og skal gi studentene en oversikt over og utdypning av sentrale tema. I tillegg gis det tilbud om ulike gjesteforelesninger med mål om å utvide studentenes perspektiv og å knytte fagstoffet til studentenes framtidige yrkesutøvelse og praksisfeltet. Seminar- og gruppeundervisningen er problemorientert og baseres på høy grad av studentaktivitet. Seminarene/gruppene ledes og/eller veiledes av en faglærer, men fordrer at studentene enkeltvis og i samarbeid aktivt deltar med presentasjoner, diskusjoner, praktiske øvelser, prosjektarbeid og lignende.

Studiet inneholder obligatoriske undervisningselementer i form av innleveringer og prosjektarbeid. Studentene tilbys i tillegg frivillige øvingsoppgaver med individuell og gruppevis tilbakemelding.

I tillegg holdes det egne kurs innenfor IKT—bruk/systemer, skriveøvelse og mer eksamensrettede kurs.

En ordinær studieuke for studentene vil ha følgende rammer:

• Forberedelse til undervisningsøkt ved å se tema presentert i video, til sammen 3 til 6 timer
• 2 undervisningsøkter i form av seminar og oppgaveløsning á tre timer per uke
• Studentene vil i tillegg, via Klasserom på nett eller epost, kunne stille spørsmål eller ha annen faglig dialog med faglærer i det enkelte emnet.
• I tillegg kommer andre løpende tverrfaglige prosjektarbeid.

Undervisningsspråket er norsk.

I vedlegg til studieplanen fremgår en nærmere oversikt over planlagte undervisningstimer, fordelt på de forskjellige arbeids- og undervisningsformene, herunder også forventet egeninnsats og forberedelser og gjennomføring av eksamener. Det vi i forkant av vært semester bli utarbeidet og publisert en egen timeplan med nærmere informasjon om undervisningstidspunkter, frister og rammer for øvingsoppgaver og arbeidskrav, og eksamensgjennomføringen.

Læringsmateriell i form av pensumbøker, kompendier med utvalgte artikler mv, og andre læringsressurser finnes i et eget vedlegg til studieplanen.

Studentene skal vurderes i løpet av studiet og på slutten av studieåret. Vurderingsformene skal være varierte og nært knyttet til målene for studiet. Vurderingene underveis omfatter øvingsoppgaver og prosjekt-/semesteroppgaver. Den avsluttende eksamensformen omfatter en tverhrfaglig hjemmeeksamen.

Øvingsoppgavene er oppgaver hvor det gis individuelle og gruppevise tilbakemeldinger. Øvingsoppgavene blir gitt i øvingsøyemed.

Innlevering av én øvingsoppgave per emne er arbeidskrav som må være godkjent før studentene får fremstille seg til eksamen. Vurderingsuttrykket er godkjent/ikke godkjent.

Oppgaver som gis til eksamen kan inneholde teoretiske og/eller praktiske problemstillinger. Studentene må være forberedt på å få oppgaver som berører samtlige emner.

Resultatet av avsluttende eksamen skal framgå av vitnemålet som utarbeides ved avsluttet studium.

Eksamensspråket er i hovedsak norsk.

Eksamenskrav   

• LOGKN 2-30    Hjemmeeksamen – Grunnleggende logistikk (7,5 stp)
• LOGKN 9-30     Hjemmeeksamen –  innkjøp og forhandlinger (7,5 stp)
• LOGKN 1-30    Hjemmeeksamen – økonomistyring (7,5 stp)
• LOGKN 10-30 Hjemmeeksamen - bærekraft (7,5 stp)
• LOGKN 11-30 Hjemmeeksamen - Samferdsel og transportteknikk (7,5 stp)
• LOGKN 5-30  Hjemmeeksamen – digitalisering og endringsledelse (7,5 stp)
• LOGKN 12-30  Hjemmeeksamen – logistikk i verdikjeden (15 stp)

Før studentene kan gå opp til avsluttende eksamen skal studentene ha gjennomført og fått godkjent to øvingsoppgaver i hvert delemne.

Vurderingsuttrykket er karakterskalaen A-F. Karakteren skal fremgå av vitnemålet.

Det er adgang til å ta ny eksamen hvert studieår.

Eksamensvitnemål

På vitnemålet for utdanningen Logistikkoordinator fremgår karakteren på avsluttende eksamen.